Det ser ut til å være tendenser til panikk blant redaktørene etter at den draps- og terrorsiktede Anders Befring Brevik viste seg å ha innvandrerfiendtlige tanker. Kommentarfelt stenges og det snakkes om at heretter skal alle som vil delta i avisdebattene verifisere sin identitet. Redaktørere er i ferd med å gjøre noen brølere og det er fare for at det kastes mange unger ut med badevannet i tiden som kommer. Dette er stemmer som både kan være retningsgivende i en demokratiserende prosess og som kan være viktige varslere innenfor ulike arenaer.
Spiderman
Redaktørene har et ansvar som innbefatter hva som står skrevet i kommentarfeltet, et 3.personsansvar, på samme måte som alle bloggere har. De skal sørge for at norsk lov ikke brytes. Både Dagbladet, Aftenposten, NRK og Hegnar Online har stengt sine kommentarfelt.
Kristin Halvorsen snubler dessverre når hun 28 juli spør på Twitter og Facebook:
Kan ikke bare alle nettredaktører umiddelbart bestemme at på deres sider aksepteres ikke anonyme innlegg? Folk får tørre å stå ved påstandene sine sånn at vi kan diskutere dem i dagslys.
For så enkelt er det ikke. Ikke er det heller ønskelig.
Det er det flere grunner til.
Rett til anonymitet?
Retten til å ytre seg anonymt har lange tradisjoner i Norge og går så langt tilbake som til 1770. Det er mange grunner til å omfavne muligheter for bruk av anonymitet.
Retten til å kunne ytre seg anonymt er en naturlig følge av ytringsfriheten og er nødvendig dersom folk skal kunne varsle om kritikkverdige forhold, så kalte varslere, eller snakke og skrive om skambelagte temaer der man ikke ønsker sitt navn knyttet til disse i all Google-evighet. Noe av det gode med nett er også at din bakgrunn, din utdannelse, klasse og hva som ellers definerer deg som verdig taler å lytte til eller ei, kan forsvinne ved bruk av anonymitet.
I Europarådets erklæring om kommunikasjonsfrihet på nett (Erklæring om kommunikasjonsfrihet på Internett, vedtak i Ministerkomiteen 28. mai 2003) står:
«Prinsipp 7: Anonymitet: For å sikre vern mot direktekoblet overvåking og for å fremme friheten til å uttrykke informasjon og ideer bør medlemsstatene respektere Internett-brukernes ønske om å ikke avsløre sin identitet.»
Personverkommisjonen konkluderer i Stortingsmelding fra 2009 der de har behandlet personvern og media med:
«Etter Personvernkommisjonens oppfatning er retten til å ytre seg anonymt både en personvernrettighet og en rettighet knyttet til ytringsfrihet, og derfor særdeles viktig å bevare. Samtidig er det ingen tvil om at retten til å være anonym også utfordrer personvernet, blant annet ved at ærekrenkelser og brudd på privatlivets fred spres anonymt på Internett.»
I anonymitetens bakgård
Anonymiteten kan brukes til å planlegge ulovlige strafferettslige handlinger, som opprettelse av pedofilinettverk, barnepornospredning, planleggelse av terror. Hva vi alle som har deltatt i debatter i kommentarfeltene har sett, er sjikane og personhets. Av og til er det ikke lett å si hvor grensen for straffbar og ikke-straffbar sjikane går. Hegnar Online har fått erfare at kommentarfeltet bør gjetes når det kommer til personlig sjikane og fikk en skrape fra PFU for dårlig gjeting.
Det er ulike grader av anonymitet.
Man kan være fullstendig anonym, der ingen kan følge dine spor i det hele tatt tilbake til personen i det hele tatt. Man kan også bruke et pseudonym, et kallenavn/nick, som mange bloggere bruker. Den som bruker pseudonym, vil måtte i større grad en den som er fullstendig anonyme, måtte stå for det en sier i tiden fremover. Ditt pseudonym får en karakter og andre vet hva du er laget av. For mange som bruker pseudonym er det å bevare pseudonymet troverdig like viktig som å bevare sitt eget navn og rykte troverdig.
Utenfor nett er det ikke uvanlig å beskytte personvernet ved å bruke anonymitet. Leger, prester, og fra aktører i rettsaker etc gjøres dette daglig og man kan komme med anonyme tips til både tollvesenet og politiet.
Verifisere det uverifiserbare?
Dersom man skulle verifisere identiteten til hver enkelt som skriver inn i et kommentarfelt, måtte redaktørene så vidt jeg forstår kreve mobilverifisering. Hvem skal betale for den tjenesten? Den som vil legge inn en kommentar? Tidsskriftet? Å bruke tjenester der man kan logge inn via Facebookprofiler, Twitterprofiler, blogger etc gir ingen verifisert identitet, om man skal forstå en identitet som verifisert som personens folkeregistrerte navn. Hvem som helst kan lage seg en pseudonymprofil og bruke denne.
Om man skulle klare å verifisere det folkeregistrerte navn, er dette i seg selv i liten grad noen som helst beskyttelse mot det vi kaller trolling i kommentarfeltet, det vil si kverulerende eller nedlatende ytringer. Det er også svært liten beskyttelse mot det skiktet av kommentarer det ser ut til at redaktørene nå nærmest frykter: de som omhandler Norges innvandringpolitikk eller saker relatert til dette.
Jeg vet hvem du er – hva så?
Å verifisere identiteten til den som kommenterer har kun en funksjon, slik jeg ser det: Å sørge for at redaktøren kan kontakte vedkommende i ettertid slik at vedkommende kan holdes strafferettslig eller sivilrettslig ansvarlig for sine kommentarer eller krenkelser.
Man kunne kanskje se for seg at redaktørene vet identiteten til den enkelte kommentator og denne kan søkes opp indirekte via Twitter/blogg/facebookprofil, men at man i kommentarfeltet får bruke et pseudonym. Dette er en mellomløsning Tidsskriftet for Den Norske Legeforening, der jeg selv blogger fast, har gått inn for i sine kommentarfelt. Jeg har uttalt meg kritisk om fraværet av muligheter for bruk av anonymitet i dette kommentarfeltet tidligere. Løsningen er i seg selv tidkrevende og jeg ser ikke for meg at denne metoden kan brukes i nettaviser. Å bruke denne mellomløsningen vil være ekstremt ressurskrevende. Hvem skal stå for frigjøringen av disse ressursene?
Forhåndmodereringens fallgruber
Noen tar til orde for forhåndsmoderering. Den enkelte redaktør vil da legge retninglinjer for hvordan debatten skal modereres. Dette synes i utgangspunktet som en god idé for å stoppe sjikane og dess like. Det kan være at man skal fjerne enkelte innlegg,
men den terskelen bør være høy. Innlegg som bryter straffeloven, personvernet eller nettstedets retningslinjer bør være en smal sak. Det er likevel mange fallgruber ved forhåndsmoderering også. Hvor går grensen mellom sensurering og moderering? Noen redaktører ville hevde at deres tidsskrift ikke skal brukes som talerstol for det de definerer som ytterliggående meninger, men har ikke media et ansvar for å bidra til samfunnsdebatten, også der det kommer argumenter man ikke liker.
Hvem skal bestemme hva som er stuerent, hvilke kriterier som skal legges til grunn før kommentarene slippes igjennom? Vil man stoppe bortredigeringen ved å luke bort sjikane, personagrep og opplagte usakeligheter, eller vil det også dreie seg om meningsbærende utsagn, mon tro?
Mange ville raskt stille spørsmålstegn ved om dette vil kunne bli sensur i stedet for moderering.
Tilstedeværelse, nærvær og høye hester
Mina Hauge Nærland, debattansvarlig i Aftenposten, viser gode intensjoner når hun skriver at «Vi i mediene bør delta i nettdebatter knyttet til våre egne saker i langt større grad. Diskusjonen blir oftest bedre hvis skribenten tar seg tid til å lytte, svare på innsigelser og takke for innspill. Kommentatorer i samtale om sin egen tekst, hever nivået på samme måte.» Mina Hauge Nærland fortsetter med «Vi må bry oss om, og blande oss inn.» og med ydmykhet « Vi i mediene bør samtidig komme oss ned av vår høye hest.»
Dere som har lest Marias Metode tidligere, vet at dette er sang og musikk i mine ører. Ofte har jeg lært noe nytt og vært med på å utvide debatten sammen med dere etter egne blogginnlegg. Jeg har knapt moderert bort noen av de drøye 7000 kommentarene som ligger her.
Men er dette som Mina hauge Nærland ønsker virkelig mulig i praksis? Jeg har alltid ment at når en sak er «ute» er halve saker ferdig. Deretter vokser den i debattfeltet. Det var jo kommentarfeltet som skulle utvide samfunnsdebatten, sørge for at journalistene fikk tilbakemeldinger og selv fikk utvidet sin horisont. Kan en journalist få tid til å gjøre annet enn å følge opp sin egen sak om denne også skal moderere og delta i debatten? Jeg tror ikke det. Jeg tar gjerne i mot innspill og korrektiver her.
Hva står vi igjen med?
Tja. Betalte moderatorer som følger konsensusregler som alle redaktørene blir enige om på forhånd? Kommentarfelt som stenges etter en viss tid, for eksempel ett døgn, slik at det skal være mulig for moderatorene å følge dem? Enkelte saker som er åpne, andre som er stengte, uavhengig av tematikk? Verifisere identitet ved mobilverifisering og la leserne derved betale for å kommentere, men dermed også mulighet for å bruke pseudonym, kombinert med moderatorfunksjon? Eller lage et debattforum for få, der alle må bruke en egen identitet, som vi ser ved Dagavisens Nye meninger?
Uansett hvilke veier redaktørene velger, ser de ut til at løsningene vil bli suboptimale.
Likevel: hva dere enn gjør, redaktører – ikke avskaff mulighetene for anonymitet. Ikke la panikken ta dere i disse skrekk og gru-tider. Det er en trussel for demokratiet og ytringsfriheten i seg selv å lukke debatten.
