"Lytt, del, delta og tenk nytt! Det gir gode, effektive løsninger. Jeg skriver om helse, samfunn og kommunikasjon." - Maria Gjerpe

"Lytt, del, delta og tenk nytt! Det gir gode, effektive løsninger. Jeg skriver om helse, samfunn og kommunikasjon." - Maria Gjerpe

101

Skrevet den 22. november, 2011 av mariasmetode

Del innlegget: TW FB

SA PÅ STORTINGET

  1. Eva says:

    Grunnet fysisk og psykisk sykdom var jeg sykemeldt 100 % hele 2007. Jeg mottok etterhvert rehabiliteringspenger, og da jeg gikk gradene ned fra 100 % (via 80 %) til 40 %, fikk jeg yrkesrettet attføring fra NAV Asker. Jeg kom i gang med studier, og da jeg i 2010 ønsket å prøve å nå drømmen min, en mastergrad på mitt felt, innvilget NAV arbeidsavklaringspenger for meg i to nye år. Jeg er UENDELIG takknemlig for det hjelpen jeg har fått fra NAV Asker. I løpet av mine 4 år i "systemet" har jeg kun hatt to ulike saksbehandlere, den siste har jeg hatt siden januar 2009. For meg er kontinuitet viktig, og jeg er glad for at jeg har en fantastisk saksbehandler. Hun skal få kake og blomster når jeg har levert inn masteroppgaven min!

    • mariasmetode says:

      Hei Eva!

      Takk for flott kommentar!

      Hva jeg forstår er at du, som langtidssyk, hadde god hjelp av en NAV nettopp fordi du fikk møte en saksbehandler over tid som kjente dine styrker og hørte på hva du trengte?

      Kontinuitet og å bli kjent med en saksbehandler er altså igjen stikkordet, ser det ut til?

  2. Løvemamma says:

    Det som slår meg i møte med NAV er at de bruker mye tid og ressurser på å avvise og sende brukere videre i systemet. Mye venting i telefon, opptil flere som svarer på telefonen og så er man tilbake til 0 uten å bli mye klokere. I mellomtiden blir man frustrert og sint, og når man da endelig kanskje kommer til en som har noe fornuftig å si, så møter man automatisk vedkommende med uvilje og negativitet. Ikke bra for noen av partene! – Mitt ønske er å ha en fast saksbehandler som kan sitt fagfelt, og at det er mulig å komme i kontakt med vedkommende. Kontakten kan gjerne være via epost eller chat. Det burde også være mulig for alle å følge saken sin på nett (dette er ikke mulig for oss som søker pleiepenger feks). NAV må bli mer kundevennlig og serviceinnstilt. Innstillingen er fundamentalt feil. Innstillingen ser ut til å være at brukere er en pest og plage, uvitende, kunnskapsløse og bare ute etter å utnytte systemet og tuske til seg fordeler de ikke har krav på. Mye kunne endres ved en mer respektfull holdning.

    De må også ha frister som det er mulig å leve med. Slik som det er i dag kan en som søker pleiepenger for syke barn risikere å få avslag langt ute i perioden det er søkt for, og klager/anker tar månedsvis. Da står man helt uten inntekt og NAV fraskriver seg ethvert ansvar. Det er en stor tilleggsbelastning å leve med en slik usikkerhet.

    • mariasmetode says:

      Takk for innspill, Løvemamma!

      Gode poeng: økt tilgjengelighet, bedre tekniske/IT-muligheter, økt forutsigbarhet – og holdningsendringer.

  3. kalliope says:

    Hei

    Jeg har savnet bruk av skjønn fra den enkelte saksbehandler. Intensjoner bak regelverk kan være gode nok, men intet regelverk kan omfavne alle mennesker i alle situasjoner, og da ville det vært fint med saksbehandlere som har mulighet til å tenke selv når man som bruker faller mellom alle stoler, eller at det utarbeides en god plan B fra sentralt for sånne tilfeller.

    Og så er det alltid hyggelig å bli møtt med høflighet. Og det har skjedd de siste gangene i telefon med NAV, det setter man pris på!

    • mariasmetode says:

      Hm, ja, i stedet for at saksbehandlere sender sakene til mer sentrale saksbehandlere, bør den som har hatt direkte kontakt med kunden være den som også gjør vedtakene.

      • Harald Broder Knudtz says:

        Dette dreier seg om å legge vedtaksfullmaktene der det er mest rasjonelt å ha dem. I saker som skal være del av en løpende prosess, bør vedtakene fattes hos den som skal følge opp brukeren fortløpende. Kan man skrive en innstilling, så kan man også fatte et vedtak.

    • Monika says:

      Veldig sentralt og viktig tema, men også viktig å legge ansvaret på rett sted. En ting er hvor vedtaksmyndigheten for de statlige ytelsene etter Folketrygdlovens regler ligger – forvaltningsenhetene ble jo opprettet med intensjon om mer likebehandling av saker og bedre kontroll av samfunnets ressurser – men faktum er at Folketrygdlovens regler gir veldig lite rom for skjønnsutøvelse. Ergo er det ikke opp til den enkelte veileder eller saksbehandler i NAV å "bruke hue" innenfor de enkelte stønadsområdene. Det er like mye et spørsmål om hvorvidt dagens lovverk er for detaljorientert og rigid til å kunne ivareta brukernes behov og rettssikkerhet på en hensiktsmessig og forsvarlig måte.

  4. Trude Otterstad says:

    Vil som Eva sier over her, berømme hvordan det nå er blitt i NAV Asker.

    Fikk i vår etterbetalt trygd helt tilbake fra mai 2005.

    Det var utrolig vanskelig å prøve å finne ut hva jeg skulle ha osv.

    En av grunnene til at dette var håpløst var at når jeg skulle prøve å få tak i noen for å stille spr. fikk jeg beskjed om at den personen har ikke du lov til å snakke med. Fikk etterhvert kontakt med en fantastisk saksbehandler på NAV forvaltning Lillestrøm som gjorde jobben for meg.Han ga meg også direktenummeret sitt og e-mail adressen så jeg hadde faktisk mulighet til å få tak i han til tross for at jeg ikke hadde lov å snakke med han.

    Utrolig når tilgjengeligheten ikke er der, det var meg det gjaldt men fikk alikevel ikke opplysninger om meg.

    De bør også ha opplysningsplikt om hva man bør gjøre i de forskjellige situasjoner, slik det fungerer for det meste i dag må man spørre og grave for å få svar om hvilke rettigheter man har.

  5. Harald Broder Knudtz says:

    Nå er det 4 år siden jeg sluttet i Nav etter å ha jobbet 15 år i Trygdeetaten / Nav. Men mitt inntrykk er at Nav ikke har evnet å holde fokus på annet enn det evige mantra om arbeidslinjen.

    Nav har 2 formål de skal oppfylle. De skal forvalte velferdsstatens utbetalinger til målgruppa. Og de skal være en støtte til hvert enkelt medlem av målgruppa. Dette skal oppfylles på en så effektiv måte som mulig. Og midt i dette skal selvfølgelig Nav som organisasjon være en arbeidsplass de ansatte slutter opp om og er stolt av å jobbe for.

    Det er en del ting som må kommuniseres klart.

    1. Når noen fyller vilkårene for en ytelse, bør denne innvilges raskt og iverksettes omgående.

    2. Når en ytelse er koblet opp mot løpende oppfølging fra Nav, må denne oppfølgingen fra Nav medføre at man får oppfølgingen automatisk og uten å måtte bruke krefter på å purre opp Nav. Det er Nav som skal følge opp de sykmeldte, ikke de sykmeldte som skal følge opp Nav. Oppfølging må oppleves som et tilbud, ikke bare en kontroll.

    3. Når Stortinget vedtar ytelser som skal følges av oppfølging fra Nav, må de sørge for at Nav har ressurser og systematikk til å kunne drive denne oppfølgingen på en måte som oppleves som et reelt tilbud.

    4. Nav forvalter en rekke ytelser og virkemidler. Publikum har ikke forståelse for at disse står til hinder for hverandre. Tvert imot ønsker publikum at de skal settes inn straks når det er enighet mellom saksbehandler og bruker om at virkemiddelet bør prøves ut.

    5. I mange deler av Nav er nå saksbehandlingen fragmentert. Det som skjer i praksis er at det medfører at mange saksbehandlere etter tur vurderer saken, foretar en delvis vurdering av den og legger den videre. Dette tar mye mer tid enn om enhver saksbehandler som ser gjennom en sak har fullmakt til å fatte vedtak om man ser at den er klar for det.

    6. Mange ytelser fra forsikringsselskap og pensjonskasser er koblet opp mot Navs vedtak. Men de har ofte vilkår tilpasset en rask avklaring av om vilkårene for en ytelse er oppfylt. Så når en ekstra sløyfe eller to i Nav-systemet før et uførepensjonsvedtak medfører at man mister betydelige private utbetalinger, medfører dette stor frustrasjon over Nav-systemet. Den enkelte har ingen mulighet til å få disse reglene endret. Og stoler på at våre bestemmende organer ikke gir ordninger som uthuler deres opptjente rettigheter.

    7. Når politikerne har sagt noe om hva man kan forvente fra Nav, må de også følge opp Nav sånn at løftene innfris når de gis, ikke flere år senere. En forutsetning for Nav-reformen var at man skulle få en saksbehandler å forholde seg til. Nå er det unntaket og ikke regelen at brev fra Nav viser hvem som har skrevet det. Og hvis det fremgår, er det stadig nye navn, i hvert fall hvis saken er til behandling i Nav forvaltning.

    8. Det gis ikke renter på ytelser fra Nav selv om man må vente lenge på at de iverksettes. Dette i motsetning til ytelser fra forsikringsselskap. Det betyr at når Nav forsinkes blir dette tap for brukeren og innsparing for staten. Selv om dette ikke trenger å være store beløp for den enkelte, oppleves det meget urimelig.

    • mariasmetode says:

      Tusen takk, meget nyttige innspill fra en "insider".

      Det du ser fra ditt ståsted, er jo hva som går utover brukerne – og de ansatte.

      Jeg kan jo omformulere mitt "uten pasienten er vi ikke leger" til "uten klienter er ikke NAVere saksbehandlere"?

      • Harald Broder Knudtz says:

        Jeg hadde i sin tid en meget klok leder og trygdesjef. Hennes mantra, som ble brukt oppover i kjeden også, var at vi må snu pyramidene og sette brukerne på toppen. Dessverre er både hun og den tanken død.

  6. jorun says:

    Det jeg slet mest med i forhold til NAV når jeg var sykmeldt, på attføring/arbeidsavklaringpenger var at ting som ble lovet ikke skjedde. Jeg måtte mase på alt, og mye jeg skulle igjennom skjedde ikke uten mas. Det var veldig tungt! Hadde jeg ikke hatt ei i nær familie som jobbet i systemet, og som dyttet meg videre, hadde jeg aldri kommet meg i jobb igjen.

    Det kan leses mer om det her i en bloggrekke jeg skrev i januar http://jorunas.blogspot.com/2010/01/bloggrekke-om

    I tillegg byttet jeg saksbehandler 3 ganger. Den siste hadde jeg ca 1,5 år, han så jeg aldri. Jeg ønsket så en samarbeidspartner i NAV, som gikk sammen med meg på veien. I stedet ble det mest en motpart, en jeg måtte mase på, når jeg selv egentlig ikke orket det.

    Lykke til med et viktig møte, Maria!

    Hilsen Jorun.

    • mariasmetode says:

      Takk Jorun!

      En samarbeidspartner på NAV, altså, som kan gå veien sammen tilbake til jobb, når det er mulig.

      Og at en ikke må bruke krefter på logistikk…

      Takk for lenke!:-)

  7. Øistein Janse says:

    Be de ta ibruk 4 ukers rehab allerede i utredningsfasen og at man kan ha inntil 2 ukers oppfriskning 2 ganger i året. Da har NAV og bruker et bedre diskusjonsgrunnlag for yteevne og tilbake til arbeid plan.

  8. Lilli-Ann F Gravinge says:

    Jeg har en datter på 23 år, hun har ikke fått fullført vidergående pga ME. Nå er hun i såpass form at hun har lyst til å fullføre videregående (ca 1 fag pr år)via privatskole, men det ble avslag fra NAV + muntlig beskjed om at AAP ville bli stoppet om hun tok det på "privat basis". Andre har fått inn i behandlingsplanen at de skal ta ferdig VGS som voksenstudie. Kunnskapsdepartementet fronter at det er viktig at ungdom får gjennomført VGS. Her føler jeg at det spriker. Jeg er klar over at en egentlig skal være over 26 (25?) år for å få voksenopplæring, men det er vel ikke meningen at unge syke ikke skal få gjennomføre VGS selv om de har AAP? De som har jobb, kan ihvertfall få jobbe delvis med AAP. Forøvrig synes jeg det er arrogant når NAV skriver at DE ikke ser det som nødvendig og hensiktsmessig med utdanning for at hun skal skal skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid.

    • mariasmetode says:

      Dette høres merksnodig ut!

      Er det virkelig meningen at NAV skal stoppe en som vil det fra å klare seg best mulig i framtiden?

      Dette høres ut for meg til å være motsatt av hva vi ønsker – hjelpe folk til å bli best mulig.

