"Lytt, del, delta og tenk nytt! Det gir gode, effektive løsninger. Jeg skriver om helse, samfunn og kommunikasjon." - Maria Gjerpe

Maria Gjerpe

Fra innsikt til endring. Jeg er lege, utdannet fra Universitetet i Oslo, og har egenerfaring som syk med langvarig sykdom. Marias Metode har mottatt prosjektmidler fra Fritt Ord. Her skriver jeg om kommunikasjon og sosiale medier, helsepolitikk, langtidssyke og samfunn. Les mer

"Lytt, del, delta og tenk nytt! Det gir gode, effektive løsninger. Jeg skriver om helse, samfunn og kommunikasjon." - Maria Gjerpe

En sterk kvinnestemme

32

Skrevet den 10. desember, 2010 av mariasmetode

Del innlegget: TW FB

Jeg skal gi en kvinnestemme. En sterk, en! Noen kvinner snakker om «sterke kvinnestemmer». Det er en diskusjon jeg ikke forstår. Det er det flere grunner til.

Snakker vi noen gang om en sterk mannstemme? Nei, det gjør vi ikke. En stemme er en stemme – den tilhører en kvinne eller mann, men å legge til «sterk» kan gjøre at de andres tillegges negajonen «ikke sterk».

Om vi skal kjønnsdele stemmer – er noen stemmer svake og andres sterke? Jeg er altså ikke enig i premisset -at noen kvinnestemmer er sterke og noen er svake. Jeg er ikke enig i premisset at en kvinnes stemme skal defineres som sterk eller svak, eller at den i det hele tatt skal tillegges valør. Dersom jeg likevel skulle gå inn i en diskusjon rundt «sterk kvinnestemme» er det flere ting som er problematisk med at det i forkant av stemmegivingen til Superheltinner i sosiale medier 2010 ble hevdet med styrke at det noen definerer som «ME-bloggerne» tok plassen og skygget for «sterke kvinnestemmer». Det ble endog ymtet frempå om man måtte være syk for å være «heltinne» og dette ble dessverre tomlet opp og videresendt av flere jeg har stor respekt for. Viser dette at «kvinne er kvinne verst» – eller er dette utrykk for noe annet? Kanskje var det ikke flest kvinner som «disset», men kun det utvalget jeg fikk se? Uansett er dette en ball jeg tok fatt i og spisset i et blogginlegg om hva disse «ME-bloggerne» driver med. Kanskje noen ble opplyst, til og med.

Hva er så en sterk stemme? Det er 1278 pr nuh! som følger MariasMetode på twitter. De fleste har lagt MariasMetode til før jeg la til dem. Jeg har kapasitetsproblemer, jeg innrømmer det, og er takknemlig for dem som leter meg opp. Jeg antar vi har noen felles kryssningspunkt ett sted og at jeg derfor har noe å lære? Er antall følgere utslagsgivende for stemmestyrken?

Er stemmen min svak fordi jeg forsøker å la være å polarisere meg i debattene? , Spissformulerer jeg meg ikke nok og trigger media på rett måte og dermed ikke kan kvalifisere til «en sterk stemme»? Jeg har regnet ut at, hittil, har det tjent saken min best å unngå polarisering. Det betyr ikke at det fortsatt kommer til å tjene saken min best, selvsagt. Det er også mange andre muligheter og årsaker til at noe er svak og noe sterkt. Er det temaene de svake kvinnestemmene blogger om som bestemmer valøren? Ja, for «svak» og «sterk» ER valører. Det ene er tydeligvis bedre enn det andre. Kanskje det skulle vært mer utenrikspolitikk og mer om datalagringsdirektivet i stedet for om innenrikspolitikk og forhold rundt NAV? Jeg er feminist. Fordi jeg ikke bruker «sterk» eller «svak» om andres stemmer forstår jeg ikke distinksjonen- it beats me!

