"Lytt, del, delta og tenk nytt! Det gir gode, effektive løsninger. Jeg skriver om helse, samfunn og kommunikasjon." - Maria Gjerpe

"Lytt, del, delta og tenk nytt! Det gir gode, effektive løsninger. Jeg skriver om helse, samfunn og kommunikasjon." - Maria Gjerpe

Mikropolitikk -for the win!

51

Skrevet den 8. desember, 2010 av mariasmetode

Del innlegget: TW FB

Hva morsmelka kan føre med seg
Jeg utdannet meg til lege, til tross for at det var ganske mange hundre odds i mot at jeg faktisk skulle bli det. Legeyrket var en god dags klassereisemarsj fra Røde Pionerer og å vaske hendene sine i klorinbalje etter besøk på utedassen på sommerens Kvinnefrontleir. Håndvask kom i alle fall inn med morsmelka. Det -og en sterk rettferdighetstrang.

- ugh, I hate reading about the politics whenever I open the newspaper. -I know, it´s like; don´t you guys see that paying attention to what happens in the world is lame?

- ugh, I hate reading about the politics whenever I open the newspaper. -I kow, it´s like; don´t you guys see that paying attention to what happens in the world is lame?

Mikropolitikk – for the win!
Drifteren av MariasMetode, altså jeg, bedriver det jeg kaller «mikropolitikk». Mikropolitikk er et begrep jeg lagde da jeg ble nominert som årets politiske blogg 2010 hos Svein Tore Marthinsen. Mikropolitikk handler for meg om en urokkelig tro på at det vi gjør selv – eller for såvidt lar være å gjøre, former verden vi lever i. Det handler om en dyp tillit til at individet kan utføre gjerninger som fører til store endringer for resten av medlemmene av felleskapet. Hver og en av oss er forpliktet til å delta etter evne.

Dette er ikke en «ME-blogg»
Dette er ikke en «ME-blogg» i betydningen «en blogg hvor hovedtemaet er ME». Dette er heller ikke en dagbok. Det er få innlegg som handler om «meg selv». Jeg kunne kanskje si med Elin Ørjasæter -gjør ME-mafiaen til en hederbetegnelse, gjør det til noe kult!

Likevel:
Dette er en blogg jeg har som en base for å drive nettopp mikropolitikk.

For å synliggjøre noe av det andre og jeg driver med på det som blir kalt «ME-blogger» av enkelte, må jeg gi beng i janteloven og selvlenke en del:

I høst har jeg vært opptatt av å reise spørsmålet rundt hvor godt vår blodbank er beskyttet. Kjedelig, sier du? Vel -det angår også deg. Utenfor denne bloggen snakker jeg i Stortinget, som fører til medieoppslag, både på papir og nrk fjernsyn, jeg holder foredrag for helsepersonell, jeg snakker med journalister -og ikke minst, er lobbyist.

Det bygges opp et nettverk av mennesker, med mer eller mindre makt til endring. (se edit nedenfor) De er opptatt av det samme som jeg; langtidssyke og samfunn. Fordi jeg er lege, forsøker jeg å formidle noe av hva jeg tenker rører seg hos hjelperen i møte med langtidssyke. Jeg driver holdningsskapende arbeide, som jeg absolutt anser som mikropolitikk,  ved å blogge om «nære ting», både for å synliggjøre hvordan det oppleves å være langtidssyk og at vi i grunn er ganske like alle sammen. Dette fordi jeg tror at den en kjenner seg igjen i -ønsker en å støtte. I tillegg lager jeg en kanal for å føre brukerstemmen fra nett og inn til beslutningstagere. Dette gjør jeg selvsagt innenfor de rammene min egen helse setter for meg. Et skritt om gangen.