  9. Når brukerne er aktivt med, kan mye godt skje!

    Når mellomrommet mellom det offentlige og private blir nyttiggjort på en dynamisk og naturlig måte, vil mye løse seg selv.

    Gjennom min peronlige erfaringsbase og min utdanning og praktisk virke som rådgivende sosialentreprenør INS, har jeg laget en forretningsplan, samt produktløsninger på dette.

  10. Ann Elisabeth Strand says:

    1. Når det er endringer som angår brukere av NAV så er det bruker som skal finne ut av og vite informasjon som etter min mening burde vært gitt til hver enkelt bruker. Alle er langt fra så friske at de klarer å holde seg oppdatert på endringer i systemet. Jeg fikk kjeft fordi jeg var uvitende om omleggingen i NAV når det gjaldt AAP, jeg var på sykepenger og fra nyttår trengte jeg ikke sende meldekort, for så å skulle sende pga denne omleggingen en eller 2 mnd senere.

    2. Å følge fellesferie på ansatte i Forvaltning som tross alt har med utbetaling av penger, førte til at de ble veldig forsinket i månedskiftet juli-august 2010, det må ungås, vi trenger utbetalingene og har oftest ingen vi kan låne penger av til regninger og mat. Så er det å gå på sosialen for å få ett lån, og så føler en seg enda lavere siden en ikke klarer å stå på egne ben, noe som er vanskelig med summen som utbetales månedlig.

    3. Når en begynner i arbeid igjen så får en ingen utbetalinger fra NAV, noe som gjør det vanskelig når en heller ikke får lønn før etter en (1) mnd i arbeid. Hvordan skal en klare seg uten å låne penger på sosialen som må betales tilbake og så sitter en med litt penger som skal holde helt frem til neste utbetaling, og mat og transport trenger en gjerne og så er det på sosialen igjen, for å klare den neste måneden. Det er en ond sirkel. Det er mange som ikke har familie som kan tre støttende til, og dette gjør at en føler seg fanget når en skulle fokusert på jobb og fremtid.

    Jeg er så heldig at jeg bor på ett lite sted der vi har en saksbehandler, og det fungerer utrolig bra. Sentraliseringen har gått langt nok nå, antagelig ville det vært bedre med flere mindre enheter enn de store som er på større steder. Vi trenger kontakt med en person og hvis kjemien er feil så må det være mulig å bytte saksbehandler. Har vi som brukere ingen tilit til saksbehandler så blir komunikasjonen deretter. (Jeg hadde for noen år siden en saksbehandler som var regelrett ufordragelig mot meg, mens andre oppfattet denne som kjempekjekk, nå har jeg tilit til saksbehandler og vi har en grei komunikasjon, men jeg vet om andre som sliter over å måtte forholde seg til denne samme personen.

  11. Merete says:

    Å få Nav til å spille på lag med klienten er viktig. Også viktig at de er løsningsorientert på brukerens premisser. Da det var snakk om omskolering for meg snakket min sakbehandler bare om "flere hender i helsevesenet". Prøvde å få henne til å forstå at jeg som ikke engang klarer å dekke egne basale behov har ingenting der å gjøre. Men det virket som jeg talte for døve ører. Enden på vise var at jeg trakk meg helt ut og årene gikk uten at jeg hørte noe mere fra Nav. Selv ikke da de noen år senere stoppet utbetalingen min hørte jeg noe, selv om jeg ringte utallige ganger, samt skrev flere brev. Måtte få hjelp fra Helse og Sosialombudet for å få de i tale. Selv de måtte purre opp flere ganger. I mellomtiden var løsningen jeg fikk å kontakte sosialen for å få penger, selv om jeg hadde vedtak som fortsatt var gyldig. Gikk uten penger i nesten ett år før det ble etterbetalt. Finner det urimelig at vi har svarfrist på noen uker, mens Nav kan bruke så lang tid de bare vil.

    En annen episode skjedde for få år siden. Kontakte Nav 6 mnd før et vedtak gikk ut. Viser seg at mappa mi var blitt borte og beskjeden da var at de kunne ikke fatte nytt vedtak før papirene mine ble funnet igjen. Månedene gikk og papirene var borte. Så bare uker før vedtaket går ut blir de gjenfunnet. Da gir de meg 6 mnd behandlingstid og henvisning til Sosialen. Dette er helt uholdbart at man skal være skadelidne for at Nav gjør feil. Her burde Nav ha en slags backup-løsning som gjør at man slipper å havne i en slik situasjon.

    I denne perioden ringte jeg jevnlig for å finne en løsning på dette. Ringte mer enn 150 ganger over omtrent en 3 mnds periode før Nav endelig ringte meg tilbake. At de ringer tilbake innen rimelig tid burde da være et minstekrav.

    Av over 11 år i Nav-systemet har jeg opplevd å ha samme saksbehandler kun ved 2 anledninger. Først henne som ville ha meg til å jobbe i Helsevesenet, samt han som hjalp meg å søke om varig ufør 9 år senere. Begge fikk jeg møte 2 ganger. Ellers har jeg hatt ny saksbehandler hver gang jeg har kontaktet de. Ved en anledning hadde jeg 4 forskjellige saksbehandlere over en 3 mnd periode. At det skal være så vanskelig å beholde en saksbehandler skjønner jeg ikke.

    Til slutt har jeg et konkret forslag som kunne spart mye tid. I de møtene jeg har hatt med ny saksbehandler brukes nesten all tid til å gå igjennom mappa mi. Bortkastet tid etter min mening, spesielt med tanke på at neste gang har man en ny saksbehandler som vil ha en ny gjennomgang. Tiden kunne her vært brukt så mye bedre hvis saksbehandleren kunne hatt en kortfattig resume som lå øverst i mappa som gir en oversikt over det viktigste.

    • Merete says:

      Vil også nevne at i min så langt 11 årig Nav-karriere har jeg blitt kalt inn til møte hos de bare 1 (EN) gang. Dette var tidlig i prosessen og møtet var et obligatorisk fellesmøte der vi lærte å fylle ut meldekort. De andre gangene har all kontakt med Nav vært på mitt initiativ. Synes dette er slett oppfølging. Faktisk har jeg opplevd ved ett par anledninger å bli avvist. Saksbehandleren hadde ikke tid til å møte meg eller mente at det var bortkastet tid for oss begge. Den siste kommentarer kom kort tid før jeg fikk beskjed om at vedtaket mitt om omskolering var blitt omgjort.

  12. Trude Schei says:

    Jeg ser at mange her ønsker seg en fast saksbehandler hos NAV – men det kan slå begge veier. Jeg har opplevd saksbehandleren i Oslo som bejandlet meg som en snylter fra første møte, og saksbehandleren i Hurum som møtte meg med respekt og medfølelse. Med fast saksbehandler kan man både være veldig heldig og veldig uheldig.

    Det samme gjelder når vi begynner å snakke om skjønn – noe som vil kunne resultere i at pasienter med samme problemer behandles forskjellig avhengig av saksbehandlers skjønn. Igjen er man avhengig av saksbehandlerens kompetanse og erfaring – og personlighet.

    Det som jeg opplever som viktig å ivareta er at man ikke opplever at en pasientgruppe behandles forskjellig avhengig av hvilken kommune de bor i og hvilket NAV-kontor de sogner til.

    Det er også et problem for ikke-NAV personell å sette seg inn i hvilke regler som gjelder, fordi så mye er nedfelt i rundskriv. Det er et tankekors at "jungelboken" heter det den gjør, og at den ikke utgis av NAV. Burde ikke NAV være pliktig til å gi brukerne klar og lett tilgjengelig informasjon om hvilke regler som gjelder? (Kanskje de ansatte også kunne trenge et slikt dokument!)Jeg har selv opplevd at jeg selv har måttet finne ut om hvilke ytelser jeg har krav på – uten hjelp fra NAV.

  13. Linda says:

    mitt møte med nav gjennom de siste årene er –

    mange forskjellige saksbehandlere som ikke følger samme "retningslinjer".

    eks uten diagnose ble jeg sendt til frisk fysio hvor jeg skulle trene og lære tanke teknikker i 4 uker.

    på det tidspunktet var jeg så sliten at jeg ikke klarte og kjøre bil.min pappa kjørte meg hver dag i to uker.

    da sa kroppen stopp.

    jeg bare slutta..og hørte aldrig mere om den saken da frisk fysio sier de sendte papirer til nav ,men nav hadde ikke motatt dem ( rota bort? ).

    etter noen mnd ble jeg "tvangsendt" til Sunnås sykehus for en evn diagnose.jeg var helt utslitt og i kjelleren.

    hater og "sove" borte og måtte planlegge mye rundt hundevakter osv.. var der i 5 døgn.

    lege sa jeg hadde me.

    nytt nav møte med ny konsulent som sa jeg ikke skulle vært på sunnås og at de papirene ikke skulle ligge i mappen min. ble innkaldt til et kurs i kognetiv terapi et eller annet sted i 6-8 uker men samme nav menneske lot meg slippe for jeg var så utslitt.

    så får jeg enda en ny behandler som sier jeg må bevise at jeg har me.akkurat som ikke mitt daglige liv er bevis i seg selv !!

    nav legen og 3 fastleger har sagt jeg har me.

    men denne nye konsulenten sa jeg måtte ha mere bevis.

    klarer og komme inn til paul kavli etter 8 mnd ventid og rot med papirer.

    han fastslår at jeg har me.og blir verre.

    så da venter jeg på videre innspill fra nav..

    jeg føler meg som en kasteball i systemt.

    dette jeg har skrevet nå er kun de store episoden med nav.

    de små er rote bort papirer,ikke gi riktig info , ventetid på avtalt møte, umulig og få tak i saksbehandler på tlf eller ved oppmøte, forskjellge info når man snakker med fotskjellige personer der osv..

    man skal jammen være frisk for og være syk i helse norge.

  14. Marianne says:

    Jeg følte jeg hadde en motstander; saksbehandleren min i Nav.

    Når jeg i tillegg hadde ny saksbehandler hver gang jeg henvendte meg til Nav, så var det en kjemepbelastning.

    Papirene mine forsvant, og det var ingen som gadd å lete etter dem, jeg måtte skrive brev og søknader om og om igjen.

    Det var slutt på de tidene der man kunne få litt veiledning fra Nav, det måtte jeg finne ut av selv.Dette var ordrett hva min daværende saksbehandler sa til meg.

    Jeg måtte selv innkalle til samarbeidsmøter med arb.giver, bedriftslege, min lege, psykiater, dette var ikke Navs ansvar.

    Jeg måtte komme med forslag selv, men fikk ikke vite hvilke rettigheter og muligheter jeg hadde.

    Da jeg selv måtte innse at jeg var for syk, så ble det ikke godtatt. Jeg hadde mareritt om natten, hva om jeg måtte tvinges til å ta en jobb jeg ikke mestret?

    Min prosess med Nav gjørde meg ikke friskere og mer i stand til å jobbe, den gjorde meg sykere!

    Jeg kunne ønske meg en veileder som trodde på meg og respekterte meg. Som lot meg beholde min integritet og selvfølelse. Som var tilgjengelig.

  15. Delirium says:

    For meg ville det hjelpe mye om de

    1) Sluttet å rote bort papirer og ikke sende kopier som flere kontorer trenger. Mine papirer rotet de bort flere ganger på to ulike kontorer i Oslo.

    2) De som svarer på spørsmål på telefonen har ikke god nok kompetanse. Vi fikk feilinformasjon der noe som førte til masse problemer senere i forløpet.

    De trenger i det minste et velfungerende fullelektronisk saksbehandlingssystem der alle dokumenter på en person ligger på samme sak slik at ingenting blir borte.

    • Det har de (vi) faktisk innført, trinnvis fra 15. november 2010 til juni 2011 for all innkommende post – og all utgående post er på vei.

      Ikke at "du leste ikke det brevet fra bruker?" er et bedre spørsmål å måtte stille enn "du fikk ikke det brevet fra bruker?"…

  16. Geir Olav says:

    Hei Maria,

    Bra at du skal på Stortinget og hyggelig at du ber om innspill. Og det er bra å se at tilbakemeldingene i kommentarfeltet er nyanserte.

    Jeg skal ikke komme med kritikk av NAV. Jeg har ikke negative erfaringer med NAV. Dessuten jobber jeg jo i Husbanken og NAV, og etatens medarbeidere er kollegaer og nære samarbeidsparter. Fra mitt perspektiv blir NAV bedre og bedre.

    Men to perspektiver:

    Som leder erkjenner jeg at oppfølging av sykemeldte er til tider vanskelig og blir prioritert i for liten grad. Min erfaring er at NAV sin rolle og oppgaver knyttet til oppfølging av sykemeldte er nyttige og disiplinerende for ledere. Kvaliteten i oppfølgingen er avhengig av ikke NAV aleine, men engasjerte ledere, leger og ikke minst av den sykemeldte selv. Men det tette oppfølgingsregime legger godt til rette for ledere blir minnet om å legge kvalitet i oppfølging av sykemeldte.

    Mye er galt med NAV (som sikkert øvrig offentlig forvaltning), men når man utfordrer politikere på dette temaet er det nødvendig å tydeliggjøre hva en mener er galt med politikken og hva som er dårlig gjennomført reformarbeid av NAV. Jeg skal ikke gjøre den analysen her, men både innretning, hastighet og finansiering av NAV-reformen er politikk.

    Lykke til med møtet – viktig sak.

