"Lytt, del, delta og tenk nytt! Det gir gode, effektive løsninger. Jeg skriver om helse, samfunn og kommunikasjon." - Maria Gjerpe

"Lytt, del, delta og tenk nytt! Det gir gode, effektive løsninger. Jeg skriver om helse, samfunn og kommunikasjon." - Maria Gjerpe

Når ord blir ordløse handlinger

24

Skrevet den 23. juli, 2011 av mariasmetode

Del innlegget: TW FB

Det er en menneskelig reaksjon å bli sint og sjokkert når plutselige hendelser rammer. Det er menneskelig å skulle finne noen å skylde på, aller helst utenfor oss selv. Kan vi toe våre hender, nå, før blodet er tørket vekk, glassskårene er feiet opp og frykten forsatt biter oss?

 

Fargefoto av tunnel

Fargefoto av tunnel


Ring, ring.
«Hei, hvordan går det med deg og dine?»
Det er 20 minutter siden eksplosjonen i Oslos hjerte og 19 minutter siden jeg leste om den på Twitter. TV-bildene av gapende vinduer med gardiner som hvite, blafrende flagg, som med en bønn om nåde, har begynt å rulle. Jeg er vantro over hva jeg ser. Min vantro øker når jeg hører hva som kommer ut av neste pust inn i røret mot mitt svette øre:
«Ja, dette har vi jo ventet på lenge, ikke sant? Det er jo fri innvandring i dette landet og alle vet jo hvor lett målet «Norge» er når det kommer til å være utsatt for terror. Nei, nå må folk våkne og skjønne hva vi driver med i detta landet! Det må andre boller til!»

Fasiten er allerede lagt
Det hjelper ikke, hverken denne gangen, eller de andre gangene, at jeg forsøker å nyansere dette bildet. Dette skal altså være en terrorhandling utført av ytterliggående muslimer. Om litt vil vi vente at alle muslimer i landet, og forsåvidt alle som har hudfarge mørkere enn den en kan få i et gjennomsnittlig solarium i disse dager, tar på seg kollektiv skyld over denne forferdelige uretten som er begått mot det norske folk.
Dette er den uuttalte forventningen.

Å kjenne sin fiende
Det ER forferdelig at til nå nærmere 90 ungdommer som skulle være med på å forme vårt demokratiske Norge er meiet ned, drept med overlegg og etter nøye planlegging. Det er MER enn forferdelig. Det finnes ikke ord.
Det merkverdige er å se debatten foregå i sosiale medier. Jeg fulgte debatten og spekulasjonene tett på twitter gjennom hele ettermiddagen, kvelden og et godt stykke ut på natten i går. På samme måte som det jeg hørte i den tidlige telefonsamtalen, ble det raskt klare «konklusjoner» om at dette dreide deg om internasjonal islamistisk terrorangrep på naive nordmenn. Man snakket i store ord og om «angrep på nasjonen». Deretter kom flaggene. De norske. Utover kvelden i går kom meldinger om trakassering av ikke-etniske nordmenn på gaten. Lenge før vi visste noe om hvem, hva, hvor i denne tragedien som rammet Oslo.
Jeg krysset fingre for at dette ikke skulle være et fundamentalistisk angrep rettet mot den norske stat og ble på bissart vis lettet over at det viste seg at gjerningsmannen er en 32 år gammel nordmann. Hvordan kan det være mulig at jeg ble lettet av denne beskjeden? Ennå går politiet bredt ut i sin etterforskning og vi vet ikke om han opererte alene eller sammen med andre.

Retorikken endres
Nå, som det viser seg at mannen som har drept mange av våre unge er nordmann, endres retorikken. Det opprettes hatkampanjer på Facebook mot gjerningsmannen. Det spres all info som er mulig å grave opp om mannen i sosiale medier: skattelister, firmaet hans, skolebildene og bostedsadresse. Andre ser sitt snitt til å forklare handlingene hans ut fra vår såkalte slepphendte innvandringspolitikk. Gavner dette noen? Gavner dette vår framtid, vårt ønske om å fortsette å bygge verdier vi vil fremelske? Har vi sluttet å leve i en rettstat der alle har krav på personvern og allminnelig rettergang? Har ikke politiet hittil gjort en så bra jobb at det ikke er grunn til å tvile på at de fortsatt skal klare

den?