ME som et eksempel på den medisinske historie
Jeg er altså lege. Som lege er jeg opptatt av veldferdsystemet vårt. Jeg er opptatt av det som skurrer. Som lege og medisinsk opptatt er jeg interessert i hva som skjer rundt «nye» sykdommer. Jeg kjenner godt til min medisinske historie:

1. Dette eksisterer ikke
2. Dette er latterlig
3. Ja -men det var jo det vi alltid har sagt – selvsagt eksisterer det!

Da jeg startet medisinstudier i Oslo, snakket man om at en medisinsk sannhet varer i ti år. Det betyr at det vi tror er sant i dag, ikke er det om en stund. Når for tiden er kanskje sannhetsvinduet krympet til 2 år? 3?
Å følge den omdiskuterte sykdommen ME er uhyre interessant sett fra et faglig ståsted og jeg fatter ikke at ikke flere av mine kollegaer griper situasjonen med begge hender. Jeg ser på ME som en signalsykdom. Hvordan vi håndterer forskning, klinisk relevans og endring av synet på denne sykdommen, vil følge med oss inn i historien -og mye av det som foregår for åpne dører er synlig for alle å se. Her og nå -i dag! Det går med hyperstor hastighet!

Å gidde eller ikke gidde -det er spørsmålet!
Hvorfor i alle dager skulle jeg gidde dette? Jeg har personlig ikke et behov for å bli sett. Jeg er egentlig ganske sjenert og har nylig bedt nrk om å stoppe et intervju med meg i «beste sendetid». Ikke er det rikdom og berømmelse i dette. Å selv være langtidssyk, flashe det og samtidig komme med massiv kritikk, gjentatte ganger, i ulike fora mot mine kollegaer er negativt for karrieren. Svært negativt.

Jeg gidder det fordi jeg har et ønske om å bidra til en endring. Jeg gidder det fordi jeg vil hjelpe de som allerede er syke -og alle dere andre som akkurat nå, akkurat i dag, disser de som er langtidssyke, uvitende om at en dag kommer din tur til å trenge helsetjenester av en viss varighet og dybde. Da er det greit å vite at de som er friske vil hjelpe deg, som er syk.

( … og alt dette grunnet diskusjonene på twitter og Facebook om at ME-bloggerne stjeler plass fra de andre som kunne vært nominert i Superheltinne 2010 . Stem! )

Illustrasjonen er fra Toothpaste for dinner

Edit: Jeg ser at noen tror at det er et ORGANISERT nettverk av folk som jobber strategisk sammen om temaene «langtidssyke» eller «ME». Det er det ikke. Vi jobber hver for oss, etter innfallsmetoden og etter den enkelte dags kapasitet – men de fleste drar i samme retning. Naturlig nok – vi er mange som er opptatt av samme sak.

51 kommentarer til Mikropolitikk -for the win!

  1. bell4trix sier:

    Godt sagt! You`re good you! <3

  2. Emme sier:

    Godt sagt ja! Veldig godt! :)

  3. Tilbaketråkk: Tweets that mention Mikropolitikk -for the win! « Marias Metode -- Topsy.com

  4. Jorunn Andreassen(jo sier:

    Kjempe bra Maria.. Ja hvorfor gidder vi bruke tid på ME, vi har da nok med oss selv.. Det er jo egentlig såre enkelt hvorfor.. Vi unner ikke de som blir syke i morgen, neste uke eller om et år å må gå igjennom den mølla vi har vært nødt til å gå igjennom.. Anette Gilje har vært en person som har vært nødt å leve med ME i en tid som ikke var særlig heldig for henne og hun er en superheltinne med den jobben hun har gjort.

    Alle de som har oversatt dokumenter eller annet fra engelsk, skript fra tv sending.. Jeg her så imponert over alle i ME verdenen som står på..