    -go

  17. Inger Johanne says:

    Her inne står det mye bra.

    Jeg velger å snakke fra min rolle som pårørende til en med veldig dårlig hukommelse. Situasjonen er annerledes enn for dem som skriver selv om sitt her. Nav har mange som har problemer med oversikt og hukommelse fordi hjernen er skadet, og i varierende grad trenger og får de hjelp av andre til å ordne sine saker med NAV. Det tar ikke datasystemet og regelverket høyde for.

    Den jeg hjelper fikk et meget krasst brev da hun etter måneders sykdom fikk hjelp til å komme inn på kontoen sin og vi så at det var overføringer fra NAV hun ikke skulle hatt. Jeg var veldig klar da jeg sa til Nav at jeg gjorde dette sammen med henne, at hun trengte hjelp for å kontakte dem og at forholdene var oppdaget samme dag. Men det ble registrert som om jeg anga den jeg hjalp og at hun hadde holdt opplysninger tilbake. Og det står det fortsatt etter to henvendelser fra meg med bønn om at de retter det opp. ( Samtidig hadde de somlet bort ytelser som langt overskred det feil utbetalte beløpet…)

    Søker man om fritak for å levere meldekort, er det for det første ikke noe skjema å søke på, og man får ikke beskjed om at det går an. Har man fått det innvilget, er det fordi det er for vanskelig for den personen å fylle det ut. Men i alle brev fra Nav heretter, står det likevel at man skal levere meldekort. Når man får hjelp til å ringe og spørre om det må søkes på ny, får man vite at dette bare er et standardbrev. Nokså utfordrende for den som strever med oversikten. (Og for hjelperen, som har – eller burde hatt- et eget liv også.)

    Man kan søke om å få posten sin sendt til den som hjelper med korrespondanse og regninger. Men Nav har ikke noe system for å formidle denne adressen avdelingene i mellom. Man opplyses heller ikke om at man må underrette alle aktuelle avdelinger om den nye postadressen.

    Før fikk man etterbetalt det beløpet man mistet fordi søknad om uførepensjon ikke blir behandlet nokså umiddelbart. Det er det slutt på. Nå sitter, slik det ser ut for meg, Nav på vedtak som egentlig er ferdig behandlet. Man taper jo penger på lang behandlingstid, og da bør Nav være raske og ikke det motsatte.

    Ut fra egen erfaring vil jeg bare si to ting:

    1 Ikke alle udiagnostiserte er friske. Mange sykdommer tar det tid å diagnostisere. Behandle dem med respekt som ikke har en diagnose også og gå ikke ut fra som sikkert at de er friske, men late.

    2 De som jobber i Nav må lære så mye at

    a)de forstår at de ikke har kompetanse til å gjøre selv enkle medisinske vurderinger – og

    b)så de forstår når det faktisk er det de gjør.

  18. Hanne says:

    Jeg har nok hatt veldig greit sammarbeid med NAV i forhold til mange, men da det stod på som vers, felte jeg nok noen tårer.

    Med en fastlege som har stått på for meg, har nav stort sett lyttet, men samtlige søknader har måttet ankes en gang, før de gått gjennom.

    i startfasen av min sykdom, før jeg hadde kommet ordentlig i gang med utredning og siden diagnose (ME) følte jeg meg svært presset i mine møter med nav, jeg opplevde lite forståelse,og følte meg svært liten og veldig sårbar. Å få kontakt med saksbehandler var også vanskelig, hadde jeg spørsmål kunne jeg bruke mange dager i telefonen på å prøve å få kontakt. Jeg opplevde at beskjeder ikke kom videre fra sentralbordet til saksbehandlere. Skriftlige søknader ble feilplassert, ting tok veldig lang tid.

    Flere ganger hadde jeg også skifte av saksbehandlere. Overarbeidet som de sikkert er, møtte de opp til møter uforberedt.

    Hadde jeg ikke hatt en fastlege som har stått slik på for meg, anket for meg, og purret på dem både skriftlig og muntlig, hadde min historie vært en annen. Desember 2010 ble jeg uføretrygdet, jeg har inntrykk av at det ikke er mange med den diagnosen som har fått det.

  19. Eirik Randsborg says:

    Dette er Christines NAV-historie, som jeg forsøkte (i en sterkt forkortet form) å få inn som kronikk i Aftenposten i fjort høst. Dog uten å nå opp i konkurransen 🙂

    Kjære NAV! Hva skal en stakkar uføretrygdet leve av?

    Min kone er en av de mange som er uføretrygdet, selv om hun mer enn gjerne ønsker å komme tilbake til i arbeidslivet. Dessverre er en av årsakene til at hun ikke blir friskere, men sykere, et NAV-system som er fullstendig ute å kjøre.

    I 2000 ble hun sykemeldt fra den ene av sine to 50 % stillinger ved et sykehjem. Etter hvert ble hun overført til 50 % tidsbegrenset uførestønad, mens hun forsøkte å jobbe videre i den andre stillingen. I 2003 greide hun beklageligvis ikke å fortsette med dette, pga av ny sykdom. Hun skulle da overføres til 100 % tidsbegrenset uførestønad. Utbetalingen av denne trygden måtte hun vente i 4 måneder på. Begrunnelsen fra NAV var ”datatrøbbel”, det vil si at datasystemet til NAV (RTV den gangen), ikke taklet at personer gikk fra 50 % til 100 % trygd. I og for seg en grei forklaring, men at personer som trenger penger til medisiner og behandling, skal bli skadelidende på grunn av dette, er langt fra greit. Å utbetale et ca beløp hver måned i påvente av at systemet ble ordnet, var og er dessverre fortsatt, et ukjent begrep for NAV.

    Spørsmål 1: Hva skal en trygdet person leve av, når utbetalingene fra NAV uteblir?

    I mars 2007 gikk hennes første periode med tidsbegrenset uførstand ut. Klok av skade fra forrige gang, ville hun søke tidlig for å unngå å måtte stå uten penger. Saksbehandleren i NAV mente at det ville være tidsnok å søke i november/desember 2006, men søknaden ble sendt tidligere, nettopp med frykten fra forrige episode i bakhodet. Og hun fikk rett. Pr 1. mars var selvfølgelig ikke hennes søknad om ny uføreytelse ferdig behandlet, noe som betød at hun igjen sto uten penger. Saksbehandleren syns det var leit at hun ville kunne stå uten penger, og det var ikke slik systemet skulle være, men han kunne ikke gjøre noe fordi søknadene ble behandlet ved et sentralt kontor, og det var ikke mulig for min kone å kontakte dem!

    Heldigvis lyktes det den gangen å få kontakt med en person som behandlet søknadene. Selv om vedkommende lå langt etter i behandlingen av søknader, tok hun tak i søknaden og fikk den ferdig slik at min kone denne gangen ”bare” ble uten penger i 1 måned.

    Spørsmål 2: Hva skal en trygdet person leve av, når utbetalingene fra NAV uteblir?

    I november 2007 skulle vi flytte sammen. Melding om flytting ble sendt NAV i god tid for å forhindre ytterligere uteblivelse av utbetalinger, men den gang ei. Da datoen for utbetaling av TU var passert, vare det (selvfølgelig) ikke kommet penger på kontoen. Forsøk på å få tak i saksbehandleren hos NAV var nytteløst, hun var opptatt hele tiden. Min kone fikk hele tiden beskjed om at saksbehandleren var tilbake om ca 15 minutter. Ny telefon en halvtime senere, med samme s var. Til slutt fikk hun beskjed om at saksbehandleren var gått for dagen!

    Ingen andre av de ”vanlige” ansatte tok tak i problemene for dette var ”så vanskelig”. Tilfeldigvis fikk hun snakket med en ansatt i økonomiavdelingen, som forsto problemet med en gang og gikk inn og la inn utbetalingen med en gang. Hva som var så vanskelig, er fortsatt en gåte.

    Spørsmål 3: Hva skal en trygdet person leve av, når utbetalingene fra NAV uteblir?

    Den nye perioden med TU gikk ut 1. mars 2010. Enda en gang ville min kone søke i god tid før perioden gikk ut, også med erkjennelse av at saksbehandlingstiden i NAV var økende. I et møte med sin saksbehandler om hva en ny søknad skulle inneholde, greier saksbehandleren å si at ”dersom du søker for tidlig, kan du risikere at søknaden blir avvist”! Ny søknad overlevert NAV personlig 8/7.2009. Så var det bare å vente og vente.

    Perioden hennes med TU gikk ut på samme dato som den nye ordningen med arbeidsavklaringspenger gikk ut, og selvfølgelig var nok en gang ikke søknaden ferdig behandlet innen denne fristen. Hun ble da midlertidig overført til arbeidsavklaringspenger til 30/4. I mars fikk vi beskjed om at søknaden var ferdig behandlet ved det lokale NAV-kontoret og oversendt NAV Pensjon for beregning av uførepensjon. Den 12. mai fikk hun utbetalt siste rest av arbeidsavklaringspenger uten at det kom noe melding fra NAV Pensjon om hva hennes framtidige uføreytelse skulle være, og i juni fikk vi et brev fra NAV med vedtak om varig uførepensjon gjeldende fra 1. mai, dog uten noen informasjon om hvor stor ytelsen ville være.

    Og har det vært rot i de tidligere tilfellene med uteblitte utbetalinger fra NAV, var det bare barnematen mot hva som var oss i vente nå. Etter tre måneder uten penger, tok vi kontakt med NAV for å etterlyse beregningen. Alle vi snakket med da, sa at slik skulle det ikke være, osv, men ingen kunne si hvorfor beregningen og pengene uteble. Etter en ny telefon i slutten av juli, ble vi fortalt at det lokale NAV-kontoret manglet et kravskjema som NAV forvaltning skulle sende. Jaja, tenkte vi, et skjema må de da kunne oversende raskt, men den gang ei.

    11. august ble vi fortalt at det kravskjemaet som skulle oversendes, var selve søknaden hennes! Det lokale NAV-kontoret hadde ikke mottatt søknaden, og NAV forvaltning hadde sendt den fra seg. Dermed var ingen av de villig til å ta ansvar og lete etter den. Det var jo ”bare” et skjema! Men det var altså en søknad som inneholder alle min kones personlig opplysninger og alle hennes helseopplysninger! Sporløst borte! Faren for identitetstyveri, at vilt fremmede kanskje kunne lese alle hennes sensitive opplysninger, fikk ingen varselslamper til å lyse hos NAV. En særdeles skremmende opplevelse!

    Klage ble sendt Arbeidsdepartementet og NAV forvaltning med frist til å finne søknaden innen fredag.

    Fredag 13. august hadde de tilsynelatende greid å spore opp søknaden. Dermed var et hinder for å kunne få utbetalt penger, ute av veien. Men neste hinder var at NAV Pensjon sa at de ventet på beregning fra KLP, mens vi hadde brev fra KLP der de skriver at de ikke kan regne ut forskningsytelsen fra KLP før de har fått beregningen fra NAV. Altså ”deadlock”! Vi ringte da med en gang til KLP, som skulle ta saken som hastesak (et ukjent begrep for NAV!). Det gikk tydeligvis noen telefoner raskt fram og tilbake mellom NAV og KLP, for nå var det i orden, men nå kunne det i følge NAV ta opp til 6 uker før beregningen var klar!

    Min kone fortalte i tydelige ordelag at hun ikke skulle lide enda mer for at NAVs rot, hvorpå NAV lovte at utbetalingen skulle være klar i løpet av 3 til 5 virkedager.

    Nytt vedtaksbrev ble mottatt uken etter, denne gangen med utregning. Men NAV slutter ikke å overraske! I dette brevet lå ikke bare utregningen av min kones pensjon, men også utregningen til en enke på over 70 år! Det burde i ærlighetens navn ikke være mulig, men alt er dessverre mulig for NAV: Her sitter vi altså med personnummer og personopplysninger om et vilt fremmed menneske med gode muligheter for å stjele hennes identitet! Uten at noen i NAV tilsynelatende løfter et øyebryn.

    Fredag 20. august er normal utbetalingsdato for pensjon og uførepensjon, og også fristen NAV ga seg selv med utbetale min kones 4 måneders forsinkete ytelse. Var det kommet penger på kontoen hennes denne dagen? Ikke når man har med NAV å gjøre! Ei heller pr 24. august har det kommet noen utbetalinger fra NAV!

    Spørsmål 4: Hva skal en trygdet person leve av, når utbetalingene fra NAV uteblir?

    Når sparekontoene er tømt og kredittkortene tatt i bruk for å kunne overleve, hva da NAV?!

    Alle vi har snakket med, har sagt at ”slik skal det ikke være”, men det er slik det er!

    Man kan dessverre mistenke NAV for å være hyret inn av TV3 for å sikre nye klienter til ”Luksusfellen”, bare at her er det ikke snakk om en luksusfelle, men om ”NAV-fellen”.

    Til slutt kom endelig penger på kontoen til min kone, men er det slutt på overraskelsene fra NAV for det? Å neida.

    Nå var hun trukket mer i skatt enn hun noen gang tidligere var trukket, mens det i realiteten skulle være omvendt.

    Ny telefon til NAV, og en ny stupid forklaring fra NAV. Årsaken var at i deres datasystem sto min kone fortsatt oppført som Tidsbegrenset uførestønad, dermed ble utbetalingene av uførepensjon lagt inn som ”ekstrainntekt” med det resultat at de trakk ”overtidsskatt”!