Jeg har vært opptatt av anonymitet lenge fordi jeg har vært veldig syk med en skambelagt diagnose som skaper ambivalens hos mine legekollegaer. For meg har det vært viktig å debattere lege-pasientforholdet og temaer rundt dette anonymt. Under tiden har jeg skrevet en del om temaene:
Skomaker eller skobærer – om anonymitet i sosiale medier
Rakrygget alias
Tør du?
Etiske betraktninger rundt bruk av anonymitet i Tidsskriftet for Den Norske legeforening
Show on – show off. Avanonymisering koster meg noe
Om internett og kronisk syke
( Jeg skulle selvsagt også ønske at mange av redaktørene ville spurt seg selv: Selger det flere aviser når kommentarfeltene er fulle av sludder&pølsevev, sjikane og nedlatende ytringer? Vil noen, som virkelig ønsker å diskutere for å nyansere og finne andre ståsteder, ønske å ytre seg i et slikt klima? Kan hende er det på høy tid å finne ut av kommentarfeltene, uavhengig av hva som har skjedd siste uken? Om så – kanskje skal vi tenke langsiktig og hva vi faktisk ønsker, hva som er vårt egentlige mål, med åpne kommentarfelt? Hva fungerer og hva fungerer ikke, slik det er i dag?)
Følg meg på Facebook
Følg meg på Twitter
Pingback: Retten til anonymitet - Marias Metode | Sosial På Norsk | Scoop.it
Bra skrevet,Maria ! Retten til anonymitet bør bevares, kunne velges. Jeg vet ikke om det vil øke deltakelsen i den offentlige debatten som ikke nødvendigvis foregår i avisenes papirutgave sine debattsider. Arenaene endrer seg. Leve demokratiet !
Jeg tror ikke at demokratiet tjener på å kneble stemmer, på samme måte som jeg tror på at en som lege skal lytte til sine pasienter for å finne ut av hvor skoen trykker. Det betyr ikke at jeg ville godtatt at pasienten skjelte meg ut, ærekrenket meg eller slo meg eller at jeg som pasient tror at jeg kan oppføre meg på den måten.
På samme måte godtar jeg heller ikke rasistiske, ærekrenkende eller stigmatiserende uttalelser i nettdebatter på Marias Metode. Som redaktør har jeg ansvar for at alle skal kunne føle seg trygge i kommentarfeltet. Det betyr ikke at det ikke skal komme frem saklig kritikk. Det betyr heller ikke at man må være veltalende og velformulert for at en skal bli hørt. Innhold er langt viktigere enn form.
Det som er mest skremmende er at redaktører og journalister er dem som skriker høyest om at anonymitet skal bort
Journalister vil gjerne beskytte sine kilder når det kommer til saker som er av betydning, da er anonymitet greit.
Redaktører sitter som dommere om hva som skal vises, er det noe som redaktører ikke liker blir man sesurert.
Journalister taler med to tunger, når politikerne sier at dem går i samlet flokk uansett politisk uenighet og journalister godtar det uten kritikk?
Noen har et ansvar for det tragiske som har skjedd, politikere, nærmiljøet, samfundet vårt osv. hvor er journalistene?
Norge er verdens beste sted å bo?
Neste statistikk vil bevise at Norge ikke lenger er verdens beste sted å bo, statistikk er statistikk.
Til sist, hadde dette fått så stor oppmerksomhet dersom dette ikke hadde vært politisk motivert? eller om det hadde vært muslimer som hadde utført dette?
Hei Olle og velkommen til bloggs
Tja…jeg vet ikke. Det er vel ikke bare redaktører og journalister som ønsker anonymitet bort fra kommentarfeltene, etter hva jeg forstår. Jeg ser at redaktører har ulikt syn her også. Som du peker på – journalister har lang tradisjon med å beskytte andres anonymitet – og ser klare fordeler med dette.
Hva jeg tror de fleste journalister og redaktører ønsker, er sjikane, trolling og ødeleggelse av debatter til livs. Etter hva jeg har erfart, er ikke dette nødvendigvis avhengig av anonymitet/ bruk av pseudonym. Mange kan med fullt navn og bilde være like ufine. Det handler altså mer om å bli enige om moderator og dennes funksjon, mer enn anonymitet eller ikke anonymitet, slik jeg ser det.
Ser egentlig ingen forskjell på et debattfelt i en nettavis og leserspalten i sammes papirutgave. Sistnevnte modereres/redigeres ved at redaksjonen trykker det de vil trykke ut fra sin redaksjonelle linje. Forhåndsmoderering av en nettdebatt er prinsipielt det samme, men redaksjonen har ikke fått tildelt ressurser til å gjøre dette.
Hvem betaler? Det er vi leserne, enten nå betalingen gjøres slik eller slik.
Vi burde legge av oss vår politiske korrekthet og begynne å ta høyreekstreme/innvandringsfientlige meninger på alvor, ikke bare stikke dem unna som noe katta har dratt inn. Åpenhet, dialog og forståelse er veien å gå, og så må vi ta inn over oss at individualpsykologiske faktorer også spiller en rolle i en slik diskusjon. For vi er inne i et minefelt med personlige holdninger og offentlige meninger som kan bli veldig eksplosive. Ottar Brox skrev boka "Jeg er ikke rasist, men…" for noen år siden. Den er like aktuell i dag som bakteppe for hvorfor vi gjør som vi gjør. Enten det er å stenge debattfelt i frykt for troll, eller at vi ikke vil ta nødvendige debatter om et multikulturelt samunn.
Original Kamelrytterske, bare på Karavanseraiet.no, om å skille snørr og bart
Vi bør absolutt ta på brillene og se hva som forgår rundt oss.
For et par dager siden skrev jeg forslag til en kronikktekst som omhandler noe fra dette temaet. Kan hende er det for prematurt å snakke om disse sakene ennå, kanskje ikke. Teksten blir nok lagt inn om et par dager og da håper jeg du, og andre, kommer tilbake og leser den også.
Det er en klassisk regel for oss som arbeider i psykiatrien at man aldrig skal ta livsavgjørende beslutninger når man er i krise. Norge er i krise, helt naturligt etter omstendigheterne. Vi skal naturligvis debattere, men det er viktig å vente med å ta beslutninger. Vi trenger å roe oss ned først, ellers er det fort gjort å gjøre noe forhastet.
Det er nok klokt, ja, Anna-Lena
Ta aldri store besluttninger det første året etter en krise, er jeg blitt fortalt. Stay put, be calm and think twice!
Og derfor mener jeg at det var høyst politisk ukorrekt av Statsministeren å be folk melde seg inn i partier/organisasjoner å kjempe for demokratiet slik han har gjort fra første øyeblikk da den grusomme hendelsen var et faktum. Han burde hatt såpass tiltro til sitt folk at han lot de komme over sjokket før politikk ble tema.
dette er for å utnytte situasjonen og få flere folk inn i Ap
ganske råttent å utnytte folks død og lidelse
Jeg er ikke enig med deg her, Catalyzator – i alle fall ikke i din tolkning av situasjonen.
Selv har jeg oppfordret sterkt til at folk skal bruke stemmeretten sin – uansett hvilket parti man vil stemme. Det er en generell oppfordring til folk om å delta i demokratiet og hevde sin mening fra Stoltenberg sin side, slik jeg leser det – ikke om at man nå skal løpe og stemme Ap.
Så – anonym under her: Det er for drøyt å si at dette er å utnytte situasjonen, slik jeg ser det. Jeg sier ikke noe om mitt partipolitiske ståsted, men at dette landets ledere, både Fabian Stang, Jens Stoltenberg og HM Kronprins Haakon har ledet Norge på en god måte tror jeg de fleste kan være enige om. Det betyr ikke at ikke andre fra andre partiser kunne ha gjort det samme.
Klarer dessverre ikke holde fokus gjennom hele innlegget, Maria. Men som jeg kommenterte på fb i går, er jeg i utgangspunktet i mot anonymitet i nettavisdebatter.Det er for lett å skjule hets og sjikane bak en anonym fasade.
Så er det mange andre fora hvor det i utgangspunktet ikke er noe problem å være anonym, for eks. private blogger. Det må få være opp til den enkelte.
Jeg ser ditt utgangspunkt FOR anonymitet. Mitt synspunkt springer ut av noe av det samme – nemlig at jeg ble syk. Jeg søkte på nett etter informasjon, og oppdaget både fora og blogger hvor syke sparket i alle retninger, det var hets og trusler – fra alle kanter og leire. Og alt foregikk anonymt, eller med nics. Det hele var så ufint og destruktivt. Jeg syns slike saker blir alvorligere når det ikke er nødvendig å stå fram som den man er.
I en ideell verden skal det ikke være nødvendig å skjule sin identitet for å ytre ting som kan oppleves som motstrøms eller støtende.
Avisene har et ansvar, det syns jeg det er bra at de tar noen runder med seg selv på.
Ja, jeg så hva du skrev på Facebook hos meg i går, Trude
Se om du klarer å lese posten i flere etapper, så ser du mer av argumentasjonen min
Det er slik jeg kom meg igjennom lange tekster da jeg var mye dårligere enn hva jeg er nå.
Det er veldig, veldig bra om avisene tar noen runder med seg selv og finner ut av hva de skal gjøre med kommentarfeltene sine!
Anonymiteten er like viktig på nett som på gata. Det er ikke mange mennesker som ville si ja til å gå med navneskilt på seg ved åpen ferdsel i samfunnet. En annen ting er noe jeg kom på når jeg leste ordene dine oppi artikkelen her, Sitat: … jeg vet hvem du er … /Sitat slutt Det føles som en form for hersketeknikk å ikke kunne få si hva en mener og føler uten å risikere represalier og da tenker jeg ikke på strafferettslige sådanne men den hetsen en ofte blir utsatt for av "hvermannsen" fordi en har uttalt seg offentlig. Det er jo alltid noen som er uenige og mange har desverre ekstreme måter å vise det på.