    Vel talt Maria .. :)

  5. Knut Enger SPARRE sier:

    Dette må bli et meget personlig svar.
    Jeg sitter her i slobrokk ved frokostbordet, har spist min havregrøt, en olding på 84 år, som har to i familien med ME, og jeg har grått. Ikke over alle som har ME, men over "bekjennelsen" til MariasMetode, hennes tapperhet, at hun "gir beng i janteloven" (jeg er ikke sikker på hva en "beng" er for noe, jeg antar at det er omtrent det samme som "blaffen" – men jeg vet hva janteloven er, det er noe som fortsatt skjemmer den norske folkekarakter, men det var ikke dette jeg ville skrive om …)
    Jeg spør meg selv hvordan jeg best kan heie på en lege og ME-syk som Marias i hennes kanp for Mikropolitikk.
    At hun fortjener å bli valgt til årets superheltinne, føler jeg meg ganske sikker på, og har gjort det som jeg kunne, men det er da heller ikke hovedsaken.
    Jeg ønsker så inderlig at Marias skal vinne frem med sine "hjertesaker", sitt engasjement, overfor stortingsfolk, journalister osv. Ikke fordi hun fortjener det, som lønn for strevet, men fordi hun ser så klart hva som betyr noe, i det lange løp.
    Jeg ønsker deg at du ikke sliter deg ut. At du kan begrense deg. Hvis ikke er det vel en fare for at du atpåtil vil engasjere deg i spørsmål som abort av barn av "feil kjønn" …
    Vel, dette har jeg skrevet etter å ha tørket bort tårene, og latt "pennen" løpe uten å se meg tilbake. "For the win! Good luck!

    • mariasmetode sier:

      Mr. Sparre – det er fint og modig med personlige ytringer.
      Jeg tror faktisk flere burde gjøre det.
      Du, som har levd ett langt liv og lært litt, ser at det ikke er så farlig å være personlig.
      Det er en glede å se at andre, politikere og synsere, følger den samme trenden som deg når de blir eldre – kanskje handler det også om trygghet?

      Åkke som – Takk for de fine ordene, de gode tankene og støtten!

      Janteloven er sterk. Akkurat i dag gir jeg blaffen i den, eller "beng" om du vil.
      (Mulig at ordet "beng" ikke eksiterer i andres hoder enn mitt, altså ;-D)

      Du har jo selvsagt også rett -min største utfordring er å begrense mitt engasjement. Det brenner!

    • hasla sier:

      Hei Sparre.
      Jeg har tenkt på denne kommentaren din i hele dag.
      Av alt jeg har lest på nettet den siste tiden er denne kommentaren din, Sparre, den som har rørt meg aller mest.
      Den var så fin.

      Jeg måtte bare si det.

  6. Tone sier:

    Way to go Maria!

    Kampen din for å redde blodbanken vil bli historisk. Bare vent.
    Når det du vet blir allmennkjent, vil mange påberope seg at de var først. Vi vet bedre.

    Janteloven er laget og følges i det nesten usynlige, men absolutt merkbare, av de som aldri klarer å tenke en egen selvstendig tanke og som forvirres av at andre ikke tenker og oppfører seg som dem. Det ødelegger tryggheten deres.
    Det å følge strømmen har aldri flyttet verden. Selv ikke på Twitter. Tro det eller ei.

    Jeg heier på deg!

    • mariasmetode sier:

      Jeg har jo skrevet mye om blodbanken og jeg har hele tiden vært klar på hva jeg tenker er det eneste rette her:

      Forholde seg til ME-syke som potensielle smittebærere inntil vi vet mer.

      Vi vet ennå ikke hvordan dette viruset smitter, vi vet ikke hvilken virkning det har i kroppen.
      Det kan hende at jeg roper "Ulv!" uten at det er ulv tilstede – men den sjansen er jeg, og andre, villige til å ta.

      Akkurat nå ble jeg inspirert til å skrive det blogginnlegge om hva som flytter verden, Tone -takk!