    Endringen måtte legges inn manuelt!

    Er det virkelig mulig å ha et datasystem der bruker ligger inne med data om en ordning som var slutt 6 måneder før min kone fikk utbetalt penger fra NAV?

    Hvorfor i alle dager må overgang fra en ordning til en annen, registreres manuelt.

    De skulle ordene dette med en gang, men det var ikke snakk om å utbetale det som var trukket for mye. ”Du vil jo få igjen på skatten”, var svaret fra NAV.

    Min kone skulle altså vente ¾ år på å få de pengene hun skulle hatt 4 måneder tidligere!

    Hva kan gjøres for å forbedre denne situasjonen? Det første som må gjøres er å rydde skikkelig opp i gamle datasystemer og arkiveringssystemer som sikrer at sensitive opplysninger ikke kommer slik på avveie som i dette tilfelle.

    For det andre må man ikke sette i gang nye reformer i NAV; før man er sikre på at de gamle fungerer skikkelig.

    Nye reformer og nye ordninger blir av mange av NAVs ”klienter” dessverre oppfattet som enda en mulighet for at NAV gjør feil, manglende utbetalinger, lenger behandlingstid, osv. Dermed blir NAV selv en vesentlig årsak til at mange uføre ikke kommer tilbake i arbeid, fordi hele systemet gjør den sykere. Man må være frisk for å være syk

    Eirik Randsborg

  20. Edgar Wammervold says:

    Hei Maria

    Ett moment som du kan spille inn er at personer med kroniske eller langvarige sykdommer ofte bruker opp restarbeidsevnen FØR de blir sykemeldt!

    • M_alene says:

      Det er helt korrekt og et veldig vesentlig moment. Jeg vil nok tro mange er blitt betydelig dårligere av ME i sitt forsøk på å holde på jobben og agere friske, mens de har blitt mistrodd av legen i jakten på en diagnose.

  21. Diva says:

    Kjære NAV. Jeg lurer bare på én ting: Kan jeg være så snill å få innvilget uførepensjon etter 17 år i systemet? På forhånd takk.

  22. Harald Broder Knudtzon har skrevet mye bra. Ikke rart, han har lang erfaring fra etaten (og sitter nå ofte som etatens "motspiller" som advokat). Han sluttet i etaten for fire år siden – det vil vel si en cirka to år før jeg begynte.

    Cirka 2008 innførte NAV, etter mønster fra tidligere Aetat, forvaltningsenheter. I 2009 fulgte spesialiserte pensjonsenheter. Enhetene har per i dag enerett til å fatte vedtak i nær sagt alle situasjoner der vedtaket vil utløse en utbetaling fra folketrygden.

    Det er ikke eksistensen av forvaltningsenheter jeg ser problemer med. Det jeg ikke liker er de store massene dokumenter som ble opprettet (på stammespråket kalt "grensesnitt"). Daglig går det enorme mengder e-meldinger frem og tilbake mellom NAV-kontorer og forvaltningsenheter der man krangler over hvem som skal besvare et spørsmål fra en bruker. For med dagens effektivitetskrav har man ikke tid til å bruke tid på noe som ikke er ens "jobb" å gjøre. Dette er en kultur som er en følge av innføringen av målekort, produksjonstelling (et vedtak er et vedtak likt…), måltall, og så videre. Eller, kort sagt, Arbeids- og velferdsetaten er en produksjonsbedrift. Vi produserer ikke spiker, biler, eller oljefat: Vi produserer vedtak, dialogmøter, aktivitetsplaner, tiltaksplassbruk. Er det slik etaten skal se på seg selv? Brukeren er et middel for å oppnå grønne tall denne måneden?

    "The buck stops here". NAV-kontoret var en flott idé – en dør til velferdsstatens tjenester. Men første kontaktpunkt må også kunne være det siste. Man må anerkjenne at brukere ikke bare oppsøker etaten for å få oppfølgning til å komme i arbeid. Mange klarer faktisk det selv. Man må anerkjenne at brukerne faktisk har behov for noe å leve for. Penger. Det er faktisk viktigere for en syk person å vite at det er penger på konto når husleia forfaller, enn at vedkommende blir tildelt et tiltak.

    Hvordan følger man så opp dette?

    – Lovfest krav til saksbehandlingstid (eventuelt lovfest konsekvensen og fastslå frist i forskrift). Fastslå at for inntektskompenserende ytelser (jeg tenker i hovedsak på kapittel 4, 11, og 15) skal, dersom saksbehandling ikke er sluttført innen 30 dager fra søknaden er innkommet, ytelsen automatisk komme til utbetaling fra dag 31 med minstesats (2G per år). Denne minstesatsen skal ikke kunne kreves tilbakebetalt etter § 22-15 (eventuelt en snever unntaksbestemmelse i tilfeller ved *klart* misbruk). Eventuelt overskytende (og ytelse fra dag 1-30 mv) skal selvsagt komme til etterbetaling.

    • Øistein Janse says:

      Christer, hvordan går det med IKT systemet i NAV? Har det blitt noe bedre siden innføringen av meldekortene? Langtidssyke uten fremtidsutsikter for arbeid, ser fortsatt meldekortene som uhensiktsmessige. Det er en bedring at man får inn en oppfølging av vedtak 1 gang i året, men det hadde vært mer hensiktsmessig med fysisk oppfølging gjennom f.eks. 2 rehabiliteringsopphold/behandlingsreiser på 1 til 2 uker av gangen i året enn disse meldekortene.

  23. Jeg skulle ønske NAV ville se meg i den situasjonen jeg er i. I alle sammenhenger står det at jeg er arbeidssøkende, at NAV's mål er å få meg ut i arbeid.

    Dette er ikke NAV's oppgave, det er MIN oppgave! NAV's oppgave er å hjelpe meg der jeg er NÅ, hjelpe meg så min hverdag kan bli god. Så god at den gir meg den ro og hvile jeg trenger for å i det hele tatt kunne tenke tanken på å komme ut i arbeid igjen.

    Det ville vært fint om de kunne se litt på historikken min, og skjønne at jeg ikke blir plutselig frisk om 14 dager. Da kunne jeg sluppet å sende inn meldekort på nettet hver 2. mandag, og risikere å glemme det og tape mange tusen kroner hver måned i trekk. Man blir ikke friskere av sånne bekymringer!

    Jeg skulle ønske at NAV kunne se MEG.

  24. Tilgjengelighet

    Et sikkerstikk når det gjelder å gjøre brukere usikre, frustrerte og til slutt kanskje sinte er å ikke være tilgjengelig – på ukesvis og kanskje månedsvis.

    TILTAK: Det er et absolutt krav at man kan få tak i sin saksbehandler innen rimelig tid. Når NAV har det travelt, er ikke løsningen å stenge telefonen. Man må rett og slett finne andre løsninger.

    Hjelp til hva?

    Jeg opplevde en ekstrem (faktisk virkelig ekstrem) forskjell på hvordan jeg ble behandlet i NAV da det fremdeles var mulig at jeg hadde igjen restarbeidsevne og da det ble klart at jeg ikke hadde mer restarbeidsevne. Det gikk fra hyggelig og respektfull behandling til skarp, ubehagelig oppførsel – inkl med dårlig skjulte trusler om at hvis jeg ikke prøvde mer, så…. Jeg fikk ordrett beskjed om at jeg ikke hadde rett på livskvalitet hvis jeg ikke kunne jobbe. Da jeg fikk den beskjeden var jeg sengeliggende og hadde problemer med å komme meg på toalett og lage mat daglig. NAV mente jeg burde kunne få ut minst 20% arbeid likevel. Dette harmoniserer lite med at NAV skal hjelpe syke til et bedre liv. Ikke med mindre det er arbeidsliv, i hvertfall. Det betydde i realitet for meg at NAV IKKE var der for meg, men for min arbeidsevne. Det var først da jeg senere traff en ergoterapeut at det i det hele tatt gikk opp for meg at NAV skulle være der for meg som menneske også og ikke bare som potensiell arbeidsmaskin.

    TILTAK: Gå igjennom holdninger i NAV (og innenfor politikken) om menneskeverd vs arbeidsrestevne. Slike holdninger bør avdekkes og gjøres noe med. Så lenge slike holdninger får dukke opp noenplasssomhelst i møte mellom bruker og NAV vil grunnlaget for samarbeid og tillit alltid være alvorlig svekket.

    Hjelpemidler

    Dette må komme fra politisk hold, men likevel må NAVs holdninger og administrering gjennomgås. Det er etter min mening veldig feil å stramme inn på hjelpemidler. Man snakker her om å virkelig ta fra de svakeste og gi til de sterkere. Det må være nullhindring for hjelpemidler som er livsnødvendig, raskere og ingen hindring for å få hjelpemidler som øker livskvalitet betydelig og lettere å få hjelpemidler som kan bidra til videre livskvalitet. Det må også bli lettere å få BPA.

    TILTAK: Slutte å kutte ned på hjelpemidler og heller gå andre veien. Se på alternative muligheter til enten ja eller nei til enkelte hjelpemidler. For eksempel økonomisk støtte som kan administreres av den syke (så kan denne selv velge hva som er mest nødvendig i akkurat dennes situasjon), hjelp til å reparere/ha sørvis på hjelpemidler så de varer lengre og fremfor alt ikke kaste hjelpemidler som er inne på sørvis og som kunne vært reparert… (det skjer).

    For ressursterke hjelpetrengende kan man evt se på behovsprøvd delfinansiering av enkelte hjelpemidler (ikke de livsnødvendige , som må være offentlige!) og bruk av offentlig sørvis/reparasjon/vedlikehold hvis de ønsker å kjøpe enkelte hjelpemidler selv.

    BPA må være en rettighet og en mulighet for flere.

    Sett inn midler til å ta igjen etterslep på all behandlingstid

    Det er for lang behandlingstid!! Og lang behandlingstid koster penger og menneskelige ressurser. NAV kan ikke forventes å klare å ta igjen dette etterslept uten hjelp.

    TILTAK

    Dette er et felt hvor man MÅ sette inn ressurser for å få unna etterslepet og holde behandlingstid nede. Folk blir kronikere mens de venter på hjelp fra NAV. Det finnes ikke fornuft i slikt.

    Jeg er dessuten av den formening at store systemer gir lange køer og økt avstand mellom bruker og tjenestegiver. Jeg mener derfor at NAV bør deles opp i mindre enheter igjen.

    Prinsippielt nei?

    Det virker som om det i de fleste søknadsprosesser er en kultur i NAV om å si nei "inntil det motsatte er bevist" – altså at regler og behov tilsier at det burde vært et ja. Dette må det tas tak i, da det er en ekstrem ressurssløsing. De aller fleste søknader jeg har hatt inne har minst blitt anket 1 gang – som oftest til det kommer til et annet kontor – og så sant jeg har anket har det alltid gitt ja til slutt. (Jeg vil understreke at hvis man prøver å spare penger på å si nei fordi man håper at folk IKKE anker er det en svært alvorlig sløsing av mennesklige ressurser fordi folk ikke får den hjelp de har behov for.)

    Denne "nei først, ja siden" må jo tyde på en ekstrem forskjellsbehandling fra kontor til kontor, evt en svært dårlig samforståelse av regeltolkning i NAV?

    Det er i "beste" fall mulig at NAV behandler alle saker minst to ganger… i verste fall enda flere ganger. Det må være enorme potensialer for ressurssparing her.

    TILTAK

    Gå inn i denne materien og finne ut om dette faktisk ER en "vane" i NAV? Sørge for likebehandling og jevn og god forståelse av hva som virkelig er reglene.

    Standardsvar

    Jeg tror at NAV er den eneste etat jeg noengang har vært i kontakt med hvor det er del av flere standardbrev at man trues med å miste rettigheter og i verste fall med fengselstraff hvis man ikke retter opp i ting som det slettes ikke er sikkert man har gjort galt….

    Mitt første møte med NAV var i brevs form etter langtidssykemelding. Jeg fikk et skjema der jeg skulle fylle ut endel småting om forhold rundt sykemeldingen. Dagen etter fikk jeg et trusselbrev fra NAV hvor jeg "kom til å miste sykepengene hvis jeg ikke svarte på skjemaet". Det viste seg at skjemaet hadde ligget i utposten på NAV i flere uker, så purringen hadde blitt sendt automatisk omtrent samtidig som de sendte skjemaet.. Da jeg ringte NAV, aldeles på gråten, lo de og sa at det var ikke sååå farlig.. det var bare en standardformulering og en rutinesvikt. Ikke noe jeg skulle bry meg om.

    Etter 10-12 år venner man seg til tonen til NAV. Man blir ikke redd lenger, men får likevel stadig mer svekket tillit over denne holdningen som sier "vi vet at du i grunnen er en skurk, så vi varsler deg like godt først som sist om at du skal straffes når du prøver deg".

    TILTAK

    Se nøye på formuleringen av standardbrev fra NAV. I en periode av livet hvor man er syk, svak, usikker og rykket ut av balanse med et liv fullt av bekymringer og utfordringer trenger man ikke skarpe trusler fra NAV – uansett hvor mye standard det er. Det har STOR PÅVIRKNING til ens holdning til NAV. Folk er i utgangspunktet ærlige og vet at om man snyter får det følger. Det gjelder alt annet også. Men det er ikke standard med oppramsing av aktuelle straffetiltak i brev fra f.eks. skatteetaten, kommunen eller andre hver gang vi er i kontakt med dem om noe.