Jeg ser klart argumentet ditt, på den annen side: Det ser ut til at folk som ikke har så mange grenser for hva de kan finne på å si om og til andre, så snart de får muligheten til å si det anonymt sjikanerer og kommer med trussler. Jeg har sett saker folk får seg til å si som overgår min villeste fantasi.
( På den annen side, ved et kjøpesenter i nærheten denne episoden: Far skrikende mot en sjåfør, leiende på et barn på ca 5 år, barnets mor gående 4 skritt bak: " Kjør da, kjerring! Erre mulig!?" Damen som kjørte var litt sen på gassen fordi hun ønsket å slippe far og sønn over parkeringsplassen før hun kjørte.)
Er helt enig med deg! Det er helt klart panikk som preger redaktører og media nå. Problemet for vanlige folk, tror jeg, vil være nettopp at mange er redde for represalier om de sier hva de mener under fult navn. Anonymitet er viktig, og det er bekymringsfult at så mange ser ut til å ville fjerne denne muligheten.
Vi får se hvor dette ender. Jeg har sett flere redaktører som reflektere både godt og klokt den siste tiden. Jeg regner med at det føres diskusjoner. Det er ikke nødvendigvis lett å finne klare konklusjoner.
I Aftenposten ble det mulig paa debattcentralen aa debattere med fullt navn et spesielt sted hvor ingen kunne vaere anonyme 0,1 promille av debattantene benyttet seg av det .
Jeg har selv opplevd aa bli drapstruet i tillegg til at min familie ogsaa skulle utryddes . Ikke hyggelig – mildt uttrykt .
Anonymitet bort , 999 av 1000 deltagere i debattene vil bli borte . Faa eller ingen vil noen gang faa vite hva disse 999 tenker om diverse samfunns saker . Er det trygt og fornuftig ?
… ååå jaha
litt smør på flesk utsagt fra mæ her:
Æ synes virkelig at du poengterer noen viktige poenger i posten din i dag Maria!!
og som noen i kommentarfeltet sier, vel da blir det lite med åpen diskusjon om viktige tema!
Pingback: Myrstad's Blog » Blog Archive » Det sosiale mediebildet, på ondt, vondt og på godt.
Pingback: Naiv og super – supernaiv? « Marias Metode
Hei, Maria. Spennende innlegg, viktig debatt. Har lagt inn innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG (som jeg styrer ved siden av skrivejobben min i sommer).
Hei, Maria. Spennende innlegg, viktig debatt. Har lagt inn innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG (som jeg styrer ved siden av skrivejobben min i sommer).
Takk, Kristine
Helt enig Maria!
Vi forventer full åpenhet omkring politiske prosesser, Der er hemmelighold "fy-fy", å ta politiske prosesser under anonymitet hemmer demokratiet, det er vi vel alle enige om? Men samtidig ønsker vi å delta i demokratiet anonymt?
Kanskje det burde være et KRAV at folk skal kunne stille til stortingsvalg og kommunevalg uten å stå frem med navn. Likeledes, så skal kommune og stortingspolitikere kunne avholde debatter, ta avstemninger og fatte beslutninger helt anonymt?
Hvorfor engang vite navnet på statsministeren? Det er jo viktig å kunne være anonym, ikke sant?
Demokratiet funger på grunnlag av ÅPENHET. En del av åpenheten er å vite hvor meningene kommer fra, samt at det er en kvalitetsikring. På dette området er jeg helt enig med Kristin Halvorsen; å kunne stå for sin mening burde være et minimumskvalitetskrav for at meningen engang fortjenes å ytres.
Velkommen til blogg og takk for kommentar!
Ser dine motargumenter, Roger, men skulle vi også kreve å vite hva folk stemmer i dette landet? Det er en grunn til at vi beskytter retten til hemmelige valg og den er blant annet at folk skal kunne synes og mene hva de vil, uten å måtte krinkaste dette for hele verden i etterkant.
At jeg vil ha muligheten for anonymitet er ikke det samme som at jeg vil godta sjikane etc, som nevnt i en kommentar over. Bruk av anonymitet/pseudonym gir muligheten til å "varsle" om forhold som ikke fungerer, enten som tradisjonelle varslere, eller som en som bruker av en offentlig tjeneste, som feks NAV, legetjenester mm.
Det er også en stor gruppe mennesker som skal få muligheten til å fortelle oss andre om "skambelagte temaer! og som en ikke ønsker skal klistres til en selv i all google-evighet. Dette kan være være diagnoser som vekker ambivalens hos andre, overgrep etc.
I tillegg: Hva jeg så av det som skjedde timene etter eksplosjonen, var urovekkende. Jeg vil at de enkelte grupperinger i samfunnet skal se hva som rører seg hos hverandre.
Det er viktig å ikke få panikk nå. Tenke seg grundig om på hva samfunnet som helhet trenger.
Jeg har skrevet en post etter denne om disse temaene som jeg har kalt
Naiv og super – supernaiv? Ta en kikk!
Takker for et godt og klart svar. Du ville kanskje gitt et like godt svar til en anonym poster, men jeg føler selv iallefall at ved å poste under eget navn så bærer det et signal om at dette er en mening jeg kan stå for, og derved fortjener svar som du kan stå for?
Det er flere poeng du bringer opp jeg gjerne vil kommentere, så desverre et litt langt svar…
ANONYMITET
Skillet ligger, for meg, i å skille klart og tydelig mellom det private og det offentlige rom.
Å stemme på en politiker er et privat valg der jeg ikke fremmer noen mening i det offentlige rom. Den jeg har valgt gjør dette for meg, og hun eller han gjøre dette uten å være anonym. Dette blir en viktig distinksjon; valget er anonymt, meningsbæringen er IKKE anonym, men via en stedfortreder som ikke er anonym.
Kommentarfeltene i nettavisene er derimot helt klart i det offentlige rom. Det samme gjelder blogger. Når "Fjordman" sier "Jeg har ingenting å skjule fra mitt synspunkt.", men ingen vet hvem han er, blir dette merkelig. Dette er tilsynelatende en blogger som en del mennesker leser, han skriver iallefall mye (etter egne uttalelser), men vi vet ikke hvem det er. Og det er, ifølge din blogg, helt OK.
Men hva hvis Fjordmann var Torunn Jannbu? (siden du nevner at du poster endel på legeforeningens sider, dette er Presidenten i Den Norske Legeforening til andre som leser dette). Nå påstår jeg på INGEN måte at så er tilfelle, men for meg iallefall viser det absurditeten av at vi stilltiende, og endog forsvarer, retten til alle verdens meningsutringer anonymt, uten å kjenne kilden. Når, hvis vi fikk vite kilden, dette ville muligens forandre vårt syn på både person og mening totalt?
Det er ikke OK om jeg og 20 kamerater stiller i Ku Klux Klan kostymer med hette (les : anonyme) og stiller oss opp på Karl Johan en lørdags ettermiddag og begynner å fortelle folk hva Ku Klux Klan mener. Jeg ville tro og håpe at vi vil bli bedt om å fjerne hettene hvis vi skal stå der å spre vårt hat.
Likeså burde det ikke være OK på internett.
SIKKERHETSVENTILER I SAMFUNNET (Whistleblowers)
Å skrive ting på vg.no i et kommentarfelt er ikke korrekt kanal å rette opp i svakheter i legestanden, NAV, offentlige tjenester osv. I den grad de korrekte kanalene ikke fungerer godt nok må vi heller bruke energi på dette fremfor å skape ikke-fungerende kanaler.
Og i den grad dette gjelder whistleblowing ang. kriminelle forhold er politiet korrekt instans, og heller ikke der kan du troppe opp med finnlandshette for å anmelde et forhold anonymt…
STIGMATISERENDE TEMA
Du bringer på banen muligheten til å snakke om sykdommer, stigmatiserende temaer osv. Ja, det er viktig at dette er temaer man kan snakke fritt om. Og i private rom (egne forum, med egne tilganger) bør man ha full mulighet til dette. Men nok engang, skillet går mellom det offentlige og det private. Og det er ikke overbevist om at min mulighet til å snakke om en pinlig sykdom på vg.no vil være til noen særlig stor hjelp til andre i samme situasjon når man også tar inn i regnestykket de anonyme tilbakemeldingene jeg også vil komme til å få hvis jeg tar opp et stigmatiserende tema på et ikke-moderert og meget offentlig forum.
En ung homofil ungdom som står frem (anonymt) med sin legning på et nettforum vil neppe oppleve at de ANDRE anonyme bidrar til å bryte ned stigmatiseringen, og andre som leser dette vil IALLEFALL ikke ønske å bryte stigmatiseringen når de ser motagelsen den første personen får.
Jeg argumenterer ikke for å akseptere stigmatisering. Jeg argumenterer for at de som står for denne stigmatiseringen får jammen meg gjøre det i offentlighet siden de velger selv å kommentere det i et offentlig rom.
Ikke anonymt.
Hei igjen
Jo, jeg ville gitt et "like godt svar" til en anonym poster. Jeg er jo definitivt for å kunne skrive anonymt eller med pseydonym – ergo ville jeg jo vært lite konsekvent om jeg bare svarte ikke-anonyme. "Roger Arnesen" kan forøvrig være hvem som helst – for eksempel "Kristin Næss". Hva vet jeg? Du spurte meg direkte og jeg så ingen andre som hadde gitt deg noen svar som jeg kunne nikke til.
Det er flere andre som har kommet med gode kommentarer til hva du spør om og problematisere, ser jeg.
Min erfaring er at – jo; det er absolutt nyttig å komme sammen med andre, anonymt, snakke om stigmatiserende sykdommer. Jeg har selv gjort det på denne bloggen, før jeg blogget under fullt navn. Det kan til og med være at det å blogge om langtidssykdom har gjort at temaet blir mindre stigmatiserende.
Du trekker frem flere eksempler. KKK: Enhver har rett til å hevde sin mening, under maske. Til tross for at man bærer maske, vil en kunne bli anholdt og stilt for retten for straffbare handlinger og utsagn. Dette er noe av det jeg har problematisert i posten over: " Å verifisere identiteten til den som kommenterer har kun en funksjon, slik jeg ser det: Å sørge for at redaktøren kan kontakte vedkommende i ettertid slik at vedkommende kan holdes strafferettslig eller sivilrettslig ansvarlig for sine kommentarer eller krenkelser."