  7. Trude sier:

    Jeg twitrer ikke – ergo er jeg ikke? *Æh, litt flåsete*.
    Men jeg får ikke fulgt med på det som skjer i denne debatten tydligvis.
    Kjære Maria, jeg er så glad for at du tør å være kjærringa mot strømmen. Du er ikke store dama, det så jeg på et bilde:-), men for et stort mot og stort engasjement! De som måtte mene du er en pain in the ass – vel, dem om det.

    Vedr. intervjuet – i fht hva du formidlet etter det seminaret støtter jeg deg på det valget.

    Jeg er glad for deg Maria!

    • mariasmetode sier:

      Hehehe…det kan hende at for noen så er det slik ;-)

      Når twitter er på sitt beste er det både utvidende og inkluderende. På det verste fungerer det motsatt.
      Jeg har fått mye ut av å delta på twitter, både i meningsutveksling, måte å snakke om mine kjernesaker på og høre hva andre tenker og deler. Kanskje mest det siste.

      Jeg er ikke store dama, nei, det er snickers og twist, men jeg har lært meg å stå på høye pappesker!
      Jeg tror ikke intervjuet jeg gjorde gagner saken jeg er opptatt av. Det hadde et potensiale i seg til å vries en vei jeg ikke ville det skulle vries, etter en runde i klipperommet.
      Jeg, i meg selv, har liten interesse av å "komme på TV", for å komme på TV, så da var valget lett.

      Og sist – jeg blir rørt over at du ser at dette kreves mot…

      Takk!

  8. Tussaluso sier:

    Prøver å komme opp med noe som entusiastisk uttrykker hvor bra jeg synes dette er, men i dag vil det bare ut i et ord, som er et godt og ettertrykkelig: SÅDAN!!!

  9. Rose Gube sier:

    Kjære Maria

    For en gangs skyld skal jeg fatte meg i korthet. Jeg liker veldig godt begrepet ditt "mikropolitikk". Fordi: Ingen kan gjøre alt – men alle kan gjøre sitt! Og du gjør jammen ditt! Det du gjør er faktisk veldig stort for veldig mange – og stadig flere! Det sprer seg som ringer i vannet og virker inn på både "mikro" og "makro". Er så glad for at du er deg!

    Ønsker deg og alle sammen en god dag med denne lille hilsen: "Vi er her på jorda for å være gode mot hverandre. Hva de andre er her for, det vet jeg ikke"…

    Hilsen Rose

    • mariasmetode sier:

      Takk, Rose – jeg tenker at dette med mikropolitikk kanskje er noe vi alle bærer i oss, at det er en naturlig del hos et menneske, å ville engasjere seg. Vi har drevet med politikk fra tidenes morgen.

      Å delta krever likevel et overskudd og derfor kan ikke alle delta på alle nivåer.

      Jeg synes for eksempel prosjektet " Den ene" som UNICEF har, er et flott "mikropolitisk prosjekt".
      Det handler om å se at hver av oss kan påvirke verden rundt oss, på store eller mindre store måter.

      Sjekk siden:
      http://www.denene.no/

  10. Benedikte sier:

    Maria er god som GULL!

  11. Håkon sier:

    Og sånn er det bare. ;-)

    Et av de gode komplimentene du kan få for ditt mikropolitiske engasjement er at en og annen syter litt over at du ikke fokuserer på de samme sakene som vedkommende selv mener er de viktigste. Eller at andre rett og slett ønsker ditt engasjement for sine saker.

    Du løfter frem sakene du har best grunnlag for å se, forstå, forklare og synliggjøre. Det er riktig og det er viktig, og det er noe mange flere burde bruke litt tid og ressurser på i hverdagen.

    • mariasmetode sier:

      Det var en flott kommentar, Håkon!

      Takk :-)

      Jeg håper jo på at et innlegg som dette kan føre til en videre diskusjon, utover kåringer og heltinner. Så får vi se hva som kommer?