    ME – spesifikt

    Det MÅ ut gode skriv om ME til NAV. Det er i forhold til denne pasientgruppen spesielt viktig at man ikke presser folk utover grenser. Jeg henviser her til f.eks. dette skrivet: http://www.haukeland.no/aktuelt/tema/kronisk-utma… som tar for seg noen utfordringer og skisserer løsninger.

    Utover ME må man også se på andre kroniske sykdomsgrupper. Alle kan ikke behandles likt! Når hvilke tiltak er riktig – er en viktig gjennnomgang som må gjøres. Riktig tiltak til rett pasientgruppe er like viktig som riktig medisinsk behandling til rett pasient.

    TILTAK

    Informasjon om sykdomsbilde og justeringer av tiltak ovenfor de forskjellige pasientgruppene.

    NAVlegen

    NAVleger overprøver pasientenes lege og ekspertuttalelser UTEN Å NOENGANG HA SETT PASIENTEN. Dette KAN ikke være rett!

    TILTAK

    Avskaff NAVlegen og legg heller sikkerhetssjekk inn i pasientens utredning. Etter min mening er imidlertid pasientens utredning i fleste tilfeller MER enn god nok. Det er enormt mye som skal til for å slippe igjennom nåløyet i dag. Det er heller et problem at det er så vanskelig å få god, riktig og rask behandling at man heller risikerer at pasienten blir verre enn nødvendig enn at noen "sklir for lett igjennom". Myten om at det er lett å bli uføretrygdet er nettopp det – en myte.

    Dokumentsikkerhet

    Jeg har opplevd, og har hørt andre oppleve, at journalpapirer blir borte. Jeg har selv aldri undersøkt saken nøye, da det var NAV selv som sa over telefonen at ”her er det jo mange dokumenter som mangler” og jeg vet ikke engang hvilke papirer de savnet. Det gjør det jo igjen vanskelig å etterlyse dem. Jeg har ved en annen anledning opplevd at viktige dokumenter fra meg til NAV ikke har medført handling (endring i utbetaling) selv om jeg ved to anledninger sjekket – ved personlig oppmøte og ved telefonsamtale – at alt skulle vært i orden. Jeg vet ikke hva som skjedde med det dokumentet. Og som syk med andre problemer som er enda større, møter man ikke opp hos NAV for å lete etter dokumenter som er borte! Man mister bare tillit, og føler seg utrygg. Hvis NAV ikke har mine papirer, hvem har dem da?

    NAV har også manglende rutiner for å melde fra om at de mangler viktige dokumenter, enten de ikke har kommet eller har blitt borte hos NAV. Dette medfører ofte at saksbehandlingstid blir unødvendig forlenget fordi man tror de har det de trenger og venter på svar på søknad, mens NAV på sin side legger søknaden til side i påvente av papirer som ingen andre vet mangler…

    TILTAK

    Dokumentbehandling og rutiner i NAV bør strammes grundig opp. Hvor er dokumenter som sies å mangle? Disse inneholder høyst sannsynlig ømtålig informasjon. Hvilke rutiner har saksbehandlerne når de ikke har mottatt dokumenter som er nødvendig for saken? Det må gis beskjed til rette vedkommende så snart søknaden er mottatt!

    ”Fastsaksbehandler”

    Et kjempeproblem i kontakt med NAV er når man til stadighet – uten å bli informert – plutselig har byttet saksbehandler. Jeg fikk selv forklart at de byttet system for hvordan brukere skulle fordeles over saksbehandlerne med visse mellomrom. Det gikk på datoer (fødselsår el.?) et år og noe annet et annet år. Jeg vet ikke om dette var tilfeldig for den perioden (da NAV ble til) eller om det er slik fremdeles. I kombinasjon med dokumentforsvinninger ble det helt hjelpeløst og det skapte stor usikkerhet. Det bør etterstrebes at brukerne i størst mulig grad har fast saksbehandler.

    Ved konflikt bør det være slik at bruker kan bytte saksbehandler på samme måte som man kan bytte fastlege. Ikke uhemmet, men når nødvendig og for eksempel opptil x antall ganger i året – UTEN at det har negativ konsekvens for bruker.

    Ved full konflikt (som i sjeldne tilfeller kan oppstå) bør det være mulig for en bruker å be om å få benytte nabokommunens NAVkontor, akkurat som man kan ved fastlege. Brukerne skal uansett behandles likt i forhold til lover og regler fra kontor til kontor.

    TILTAK

    Opprette en ordning for fast saksbehandler som gir forutsigbarhet og god kjennskap til sak og bruker, og en ordning for mulighet for bytte ved konflikt.

    Alternativt kan bruker velge mellom om de vil ha fast saksbehandler eller bruke hele kontoret. Hvis det ikke er viktig for enkelte brukere å møte den samme hver gang (fordi de stort sett har behov for rutinehandlinger) kan det lette trykket på kontoret at de kan rullere noen, mens andre er faste.

    PS – dette er ikke et forslag som jeg har vurdert alle ulemper ved. Dette er rett og slett noe jeg har erfart at jeg selv hadde hatt nytte av.

    Jobbmulighet for alle (utgangspunkt i uføre)

    Dette er nok et område hvor det etter min mening ikke er nok vilje verken politisk eller i NAV enda. Eller skal man si ”rett” vilje. Det bør det være! Man må tenke alternativt og lage romslige regler.

    Jeg er 100% imot å kutte ned på hvor mye uføre kan tjene før det får konsekvenser for uføregrad mm. Dette bør være som i dag. Men man bør satse mye på å lage muligheter og åpninger for å komme ut i jobb. Å begynne som frilanser, selvstendig, jobbe hjemmefra, på nett etc. Det bør være lav terskel og ufarliggjøres at uføre kontakter NAV for å få uforpliktende hjelp til å se på muligheter.

    Når man er full ufør, er det etter lang utredning, arbeidstesting og langvarig, tung og utmattende byråkrati. Terskelen er høy for å kontakte noen som helst og si at man har lyst til å se om det er NOE en kan gjøre. Etter å ha fått beskjed om at man ikke har rett til livskvalitet hvis man ikke jobber, hvor sannsynlig tror man det er at man da har tillit til å ikke bli tvunget i jobb/fratatt rettigheter hvis man sier man har lyst til å gjøre noe noen år senere? Vi som er uføre VET at det er lett å ønske for mye, at det tar lang tid å finne noe som passer og teste om man klarer det OG at det er stor sannsynlighet for at man rett og slett mislykkes. Så den SISTE man har lyst til å snakke med om drømmer er NAV. Slik bør det ikke være.

    TILTAK 1

    Opprett en gren av NAV som – med mindre det er bevisste, konkrete lovbrudd ute og går – ikke kan/skal ta fra noen deres nåværende stønad , men som KUN skal støtte brukere i å få lov å prøve seg på noe. De skal dessuten gi støtte enten det fungerer eller ikke fungerer. Det kan være nødvendig med ekstra hjelp/behandling etc etter et mislykket forsøk om dette gjør brukeren sykere.

    Hjelpemidler bør sitte løst, BPA vurderes etc. Og det bør være rom for den mulige fri-inntjeningen vi har i dag (opptil 1G). Om noe kan man innføre en tidsbegrensning, så man for eksempel ikke kan tjene 1G i fem år uten at det skal vurderes om man skal ned på noe lavere uføregrad, og at denne evt justeres gradvis. (5 år med 1G, 2 år med ½ G osv).

    Jeg tror det kan være mange som gjerne vil snuse på ”noe” om de hadde et slikt trygt tilbud. Men helt ærlig talt. En NAVbruker som virkelig har gått gjennom kverna VIL være forsiktig med å skape noensomhelst tvil om deres funksjonsevne INNTIL DE FAKTISK HAR FÅTT TESTET OM FUNKSJONSEVNEN HAR BEDRET ELLER FORVERRET SEG. Og det har man ikke fått testet før man har prøvd en god stund! Mistenksomheten og problemene virker imidlertid som om de kommer med engang man sier man har lyst til ”noe”. Lyst har vi jo om vi ligger i senga! Det er ikke lysten som skal testes, men realiteten og evnen. Og hvis man får trusler og sterk motstand vil man MÅTTE velge å ikke endre uføregrad fordi man IKKE TRYGT HAR FÅTT TESTET realiteten i håp og ønsker.

    Vi HAR alt egentlig testet om det fungerer, og funnet at det ikke gjør det. Men så kanskje det har gått tid, vi mestrer litt mer, tenker litt alternativt, vil prøve noe på en annen måte enn før…. eller kanskje har glemt hvor syk vi blir, har mistet evnen til å se hvor syke og hemmede vi egentlig er?

    Det ER for mye forlangt at folk som ikke har testet om man fungerer, FØRST skal risikere ALT for SÅ å se om det går.

    Men om man gir en mulighet for trygg utprøving og bred støtte i en periode (for eksempel utlån av hjelpemidler og en prøveperiode med BPA) KAN det hende det går bra.

    Og tenk for noen fantastiske ressurser som da kan bli frigitt!!

    TILTAK 2

    Det MÅ i den anledning også ses på frilansarbeid og selvstendig næring når det gjelder opparbeidelse av rettigheter/uføretrygd/pensjon etc. Det er stor sannsynlighet for at mange finner en nisje nettopp her. Spesielt fordi mange arbeidsgivere ikke møter oppfordringen om å ansette folk med funksjonshemming eller i det hele tatt en historie. Det er en stor forskjell på en med sykdom/funksjonshemming som skal satse for seg selv og en som er frisk som satser for seg selv. Man har mye mindre ressurser i utgangspunktet som syk/funksjonshemmet, større usikkerhetsfaktorer og større vanskeligheter for å skape nok til å drive private forsikringer, pensjonssparing etc.

    Dette bør man I DET MINSTE rådgives svært nøyaktig i forhold til. Alternativt og ønskelig ha overgangsordninger i forhold til.

    Barn

    Man må gi/opprettholde støtte til foreldre med svært syke barn. Sykdomsgrupper som ME må ikke utelukkes fordi det er uenihet/lite kunnskap om sykdommen. Det er den reelle livssituasjonen som er viktig, ikke byråkratiet.

  25. Vibeke says:

    For meg har nav fungert, men jeg var grundig utredet før jeg ble innvilget rehabilitering. Måten nav har fungert på, er at jeg ikke har møtt mine to siste saksbehandlere- noe som jeg egentlig ikke har hatt noe stort behov for. Jeg har et godt samarbeid med arbeidsgiver og legen min, og vi finner gode løsninger. Nav har ikke møtt på møter som skulle vært foretatt med arbeidsgiver, lege, meg og nav, men vi har funnet løsninger fordet. Nav har i den forbindelse bare forsinket prosessen med å få til gode arbeidsløsninger for meg. I tillegg anbefalte IA konsulenten for min bedrift at jeg tok lightning process, dvs at hun anbefalte det instendig og intenst, noe som for meg virket fryktelig provoserende, i og med at dette ikke er noe NAV dekker eller fagpersoner anbefaler.

  26. Åse Lill says:

    Jeg har nettopp fått avslag på min søknad om stønad til barnetilsyn. Jeg har mottatt stønad fra jeg ble skilt 2008 og ble hovedforsørger for barna. Har vært syk siden februar 2010 og mottar nå arbeidsavklaringspenger. Har ME. Siden jeg har vært syk for lenge og jeg ikke er under utdanning eller i arbeidsrettet tiltak, mister jeg nå stønaden. Dette betyr i praksis at jeg nå må si opp sfo plassen til datteren min som går i 2. klasse og passe på henne selv. Jeg ikke har råd til å betale dette. Jeg savner helhetstenkning hos Nav. Jeg trenger mest mulig ro og hvile for å bli frisk og slik jeg ser det er det et tiltak i rehabiliteringen min for å komme raskere tilbake til jobb å fortsatt kunne motta stønad og opprettholde sfo plassen. Det er også til det beste for datteren min som istedetfor å kunne leke med vennenne sine må hjem til en syk mor som ikke orker så mye.

  27. Diva says:

    Veldig enig i en ting Christer Alexander Jenson sier. Jeg trenger penger, ikke oppfølging på andre måter. Det fikser jeg selv.

  28. I says:

    Så flott at du er invitert til dette møtet!! Mange har nok mye å si når det gjelder sine møter med NAV både på godt og vondt. Jeg hadde senest i forrige uke samtale med saksbehandler som mente hypokonderi var en differensialdiagnose når man hadde ME symptomer. Slike holdninger er IKKE med på å skape et likeverdig partnerskap. Dersom jeg skal komme med noen konkrete punkter jeg kommer på sånn umiddelbart må det være dette:

    *Sørge for helse- og sosialfaglig kompetanse i NAV, mindre fokus på økonomiske utdannelser ved ansettelser

    *Sørge for at det utvikles bedre rutiner for ansettelse av og arbeidfordeling på rådgivende leger. Sørge for at rådgivende leger har tilstrekkelig oppdatert kompetanse (eks. fikk nylig beskjed fra NAV om at rådgivende lege nå hadde informert om at kognitiv terapi nå skulle brukes i mye større grad hos ME pasienter)

    *Lage enklere klagerutiner for brukere som møter fordommer og kunnskapsløse saksbehandlere (mulighet for å bytte saksbehandler?) Eget NAV ombud?