Enten må en moderere bort utsagn som er strafferettslig eller sørge for at i alle fall redaktørene vet identiteten, til tross for at den kan være vanskelig å verifisere.
Man kan melde bekymringsmelding til barnevernet, tipse tollvesenet og politiet anonymt. Om man skal legge inn en anmeldelse må man selvsagt oppgi personalia. Det blir vanskelig med en rettsak der ingen møter opp.
For å gjøre det litt kort: Det er ikke slik at en for enhver pris skal være anonym, men det er klart situasjoner der en skal ha rett til å være anonym. En må ikke, på bakgrunn av det som har skjedd siste dager, ekstrapolere erfaringene til å gjelde alle anonyme kommentatorer. Etter mitt syn.
Les forøvrig to veldig god poster av Olav Torvund som tar for seg emnene " Anonyme nettdebatter og her: Hvem vil stå for sin svakhet og for sine nederlag?"
Han hadde nok rett svensken som kalte norge den siste sovjetstat. Nå har det vært, og er fortsatt, sensur på debattsidene til norske aviser. At noen velger å være anonyme kan ha årsaker hverken du eller jeg skal dømme nord og ned.
Bra blogginnlegg! Det er viktig å ikke få panikk nå!
Jeg har en anonym blogg og har tenkt å fortsette med det. Jeg leser med skrekk og gru anonyme kommentarer i de fleste nettavisene og det er skremmende hvor mange slemme anonyme mennesker som har tilgang til et tastatur. Det som er vel så skremmende at det er stadig flere som også er ufine med Facebook-profil. Der må man som kjent ha et navn å signere for.
Jeg tror vi har fått et samfunn der det er "godkjent" å være tøff i tryne til andre i nettdebatter.
Og når det kommer til hva nettavisene vil gjøre så tror jeg svaret allerede er gitt. Ikke en dritt.
Redaktørene fra skriver seg alt ansvar med å på forehånd gjøre det klart at "avisen står ikke til ansvar for hva publikum skriver i kommentarfeltet".
Dette er en meget viktig debatt vi behøver, men jeg vil si til alle som er innom et kommentarfelt på nettet. Oppføre dere som folk!!
Takk for et godt innlegg Maria.
Vargas
Takk for kommentar!
Jeg tror redaktørene nå kanskje har våknet, eller heller: at debatten har blitt aktualisert. Diskusjonen er ikke ukomplisert og løsningene er ikke enkle.
Etter hva jeg har sett via twitter og publiserte artikler fra debattredakører, ser det absolutt ut som om de er opptatt av temaet. JEG er bekymret for at de velger den enkle løsningen: Stenge og modere bort anonyme kommentarer.
Det er ikke BARE et spørsmål om vilje og evne – men, jeg vil anta, også om økonomi.
Hvem skal betale for stillingen som moderator. I disse økonomiske tøffe tider for avisene, skal de si opp en journaliststilling og heller ansette en moderator? Skal journalisten følge opp egne saker i kommentarfeltet, men da ikke få tid til mer enn en sak per dag?
Beklager å motsi deg, men Adressa sier etter at et innlegg har blitt sendt at innlegget vil bli lest gjennom før det publiseres. Hvem andre enn levende personer kan gjøre dette? Ingen har krevd at det er journalister som gjør dette. Det eneste som kreves er normalt oppegående personer som klarer å skille mellom hva som skrives. Noe annet er det systemet Db hadde mens de hadde åpne felt, Dette gikk så fort at det, for meg, var tydelig at det kun var en datamaskin som regjerte.
Dette er jo flott å høre at de har prioritert dette!
Jeg tror andre aviser også har "outsourchet" denne jobben.
Hvordan ser kommentarfeltet ut i Adressa? Er det ryddigere?
For noen år siden hadde dagbladet moderatorer ved diskusjon av bl.a. livssyn der jeg selv .var moderator en stund. Det gikk vel kanskje ikke så veldig bra siden alle debattene ble nedlagt etterhvert?
Hei og velkommen vargas12!
Jeg er stadig forundret selv, over hva folk får seg til på skrive. Det kan se ut til at det er blitt normen at en kan skrive nesten hva som helst i debatter, ja.
Kan det ha noe med at det er lite eller ingen tilstedeværelse fra moderators side, mon tro?
Selv blogget jeg anonymt i et års tid før jeg ble "avslørt" etter en kronikk jeg skrev i fullt navn. Det gjorde meg ingenting. Jeg var antagelig "klar" for det den gang.
Jeg tror, i motsetningt til deg, at avisene kommer til å gjøre noe med dette. De vil, om de tar denne diskusjonen, forstå at ingen er så veldig interessert i å lese kommentarfeltet når det er fylt med ukvemsord og eller lite av substans. Det selger ikke og jeg er ganske sikker på at det selger MER om det er skikkelig debatter som man ønsker å komme tilbake til.
HVORDAN man skla gjøre moderatorjobben uten å kaste ungen ut med badevannet – se det er en liten nøtt!
12345678910
Hehe…:-D
Grundig og godt skrevet, Maria. Jeg får "harehjerte" hver gang jeg våger å mene noe, ofte redd for å ha sagt noe dumt, bli fnyst eller ledd av – eller misforstått, og at det vil medføre sinte kommentarer. Det vil nok endre seg med tid, jeg blir litt etter litt tryggere. Men likevel – i mellomtiden å måtte stå frem som en identifiserbar stemme … jeg ville nok heller vært taus.
Takk for kommentar! Ikke vær taus.
Denne artikkelen likte jeg. Forsett sånn og du havner på min bloggroll!
Min blogg har forhåndsgodkjenning på kommentarer. Da kan de stygge kommentarene holdes borte. Det fungerer fint, så man må ikke ta vekk anonymiteten. Fjerning av anonymiteten kan også være et grep redaktører gjør for å begrense kritiske kommentarer.
Ingen kjenner til min bloggskriving, heller ikke mine nærmeste. Den er blitt et lite «pustehull». Kjekt også å lese at flere deler mine tanker.
Hei Bloggeren
Fint du likte artikkelen! Jeg har blogget i to år, og skrevet om ulike temaer. Det er bare å ta en kikk i arkivet. Fritt fram til å sette meg på din bloggroll om du ønsker det, selvsagt!
Jeg har ikke forhåndsgodkjenning på kommentarer. Det har nå kommet drøye 7100 kommentarer til denne bloggen. Jeg har fjernet to som har vært usakelige angrep på andre kommentatorer. Angrep på meg fjerner jeg ikke. Usakeligheter mot meg synes jeg nesten bare morsomt, selv om det kun har vært et par av dem også.
Det har kanskje noe med at jeg er "tilstede" i kommentarfeltet – hva vet jeg?
Pustehull er fine å ha – kos deg med ditt!
Å kunne ytre seg uten å være redd er viktig. Man ser dette i flere sammenhenger.
På nettet kommer det mye grums i kommentarfeltene, men heller i kommentarfeltene enn i knyttnevene eller med andre våpen.
At noe trives med å være rasistiske, kverulerende og direkte uspiselige i sin fremferd fordi det gis anledning til å være anonym, er så. Men de frie ytringen må ikke knebles og anonymitet kan også gi "ikke-debattanter" mot nok til å si hva de mener.Dessuten skyver man ikke skitten under teppet, men får dem frem i lyset. Og man har en mulighet til å korrigere dem.
Ved å være bloggeier er man sin egen redaktør og skal og må luke vekk det verste. Ikke alt som ytres anonymt bør komme frem, mener jeg.
Selv om man ikke "står frem" under fullt navn, er man likeberettiget til å ytre seg.
Ha en hyggelig dag
PS Er det greit at jeg legger deg på bloggroll hos meg?
Velkommen til bloggs, mormor
Det vil alltid finnes "elementer" som er ubehagelige å forholde seg til. Jeg er enig med deg – bedre at de destruktive kreftene synes, enn at de forsvinner under overflaten.
Å "oppdra" et kommentarfelt tar tid og krever at en er veldig på plass og til stede.
Legg meg gjerne til på din bloggroll!
De som gjemmer seg kan anonymiteten er FrP-velgere som er fulle av hat mot den rødgrønne regjeringen. Ser man på det pragmatisk, er det forståelig at nettavisenes redaktører ikke vil ha sin kommentarspalte brukt som kloakk for slike ytringer. Vi har sett mer enn nok av hatideologien til høyresiden. Stå fram med navn eller hold kjeft!
For det første er ikke regjeringen "rødgrønn" men RØD, senterpartiet vil bruke VELDIG lang tid på å overbevise folk om at de er grønne (igjen). Resten av det du sier er ren hat-tale mot det du kaller høyresiden. (Høyre kan vel knapt sies å tilhøre høyresiden men snarere sentrum og selv FrP er et ganske moderat høyreparti).
Når det gjelder innslag av fremmedhat har man sett i alle år, helt i tråd med sosialistene i Nazipartiet at spesielt SV (Men også mange i AP) har sterke innslag av jødehat mens de omfavner totalitære muslimske land. Dette vises også tydelig med SV's konstante motarbeidelse av enhver norsk innsats i NATO- aksjoner i diverse despotiske muslimske land og deres konstante forsøk på å demonisere Israel og USA. Et USA ,som hvis vi ikke hadde hatt støtte fra ville betydd at vi alle hadde bodd i en nazistat, noe sikkert ikke SV'ere hadde hatt noe imot. Så ikke snakk om hatideologien til høyresiden når dere har så mye av den selv. Hat mot rike, jøder og enkeltmenneskers valgfrihet.
Takk for kommentar, DetSkalDuDriteI!