Hva om vi alle har bittelittegranne ansvar for det som har skjedd?
Ja, hva da? Jeg skrev tidlig på Twitter at dette er en handling begått av et enkelt menneske. Et sykt menneske, forhåpentligvis, hvor det ikke er mulig å forstå «hvorfor», som vi gjerne skulle forstått for å plassere det hele inn i et håndterbart landskap.
Jeg er ikke lenger sikker på om det er så enkelt. At vi kan definere dette som «sykt» for dermed å fri oss fra dette som noe ukjent og utenfor vårt ansvarsområde.  At vi kan skylde på alle andre.

Om vi definerer dette som «sykt» slipper vi å tenke «norsk ekstremisme» og som noe vi må forholde oss til og skape tydelige motkrefter til, gjør vi oss selv en stor bjørnetjeneste. Det er norske høyreekstremister som hittil i Norge har stått for terrorlignende handlinger. Det er absolutt nødvendig å ta disse kreftene på alvor, på alle nivåer. Jeg, og mange med meg, ser tendenser i vårt samfunn der vi går bort fra det som det norske flagget og de norske verdier symboliserer for mange av oss: demokrati, likeverd, samhold. Demokratiet verner vi fortsatt om, men er vi like gode på likeverd og samhold, eller er dette bare forbeholdt dem som er «innenfor» de vi definerer som verdige? Lar vi høyreekstreme krefter gro i vår bakgård, uforstyrret?

Ja, disse drapene og terrorhandlingene er begått av et enkeltmenneske med sterke antipatier mot ikke-etniske nordmenn, men: Har media ansvar for hva som blir spredt av fordommer mot ikke-etniske nordmenn? Har vi, leseren, betrakteren, ansvar for å ikke stoppe den som snakker med fordomsfull munn? Har vi ansvar for våre egne holdninger? Når det viste seg at dette kun var en person, sluknet ordene om at terrorhandlingene var utrykk for noe problematisk. Er det blitt mindre problematisk fordi gjerningsmannen var norsk og er det derfor «ikke lenger vårt problem»?

Jeg frykter frykt
Med frykt kommer sinne. Sinne er ofte utrykk for frustrasjon og redsel. Flere har skrevet sinte bloggposter, det lages hatgrupper på Facebook og det snakkes om dødsdommer. Jeg forstår sinne. Jeg forstår sinnet som utrykk for redsel. Redsel for det som har skjedd og som så klart viser oss hvor sårbare vi virkelig er. Hvor døden kommer langt nærere enn vi er vant til å ha den her i Norge. Tanken vi forsøker å skyve bort «om jeg hadde vært en halvtime lengre i byen, om min datter hadde dratt på den leiren, om dette skjer igjen – hvor kan jeg være trygg, om ikke i Oslo og på Utøya?»
Med frykt kommer hat. Med frykt kommer ønsket om straff og fordømmelse, en felles fiende å samles om. Noe av det første jeg reflekterte over og skrev var: «Hjertet mitt gråter for Norge, mitt land. Ingenting blir noen gang det samme igjen. Vi har luktet frykt i dag.»

Til tross for at dette over er menneskelige reaksjoner, kan vi, som mennesker bruke vår fornuft og dømmekraft til å bruke denne situasjonen til å ta fem steg frem, fortsette å skape det vi tror på, opptre rolig og reflektert og fremfor alt – ta tilbake livene våre.

Ingen av oss har ord for å beskrive det som har skjedd. Ingen ord er dekkende. Ingen bilder er rette. Mine ord håper jeg oppfattes som et ønske om å bruke denne situasjonen til å reflektere over hva slags samfunn vi skal ha framover og på hvilke premisser. Kan hende kan dette være starten på å ta tilbake til fulle hedersbegrepene «samhold, tillit, likeverd, tilhørighet» – og leve dem? På den veien skal vi være sammen, holde sammen, ta vare på hverandre, og spesielt skal vi ta vare på barna.