  12. Det å vise civil courage, å være sann mot seg selv og å stå opp for det i offentlighet er det ikke alle som tørr, nei. Men det står stor respekt om det!
    13 år senere og vel gjennomtenkte spørsmål fra min primærlege, måtte jeg innse at jeg sliter med vinterdepresjon! Ja , jeg har det også, foruten alt det andre.
    Forskerne kunne ikke slutte med å forske om lys-terapi på grunn av skeptikere, like lite som du skal slutte å blogge om det som du ser som viktig. Noen må gå føre og å tenke nytt!

    Jeg tror også det er viktig at man arbeider for noe og ikke imot. Det vi sammen arbeider for er en god løsning for de syke, noe som kommer å bli en god inspirasjon for leger og andre som møter syke pasienter i sitt arbeide. Men for å klare det må det opp på politisk nivå, og da er mikropolitikk veldig spennende.

    • Det var noen setninger som forsvant i sted.
      Personligen er jeg glad at Fedon Lindberg gikk imot etablissementet med sine kunnskaper. Det er flere leger jeg kunne tenke meg å nevne men jeg lar det være med det. Jeg føler takknemlighet mot leger som tørr å komme ut med nytt selv om det koster.
      Vi får alle lære nytt før eller siden. Vi kommer alle til situasjoner der vi må tenke om! Er det så ille? Jeg kan gi meg selv som et eksempel. Når jeg i mitten av 80-årene på å studere på psykolog utdannelsen, var jeg som mange andre ung og idealistisk. Psyko-dynamisk psykoterapi var grejen. Når jeg hørte om forskningen på lysterapi for depresjonspasienter, da lo jeg. Det var jo barndom og å arbeide seg igjennom det i psykoterapi som gjelde. 13 år senere spurte min primærlege noen vel valgte spørsmål, som fikk meg å innse at jeg er solavhengig og sliter med vinter depresjon! Haha! Høgmod går føre fall! Men jeg synes det er spennende å lære meg nye ting. Nå har jeg dessuten en god grunn til å reise til syden på vinteren. :)

      Jeg har hatt pasienter som har vært dømmende mot de sykemeldte, til de selv gikk i bakken.

      Det finns ikke bare en sannhet. Verden er kompleks.

      Det du gjør er veldig bra! Det er viktig å på ny og på ny sette spørsmål til hva vi driver med. Vi trenger det om skal skal utvikle helsevesendet i en sundere retning. Hvis ingen stiller de her spørsmålene, hvordan skal vi utvikle helsevesendet i en mer konstruktiv retning. Det kan vi alle ha nytte av!

      • mariasmetode sier:

        "Jeg tror også det er viktig at man arbeider for noe og ikke imot." sier du -og jeg sier: takk for den påminnelsen!

        Det er merkelig, synes jeg, at vi ikke er ydmyke nok til å huske på at vår medisinske historie er kort, en "medisinsk sannhet" varer ikke lenge i disse dager, heldigvis – og heller later som om vi kan og vet alt.

        Det er spennende og utviklende å være med å stille spørsmål!

        Nyt solen!

  13. Noen vil alltid mene og synse om det andre gjør, de burde kanskje gå litt i seg selv og se på hva DE bidrar med?

    Det er viktig å få frem hvilket arbeid som faktisk gjøres her, som du er en av de som står i spydspissen for! Javisst kan andre kalle oss "ME-bloggere" og tro at vi bare er interessert i å sanke medfølelse eller klage over sykdom.

    Men vi som kjenner bloggmiljøet vet også at det er så mye, mye mer. Det ER mikropolitikk, det er folk som engasjerer seg og er i personlig kontakt med tranfusjonsrådet og purrer på resultater, det er direkte kontakt med politikere, spredning av viktig informasjon, forklaringer på hvordan verden henger sammen for den som er syk. Det er en enorm innsats som legges ned i å forsøke å gjøre ting littegranne bedre!