Jeg ser at det du svarer er et motsvar på en annens kommentar, men jeg setter pris på at disse diskusjonene taes et annet sted. Det er ikke meningen å skulle diskutere videre de enkelte partiene eller hentyde til jødehat etc
Her diskuteres sider ved anonymitet og kommentarmoderasjon. Takk for at dere alle holder dere til temaet – det er lett å skli ut
Velkommen til kommentarfeltet, Sturla
Jeg må innrømme at jeg smiler litt nå, altså, for det er litt drøyt å påstå at det er mennesker som stemmer FrP som "gjemmer seg bak anonymiteten". Det er det ikke belegg for å hevde, sånn overall. Det er fryktelig mange som debatterer og blogger under pseudonym og disse ser jeg ingen grunn til ikke skulle tilhøre vidt ulike partier, religioner, kulturer og hudfarger.
Jeg vil heller si at dersom man ikke ønsker gi sin støtte til "tidligere taler", har noe å tilføre debatten, noe som utvider den, eller tar den videre – hvorfor skal en da snakke?
Det er fullt forståelig at redaktørene ønsker et debattfelt som det er mulig å diskutere i, ja
I Norge er vi alle AUF'ere…enten vi vil det eller ikke.
Jeg kommer aldrig til å bli AUF`er
Husk at det ikke bare var mennesker fra Ap som døde og som har blitt skadet
Det er bare det at AP har kuppet hele terrorsaken til sin fordel, og jammen har de klart å innføre "frivillig" sensur også.
Ett av problemene er at de partiene har laget stengsler i forhold til hva som er akseptabelt. Bare det at FrP forventes å støtte andre partier uten selv å delta, f.eks… Ekskludering skaper motvilje.
De første norske feministene var anonyme. De som kjempet for homofiles rettigheter var det. De som kjemper for legalisering av narkotika er det ofte i dag. Anonymitet har en plass i demokratiet.
Det er tema avisene ikke våger å diskutere, f.eks. internettsensur og hvordan frykten for barneporno brukes til å få igjennom infrastrukturen som muliggjør en senere utvidet sensur uten demokratisk debatt. Da trenger man anonymitet når man skal kritisere, for enhver kritikk av Kripos internettsensur vil feilaktig bli oppfattet som et forsvar for barneporno og skade kritikeren personlig. Anonymitet har ekstremt viktige funksjoner i forhold til diskusjon av tabubelagte tema.
Å opprette en fullstendig anonym blogg er enkelt med bruk av Tor eller en VPN-tjeneste som ikke logger, en pseudonym epostadresse og WordPress. Det er umulig for myndighetene å finne ut hvem bloggeren er dersom det gjøres på den måten. Uansett hva Norge gjør, vil man kunne være anonym i utlandet. WordPress.com er i utlandet.
Takk for kommentar anon@ym,
Gode argumenter for bruk av anonymitet du kommer med!
Argumentene forutsetter at det er riktig det som anon@ym.com hevder.
Var virkelig de første norske feministene anonyme? Og homofile? Hvordan da? Det er vel tross alt med Internet vi har fått denne muligheten, tidligere var ikke muligheten for fullstendig anonymitet tilstede.
Kunne godt tenkt meg litt fakta bak denne påstanden.
I norskundervisningen på videregående lærte vi at mange norske feminister brukte pseudonym når de ga ut bøker. Har ikke noen konkrete navn, men de fleste har vel fått med seg at det ble gitt ut bøker under pseudonym stadig vekk på 1800-tallet. Bare det å være kvinnelig forfatter var provoserende, antar jeg, på den tiden.
Når det gjelder homofile, finnes det flust av bloggere i land der homofili er forbudt, som er anonyme. Hvorvidt de første aktivistene i Norge var det, vet jeg ikke, men jeg vil anta at noen har vært det. Det er jo også først nylig at mange fremtredende politikere kom ut av skapet.
Heia ,
Jeg har egentlig aldri fattet at man MÅ være anonym i den forstand at man ikke kan spores! Det må eller bør være slik at aviser, nettsteder blogg portaler etc vet hvem man er. Man vil ellers alltid ha en unik IP adresse slik at anonym er man ikke men det blir vrient å få ut hvem som skriver. Hackere klarer nettopp det kunststykket det kanskje er å holde seg utenfor en mulighet for å bli tatt. Det oppfattes men jeg har ikke gjort meg opp noen sterk mening siden jeg ikke er delaktig i det de holder på med!
Å ri prinsipper for prinsippenes skyld har aldri tiltalt meg!
Når man ønsker å delta i den offentlige debatten med tanker og ord for å bidra til å få det bredest mulig eller best mulig er navn eller i siste instans et Nick helt greit, men den som står ansvarlig bør vite hvem man er.
Selv har jeg hatt et "bloggtroll" som ikke klarer å forholde seg til sak. Jeg har løst det ved å skrive til e-mail adressen som følger. På nettet har trollet operert med 4 adresser som alle er like vanskelig å spore. DA utestenges trollet! Man må gjerne i løpet av debatten kalle meg hva man måtte lyste, men ikke bare skjelle meg ut uten å diskutere sak.. Fullstendig usaklig er ingen debatt, men sjikanering!
Derfor har jeg i mine 40 år som samfunnsdebattant alltid brukt mitt eget navn! Ganske enkelt fordi om jeg ikke kan står for det jeg sier så er det neppe så viktig for andre heller!?
På den måten er det et av få prinsipp jeg har valgt. Likevel ser jeg godt andres behov for å bruke et nick og som sagt er det helt ok så lenge man forholder seg til sak og en høvelig opptreden.
Man trenger ikke være "hacker" for å bruke et verktøy som gir anonymitet slik at du ikke legger igjen noen unik IP-adresse. Det er bare å laste ned Tor Browser Bundle. Dessuten betyr hacker bare en som forandrer et dataprogram.
Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Hvem vil stå fram med sin svakhet og sine nederlag?
Flott innlegg Maria helt klart retten vi har til og være anonym,denne retten skal vi så soleklart ha.Ingen skal tvinge oss til og skrive under innlegg med fullt navn,da ha vi ingen demokrati med yttringsfrihet
Veldig bra skrevet, og gode meninger!
Som medlem i staben på Diskusjon.no, er dette et tema vi tar opp ofte, og vi deler stort sett de samme synspunktene som deg.
Folk må kunne ytre seg fritt uten å være redd for konsekvensene. Internett tilbyr denne muligheten, hvorfor fjerne det?
Bakdelen med internett er at stort sett alt som blir gjort, blir loggført i en database. Om identiteten skal framtvinges ved alt du sier på internett, vil vi altså få en database knyttet til deg som person. Dine politiske eller samfunnsmessige meninger vil da blant annet enkelt kunne søkes opp av potensielle arbeidsgivere, og det at du ikke fikk være anonym kan altså føre til at du ikke fikk jobben du ønsket.
Politiske syn skal være knyttet opp mot anonymitet. Man skal ikke trenge å svare dersom noen spør "hva kommer du til å stemme i valget?", og da bør man heller ikke kunne finne ut av dette ved et enkelt google-søk på personen. Dette vil da kunne føre til at noen folk slutter å diskutere politiske saker, noe som er et stort tap.
På Diskusjon.no har vi to grader av anonymitet: Brukerne knytter sin identitet til et pseudonym, og velger selv hvor mye/lite informasjon de ønsker å gi ut. I tillegg kan hver av disse brukerne poste som Anonym, som gjør at ingen andre enn ansvarlig redaktør vet hvilket pseudonym som står bak denne anonyme brukeren (og også IP-adresse). Vi har da mulighet til å bruke Kildevern for våre brukere, som gjør at vi i enkelte situasjoner kan nekte myndighetene i å motta identiteten til brukerne våres.
DENNE KOMMENTAREN ER REDIGERT VEKK AV MEG.
Ikke fordi jeg jeg er politisk uenig, men fordi den inneholdt utsagn som grenser til trussler, om enn mot ikke-navngitte personer. Kommentaren bidrar på ingen måte til utvidelse av debatten, til økt innsikt eller er, slik jeg oppfatter den, viktig å stå for å bevare ytringsfriheten.
Det er andre kommentarer i dette feltet som jeg uenige med, men som fint kan stå, så lenge de ikke er sjikanøse eller truende.
Maria Gjerpe/Marias Metode
Sosialistenes politikk gjør ikke bare godt, nei, selv om de påstår det. Men med et så aggresivt innlegg ville jeg nesten regnet med å få PST på døren. Du siker ikke noe ulovlig, men det er ikke så smart da. Men PST vil vel bare ha en samtale, isåfall.
Ved en nærmere gjennomlesing av det du har kommentert: det du skriver her er på kanten til en trussel. Det er greit å mislike sosialdemokratene, men trusler og så hatefulle/voldelige ytringer er ikke akseptable. Tenk deg om, hvordan kan du oppnå støtte for din kritikk av sosialistene? Ikke med denne typen kommentarer i hvert fall. Dessuten gir jo kommentaren din lite mening, du kunne fortalt litt mer behersket hva som er skjedd.
Her faller jeg litt av lasset, så det er meget mulig jeg har misforstått ditt poeng i bloggen?
Jeg forsto det slik at du forsvarer full anonymitet på internet.
Men du modererte dette innlegget. Med andre ord, du argumenter da ikke for fri anonym tilgang, men aksepterer moderert anonym tilgang?
Det øyeblikket du modererer en melding på en blogg som denne tar du et redaksjonelt ansvar, og DU blir talerøret til de som poster her anonymt.
Er det en forskjell på liv og lære her? Du tillater ikke at vilt ukjente mennesker skal kunne si hva som helst på din blogg, så hvorfor forsvare at de skal kunne gjøre det andre steder?
Hei Roger – takk for at du spør! Jeg ventet at noen ville reagere.
Jeg er FOR å kunne bruke anonymitet. Jeg ser få problemer med dette i seg selv. Problemet er dersom man kommer med trussler etc. En har da ingen en kan melde inn og stille til ansvar.
Å moderere bort sjikane, trussler etc er jeg FOR. Ingen, hverken med navn eller nick, får lov til å bruke min blogg til å fremsette slike. Det er handlinger og ytringer jeg, som redaktør, har delansvar for dersom det blir stående. Dette er et ansvar jeg tar alvorlig. Drapstrussler, sjikane, ærekrenkelser har aldri bragt noen debatt videre.