Det er skrevet godt om krisehåndtering for barn – og forsåvidt voksne flere steder.
Klikk gjerne inn på lenker nedenfor:

Barneombudets råd

Råd fra Dyregrov/Raundalen

24 Responses to Når ord blir ordløse handlinger

  1. Pingback: Når ord blir ordløse handlinger « Marias Metode | Sosial På Norsk | Scoop.it

  2. Eva says:

    Jeg må innrømme at jeg ikke har klart å lese hele bloggposten din Maria – beklager.
    Men jeg bet meg merke i noe som jeg bare må stille et spørsmål om (kanskje du selv stilte spørsmålet i posten?):
    Hvorfor tror du at vedkommende er "syk"? Vi "forstår" at f.eks baskiske, irske eller islamske terrorister handler ut fra sine politiske og/eller religiøse overbevisninger? Kan det ikke være at denne norske terroristen handlet ut fra sin politiske og/eller religiøse overbevisning? Kan det ikke være at vi ikke skal forklare handlingene hans ut fra sykdom men heller se at det faktisk finnes mennesker i dette landet (også) som er villig til å utføre slike handlinger ut fra sin overbevisning?

    • mariasmetode says:

      Veldig godt spørsmål, Eva – og akkurat hva jeg selv reflekterte over etter at jeg skrev dette om "syk"!

      Om du klarer lese videre, ser du litt av hva jeg tenker. Synes det er viktig at vi holder tungen rett i munnen nå…og også tenker framover.

  3. TAKK FOR VIKTIG INNSPILL!

    Har selv reflektert over de innspill, utspill, motspill og "anti-grupperinger" vi har sett på Sosiale Medier i dag, og det uroer meg, samtidig som det fyller meg med en sår følelse.

    Du kan se sponta-refleksjonene her, Maria: http://on.fb.me/dinrespons

    Er takknemlig for dine balanserende delinger, også denne gang!

    Warmest,

    Kristen

    • mariasmetode says:

      Vi er mange som er urolige nå, men dette er likevel tider vi bør ta frem all ro vi har tilgang på og holde sammen, dyrke visdom, selverkjennelse og framsynthet. Tror jeg.

  4. Catalyzator says:

    Ettertanke… Grusomme handlinger… ser jeg handlingen eller kun resultatet av den ? Det samfunnet som befinner seg utenfor min egen dør og sfære viser seg stadig mer firkantet, stadig mer diskriminerende og stadig mer lovløst, jeg leser om politiets nedprioriteringslister og helseomsorgen som nedprioriterer gamle og kronikere, jeg møter fordømmelse av min egen eksistens som trygdet og jeg merker på min egen kropp og sjel at det å servere kontroversielle tanker er det samme som legge seg på en åpen galge å la flokken samles… den samles skremmende raskt. Et fritenkende sinn blir dopet ned på antidepressiva og fratatt empatien i sitt sjelsliv, en nytenker blir slått ned av flokksamlere som bruker den sterkestes makt og det såkalte demokratiet som er styrt av et flertall og ikke av de som trenger det mest. Så spør jeg meg selv: Hva fikk en vakker ung mann til å begå en slik grusom handling … for å bli hørt … Jeg stopper tanken der og trekker langsynet mitt tilbake til min egen neses sfære og forsøker å overleve videre i dette samme samfunnet som han også levde fritt i inntill ……

    • mariasmetode says:

      Det er grusomme handlinger som få kan forstå at noen kan utføre, selv om en kanskje kan forklare hvordan den har kunnet få gro.

      Fra alt jeg får med meg fra ulike medier de siste døgn tyder alt på at mannen har planlagt dette til minste detalj over lang tid. Jeg tror vel neppe han vil bli erklært utilregnelig i gjerningsøyeblikket. Dette er sterkt villet.

      Kan vi stoppe dette vi ser vokse frem i Europa: høyre-ekstreme retninger og grupperinger?