    *Uavhengig rådgivningstjeneste hvor brukere kan henvende seg dersom man er i tvil om kvaliteten på og riktigheten av den informasjonen og rådene man får på sitt lokale kontor.

    *Økt kontroll av NAV’s saksbehandlings og utbetalingsprosedyrer. Viser seg ofte å være mye ”rot” med feiloverføringer og journaler som forsvinner.

    *Økt fokus på NAV’s veilednings og informasjonsplikt iht forvaltningsloven

    *Ha krav om og rutiner for prosessorientert veiledning av ansatte (viktig for å sikre gode holdninger, gode prosesser og for å hindre for stor belastning på de ansatte)

    *Sørge for at reglene stimulerer til aktivitet istedenfor det motsatte. Sørge for at ikke reglene blir så rigide at ”alle" i prinsippet driver juks. (eks. arbeidsledige vil få trekk i arbeidsledighetstrygden dersom de driver frivillig arbeid. Ved at folk holder seg aktive på fritiden vil man ha kortere vei tilbake til arbeidslivet. For folk på aap er det ikke lov å drive håndarbeidsrettet aktivitet og for eksempel selge ting de har laget til venner og kjente, på messe eller utstilling uten å få trekk for alle timene man har brukt på å forberede, produsere eller selge håndarbeidet. Dette trekkes time for time, ikke basert på overskudd. Dvs. at dersom man har brukt 30 timer på å lage et produkt man får solgt med fortjeneste på 200 kr., vil man trekkes tilnærmet en hel uke i stønad. Selv om man er for syk til å arbeide kan det å male, strikke el. være med på å gi mening i tilværelsen og hindre isolasjon og passivitet. Det bør være et mål for NAV å stimulere brukerne til å utnytte sitt aktivitetspotensial selv om brukeren av ulike grunner (arbeidsledig el pga sykdom) ikke er i stand til å jobbe. Fritidsaktiviteter skal selvsagt ikke være et hinder for å kunne ta seg arbeid, men det å være arbeidsledig eller uten arbeidevne bør ikke føre til at man ikke har råd til å være så aktiv man kan på fritiden. Det virker meningsløst og stimulerer til trygdejuks at en som er arbeidsledig ikke kan være fotballtrener uten å få trekk i trygden dersom man er ærlig og åpen om dette ovenfor NAV. Passitivitet og isolasjon på fritiden vil gjøre veien tilbake i arbeid lenger. (nå bruker jeg veldig mange ord for å få frem et konkret poeng, men er ikke i stand til å formulere meg bedre for øyeblikket)

    *Økt fleksibilitet der brukerne er for syke til å delta på møte på kontor

    *Sørge for at det er mulig å leve av ytelsene. Viktig å ha langtidsytelsene mer romslige enn korttidsytelsene. I en del tilfeller vil man få mindre å leve av på varig ung ufør, enn man får på AAP. Fattigdom bedrer ikke helsen! Det er lettere å ha dårlig økonomi kort tid enn over lang tid.

    Økt tillit, og bedret kommunikasjon og kompetanse hos ansatte i NAV vil nok også føre til mer ansvarlige brukere tror jeg!

    Skal ikke se bort ifra at det kommer mer senere:) Lykke til på møtet! Håper dere får GOD tid, og at du møter lydhøre politikere!!

  29. mariasmetode says:

    Tusen takk for fantastiske og mange gode kommentarer!

    Jeg har sendt lenke til denne posten til Torbjørn Røe Isaksen (TRI) og Erna Solberg.

    TRI står for en interpellasjon til arbeidsministeren – de ønsker innspill fra dere og meg og noen til i etterkant av debatten.

    Her kan dere lese hva TRI vil spørre arbeidsministeren om:

    http://bit.ly/rQnaWi

  30. EvaH says:

    Jeg vil skryte av min NAV-saksbehandler. Hun forstår at jeg er syk og at jeg likevel er et menneske. Jeg opplever at hun forsøker å hjelpe meg innenfor de rammer og retningslinjer både hun og jeg har. Hun er interesset i å lære, både om ME og om meg. Å bli møtt på denne måten skaper tillit, noe alle i sårbare situasjoner trenger i stor grad, enten det skyldes sykdom eller annet.

  31. Anonym for anledning says:

    Jeg har hatt ME i 15 år. Ble syk som student og har aldri kommet ut i arbeid. Tilstand varierer mellom moderat og alvorlig. Har møtt stor grad av mistro, mangel på forståelse og nedverdigende behandling fra NAV. For syk til å møte i person på kontoret, store vansker med å komme gjennom på telefon og har ønsket mulighet til å ta kommunisere med saksbehandler via e-post uten å lykkes.

    Fastleger og spesialister har anbefalt uføresøknad siden 2004. Legen på NAV, som aldri har møtt meg, overkjører søkaden gang på gang. Får korte vedtak, og med lang behandlingstid, ender jeg opp med å søke neste runde, i det det forrige vedtaket går gjennom, og blir stående uten penger i perioder fordi vedtaksperiode er kortere enn behandlingsperiode.

    Å være syk på 15.året,med en alvorlig funksjonssvikt, henger ikke på greip med å bli vurdert etter et to-ukers perspektiv. Det finnes ikke noe som kan kalles midlertidig ved denne situasjonen. Med endeliginnvilget tidsbegrenset uførestønad følte jeg at det gikk i "riktig" retning. Men så blir ordningen fjernet. Spriket mellom "varig" og "de siste to uker" er enormt. En hel rekke med unge uføre ble tilsynelatende statistisk sett "borte" i det tidsbegrenset uførestønad forsvant, og under paraplyen arbeidsavklaringspenger er jeg plutselig kategorisert som arbeidssøkende. Jeg, som har mer eller mindre bodd på seng og sofa i 15 år, forventes å plutselig bli bedre av å måtte sendeinn stadige meldekort og å være livredd for å gå glipp av frister og utbetalinger. Heldigvis fikk jeg innvilget fritak fra meldekort. NAVs lege overkjørte ikke min egen, denne gangen…

    Trist for en som er svært syk, med spesialstuttalelsr på at man trenger ro/hvile/langvarige vedtak og anbefalt uføresøknad, å bli avspist med korte vedtak og mistro.

    Jeg blir stadig verre. Mister mye av funkjsonsevnen jeg hadde tjent opp igjen, i en evig kamp om støtte. Skulle så mye heller brukt kreftene på familie, barna og å prøve bli bedre.

    Ba aldri om å bli syk. Ba aldri om å bli ansett som en samfunnsbelastning. Men jeg ble syk, og jeg ber om å bli sett, hørt og trodd. Takk.

  32. eivind says:

    det beste som etter mitt skjønn bør gjøres er å flytte tilbake noen erfarne sakbehandlere til første linje behandlingen. samt øke kompetansen på første linje ansatte. de er tross alt personene som skal representere brukere på forskjellige funksjonsnivå. dette kreve høg menneskelig innsikt fra skabehandleren sin side, så høg innsikt at de må kunne erkjenne sine egne begrensninger, og at misforståelser skjer. det er og veldig viktig at eventuelle misforståelser mellom bruker og saksbehandler ikke blir flyttet inn i systemet bak første linje.

    det er nok også viktig og få satt på agenda at NAV aldi kan bli en bedrift, men er et service kontor, med dette mener eg at økonomiske føringer, i minst mulig grad blir gitt til saksbehandlere. dette vet eg blir gjort. de som jobber i nav skal jobbe med mennesker, og ikke ut fra tall matrialer til stortinget.

  33. Tone S says:

    Hei. Jeg har en samboer som ble skadet i en arbeidsulykke for noen år siden. Han hadde akkurat atartet i ny jobb da han ble skadet og ønsket ikke å starte med en sykemelding så tidlig, så han presset seg til å jobbe selv om han hadde store smerter i stedet for å sykemelde seg. Da han etterhvert ble nødt til å ta ut sykemelding for skaden, ble han svartelista på jobb og kom ikke tilbake. Skaden hans ble aldri rapportert som en yrkesskade av firmaet han jobbet for, og han får ingen hjelp av NAV til å finne ut hva han kan klare å jobbe med. Han er egentlig IT utdannet men har ikke jobbet med IT på 7 år, og er derfor utdatert innen det feltet. Han hadde bare trengt noen oppfriskningskurs og å oppdatere seg litt så kunne han godt jobbet innen IT bransjen, men han kommer ikke engang inn for å få snakket med noen når han søker på jobber, nettopp fordi han kun har jobbet som servicetekniker etter at vi flyttet til en ny by for 7 år siden.

    Han (og legen hans) har gjentatte ganger prøvd å få NAV i tale for å fortelle at han ikke kan gå tilbake til yrket som servicetekniker, men at han trenger hjelp til å komme seg over i et yrke som kan fungere i forhold til den skaden han har fått, men hverken han eller legen hans får kontakt med NAV. Kun tre ganger i løpet av til sammen tre år med sykemelding, har han blitt oppringt, og det er de tre gangene han har levert inn skriftlig klage på sin saksbehandler fordi han ikke engang gjør det han lover eller skulle gjort i forhold til NAVs rettningslinjer. I dag er det to år siden han ble sykemeldt siste gang (han har vært sykemeldt i to perioder på til sammen tre år siden han fikk skaden for 4 år siden)

    Økonomien er på bånn, hans selvtillit er på bånn, han isolerer seg og tror ikke lengre at han noengang kommer seg tilbake til jobb. Han har søkt på over 50 jobber i løpet av de siste årene, men ikke engang fått en telefon fra noen av disse potensielle arbeidsplassene. Jeg har prøvd å hjelpe han med søknader, og siden jeg har fått alle jobber jeg noegang har søkt på, og selv har drevet eget firma i 12 år, mener jeg at jeg har litt erfaring til å bedømme hvorvidt en stillingssøknad er god eller ikke….

    Men muligens ser de hullene i CV'n hans og ekskluderer han pga det eller så kan det være alderen hans som gjør at han blir ekskludert – for søknadene hans er gode i forhold til den typen stillinger han har søkt på.

    Uten at NAV kommer på banen så ser jeg ikke at han kommer til å få noen flere sjanser i arbeidslivet for han selv har gitt opp å søke noe mer. Han ønsker selv bare å få en jobb slik at han kan gjøre litt nytte for seg, men – uten hjelp fra NAV kommer han dessverre ingen vei – og NAV er i hvertfall ikke der for å hjelpe han! Nå har han nettopp krevd å få ny saksbehandler, og det er han blitt lovet – men har fått vite at det nok vil ta en måneds tid før det er klart, og da er det jo straks jul. Han har selv foreslått et kurs innen data som vil gi han papirer på en nisje kunnskap som ikke så mange andre har, og som forhåpentligvis vil føre til en jobb – men responsen fra NAV var at han ikke kunne få noe kurs eller noe annet av utdanning for å kunne bytte bransje – ev kun hjelp til å få en ubetalt prøvekontrakt et eller annet sted innen servicetekniker yrket… (men da er han tilbake til utgangspunktet – skaden hans gjør at han ikke kan bære eller løfte tungt uten at han får så store smerter at han bare må gi seg!!!) Hans høyeste ønske er en jobb han ikke får hodesmerter eller nakkesmerter av å utføre og som han kan utføre daglig – for veldig mye av livets gleder, sosiale kontakter og goder går igjennom gleden ved å ha kolleger og daglig kontakt med folk man deler interesse med!!!

  34. Egil Madsen says:

    Hei,Maria.Ikke lett å være kunde i det offentlige kjøpesenteret.Særlig ikke når man i tillegg er en vanskelig kunde.God kundebehandling er en vanskelig disiplin og noen av oss er nok vel masete.For egen del har jeg gått meg fullstendig vill i helsekjøpesenteret så mitt behov er en kjentmann/los som kan bistå med å finne veien.Har tenkt mye på generalistspesialisten din,Maria,og kanskje en byråkratispesialist hadde vært tingen.De fleste er amatører i møte med det offenlige,heldigvis,og derfor går utrolig mye tid og krefter med til å virre rundt uten å oppnå noe som helst.Men det aller viktigste er å sette kunden i sentrum.Og en kunde bør selvsagt kunne velge,men for å velge må det jo være noe å velge mellom.Dette gjelder både attføringsbedrifter og arbeidsplasser.I dagens arbeidsmarked er det bare plass til de beste og det gjør at mange faller utenfor arbeidslivet,videre er alt mye mer komplisert/mekanisert som også ekskluderer mange.Jeg tror ikke det ordinære arb.markedet kan bruke oss med restarb.evne direkte,til det er vi for ustabile,men våre ressurser bør jo kunne utnyttes som underleverandør til det ordinære markedet.Mange vil jobbe men arb.plassen mangler.Det offentlige har jo ikke evnet å utnytte dette med sine attføringsbedrifter så skal kunden ha et valg må privte slippe bedre til i dette markedet.

  35. Merete says:

    Egentlig har jeg veldig mye på hjertet ang Nav, men prøver å begrense meg, men vil ta opp ett par ting til.

    Selv fikk jeg først innvilget omskolering, men hvor Nav ombestemte seg og gikk tilbake på vedtaket. Hadde da ingen annen mulighet enn å søke om den gang tidsbegrenset ufør, siden det andre alternativet var å bli frisk. Noe jeg sletts ikke var. Og slik havnet jeg i uførestatestikken.