Jeg moderere ikke bort MENINGER fordi det er meninger jeg ikke er enige i, som du vil se lenger opp i kommentarfeltet. Jeg moderere heller ikke bort nedsettende kommentarer om meg eller mitt – selv om jeg selv har en gitt tålegrense, jeg, som alle andre. Det er en vesensforskjell på å moderere bort meninger og det jeg tok vekk.
Ser du det annerledes?
Ja, for meg er forskjellen i ansvar.
Anonymitet er ansvarsfraskrivelse. Ved å moderere innfører du ansvar. Det er ikke personen som la inn det orginale som tar ansvaret, men du tar det på hans eller hennes vegne.
Samme som mitt eksempel på folkevalgte; jeg velger hemmelig, men politikeren tar selv ansvar på hva som fremmes av forslag, og ikke alt jeg mener vil min politiker fremme som forslag.
Å kunne stå til ansvar for ytringer som fremmes i et offentlig rom er for meg avgjørende.
Meninger har jeg ingen behov for å hverken sensurere eller moderere.
Men jeg har et behov for at noen går "god" for meningen, luker ut åpenbar søppel, trakassering og generelt plaging av andre mennesker.
Så jeg er 100% enig i måten du driver bloggen din på. Men jeg er uenig i kravet om umoderert anonymitet.
Pingback: Personvern og retten til anonymitet | HASLA
Veldig bra skrevet, men jeg vil legge til at for noen av oss så er det ikke selve anonymiteten som er det viktigste, det går mye på ønsket om ha et privatliv. Jeg har ingen problemer med å stå for mine meninger (med fullt navn), men jeg har NULL behov for at enhver tulling skal kunne finne ut alt om meg, eller at en fremtidig arbeidsgiver skal se alt jeg har ment om ting de siste 5 årene. Fordi det har h*n ingenting med, jeg kan gjerne dele mine synspunkter hvis noe spør, MEN jeg vil ha meg frabedt å bli "spionert" på!
Spesielt den "rett til privatliv" biten ser ut til å være utrolig vanskelig for mange sosialister å fatte, de kommer alltid med den der "hvis du ikke har noe å skjule så gjør det vel ingenting at vi vet alt om deg…" kommentaren.
Bra å vite det er mennesker som slår et slag for anonymiteten selv i disse dager!
Hei og velkommen
Ja, jeg er svært opptatt av retten til anonymitet, blant annet av grunner du ramser opp, men også fordi jeg mener det er viktig å lage et rom for alle de som snakker om tabubelagte emner. Bare ved å begynne å snakke om dem, her eller der, er en med på å avstigmatisere og avtabuisere (finnes dette ordet, mon tro?)
"Spesielt den “rett til privatliv” biten ser ut til å være utrolig vanskelig for mange sosialister å fatte"
Du kan ikke på den ene siden brøle til verden det du ønsker, for deretter å hevde "jeg har rett til privatliv". Du henvender deg til omverden, det er IKKE privatliv da.
Hvis du vil si noe privat, si det privat. Og da har du rett til privatliv. Hvis du vil si noe offentlig, da er det offentlig, og du kan ikke hevde privatliv.
øy seriøst, dere i redaksjonen: ring Thorvald, faren til stoltenberg og spør han om han har fått en telefon av en som gikk ut som anonym for noen uker siden. Jeg hadde ikke kommet gjennom og kunnet forklare min sak om jeg skulle gå ut med navn, iom at jeg var på akuttpsykiatrisk avdeling, som siden har vist seg å være grunnløst, bare spør de dumme legene mine, jeg var der imot reglemanget, jeg hadde egentlig ikke rett til å være der. Men uansett, var ikke det jeg ville frem til. Jeg ringte samme nummeret hans her om dagen for å fortelle han at jeg nå hadde det veldig bra så han ikke behøvde tenke på meg og for å gi medfølelse for det i oslo. Thorvald sa jo tidligere det var mange som ringte han og at han likte å snakke med folk, og at jeg bare kunne ringe han igjen selv om jeg utgav meg som anonym. Men da jeg ringte han igjen for å si fra at han ikke behøvde tenke på min situasjon og for å gi medfølelse for det i oslo, så traff jeg på en dame som sa thorvald ikke var der og at de ikke tok imot anonyme telefoner og hun bare la på… hvis dere treffer på henne kan dere si at jeg syns hun var j’vlig frekk! har norge begynt å forandre seg til det ekstreme allerede? Jeg kunne jo ha sitti på avdelingen enda jeg, og kanskje ringt Thorvald for å høste noen fler støttende ord fra han, han sa jeg måtte ta vare på mamma og sånn, men så bare la damen i røret på og skjelte meg ut for å utgi meg som anonym? jeg er redd for at norge skal forandre seg for mye. Jeg har blitt kjent med en venninne fra Brasil som vi vurderer et forhold sammen, og jeg tenker å flytte med henne til brasil hvis forholdet blir seriøst, og ta med et par venner som ikke er i jobb for øyeblikket som det vil passe yppelig for, for jeg er lei denne holdningen til norge, og vi blir jo ikke mindre selvgode av dette her, blir vi?, selv om vi virker så snille og gode utad. Er jo greit med blomster, men jeg syns vi tar litt vel mye i. Jeg vil heller bo et annet sted, hvertfall for en stund. Dere får ha lykke til videre med dette sirkuset, men jeg kan heller ha lykke til et annet sted. Snakkes norge:)
ps: og er det så vanskelig for media å skjønne at folk ikke vil se det bildet av gjerningsmannen? Jeg snakket med en av de som hadde flyktet fra øya ved svømming som mente hun hadde sett han såvidt der han skjøt rundt seg. Uten at jeg hadde begynt å snakke om det selv så nevnte hun også på disse dumme bildene. Er norge så JÆVLA HJERNESKADA??? Jeg la merke til på en lokal statoil her i byen hvor det lå fremme noen avviser igjen på kvelden, Dagbladet hadde 8 blader igjen for salg, mens VG var helt utsolgt. Vg har omtrent sluttet å bruke bilde av gjerningsmannen på fremsiden av papirversjonen, mens Dagbladet HAR HATT BILDET OMTRENT HVER ENESTE DAG SIDEN FORRIGE LØRDAG!!!!
Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro om et samfunn som bare er opptatt av penger lenger..
–
bra dere har anonym knapp her, kanskje jeg skriver mer på denne siden:)
Heisann og velkommen som kommentator
Det er ikke noen "redaksjon" som står bak denne bloggen. Den er privat og den "eies" av meg, Maria Gjerpe.
Jeg ser du har postet den samme kommentaren tre ganger. Den første var med fullt navn og lenket inn til din FB-konto. Jeg har tatt bort de to andre som kan identifisere deg, i og med at du i denne siste, sier du er glad for at det er anonymknappe her. Gi meg beskjed om du vil ha opp den med fullt navn, så legger jeg den inn igjen.
Til din kommentar: Trist at du har opplevd noe du ikke skal oppleve med en innleggelse som ikke var rett, men som du sier: det er ikke det vi skulle diskutere her.
Jeg forstår at du i en sårbar situasjon, og når du tidligere har snakket med Thorvald Stoltenberg selv på telefonen kan føle deg dypt avvist når du ikke lenger får snakket med ham.
I utgangspunktet er jeg dypt imponert over Thorvald og at han har overskudd til å snakke med folk på denne måten. Jeg har møtt ham selv – han er en varm, tilstedeværende person som gjør at du virkelig føler deg sett. ( jeg har også møtt hans far, Jens´farfar – han ga dem samme, varme følelsen til folk rundt seg, så et sted kommer det kanskje i fra?)
Uansett: Selvom jeg forstår at du kan ha følt deg avvist er ikke Thorvald mer enn et eneste menneske. Jeg kan tenke meg at han har mottatt mange, mange telefoner etter at bomben smalt og massakren ble utført. Han, som alle andre, må beskytte seg. Det har han både rett til, og plikt til. Om det ikke blir noe igjen av ham, har han heller ikke noe å gi og bidra med senere. Damen du snakket med har kanskje fått i oppgave å beskytte ham fra flere telefoner fra folk han ikke kjenner personlig, hva vet jeg?
Du tar opp andre saker, som jeg velger å ikke kommentere, bortsett fra dette ene: Det er vi som kjøper avisene. Vi kan kjøpe de vi vil. Avisene har ulik praksis og velger ulike vinklinger og det har de all mulig rett til, mener jeg.
Velkommen tilbake!
takk for svar.
ja jeg ringte han bare for å ta en kjapp snakk om å gi medfølelse til det i oslo og at han ikke behøvde tenke på meg, da syns jeg det var litt tåpelig å bli avvist sånn og slengt på røret..
og han sa det på en hyggeli måte på tross av at han skulle rekke et fly litt etter jeg hadde snakket med han siste gangen 
men jeg vet ikke hvem hun damen var jeg snakket med nå sist.
ja thorvald var utrolig varm å snakke med, og også da jeg hadde oppgitt at jeg var på psyk etter å ha snakket med han litt. og det var da han også sa jeg bare kunne ringe han opp igjen
det jeg kan si bare for å forklare innleggelsen kjapt så var det fordi noen mente jeg var aktiv eller for aktiv ifølge rykter via mamma som er overstressa og fastlegen som aldri møter meg personlig, så jeg skulle få resept på minstedose med beroligende, og da sa jeg nei at da vil jeg heller på psyk, og så endte jeg dit, bare at ifølge norges lover må man undersøkes og finni grunnlag via undersøkelsen til å i det heletatt kunne oppholde seg der, men jeg kom dit fordi jeg ikke orker gå opp 30+ kilo som jeg har gjort før når jeg føler meg helt topp form i tillegg psykisk og fysisk. Så ble jeg friskmeldt første dagen jeg var der, men ble værende der i 2 uker pga rutiner siden jeg først bare hadde kommet dit. Bare spørr alle legene og vennene mine, jeg holder ikke igjen noe informasjon eller noe, jeg har gjort alt de har sagt hele tiden:p
så det er andre grunner til at jeg missliker norge. Hvis denne tiden med blomster og sammhold skal være så viktig… hvorfor har jeg aldri fått noen unskyldning til at jeg ble satt der? derfor velger jeg i enkelte sammenhenger å være anonym for å nå frem, sånn at folk ikke skal begynne å sjekke opp rundt meg, så de finner ut jeg har vært innlagt, og kommer med fordommer, så jeg ikke får frem det jeg har å si bare pga det. slik som da jeg snakket med thorvald. jeg ville ikke Begynne samtalen med å si jeg var innlagt. Han vet ikke noe mer om meg enn hvilken by jeg kommer fra, jeg tenkte kanskje si litt mer om det nå sist jeg ringte men jeg kom jo ikke fram…
jeg fikk ikke slettet de andre kommentarene ja, så var greit sånn det er nå:)
Selv har jeg begynt å lure på hvorfor all denne sensuren i avisene den siste tiden. Jeg lurer også på "nei til valgkamp" mens ap skummer alt de kan for det denne saken er verdt. Før 22. juli hadde jeg litt sympati for den røde regjeringa, men etter at sensuren ble innført i avisene har jeg virkelig begynt å tvile.