      • Catalyzator says:

        Sitat: " Kan vi stoppe dette vi ser vokse frem i Europa … " /sitat slutt Vel… det er jo det dette firkantede samfunnet prøver på med stadig kraftigere firkantethet og garantert tapt sak. Det må lyttes og samfunnet må gå i seg selv å finne ut hva som er galt med samfunnet når det faktisk fostrer slike reaksjoner. Når samfunnet støter fra seg mennesker, når samfunnet ikke klarer å fange opp mennesker som har krav på samme respekt og verdighet som hvem-som-helst andre. Samfunnet er blitt for egoistisk, navlebeskuende og selvforhærligende, det lytter ikke lenger til den enkelte men kun til store grupper og styrken slike grupper viser. Tror jeg…

    • Annecy says:

      Viktig innlegg du har skrevet her Catalyzator .

      De som lever i sin egen trygge etablerte sosiale boble forstår ikke outsiderene – de som av en eller annen grunn faller uenfor det såkalte fellesskapet – de ensomme ulvene .

      • Maria H. says:

        Nå er vel litt av poenget med Marias innlegg at denne terroristen ikke var "en ensom ulv" og at man må se på både debattene i vårt samfunn, og samfunnet generelt for å forstå hvor slike handlinger og ekstreme meninger kommer fra. Ser man på hvordan denne terroristen har levd er han slett ingen outsider på den nederste sosiale rangstige. Jeg er snart ferdig med å lese hans manifest, for å bedre kunne forstå bakgrunnen for disse grusomme handlingene, men så langt ser jeg ikke noe annet enn en overdreven narsissisme og enorm tro på seg selv, sammen med en ideologi basert på usannheter, som denne personen har trodd så enormt på.

        Jeg ser ingen prinisipiell forskjell på for eksempel denne terroristen og islamistiske terrorister. Begge bruker en sterk ideologi og et intenst hat som grunnlag og rettferdiggjøring for det de gjør, kun fienden er ulik. Jeg tror det er viktig å faktisk få brungrumsete meninger opp i dagslyset, anonymt eller ikke, slik at meningene kan diskuteres og dementeres der de viser seg å ikke ha rot i virkeligheten.

  5. Trude Hell says:

    Takk Maria, meget bra skrevet og meget godt å lese.

    Verdt å lese: Kven er terroristen – Øyvind Strømmen i Aftenposten http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article

    "Strategier og forklaringsmodeller som gjør muslimske terrorister til noe grunnleggende annerledes enn «våre egne terrorister» gjør det vanskeligere å bekjempe dem: likhetene mellom høyreekstreme og islamistiske terrorister er langt større enn ulikhetene."

    • mariasmetode says:

      Tusen takk for lenke!

      Det var mange gode refleksjoner og kommentarer i posten.

      Jeg ser at Øyvind Strømme kjenner godt til miljøene og har studert den på nært hold selv. Han er ikke overrasket over at et slikt anslag kommer, selv om han er overrasket over størrelsen og styrken på angrepet.

      Det gjelder å gjenkjenne en terrorist som en terrorist og søke å minimere de ytterliggåendes ideer muligheter for å få grobunn. Der har vi ansvar, hver enkelt av oss.
      Det er lett som bare det å være sinte på alle andre, skylde på noen vi synes fortjener det. Det er langt vanskeligere å se eget ansvar; som borger, som menneske, som den som tillater meninger ytres uten at de motsies.

  6. gamle ugle says:

    Leser ditt innlegg med stor interesse. Kanskje kan dette forferdelige som har skjedd få oss til å gå våre egne verdier og holdninger etter i sømmene. Og da tenker jeg vel spesielt på praksisen vår, handlingene, ikke bare på de store ordene. Menneskeverd, tillit, samhold, likeverd, alt dette liker vi vel å smykke oss med som våre grunnverdier. Men hvordan nedfeller dette seg i våre praksiser, enten det er i våre samfunnsordninger eller som enkeltpersoner? Og hva formidler vi til barna av dette, gjennom vår praksis, vår måte å omgås dem på?

    Jeg kjenner dypt i meg hvor krenket jeg er over at noen kan frarøve andre deres liv.

  7. «Kan hende kan dette være starten på å ta tilbake til fulle hedersbegrepene «samhold, tillit, likeverd, tilhørighet» – og leve dem? På den veien skal vi være sammen, holde sammen, ta vare på hverandre, og spesielt skal vi ta vare på barna.»