    Jeg fikk tårer i øynene av å lese Mr. Sparres kommentar – så sant og så riktig! :-)

    Vi – og da mener jeg BÅDE ME-pasienter og friske – er heldige som har deg Maria. Du trekker ikke bare på skuldrene og går en annen vei, men tar opp kampen og står for det du tror på og synes er viktig. Du tenker strategisk, og er ikke "pr-kåt", men oppriktig engasjert i å få ut et budskap.

    Hva mer skal jeg si… Jeg tror du kommer til å nå veldig, veldig langt og rekke å gjøre veldig, veldig mye godt for andre i løpet av din tid på jorden. <3

  14. Kari sier:

    Hei Maria, det var en lykkedag for meg da jeg fant bloggen din, like etter at du var startet. Jeg som var- og er så lite på nett. Personlig har det betydd svært mye, jeg er ikke lenger flau og forlegen pga sykdommen. Jeg var nok heller ikke klar over hvor langt nede jeg var, jeg gikk mye med bøyd hode og øynene i bakken. Årevis kamp med det offentlige virket som gift på selvfølelsen.
    Nå har jeg, med strak rygg, invitert venner på film på NRK og pizza den 13. Håpet om å bli bedre har vært der hele tiden, men det føles mye nærmere nå, så takk Maria for viljen og evnen din til å påvirke.

  15. vibeke sier:

    Som jeg sa en kveld på twitter: din blogg kan brukes som et oppslagsverk. Jeg anser den ikke som en ren ME-blogg fordi den fokuserer på langt mer. Det er helt naturlig at noen vil forbinde deg med ME fordi du selv er syk, men jeg tror engasjementet og mikropolitikken hadde vært der om du hadde hatt en annen sykdom også eller vært helt frisk. Engasjement er ikke noe man bare får, jeg tror det ligger latent, også er det noe i livet som utløser det. Jeg forbinder ikke deg med ME, jeg forbinder deg med MM, altså MariasMetode, og det er noe langt mer enn en sykdom som skal trenge seg på å kreve av tilværelsen.
    Men du får ha meg unnskyldt at jeg ikke stemmer på deg i superheltinnekåringa, hverken på deg eller andre. Jeg finner ikke at noe er helter i sosiale medier, sånn er det med den saken :-)

  16. mariasmetode sier:

    Oi…
    Tusen, tusen takk for så flotte kommentarer, alle sammen!

    Jeg tror det er helt rett.
    Min vei har alltid vært å ha engasjement. Jeg har aldri klart å lukke øynene, late som ingenting, vende meg bort. Det er ikke meg og jeg håper aldri det vil bli en del av meg heller, uansett hvor mye kynisme jeg møter.

    Jeg opplever at vi er mange som drar et lass sammen. Jeg opplever at det er et oppriktig ønske fra mange om at ting skal bli bedre for den som kommer etter.

    Det kan kanskje høres ut som om jeg snakker rundt meg selv når jeg sier jeg ikke er opptatt av å synes selv, men likevel oppfordrer folk om å stemme på MariasMetode som Superheltinnekandidat i sosiale medier.
    Jeg vil at denne "kampen" for synliggjøring skal synes i de sosiale mediene jeg og dere andre vandrer i. Å få oppmerksomhet rundt kåringer som dette er bra!

    Kåringen dreier seg altså heller ikke om meg. Det er ikke falsk beskjedenhet når jeg sier at jeg ønsker, og håper, at MariasMetode skapes i møtet mellom alle de som vandrer her inne, mellom alle de jeg møter når jeg representerer denne bloggen -jeg har sagt det mange, mange ganger: Denne bloggen er ikke meg. Den er leserne og de som kommentere. Jeg er bare fascilitator – igansetteren.
    Jeg håper at MariasMetode kan utvikle seg i tiden som kommer til å favne flere. Jeg tror på at dess flere som snakker sammen, andre pasientgrupper og helsetjenestebrukere, og samarbeider om et budskap, både syke og friske, dess lettere blir vi hørt.