Bare tanken på alle de tragiske innleggene jeg har lest når det gjelder folks opplevelser med et NAV som overhodet ikke fungerte da det ble etablert nytt system, gjør at anonymitet bør være mulig. For hadde folk fortalt alle sine opplevelser under fullt navn, ville mange fått kjempeproblemer med NAVs ansatte.. enda mer trenering av utbetalinger, etc. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om akkurat det.
Men avisene innførte «sensur» før 22. juli. De fleste gikk over til registrering via Disqus og fjernet samtidig mulighet for bloggere til å linke i bunnen av artikler (VG og Dagbladet hadde denne linkmuligheten tidligere). Der var det mye interessant lesestoff før fra både grasrot og «litt over grasrot» ( sistnevnte er folk som beskjeftiget seg innenfor bl.a politikk) Etter denne sensuren/utestengningen av bloggeres linker ble det bare tamt og kjedelig, og etter 22. juli verre enn verst.
Jeg har aldri giddet registrere meg, og jeg er ikke på verken Facebook eller Twitter. Lenge kunne jeg skrive i kommentarfeltet hos Aftenposten, men også de endret opplegget sitt, så nå har de «mistet» meg..hehe. Jeg har aldri blitt sensurert bort der,- sjikane er ikke min greie.
Rett nok har de hatt mailadressen til verifisering av debattinnlegg, men ikke navn (hotmailadresse er forholdsvis anonym). Selvsagt har jeg det jeg kaller «ordentlig» mailadresse også, men den anvender jeg til andre typer kontakter enn debatter. Kommenterer jeg enkelte ganger i en blogg (som her), er mailadressen bare noe oppdiktet tøv,- jeg innrømmer det. Jeg orker ikke spamroboter og jeg vil ikke ha mailadressene spredt overalt. Men IP`en er korrekt,- jeg driver ikke med «Anonymous surfing» for å gjemme meg 
Bare tanken på alle de tragiske innleggene jeg har lest når det gjelder folks opplevelser med et NAV som overhodet ikke fungerte da det ble etablert nytt system, gjør at anonymitet bør være mulig. For hadde folk fortalt alle sine opplevelser under fullt navn, ville mange fått kjempeproblemer med NAVs ansatte.. enda mer trenering av utbetalinger, etc. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om akkurat det.
Men avisene innførte "sensur" før 22. juli. De fleste gikk over til registrering via Disqus og fjernet samtidig mulighet for bloggere til å linke i bunnen av artikler (VG og Dagbladet hadde denne linkmuligheten tidligere). Der var det mye interessant lesestoff før fra både grasrot og "litt over grasrot" ( sistnevnte er folk som beskjeftiget seg innenfor bl.a politikk) Etter denne sensuren/utestengningen av bloggeres linker ble det bare tamt og kjedelig, og etter 22. juli verre enn verst.
Jeg har aldri giddet registrere meg, og jeg er ikke på verken Facebook eller Twitter. Lenge kunne jeg skrive i kommentarfeltet hos Aftenposten, men også de endret opplegget sitt, så nå har de "mistet" meg..hehe. Jeg har aldri blitt sensurert bort der,- sjikane er ikke min greie.
Rett nok har de hatt mailadressen til verifisering av debattinnlegg, men ikke navn (hotmailadresse er forholdsvis anonym). Selvsagt har jeg det jeg kaller "ordentlig" mailadresse også, men den anvender jeg til andre typer kontakter enn debatter. Kommenterer jeg enkelte ganger i en blogg (som her), er mailadressen bare noe oppdiktet tøv,- jeg innrømmer det. Jeg orker ikke spamroboter og jeg vil ikke ha mailadressene spredt overalt. Men IP`en er korrekt,- jeg driver ikke med "Anonymous surfing" for å gjemme meg 
Hei Linda
Et godt poeng du kommer med i forhold til å kunne lenke til bloggposter i kommentarfeltet, men det kan være at noen misbrukte dette og la inn lenker til seg selv for å få flere lesere, uten at saken var særlig aktuell?
Her hos meg betyr det absolutt ingenting hvilket navn eller mailadresse du legger ved. Jeg bruker aldri en mailadresse – jeg har i alle fall aldri gjort det hittil
apropo nav's system, jeg har klart rett til å få igjen 10 000 kroner pga noe, men så fikk jeg brev at det var saken var utsatt i 3 måneder… det er nå det er sommer, til høsten bor jeg kanskje et annet sted for alt jeg vet, og penger vil få en annen verdi, både bra og dårlig
og forøvrig det samme med en sykkel jeg kjøpte til 9000 som ble stjålet dagen etter ved at noen klipte over låsen, må finne meg i å vente, så da har jeg 19000 kroner… som ligger på is… bare pga dumme rutiner i norge.
Har tittet litt rundt på Marias bloggen.
90% her inne er anonyme, fjerner man anonymiteten forsvinner også 90% av alle innlegg.
Mennesker vil være anonyme, det først da man får en livlig debatt og innspill som kan være på kanten selv om det kan provosere 90% av befolkningen uten at det får konsekvenser.
Ja, ingen gidder å diskutere der det kreves at man ikke er anonym. Viktig poeng. Da dør hele nettdebatten.
Pingback: Retten til anonymitet « Nyhetsbladet NEXUS
Kristin Halvorsen viser som første eksempel hva "mer demokrati", "mer åpenhet" er.
Vi skal stramme inn den åpne demokratiske debatten. Det er "mer demokrati" fra den kanten!
En annen god grunn til å beholde anonymitet er at folk ikke skal behøve å stå for det de sier i en enkelt nettdebatt resten av livet og i forhold til fremtidige arbeidsgivere eller i enhver sammenheng. Det må de hvis de skriver på nett i fullt navn, det blir aldri borte. Og folk tenker gjerne det verste, selv 10 år etter. Slik er menneskenaturen. Det er rett og slett uansvarlig for mange å diskutere i fullt navn. Datatilsynet fraråder det også.
På diskusjon.no er det på noen områder mulig å poste helt anonymt. Det har blant annet ført til diskusjoner som denne : http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=12286…
Personlig så mener jeg det er viktig at man kan ha slike diskusjoner, og det hadde vært umulig uten anonymitet.
*klapp klapp klapp* Da Capo!!!
Er det kun to alternativer?
Full åpenhet eller … full anonymitet?
På de anonyme nettdebattene kan jeg være 100 % meg selv. Da kan jeg si akkurat det JEG mener. Jeg er en av de som har et beskyttet etternavn. Det er bare 89 med samme etternavn som meg og da blir det lett å identifisere OSS hvis debattene skulle være åpne. For det er det vill skje. Kanskje er det ikke slik at min bror presten ville sette pris på at en med samme etternavn hadde litt sære meninger om kirken og presteskapet. Kanskje ville ikke partiledelsen i partiet mitt like at jeg i enkeltsaker sympatiserte med andre partier.
Kanskje ville ikke sjefen min satt pris på at jeg gikk ut med meninger om bransjen vår som kundene våre reagerte på … og så videre i det uendelige.
Hva med et tredje alternativ? At man må registrere seg med fullt navn hos nettstedet og så kunne velge et nikk som vistes ut på nettet.
Det skulle dekke mine behov for anonymitet og samtidig kontrollfreakenes behov for å vite hvem som mener hva.
eller at man kan begynne som anonym, og så er det en mulighet man kan ha senere til å gjøre om til sitt virkelige navn:) jeg startet en diskusjon på diskusjon.no pluss en annen nettside om helse tidligere som anonym ang oppveksten min. senere skrev jeg inn hvem jeg var med navn:)
Så vi skal kunne stemme anonymt, men ikke uttrykke oss anonymt på nett? Jaha.
Når det er sagt, så er det faktisk opp til de som eier websidene å bestemme hvem som skal få lov å skrive kommentarer. Ytringsfriheten gir ingen "rett" til å skrive hva man vil på andres "eiendom", som en webside jo må kunne sies å være.
Jeg kan fint starte ett forum og bare tillate at folk som er enig med meg eller folk som gir meg en hundrings får lov å delta. Det ville vært moralsk forkastelig (etter min mening) men ikke et brudd på ytringsfriheten.