    Jeg håper du har rett, Maria, og jeg tror at om vi fortsetter å vise det samholdet, den respekten og den omsorgen de fleste av oss har vist og mottatt iløpet av disse dagene så tror jeg du vil få rett. Jeg tror det.

  8. Anna-Lena says:

    Tror den her linken kommer å interessere deg! Jan Guillou har gjort en god refleksjon. http://www.aftonbladet.se/nyheter/kolumnister/jan

    • Rosanna says:

      Jan G har gjort en fordomsfull refleksjon. Han generaliserer. Om det er noe vi kan lære er; "At jeg tar ansvar for det jeg sier og snakker så objektivt jeg kan, og understreker at dette er min mening utgått fra mine kunnskaper som jeg har ingen garanti for er 100% korrekte og 100% fullstendige, og gjerne legge til: "…og jeg kan ta feil, og for det ber jeg om forlatelse."
      Jeg prøver å forstå hvorfor presumptive reflekterte mennesker med utdannelse og ofte makt, kan uttale seg slik at de åpent forteller at deres fordommer og deres hat er mer rettferdige, mer verdige, mer nødvendige, mer sanne og mer nyttige enn andres.

  9. "Kan hende kan dette være starten på å ta tilbake til fulle hedersbegrepene «samhold, tillit, likeverd, tilhørighet» – og leve dem? På den veien skal vi være sammen, holde sammen, ta vare på hverandre, og spesielt skal vi ta vare på barna."

    Jeg håper du har rett, Maria, og jeg tror at om vi fortsetter å vise det samholdet, den respekten og den omsorgen de fleste av oss har vist og mottatt iløpet av disse dagene så tror jeg du vil få rett. Jeg tror det.

  10. Ivar Bakke says:

    Du har drevet grundig research og kjenner det aktuelle miljøet langt bedre enn jeg. Mitt bidrag får bli fra hornet på veggen. http://ivarbakke.blogspot.com/2011/07/gode-nordme

  11. Inger says:

    Har alle ekstremister noe til felles? Jeg tror det.La oss sammenligne Breivik med Hitler,Stalin, Pol Pot og Osama bin Laden.

    1) Alle hadde det store mål å redde eget land fra en truende fare. Breivik skulle reddet det fra muslimene,Hitler fra jødene,Stalin fra kapitalistene,Pol Pot fra modernismen/industrialiseringen og Osama bin Laden fra "de moderne korsfarerne".

    2) Alle ser på seg selv som de store ridderne. De er frelserne som er villige til å ofre seg selv for de store mål, og har derfor meget høye tanker om sin egen moral og etikk. Nå blir de kanskje misforstått,spottet og hundset, men en gang vil alle se hvor fremsynte og offervillige de var,og sette glorien på deres hode.

    3)Siden landet er det store målet som har all egenverdi,blir menneskenes verdi redusert til bruksverdi. Det betraktes derfor som riktig å ofre mennesker for landets skyld,om nødvendig også uskyldige, kvinner og barn.Noen deler av samfunnsorganismen kan måtte amputeres for at den skal holde seg frisk.

    4)Den underliggende psykologien er også den samme.Menneskers selvbevissthet er en evolusjonsmessig nyvinning som vi enda ikke helt har lært oss å leve med. Alle livsformer som får store problemer forsøker å løse dem ved å vende tilbake til et tidligere utviklingsstadium.Når det gjelder selvbevisstheten,betyr dette at mennesker flykter fra den og forsøker å tilpasse seg som deler av førbevisste organismer.Denne organismen kan være samfunnsorganismen.Samfunnet overtar dermed all egenverdi, og intet offer blir for stort.
    Siden samfunnet får gudestatus og skal dyrkes,må alle avvik fjernes.Alt skal være ensartet og "rent". En lakkmustest på ekstremisme der derfor f.eks. sterk motstand mot homoseksualitet.

  12. Pingback: Når Rosene snakker « Marias Metode

  13. MariasMetode says:

    Takk for kommentarer alle sammen.

    Jeg legger inn denne lenken her: http://www.journalisten.no/node/35339
    Det er flere enn meg som er bekymret og mener vi må ta noen debatter framover, og det er jeg glad for å se.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>