Bloggen er vår tids boks på Speakers Corner. I stedet for å sitte og lide og synes synd på seg selv, synes verden er urettferdig, er det altså mulig å bruke sosiale medier bevisst til å nå ut med et budskap, et ønske om å kommunisere en annen forståelse, gjerne også utenfor bloggverdenen.
Veldig få, om noen, av de bloggeierne som ble nominert skriver sutrete om sin egen situasjon. Få av disse er «dagboknotat». Det finnes mange dagbokbloggere der ute. Jeg tviler på at noen av dem ville blitt nominert til å være en Superheltinne i sosiale medier, dersom de ikke også skrev om noe som appelerer til det allemenne og menneskelige – men er det da lenger en dagbok? Mange av de nominerte viser at de vil noe annet og mer enn å skue egen navle. Ja-sosiale medier er et egnet sted for mikropolitikk og det skal vi være glade for. På denne måten kan faktisk folk ta mer ansvar for det samfunnet vi er en del av.

Persona non grata. Jeg har vært heltinne og er heltinne i eget liv, helt uavhengig av sykdom. Jeg vil også si at det krever sin Kvinne å være lege, som jeg er, og kritisere sin egen stand i så kraftige ordelag som jeg gjør. I post etter post – for den som vil lese.  «Slikt gjør man bare ikke». Det hersker som regel en stor og dundrende taushet over det som ikke er som det burde være fra legenes side, som redaktør i Tidsskriftet, Charlotte Haug sier noe om.

Jeg antar at jeg etter dette, når jeg en gang blir frisk nok til å gjøre mer enn å blogge ned løsrevne tanker satt i system og skal søke jobb igjen -at  jeg er en persona non grata. Kanskje og kanskje med grunn?
Stemmen min er forsatt like sterk og like svak.

Foto av uoppblåsteballonger festet på fingre og tær. Lån herfra: http://bit.ly/eTxIBM

Foto av uoppblåsteballonger festet på fingre og tær. Lån herfra: http://bit.ly/eTxIBM

Og – Hurra! dette må være takketalen min til dere med de fantastiske hilsninger, skulderklapp, nominasjoner og stemmer og som gjorde at jeg ble kåret til Superheltinne i sosiale medier 2010. Det er nesten ikke til å tro. Faktisk! Takk – og beklager; men jeg har ikke rukket å «ta alle i hånda ennå». Det er et luksusproblem, kanskje.

Edit: Intervju med meg i nrk.no i anledning kåringen

32 kommentarer til En sterk kvinnestemme

  1. Jorunn Andreassen(jo sier:

    Reiser meg opp og klapper..

    Flott Maria, jeg skjønte heller ikke det der, en sterk kvinnestemme.. Man snakker med den stemmen vi har og jar har nevnt det før, den måten du blogger på og ikke minst møter de som kommer innom til deg gjør deg til noe spesielt.. Du har klart noe svært få bloggere har klart.. Å få til en saklig dialog.

    Jeg gleder meg til å fortsett følge deg både her og der.. Å vet du hva, min twitter lå brakk helt til du la meg til, og jeg ble obs på at jeg faktisk hadde en twitterkonto, og det er jeg veldig takknemlig for, etter at jeg kom utpå der så har jeg utvidet mitt kontaktnett og møtt mange fantastiske twittere som beriker min hverdag..

    God helg Maria, la alt synke inn og ta det til deg.. God klem

  2. Det krever stort mot å gå mot strømmen! Det krever en indre trygghet å tørre å være nyansert, sette spørsmålstegn og å ikke tro seg vite best. Det krever et indre mot å tørre å si imot sin egen yrkesgruppe! Er ikke dette styrke så vit ikke jeg.
    Det gjensvar som du har fått viser tydelig på at det finns et stort behov av å snakke om myke verdier.

    Det kan være slik at mange som ikke har ME kan kjenne seg igjen i hva vi har å fortelle, ettersom mye av det vi har å si er allmennmenneskelige viktige ting. Det er ikke bare pasienter med ME og deres pårørende som kan kjenne seg igjen i hva du og andre viktige "ME-bloggere" skriver.

    Det krever mot å leve sin egen sannhet! Gratulerer Maria! Det her fortjener du!

  3. Bambi sier:

    Når man kritiser noe utenfor en selv bør også også en ha evne til å titte innover med kritisk blikk. Du demonsterer at du evner begge deler – samtidig som du står du støtt i deg selv. Det viktigste er at stemmen har noe å formidle. Når den har det – vekker den gjenklang! I disse navlemeskuende tider er det flott med stemmer som har noe på hjertet. Som stiller spørsmål og utfordrer "sannhetene".