    Etter å ha gått nesten ett år uten penger så jeg ingen annen mulighet enn å flytte fra Oslo. Det å miste muligheten til å være i arbeid er et stort savn og med tiden bestemte jeg for å prøve å skape min egen arbeidsplass. Først å fremt for å ha noe fornuftig å gjøre som gir innhold i ellers ganske innholdsløse dager, samt å prøve å tjene noen ekstra kroner. Håpet er jo med tiden å klare å jobbe mere og da sette ned uføregraden på sikt. Begynte å investere penger i mitt lille prosjekt. Når så Nav roter bort papirene mine i det vedtaket mitt på TU går ut og gir meg 6 mnd behandlingstid, blir jeg satt på AAP i mellomtiden. Får så ny utsettelse på behandlingsfristen til nye 3 mnd (viser seg nemlig at Nav igjen hadde rotet bort papirene mine, denne gangen uføresaknaden min), så noen perioder på en mnd (tror det skjedde 2 ganger). Så kommer beskjed om at jeg vil få avslag fordi legeerklæringen er for gammel. Selvfølgelig er den gammel når Nav først roter bort papirene mine 2 ganger, for så å utsette egen saksbehandlingsfrist flere ganger slik at det nesten har gått ett år.

    Da kommer beskjeden om at siden jeg nå er satt på AAP så må jeg ha et nytt friår før jeg kan tjene fribeløpet. Men friåret har jeg allerede hatt og har siden arbeidet for å klare å skape min egen arbeidsplass. Her må det nevnes at jeg har informert Nav hele veien i mine planer.

    Synes det er vanskelig å forholde meg til Nav når de stadig vekk endrer spillereglene. Skaper en masse usikkerhet.

    Resultatet på det hele var at jeg for første gang i min Nav-karriere ble rasende og sa klart i fra at det får være måte på hva en skal finne seg i. At Nav roter bort papirene mine flere ganger og så velger å bruke nesten ett år på å behandle søknaden er da vitterlig ikke min feil. Fikk innvilget varig ufør med tilbakevirkende kraft på under en halv time over telefonen. Da var det 9 år siden jeg ble syk.

    Når man så leser at de vurderer å senke fribeløpet drastisk blir jeg skeptisk. Vil Nav virkelig ha uføre i arbeidslivet i det hele tatt? For slike som meg som prøver å skape min egen bedrift siden jeg ikke vil fungere i det vanlige arbeidsliv, er 30 tusen latterlig lavt. Det er rett og slett ikke spillerom for å prøve og feile. Gulroten for å tørre å skape noe på egen hånd blir så kraftig redusert at følgende vil være at færre vil tørre å ta den risikoen. Jeg tror heller ingen arbeidsgiver til ta risikoen med å tilrettelegge en arbeidsplass for en ufør arbeidstager for et så lavt beløp. Så har man først havnet utenfor arbeidslivet så kommer man seg ikke tilbake, så sant man ikke blir så frisk at man klarer en høyere stillingsprosent. Så jeg er redd for at resultatet blir at flere uføre vil ende opp med å ta sjansen på å jobbe svart. Noe som ingen er tjent med, ihvertfall ikke i det lange løp. Vil Nav virkelig stimulerer til økt arbeid blandt de uføre må fribeløpet beholdes slik det er i dag. Det gir et spillerom der man tør å gamble litt med helsa, og prøve og feile. Når man ikke engang har helsa så har man mistet det meste. Å redusere fribeløpet vil forverre situasjon ytterligere.

    Vet det siste har kanskje ikke så mye med selve arbeidet til Nav, men velger å ta det med allikevel. Flere ut i arbeid bør også gjelde de uføre som gjerne vil bidra med det lille de klarer.

    • Hilde says:

      Det med høyt fribeløp synes jeg er vanskelig. Har selv flere bekjente som jeg mener spekulerer i dette. De jobber maks av det de kan uten problemer i det hele tatt, dette har de gjort i mange år og dette "bakes" inn når de beregner inntekten sin.

      Dette synes jeg er litt betenkelig, dersom man år etter år kan tjene 1G (ca 80.000) så burde en heller gå på gradert uførepensjon, – det er nå min mening.

      At man skal få en prøveperiode er en annen ting; prøve seg i arbeidslivet uten å miste trygden, men at man trekkes i trygda når man angivelig klarer å jobbe "fast" over tid synes jeg er på sin plass.

      • Merete says:

        Viser det seg at man klarer fribeløpet over flere år, synes jeg det er naturlig at man vurderer nedsatt uføreprosenten. Skulle bare mangle. Her kunne kanskje Nav komme mer på banen å fange opp disse: f.eks har man klart å jobbe fribeløpet over f.eks 3 eller 5 år så må vedtaket igjen vurderes.

        30 tusen er et så lavt beløp at selv hobby som er skattefritt kommer inn under det, etter min mening.

        Fribeløp på 1G er sletts ikke urimelig. Det er akkurat stort nok til at man får den gulroten som trengs for å tørre å utfordre egen helse, samt at en arbeidsgiver ser de får litt igjen for å tilrettelegge en arbeidsplass.

  36. Hilde says:

    I forbindelse med egen sykdom har jeg ingenting vondt å si om mitt lokale NAV-kontor. Jeg har fått god hjelp, både i forhold til tilrettelegging på arbeidsplassen,sykemeldingsperioder, rehabiliteringsopphold og til slutt uføresøknad. Samtalene med mine saksbehandlere har vært preget av respekt for meg som menneske og respekt for at jeg ønsker å yte, selv om jeg er syk.

    Men mine "møter" med Hjelpemiddelsentralen, Helfo, Pasientreiser og NAV forvaltning har ikke vært like gode. Dette er mennesker jeg ikke møter, men kun forholder meg til via ulike søknader. Min erfaring her er et regelrytteri uten grenser.

    Eksempel: jeg søker om "liggestol" på jobb, men får beskjed om at en liggestol betegnes som hvilestol, og ikke arbeidsstol. For meg som ikke kan sitte så ER jo en liggestol en arbeidsstol. Jeg kunne få arbeidsstolen hjem i stua og selv få noen til å kjøre den opp på jobben, – dette fikk jeg beskjed om av saksbehandler, men Hj.middelsentralen kunne ikke levere den på jobb. Det endte med at jeg fikk med meg ergoterapeut og vi reiste til Hj.middelsentralen for et personlig møte med ledelsen/avd. Etter dette møtet fikk jeg liggestolen min, m/pc-bord og det som trengtes, men kun som "lån", da vedtak ikke var mulig i henhold til reglene. Hadde jeg ikke selv tatt turen ut til dem (flere timers reisetid) ville jeg aldri fått den utprøvingen på jobben. Slik rigiditet ødelegger for tilrettelegging og mulighet for oss som ikke er helt "A4" til å være ute i arbeidslivet!

    Eksempel 2: NAV Forvaltning gjør en feil i utregning ad dekning av utlagte reiseutgifter. De sender dokumentasjonen jeg har sendt fra det ene kontoret til det andre i egen sektor og på veien så forsvinner flere bilag. Mitt lokale NAV-kontor bekrefter skriftlig at de har mottatt bilagene, men 1 år og 5 mnd etter at jeg selv forskutterte reisen så har jeg fremdeles over 1000 kroner som ikke er refundert. Dette fordi saken sendes fram og tilbake mellom de ulike involverte med meg som mellommann, og for hvert nytt brev så går det 3-6 nye måneder for ny behandling. Og dette til tross for at det er NAV selv som har glemt noe eller gjort en feil. I stedet for å ta en telefon til egne avdelinger så sender de brev tilbake til meg, og så må jeg ta hele runden om igjen, og om igjen. Normalt sett ville jeg bare glemt hele beløpet, men legen min sier jeg ikke skal gi opp, for jeg er ikke den eneste som har opplevd slike ting av hennes pasienter.

    Eksempel 3: I 2004 fikk jeg 50% uførepensjon, fikk vedtaksbrev og mine utbetalinger. I 2010 viser det seg at NAV lokalt har gjort en regnefeil slik at jeg får for lite pensjonspoeng. Men da ankefristen er 6 uker så er løpet kjørt for meg sier de. Men hvordan i all verden skal vi som brukere vite hva som er korrekt eller ei når NAV's ansatte ikke vet det? Det hører med til historien at jeg hadde møte med NAV (Trygdekontoret) den gang, som gikk gjennom hele vedtaksbrevet med meg. Når jeg nå i 2010 øker uføregraden min har jeg igjen møte med NAV for å gå gjennom det nye vedtaksbrevet, – som også har feil utregning, men denne gang blir det oppdaget av NAV på fylkesplan (?), som retter opp feilen og gir meg korrekt ytelse. Men de feilberegna pensjonspoengene fra forrige gang får jeg ikke rettet opp.

    Jeg vet ikke hva som kan gjøres for at NAV kan samhandle bedre internt, men noe må i alle fall gjøres. Kanskje har NAV-reformen spilt fallitt? Jeg vet ikke, men min erfaring er i alle fall at det er altfor stort, de ansatte har ikke kunnskap nok til verken å gi svar til brukerne eller til å vite hvem og hvor en skal henvende seg for å få svar. Jeg opplever at de skylder på hverandre når det gjøres feil; NAV forvaltning skylder på det lokale kontoret, de lokale skylder på forvalningen osv.

  37. gamle ugle says:

    For meg er hele dette systemet uverdig. Å møte brukerne med mistillit er absolutt ikke helsefremmende.

    Og den ensidige arbeidslinja faller uheldig ut, mener jeg, noen av oss har brukt om arbeidsmedisinen og er rett og slett utslitte etter et langt liv.

    Å bli satt under administrasjon uten advokat (fastlegen er blitt portvakt!), hvor ellers i samfunnet blir man det? Selv forbrytere har noen som ivaretar deres interesser.

    Beklager, men jeg er systemkritisk og har valgt å jobbe redusert, dvs. ta økonomisk belastning selv (til tross for et helt liv som skattebetaler) for å ta vare på helsa mi, mao sagt nei til NAV, det ble for belastende. Dette er ikke ment som syting, men en saksopplysning. Venter på pensjonsalderen, og håper jeg holder ut…

    Jeg ønsker meg et NAV med mandat til å bruke menneskelig skjønn og til å spørre: Hva kan jeg hjelpe deg med? Og først og fremst forventer jeg tillit. Jeg vil faktisk mitt eget beste!

    Og – fjern de skjemaene som bare er ekstra byrder for folk, det må da kunne forenkles?

  38. Tone says:

    1. NAV bør fungere like godt som ett hvilket som helst annet foretag. De samme krav til effektivitet, relevant utdannelse, kunnskap og kunnskapsformidling bør etterfølges.

    2. Etterrettelighet og at avtaler blir holdt. Videre er det en selvfølge at papirer og sensitive dokumenter blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Ikke slik som nå hvor post og rekommandrete brev(gjerne klager) "forsvinner", papirer de har mottatt rotes bort og kan potenielt havne i helt gale hender. Mine to svært omfattende rekommanderte sendinger vet NAV fortsatt ikke hvor befinner seg. De ble sendt i 2009.

    3. Man bør søke etter å ha en fast saksbehandler. I dag rotes det bort enorme menger tid og energi da man som bruker selv må ta initiativ til møte fordi ny saksbehandler ikke "kjenner saken" når man tar kontakt. Hele møtet blir da ett sammendrag av den samme historien du har fortalt til alle nye saksbehandlere. Som byttes ofte. Det burde være krav til NAV å sette seg inn i klientenes sak ved saksbehandlerbytte.

    3. Tilgjengelighet. Det er uakseptabelt at man gang på gang må ringe sin saksbehandler så ofte at resepsjonisten til slutt sier at de ikke kan legge igjen fler elektroniske beskjeder. Man blir fortsatt ikke oppring å ender opp med å bruke tid, krefter og energi på å måtte reise ned til kontoret for å sitte å vente på ledig tid.

    4. Respekt og høflighet. Her er det er stor jobb å gjøre.

    5. Hurtigere saks- og ankebehandling.

    6. Nav er er på mange måter en totalleverandør for syke mennesker, og bør gjøre sitt ytterste for å levere og for å samhandle med personer, andre etater , pasientens leger etc for å få fortgang i behandling etc.

    7. Bør fungere svært mye bedre i rollen som rådgivende organ.

    8. Bruken av skjønn bør benyttes oftere. Og slurv bør begrenses til 0. Når standardsvar er "nei" så antar jeg at svært mye tid og resurser vil spares i etaten dersom man brukte mer skjønn i hver enkelt sak. I dag behandler NAV samme sak minst to ganger pga ankesaken som kommer etter ett avslag som ofte er feil begrunnet.

    9. Saksbehandlere med forskjellig kompetanse må benyttes til de rette pasientene. Har man hjerteproblematikk oppsøker man ikke en barnelege. Har man ME bør man komme til en med kompetanse og erfaring med denne pasientgruppen.

  39. Tone says:

    Jeg vil også nevne at NAV umiddelbart må slutte å anbefale LP kurs! Det har skjedd meg ved minst tre av mine mange saksbehandlere. Ved ett tilfeldighet fikk jeg også vite at min daværende lege, som også varmt anbefalte LP, informerte NAV om at jeg ikke ville delta på dette og sånn sett motsat meg behandling. Hva det resulterte i har jeg ikke gravd i enda.