Den beste måte å møte websider som innfører slikt på er gjennom boikott, og ikke gjennom å vifte med menneskerettigheter. Det kommer i hvertfall jeg til å gjøre; alle nettaviser som innfører noe slikt får ingen flere reklameinntekter fra meg og ingen inntekter fra løssalg.
jeg føler meg litt glemt når det gjelder dette blomstergreiene i hele norge, jeg føler meg ikke med på "feiringen" og velger å ta litt avstand fra den og heller konsentrere meg om andre ting. Jeg syns det fremdeles bare er noe jag etter opmerksomhet utover i europa og verden, og som ikke tar hensyn til enkeltpersoner, men når penger kommer inn i bildet og mange seere og avis-lesere så er det jo helt greit… tror det er mange flere enn meg også som føler seg litt utenfor. vi blir bare mer selvgode som nordmenn jo mer dette tar i. det er jo tross alt vi som har avlet frem en massemorder, alle han har møtt på sin vei gjennom livet kunne hatt påvirket han til å komme på bedre tanker, så vi burde heller skylde på oss selv enn å henge ut èt enkelt menneske alene. jeg synes såklart det han har gjort er forferdelig, men vi er da flere i dette landet til å ta vare på hverandre så vi slipper å oppleve slike ting. og nå var det litt for sent. får håpe fremtiden i norge og verden blir god da.
Fin gjennomgang. Jeg blogget selv kort om hvorfor jeg av prinsipp er anonym. Grunnene er følgende:
– Hvem jeg er er irrelevant. Det er saken som er temaet.
– Alle har rett til frie meninger og ytringer uten redsel for å bli forfulgt eller hengt ut av myndigheter eller andre grupper som ønsker sensur og kontroll.
– Alle har rett til frie meninger og ytringer uten å risikere jobb og levebrød.
– Alle har rett til frie meninger og ytringer uten at det skal gå ut over venner og kjente (eller personer med samme navn).
– Det er sunt for samfunnet at folk kan lufte sine frustrasjoner gjennom ord og ikke trenger å ty til andre virkemidler.
– Det er sunt for samfunnet at det er synlig hva som rører seg i folkedypet. Siden jeg har fulgt med på diverse nettdebatter skjønte jeg hva som lå bak terroraksjonen i samme øyeblikk som det ble nevnt hvit mann på Utøya. Jeg er overbevist over at de dårlige og usaklige diskusjonene har mer verdi her enn folk flest tror.
– Folks evne og vilje til å missforstå i verste mening er enorm. Jeg står for mine meninger, men jeg står ikke for alle de meninger folk tillegger meg basert på manglende forståelse av hva jeg skriver. Jeg kan svare på de som kommer med innvendinger, men jeg er maktesløs ovenfor de som missforstår og fordømmer meg i det stille.
"- Hvem jeg er er irrelevant. Det er saken som er temaet."
Uenig. Hvem du er farger hva du mener. Hva en fagperson mener om noe vs. hva en bruker mener om noe setter meningen i korrekt perspektiv.
"- Alle har rett til frie meninger og ytringer uten redsel for å bli forfulgt eller hengt ut av myndigheter eller andre grupper som ønsker sensur og kontroll."
Enig. Men da fikser du vondt i hodet med å kutte av hodet. Hvis grupper eller myndigheter forfølger deg, da må DET fikses, ikke at du skal si det anonymt eller umoderert. (Merk : Umoderert betyr for meg at det er helt OK at du er anonym her, fordi Maria har moderert ditt innlegg, og offentligheten vet hvem Maria er.)
"- Alle har rett til frie meninger og ytringer uten å risikere jobb og levebrød."
Men hvis dine meninger ikke er forenelig med din jobb, så forventer du å fortsatt skulle jobbe med det? Hvis en anti-islamist jobber for en tverreligiøs gruppe, blir dette feil. Hvis du som rasist jobber med u-hjelp blir dette feil. En satanist som jobber som prest blir feil.
"- Alle har rett til frie meninger og ytringer uten at det skal gå ut over venner og kjente (eller personer med samme navn)."
Det handler om å ta ansvar for sine uttalelser. Jeg ville ikke møtt opp på barneskolen til mine barn naken pga. frykt for at det skal gå ut over venner og kjente (les: barna mine). Det er helt OK, og slik bør det være.
"- Det er sunt for samfunnet at det er synlig hva som rører seg i folkedypet. Siden jeg har fulgt med på diverse nettdebatter skjønte jeg hva som lå bak terroraksjonen i samme øyeblikk som det ble nevnt hvit mann på Utøya. Jeg er overbevist over at de dårlige og usaklige diskusjonene har mer verdi her enn folk flest tror."
Internet reflekterer ikke folkedypet, det reflekterer mest de som er UENIG med tingenes tilstand. Hvis man skal bruke medier og internett som målestokk er jo Norge er forferdelig land å bo i hvor ALT er galt. Slik er det derimot ikke. Og dette er vel hovedgrunnen til min motstand mot dette : Anonymitet trekker ofte frem det aller værste i enkelte. En artikler om sommerens blomster-trender på Dagbladet.no før de stengte kommentarfeltene ble iløpet av 4-5 poster en sak om innvanding eller islam. ALT ble til hat-meldinger.
"Men hvis dine meninger ikke er forenelig med din jobb, så forventer du å fortsatt skulle jobbe med det?"
Ja, det gjør jeg. Som offentlig ansatt sykehuslege har jeg ganske mange synspunkter som sykehusdirektøren og Helsestilsynet ikke liker; men som jeg mener er til mine pasienters beste – og det er jo dem som er min egentlige arbeidsgiver, ikke en tilfeldig blåruss eller jurist som har fått et bein av politikerne.
Det er nok av eksempler på at de nevnte små maktmennesker har vært villig til å misbruke den makten ovenfor opposisjonelle ansatte.
Så ja – jeg forbeholder meg retten til å ytre meg, men gjør det fremdeles anonymt.
Bare to små hjertesukk. En del mennesker trenger å ta det litt med ro før de skriver blogg eller kommentarer. Det gjelder etter min mening også begge sider av debatten om anonymitet og om innvandring. Vanlig folkeskikk burde være normen. Jada, det kan være krevende å skrive om provoserende tema uten å fornærme noen. Den anstrengelsen må vi ta ellers kommer en boomerang av stygge ord og forsuret debattklima. Når debattklimaet er blitt så surt, at folk ikke ta sjansen på å bruke eget navn, er det ikke bare for å slenge skitt uten risiko. Det burde være et tankekors.
Det andre hjertesukket er egentlig den største "kjepphesten" på min blogg: Media og makthaverne har et spesielt stort ansvar for et debattklimaet samsvarer med ytringsfrihet, trosfrihet og organisasjonsfrihet. Etter min mening har de i mange år ikke forvaltet dette ansvaret godt nok. Det er jeg veldig lei av. Mange eksempler finnes, men ett vil jeg trekke fram: I et intervju i desember 2005 sammelignet en av statsrådene på ramme alvor helt vanlige demokratisk innstilte meningsmotstandere med Klu Klux Klan og Hvit Valgalllianse! Det gjør noe med folk å få sånn omtale fra et regjeringsmedlem.
Ap har også provosert på andre måter: To ganger tapte staten rettsaker i i Høyesterett. Det var fordi den samme statsrådens rettferdighetsoppfatning skulle tures fram. Statens tap var enormt. Og mange mennesker var veldig frustrerte før rettsakene var avgjort. Statsrådene burde tatt inn over seg slikt og vise langt større respekt for meningsmotstandere. Mange, mange andre eksempler på slike krenkelser finnes. Jeg er redd for at sånne påfunn fra regjeringen provoserer mennesker til stygg ordbruk, hat og onde handlinger.
Da er det godt at det finnes noen kvalitetsblogger som f.eks. denne. Der finnes ofte helt andre synspunkter, enn i de ensporete i avisene og TV. Anonymitet er noe at grunnen til den store bloggfloraen. Det skal vi være glad for.
@Maria Håper jeg ikke går ut over rammen for debatten her, men jeg ble litt i stuss
blogeren sa
"I et intervju i desember 2005 sammelignet en av statsrådene på ramme alvor helt vanlige demokratisk innstilte meningsmotstandere med Klu Klux Klan og Hvit Valgalllianse! Det gjør noe med folk å få sånn omtale fra et regjeringsmedlem."
I utgangspunktet er sympatisører og medlemmer av de to nevnte organisasjonene mennesker med krav på den respekt alle mennesker har krav på. At de har meninger som bryter totalt med mine, betyr ikke at jeg ikke skal respektere dem som meningsberettigede medmennesker. Jeg klarer ikke å forstå at meninger og handlinger som reduserer andre mennesker til dyr og i beste fall annenrangs borgere, at de bygger et fredelig samfunn. For meg er slike meninger oppskriften på ufred og krig. Likefullt må jeg ut fra min forståelse for demokrati og sameksistens respektere at andre har andre meninger enn meg. Er når meningene settes ut i livet og bryter lovverket som vi lar regulere samfunnet vårt, at vi har all grunn til å reagere med de maktmidler samfunnet vårt har til disposisjon.
Derfor blir jeg i stuss når et regjeringsmedlem kritiseres for å ha sagt akkurat det, slik jeg forstår din fremstilling. At det samme regjeringsmedlemmet bruker sin makt for å forsvare egne meninger og lar staten tape i Høyesterett blir en annen sak. Utidig maktbruk bygger ikke respekt, bare forakt.
Original Kamelrytterske, bare på Karavanseraiet.no, med gjesteinnlegg om å leve langsomt
Hei. Jeg tror at ved å fjerne muligheten til å være anonym vil føre til falske identiteter, og er vi tjent med det ?
Hei. Jeg tror at ved å fjerne muligheten til å være anonym vil føre til falske identiteter, og er vi tjent med det ?
Pingback: Anonymitet på nett – kort og enkelt | § UHURU
Pingback: Niqab, hijab og tatoveringer | Lammelårtanker
«Men hvis dine meninger ikke er forenelig med din jobb, så forventer du å fortsatt skulle jobbe med det?»
Ja, det gjør jeg. Som offentlig ansatt sykehuslege har jeg ganske mange synspunkter som sykehusdirektøren og Helsestilsynet ikke liker; men som jeg mener er til mine pasienters beste – og det er jo dem som er min egentlige arbeidsgiver, ikke en tilfeldig blåruss eller jurist som har fått et bein av politikerne.
Det er nok av eksempler på at de nevnte små maktmennesker har vært villig til å misbruke den makten ovenfor opposisjonelle ansatte.
Så ja – jeg forbeholder meg retten til å ytre meg, men gjør det fremdeles anonymt.