  4. Dette var en veldig god post Maria! Jeg stusset også over denne etterlysningen av "sterke kvinnestemmer" i Superheltinne-kåringen. Hva er det for noe?

    Det er en slags underliggende insinuering om at "ME-bloggerne" bare er sånne sytende kvinnfolk, er det ikke?

    Men så drives det så mye aktivisme og opplysning og mikropolitikk! i disse bloggene, at jeg skjønner ikke helt at folk ikke ser det. Det er et stort nettverk som har påvirket og spredt informasjon som også har bidratt til avgjørelsen om at ME-syke ikke skal gi blod i Norge lenger.

    Jeg er MOT at vi prøver å gjøre noen kvinnestemmer viktigere enn andres. Enten man blogger om datalagringsdirektiv eller helsepolitikk, det er viktig!

    Det er kanskje mange der ute som tror at helsepolitikk og sykdom ikke angår dem. Vel vel.. en gang blir det deres tur til å trenge omsorg også. Da er det kanskje fint at noen har gått den veien før og ryddet unna de ekle, stikkende buskene?

  5. Er ikke et luksusproblem, men vi vet du vil hadde du kunnet.

  6. Way to go, Maria!

    Denne virker kjent på en eller annen måte:
    "Snakker vi noen gang om en sterk mannstemme?"
    ;-)

  7. CiViX sier:

    Jeg sliter litt med å forstå at man kan reagere negativt på begrepet "sterk kvinnestemme" samtidig som man hyller konseptet "superheltinne"? Hvorfor er det greit å differensiere basert på kjønn i det ene tilfellet, men ikke det andre?

    Jeg er vel generelt sett litt overrasket over at hele "Superheltinne"-kåringen aksepteres… det virker forferdelig rart for meg å ha en kåring bare for kvinner, som om dette kjønnet krevde en egen kåring i bloggosfæren, spesielt når kvinner eier dette feltet uansett. Men det er mulig det bare er feministen i meg som snakker nå :-) Og det er mulig jeg har misforstått noe alvorlig her?

  8. mariasmetode sier:

    Takk for kommentarer, alle sammen!
    Nå kjenner jeg i grunn at det nærmer seg grensen for hvor mye personfokus det er mulig å svelge unna på en dag – men, men ;-)

    Jeg synes jo, igjen, at språket vi bruker, begreper vi omgir oss med, farger våre handlinger og forventninger. Her er det altså enda et eksempel. Det er helt greit å stoppe opp og reflektere litt over hva vi sier og hvilke holdninger vi dermed bærer til bords.

  9. Tilbaketråkk: Du vil ikke tro det – men dette går bra! « blogg om M.E.-myalgisk encefalopati

  10. Iskwew sier:

    Jeg tenker at det som menes med sterke kvinnestemmer er kvinner som skriver om ting menn er opptatt av :-) Altså som skriver om generell politikk, og ikke fokuserer for mye på helst og sånne softe ting.

    • Lothiane sier:

      Det er et godt poeng, Isk! Det virker på enkelte som at det er gærnt å få oppmerksomhet rundt det å blogge om sykdom/helse, mens det å blogge om "skikkelige ting" bør settes høyere. Jeg kan ikke helt se hvorfor det ikke skal være plass til alt sammen?

      Flott post fra Maria, nok en gang! Og tusen takk til dere som satte i gang Superheltinner, det gir ekstra mening etter at jeg leser om bakgrunnen.

  11. Tege sier:

    FLOTT ARTIKKEL OM DEG, BLOGG OG SUPERHELTINNEPRISEN HOS NRK.NO http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.741

  12. mariasmetode sier:

    @Kjetil der oppe –

    *vriompeis*

    "Du er god til å vrenge og vri på ord, du"
    "_Denne_ er vridd og vrengt"

    …eller noe slikt.

    ..også vant han Prinsessa og halve kongeriket attpå.