    @vibeke: Du er tilgitt herfra til månen! Jeg er heller ikke særlig glad i ideen å sette en fremfor den andre, kåre noen til "super", for gjør de de andre til mindre "super"?
    Det gjør jo ikke det – og som du har sett over: jeg har tenkt litt spesielt rundt dette. Og kanskje er det noen som har sett noe mer i løpet av viraken rundt kåringen, enn "alle de fæle ME-pasientene som stjeler plassen til de "ordentlige" stemmene? :-D

    Dessuten blir det mye, mye morsommere!

    • anonymica sier:

      Som jeg kjenner meg igjen i dette med å være en som alltid engasjerer seg! Men sykdommen har gjort at jeg ikke har krefter til å foreta meg nesten noen ting. Når selv det å engasjere meg i positive ting, tapper krefter, er det lite igjen til å skrive og engasjere meg i vanskelige utfordringer, som attpå til krever videre oppfølging.

      Derfor er jeg "bare" med i heiagjengen, kommer med en kommentar en sjelden gang, videresender linker til dem som måtte være interessert, forteller venner og familie om programmer som sendes osv. Så får dette ørlille være nok fra meg, for nå.

      Men en stor, stor, KJEMPESTOR takk skal du ha, Maria, for alt det du gjør og har gjort for oss som ikke har mer krefter. Takk også til alle dere andre som kommenterer og bidrar både på denne bloggen og de andre bloggene "våre". :-)

  17. Lykkefuria sier:

    Mikropolitikk er magisk virkemiddel. Som kinder egg som åpner seg om og om igjen etter ny viten, nye ord, menings utvekslinger og ikke minst lytterskaren blir bare større og større.

    Med autoriteten din som lege i tillegg blir du også hørt av flere grupper i samfunnet.

    Og her bli ingen dømt for sin mening, men heller rost for å dele den.

    Stå på Maria, heier på deg :-)

  18. Diva sier:

    Det var ikke ME som førte meg til bloggen din første gangen. Det var et innlegg i sykemeldingsdebatten. Og jeg leste litt rundt omkring og så du skrev klokt om mange ting – i tillegg til ME. Jeg har lært mye av å lese her, i tillegg tar du utrolig godt vare på alle som kommenterer. Du møter alle, også dine meningsmotstandere på en beundringsverdig måte som i alle fall jeg har lært mye av. Og det er ikke tvil om at du er tøff og modig som skriver og gjør så mye viktig for ME-saken. Uansett utfall av kåringen er du både super og heltinne! :)

  19. Tilbaketråkk: Mikropolitikk handler for meg om en urokkelig tro på at det vi gjør selv – eller for såvidt lar være å gjøre, former verden vi lever i. « blogg om M.E.-myalgisk encefalopati

  20. mhj sier:

    GRATULERER SOM ÅRETS SUPERHELTINNE!!!!!
    :D well done, well done…..
    ;)

  21. hasla sier:

    GRATULERER , MARIA :-)

    Velfortjent. :-)

    Håper det er greit at jeg bruker det fine bilde av deg på bloggen min i dette innlegget;
    http://hasla.wordpress.com/2010/12/09/mikropoliti

    klem to you :-)

  22. Lothiane sier:

    Innlegget ditt er en god oppsummering, synes jeg. Tenk at noen kan synes ME-bloggene "stjeler" plass fra andre. Jeg så en som mente vi ble nominert fordi vi var syke, at man nå må være syk for å kunne bli regnet som helt/heltinne. Det mener jeg er så misforstått som det kan gå an å bli. Dette handler om å stå på for viktige saker, få spredt viktig informasjon og kjempe for at de som ikke kan kjempe selv skal bli sett og hørt likevel.