    (Måtte bare ;-D)

  13. HURRA FOR MARIA!
    Jeg har lest på nrk og jeg sier gratulerer! Dette er vel fortjent. Ekstra honør til deg for at du også vil løfte stemmer som ellers ikke blir hørt.
    Viktige stemmer, særlig med vekt på det du sier om brukermedvirkning. Jeg har som familiemedlem til noen med et fysisk handicap sett hvor lite disse fine ordene har betydd både før og nå.

    Nå når jeg selv i flere tiår også i tillegg har opplevd sykdom selv – med en usynlig, i alle fall tilsynelatende usynlig sykdom, hvordan _det_ også kjennes .
    Det er sant, det er ikke alle vi hører like mye på. Det er en ubehagelig, men en reell sannhet. Vi stoler ikke på hvem som helst. Heller ikke når det gjelder opplevelser som de enkelte har. Håper det blir bedre på sikt. At vi kan godta alles sannheter og opplevelser. Møte hvert enkelt menneske og gi alle mulighet til å innvirke på sin hverdag, få sine behov dekket. Ut i fra seg selv. Ikke ute i fra et behov beskrevet av en "godkjent" autoritet. Det være fagpersoner eller hvem som helst.
    Hurra for deg, hurra for at du har orket tenke på flere enn det selv. Når du selv har vært i en situasjon der du har tid, men der du har svært lite aktivitetstid. Hurra!!

    For meg og helt sikker mange andre, – er det viktig det du har gjort og forsatt gjør. Det du har gjort for ME-saken er udiskutabelt bra. I tillegg setter du dagsorden for hvordan vi skal møte hverandre, hvordan vi skal vise respekt og forståelse. Du har gjort en fantastisk jobb!

    Jeg har sagt det til deg før, at du er lege, selvfølgelig sammen med den du _er_, – gjør at du raskere oppnår å bli hørt, enn de som har havnet under stemplet ufør og trygdemottaker. Det er en sannhet som er sant, og litt trist. Ikke fordi ikke du fjortjener å bli hørt og bli verdsatt. Men fordi alle fortjener å bli trodd og bli vist tillit. Tillit er den beste måten å få alle til å yte sitt beste. Du har gitt alle en stemme, du har påpekt at dette er skjevt og at det må komme en edring. Tusen takk Maria!!

    • mariasmetode sier:

      Hei Tingelingeling; long,time -no,see!

      Takk for en fin kommentar fra deg.
      Jeg lar den stå akkurat slik den står, men vil si et par ting:

      Du har helt rett – det er av betydning hvem det er som snakker, hvordan det sies og hvorfor.

      Jeg har brukt mye av min tid på å lytte og å videreformidle. Det er noe jeg har villet og som har vært viktig for meg. Det vil ikke vare evig, men akkurat nå er det slik.

      Jeg har gode støttespillere rundt meg, både privat og her, i denne bloggen. Her bærer alle hverandre, slik som du bærer meg nå, med din støttekommentar og det er det et privilegium å få være med på. Takk!

      • Ja, alt for lenge. Glad du syns det er hyggelig! Jeg ble faktisk veldig glad på dine vegne!
        Helt enig, vi er avhengig av å støtte hverandre, og et godt "nett" av støttespillere hjemme og her på nettet..(hm…nettnett) er helt klart viktig.

        Jeg kunne ikke klart meg uten mine støttespillere. Jeg har bevart både mitt humør, ja min psykiske helse og meg selv på grunn av dem. De som vet at jeg er "noen". Selv om jeg ikke er no. Og som derfor vet at jeg også er no fortsatt..
        Som husker hvem jeg egentlig er og hvordan jeg var før. Når jeg nå er uten yrkestilknytning, uten fagkontakten og utviklingen der. ( innrømmer at jeg har noen følere inn i miljøet, oppsøker det av og til og da rykker det som i en gammel sirushest!)
        Jeg tenker ofte på de som ikke har noen til å støtte seg. Det finnes. Det er en forferdelig situasjon.

        Jeg ser at det ble mange skrivefeil i innlegget over, – ting som kan misforståes når jeg leser det nå. Det beklager jeg. Hjernen min ble oppbrukt på maling av syrom, og en sak som må håndteres med jussen i forvaltningsretten. Det er en god og spennende sak, men det tar altså hodet og ressonementene mine.. Huff. ( det er nok en av mine sære sider, – jeg er hektet på lovsamlinger..)
        Det er også en av grunnene til at jeg har vært litt fraværende, det ble litt mye "liv" her, og da blir koordinering av ord, ressonement og tastatur i meste laget.. Og ordforråd- ikke minst..

        Bare så det er sagt, innlegget var skrevet i beste feel good – mening, det skulle ikke være spissfindig. Eller tolkes slik.
        Uansett hvem og hva vi er, så har vi ansvar for å opptre slik at vi får troverdighet. Jeg innser at i mine svake øyeblikk ( les: utslitt av å leve et liv og gjøremål ) ikke alltid greier å få frem budskapet. Det jeg _tror_ jeg har skrevet er ikke alltid likt med det som ble uttenkt i spekulatoren. Derfor skriver jeg mest om nål og tråd når det blir slik.. Det passer ikke så godt å skrive så mye om det i kommentarfeltene..

        Det at jeg mente med at ikke alle blir like godt hørt, er en generell oppfatning og en observasjon som har blitt bekreftet i mange sammenhenger. Først og fremst har vel dette i denne sammenhengen vært at ikke pasienter ble trodd, at ikke NAV har trodd på legen og at det er mange som har hatt en kanossagang uten sidestykke før diagnose og rettigheter har falt på plass. Jeg gleder meg over å høre at det er bedring her. Det er bra. Også her har du vært en viktig spiller.

        I ME saken har mange blitt hørt, særlig da vi ble en pressgruppe, og skikkelig fart ble det da du kom på banen og skrev saklig, forståelig og utrolig vidsynt og reflekterende. Og ikke minst faglig.
        Sammen med de andre ME bloggerne, jeg skal ikke glemme dem.
        Jeg har aldri hatt noen ambisjoner om å ha en MEblogg. Derfor har det vært utrolig flott med alle dere som har jobbet så uttrettelig for å spre informasjon og engasjement, på litt ulike vis. Det har vært fantastisk å lese selv og å henvise andre for opplysning og oppklaring. Jeg har gitt NAV deres adresser blant annet.
        Jeg har hatt mitt fulle hyre med lege og NAV. Det har vært mer enn nok, jeg har faktisk to stappfull ringpermer med sakspapirer før det ble litt orden på "sysaken". Det burde jeg blogget om, men det har vært for tøft. Nå i etterkant ser det annerledes ut. Ikke minst fordi det nå løsner med den medisinske aksepten.
        Det jeg prøvde å formidle på bloggen var hvordan det er å være meg, slik at mine venner skulle kunne begripe bittelitt. Det var forresten en vennninne som ønsket det. Innimellom mine syinnlegg.

        Jeg syns det er fabelaktig at du har skrevet på en slik måte som gjør at du har blitt hørt og ikke minst forstått av så mange! Det er supert! Selv under de forhold som denne ekle sykdommen som ingen vil ha og – setter oss i! Makeløst!

        Jeg skjønner godt at dette ikke kan vare evig, skulle jo bare mangle! Jeg gleder meg over din framgang, og ønsker deg lykke til med utnevnelsen, bedring og hva du nå måtte finne på! Hjertelig til lykke!

  14. anniken sier:

    Åh, tenk at jeg ikke fikk med meg innspurten, men uansett, det gjør jo ingenting, gratulerer så mye, det var vel fortjent, synes nå jeg.

  15. MT sier:

    Gratulerer Maria.
    Eg les jevnt her med deg og lærer noko om møter mellom mennesker,privat og mellom pasientar og helsevesenet.

    Stemmene våra ja…Å rope høgast,vere skråsikker,trur ikkje det er så tillitsvekkande eg.Vere litt audmjuk i forhold til kvarandre inngir tillit.

    Ynskjer deg ein god tredjesøndag i advent.
    Marieklem

  16. Trude sier:

    Gratulerer Maria!
    Måtte du aldri miste ditt mot, måtte du aldri la deg knekke av de som mener din stemme er for sterk.
    Men vi er mange som har blitt litt MM-avhengige – husk at du skal vare lenge, da:-)

  17. Tilbaketråkk: Tenk om det du gjør utgjør en forskjell? « Marias Metode

  18. Tilbaketråkk: Lytte Dele Delta « Marias Metode

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

CommentLuv badge