    Tusen takk for at du gjør, kjære Maria! Gratulerer som superheltinne av sosiale medier, du gjør virkelig en fantastisk innsats og jeg er veldig stolt av deg! ♥

    **Tiarapower**

  23. Gratulerer Maria!
    Det her er vel fortjent! :)

  24. Gratulerer Maria :) En velfortjent klapp på skuldra :)
    Følger argumentet om at det ikke er noen som skal ha all æra. En blogg blir til i samspillet mellom bloggeiers innlegg og de kommentarene som kommer tilbake. Man kan ha like mye igjen for å lese kommentarfeltet som å lese selve innlegget.

    Dette innlegget ga iallfall meg mye, for jeg vet hva det koster av personlig styrke å "fronte" en viktig sak. Akkurat nå tar jeg et laangt hvileskjær. Må ta vare på meg selv, skal jeg klare å stå i det jeg står i og for.

  25. Abrakadabra sier:

    Smart å stoppe intervjuet NRK har gjort med deg!

    Nav lar deg nok ikke jobbe så mye som det du gjør, hvis du mottar offentlig stønad. Du er jo mer en fulltidsbeskjeftiget. Ikke verst det for en med ME!

    • mariasmetode sier:

      At jeg ba om at intervjuet ble stoppet har ingenting med at jeg ikke vil vise NAV hva jeg gjør.
      Min saksbehandler er informert, selvsagt, om hva jeg gjør.

      Jeg er ikke "mer enn fulltidsbeskjeftiget". Hvor har du det fra, abrakadabra? :-)
      Min saksbehandler er orientert om hva jeg gjør, så du behøver ikke være bekymret.

      Men, ja -jeg er glad jeg har hatt mulighet til å ta opp lån og selv betale for privat behandling som det offentlige ikke ennå har godkjent som behandling og som altså gjør at jeg er blitt mye bedre enn det jeg var.

  26. Mammadamen sier:

    Gratulerer, Maria. Det du får til er inspirerende! Du skriver jo at bloggen din ikke er personlig, og jeg opplever den heller ikke som det, men jeg klarer ikke å fri meg fra den umiddelbare tanken Det personlige er politisk når jeg leser dette innlegget. Samtidig som du gir fornyet tro på enkeltindividet som politisk pådriver. Jeg gleder meg eldig til å følge deg videre, og håper jeg vil få anledning til å møte deg.

    Hilsen Karianne

    • mariasmetode sier:

      Hei MammaDamen :-)

      Tja…bloggen er vel kanskje personlig, men jeg håper den ikke er privat. Jeg vil ikke at den skal være privat. Jeg tror også at den er mindre personlig enn mange tror.

      Ofte tar jeg til meg og skriver om tanker jeg ser hos andre, knar og elter dem, reflekterer -og deretter kommer det en bloggpost om et emne. Ofte kan det nok se ut som om jeg snakker ut fra meg selv, men det er mange ganger ikke tilfelle.

      Jeg har for eksempel sett at mange er blitt dypt krenket og jeg snakket derfor tidlig om pasient – legeforholdet på bloggen. Selv har jeg ikke alle disse massive krenkelseshistoriene, selv om jeg har fått smakebiter jeg også. Det kan kanskje være fordi jeg selv er lege og blir en legepasient?

      Uansett, vi skal jo møtes, Karianne, det er bare ikke blitt slik ennå!

  27. Tone sier:

    Gratulerer så mye Maria!:-)

  28. Tilbaketråkk: Fant ikke siden « Marias Metode

  29. Tilbaketråkk: Mikropolitikk virker – ME-pasienter får ikke gi blod! « Marias Metode

  30. Tilbaketråkk: En sterk kvinnestemme « Marias Metode

  31. Tilbaketråkk: Takketale og sånt… « Marias Metode

  32. Tilbaketråkk: Show on, show off – vis ansikt « Marias Metode

  33. Tilbaketråkk: Tenk om det du gjør utgjør en forskjell? « Marias Metode

  34. Tilbaketråkk: Denne bloggen kommer aldri til å redde verden | Undreverset

  35. Tilbaketråkk: To underlige ledere i Tidsskriftet | Marias Metode

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

CommentLuv badge