  40. Maja says:

    Hei Maria. Flott at du har blitt invitert til dette!

    Jeg har lest alle kommentarene over og det ser ut som om mange har hatt lignende erfaringer som meg.

    Jeg har nå vært syk i 11 år og har aldri, bortsett fra 1 gang, opplevd å møte samme saksbehandler hos NAV. Dette har vært i Bydel St. Hanshaugen. For ett år siden flyttet jeg til Bydel Gamle Oslo og her har jeg ennå ikke møtt saksbehandleren min. Nå har jeg ærlig talt ikke mast veldig mye for å få treffe saksbehandleren min, for det er det jeg stort sett må hvis jeg skal få time, men fordi jeg aldri har opplevd å komme tilbake til samme saksbehandler etter 11 år, og jeg stort sett bare har hatt problemer med NAV, må jeg innrømme at jeg har resignert, og prøver å holde meg unna.

    I løpet av de 11 årene jeg har vært syk, har jeg også måttet gå på sosialkontoret i 2 omganger på grunn av forsvunne sakspapirer, eller forsinkelser i saksgang

    (nå sender jeg alt rekommandert). En gang i 4 måneder og en gang i 6 måneder. Jeg har ikke hatt følelsesmessige problemer med dette, det er jo skattepenger uansett om det kommer fra NAV eller sosialkontoret, men problemet har vært belastningene på helsen min. Det å gå og ikke vite hva som skjer, og å måtte søke på nytt hver måned når man er syk, med ny saksbehandler hver gang der også, og ikke minst å ha lite penger til å følge opp påbegynt behandling (som allerde også var en del av aktivitetsplanen min hos NAV), osv.

    Mine, og andres erfaringer, sier meg at fast saksbehandler må være en fordel. Hvordan kan man skape tillit mellom søker/bruker og NAV hvis det er lite kontakt og saksbehandler og søker/bruker kanskje aldri ser hverandre igjen?

    Det finnes så klart ingen perfekt løsning, og det vil kunne bli forskjellige problemer unsett om man har fast saksbehadler eller ikke, men det må jo være være veldig vanskelig for NAV både å følge opp, og å følge med, på hva folk gjør hvis saksbehandler aldri ser samme person mer enn 1 gang. I mitt tilfelle kunne jeg jo i teorien ha jukset meg til penger, hvis fastlegen min hadde hadde vært en sånn type lege.

    Mitt inntrykk er at det paradoksalt nok både er lett å få penger fordi NAV følger opp dårlig og ofte sjekker lite, og vanskelig å få penger, fordi de følger opp dårlig og ofte sjekker lite. Dette er ingen gunstig situasjon for søker/bruker, men det kan jo heller ikke være noen gunstig situasjonfor NAV.

    En annen ting som jeg synes er veldig viktig er at NAV ikke skal kan kunne kreve at søker prøver udokumentert behandling som f.eks. LP. Dette har skjedd flere steder i landet. Det må være et minimumskrav at det foreligger positive forskningsresultater på den behandlingen NAV kan pålegge folk å gjennomføre før man kan få økonomisk støtte til livsopphold.

    Ellers må jeg si meg enig i at saksgang er et problem. De bruker veldig ofte lang tid, som jeg nevner over fra min egen historie, mens man som søker/bruker ofte får kort tid til å klage. I det værste eksempelet jeg vet om i Oslo, hadde NAV brukt ett helt år på å behandle en søknad, men da avslaget kom, fikk søkeren bare 2 ukers klagefrist rett før jul!

    Lykke til Maria. Du er flik til å ordlegge deg.

    Hilsen Maja

  41. Mia says:

    STATUS: 51 år gml sykepleier, enslig, langtiddsyk 6 år. Diagnose: Fibromyalgi, Frozen shoulder, ME.

    Etter å bli oppsagt i jobb etter 10 mndr i IA bedrift kom mitt sjokkartede møte med NAV. Hver eneste dag møter noen nye brukere på NAV- de har vært syk i fler tiår, har prøvd ALT for å holde seg i arbeid. På et tidspunkt smeller det, fysisk og/eller psykisk. Min smell kom etter twar infeksjon med virus på hjertet- og er ME.

    "Du kan ikke være så syk som du sier. Du sitter jo ikke i rullestol. Selv den som sitter i rulestol kan selge biletter på kino!"

    Denne setningen ble sagt og beskriver mitt første møte med NAV. Jeg var, pga sykdommen, totalt utslitt etter å ha kommet meg til kontoret og møtte der en vegg av uforstand, mangel på kompetanse og aggressiv motpart. Opplevelsen var så traumatisk at jeg, fler år i ettertid, ikke kan minnes navnet på saksbehandler eller om vedkommende var lyshåret eller mørk. Jeg var i sjokk- og dette skapte en varig "NAV-fobi" hos meg der jeg er fysisk dårlig før og etter alle møter. I møte med NAV føler jeg meg som "en 7 åring som blir beskyldt for å ha stjålet penger av moren sin" uten at det er sant.

    NAVs ENEVELDE:

    Etter å ha vært på opphold ved Revmatismesykehus og rehabiliteringssenter der leger kom til nøyaktig samme konklusjon- ble dette fullstendig ignorert hos NAV. Jeg ble tvunget til å dra til et nytt rehab.senter pga der hadde NAV en egen avtale. Mens dette pågikk ble jeg mer og mer syk.

    Da legen ved tredje vurdering, der NAV hadde kontakter, konkluderte nøyaktig likt med de to foregående snudde NAV totalt. Legen sa samtidig sa at vurdering ville en areidsutprøving forverre helsesituasjonen min og at jeg måtte få hvile.

    ØKONOMI VED Å VÆRE ENSLIG LANGTIDSSYK

    Pr i dag, etter 6 år som langtidssyk, har jeg AAP fra NAV. Etter å ha betalt faste utgifter i form av husleie, oppvarming av bolig, forsikringer, bredbånd, tv lisens, transport, telefon samt lån til Lånekasse og et lån i DNB sitter jeg igjen med kr 1000 i måneden.

    Siden jeg levde et normalt liv før sykdommen har jeg et lån på ca 200 000. Dette er min "bane".

    Siden NAV ikke kan forholde seg til lån har jeg ikke krav på noen form for støtte annet enn at jeg har fått "økonomisk krisehjelp" tre ganger i løpet av disse 6 årene.

    DESILLUSJONERT, FATTIG OG LANGTIDSSYK

    Ikke i min villeste fantasi kunne jeg tenkt meg at jeg fra å være sykepleier i tredelt turnus skulle ende som fattig av å bli syk selv. Og samtidig bli møtt med en massiv mistenksomhet i hvordan jeg framstiller mine helseplager.

    Banken forlangte at jeg solgte leiligheten. Bilen solgte jeg for et par år siden siden jeg ikke hadde økonomi til den.

    Jeg er i en situasjon der jeg må be min gamle mor om penger, noe som føles uverdig men jeg er makter ikke å leve på 1000 kr i måneden.

    NAVs UTFORDRING

    Saksbehandlere hos NAV trenger elementær sykdomskunnskap samt mer kunnskap/ forståelig for kommunikasjon med mennesker i krise.

    NAV må vurdere hvorvidt det er samfunnsmessig gunstig å opptre som et forsikringsselskap der brukeren behandles som en "motpart".

    Min opplevelse av NAV tilsier at NAV ikke er tilpasset sine brukere. Når man- som jeg- har store problem med konsentrasjon, hukommelse og svimmelhet/ hodepine er bare det å få tak i saksbehandler, gjøre avtaler og huske datoer for meldekort en stor utfordring.

    Ved to anledninger har jeg måttet purre på NAV pga min tid for vedtak snart utløp. Papirer har forsvunnet på mystisk vis.

    NAV FORVERRER MIN HELSETILSTAND

    Å bli alvorlig syk av ME og samtidig andre helseproblem er ei stor utfordring. Å være et nummer i NAV kø etter 6 år er verre. Det ble søkt varig uføre med avslag.

    Jeg er oppriktig lei for å ha erfart hvordan sykdom kan rive et menneskes liv i fillebiter. Det gjelder meg sjøl nå.

    Etter 6 år orker jeg ikke diskutere, jeg makter kun som strutsen å stikke hodet i sanden og velger å la være å si noe siden jeg opplever at det kommer kun avslag på avslag og dette gjør meg bare mer og mer fortvilet.

    Det eneste jeg ber om er å få FRED og å kunne ha såpass økonomiske midler at jeg kan slippe å spørre søsken og mor om penger til mat. Jeg er ute av stand til å leve for 250 kr uka. Å være økonomisk ruinert gjør meg evig stresset og opplevelsen av å bli sosialt isolert er uforenelig med å kunne samle krefter og bli mer frisk.

    Jeg vil ikke pålegge hver enkelt saksbehandler skyld i NAVs mistillit hos meg. Kun den første jeg opplevde var en så negativ opplevelse men den preger desverre forholdet mitt til NAV. Saksbehandlere/ sosionomer følger lover og regler og systemsvikten må ligge der.

    KAN politikere i Norge se meg i øynene og bekrefte at det er rimelig at jeg skal fortsette å stå i ei uviss NAVkø, leve på 1000 kr i måneden og samtidig skynde meg ME frisk?

    Noe er alvorlig galt i NAV reformen og jeg er oppriktig trist fordi jeg må si dette da jeg aller helst vil si at vi br i verdens beste land. Ikke alle får delta i festen- og enslige langtidssyke er i gruppen som står på sidelinjen!

  42. Jerra says:

    Tenk om det på brev fra NAV sto hvem som var din saksbehandler….

    Lokal rehab bedrift brukte seks uker på å finne ut hvem min saksbehandler var og nye seks uker på å komme i tale med vedkommende.

    Jeg har vært på to møter med NAV siden jeg ble syk i 2005. Begge tok jeg initiativ til selv.

    Tenk om det på min side, der jeg sender meldekort sto hvem som var min saksbehandler. Siste gyldige vedtak ( som også kunne skrives ut og sendes forsikringsselskapet) og mitt lokale NAV kontor. Hvilke stønaden jeg sto på og hvilke jeg hadde søkt på. Hvordan det sto til med de jeg hadde søkt på; venter på legeklærling, mangler spesialisterklæring, ligger hos NAV forvaltning saksbehandler navngitt. Beregnet saksbehandlingstid……

    Tenk om NAV hadde fastsaksbehandler ordning. Der vi valgte hvem vi sto på liste til og kunne bytte en gang i året. Da ville jeg valgt han ene hyggelige jeg har snakket med på telefonen som hadde humor og ville hjelpe meg selv om han ikke var saksbehandleren min. Som purret i systemet og ba meg ringe han om jeg ikke hørte noe på to uker… ( og ga meg telefonnummeret sitt.) og som hjalp meg videre da jeg etter to uker ikke hadde hørt noe..

    Tenk om NAV aldri rotet bort papirer så lillebroren min måtte gå på sosialen og spørre etter penger til mat. Noe han ikke fikk fordi hun som skulle stemplet vedtaket var sykemeldt…. Takk og pris at han har foreldre i nærheten.

    Tenk om hovedregelen var at NAV behandlet oss som om det vi sier er sant og vi faktisk er syke og gjerne vil jobbe slik 90% av oss vil og ikke som om vi alle er av de 10% som svindler systemet ( og som alltid vil sno seg uansett hvor strenge reglene blir. Svindlere og banditter finnes og de må gjerne tas. På individuell mistanke og ikke behandle oss alle som det)

    Tenk om jeg da jeg ringte NAV sist ( for å etterlyse vedtak om gradert uførepensjon søkt i januar 2011) og faktisk fant ut hvem som var saksbehandleren min og fikk tak i den da kunne blitt invitert til ett møte med vedkommende i stedenfor " jeg kjenner ikke saken din" og tenk om hun hadde kunnet ringe opp igjen da vi ble brutt. For det hadde ikke jeg ork til. Jeg skulle jo på jobb. Å ergre meg over NAV gjør meg ikke friskere.

    Tenk om du kunne få svar når du spør om det finnes ytelse for ……. I steden for " vet ikke. Har du lest på nettet" DE har faktisk plikt til å hjelpe meg med å søke div stønader…

    Tenk om jeg kunne få tilbake mitt gamle trygdekontor. Der jeg kjente de som jobbet der. Leverte kvitteringer til frikortet. De stemplet det og jeg fikk frikortet i hånda. Jeg kunne banke på døra til saksbehandler hvis hun satt på kontoret og snakke med henne fem minutt og si at nå får jeg ikke sove mer, dette går ikke lenger. Jeg må innom legen og få mer sykemelding. For sånn var det før NAV reformen der jeg bodde….

  43. Janne says:

    Hei, så spennende og fint at du skal bli hørt!

    I likhet med mange her får jeg lyst til å øse ut av personlige, negative erfaringer med NAV.

    Kommer til å fortelle litt i allefall, men først vil jeg berømme Harald Broder Knudtzon for å sette fingeren på viktige utfordringer!

    Som mange andre har jeg møtt til møter (trusler følger alltid inkallingen) hvor saksbehandler har møtt uforberedt, med feil journal, har nektet å hjelpe meg å fylle ut papirer ( det står på skjemaene at man skal få hjelp av saksbehandler til å fylle ut)…osv..

    Det groveste er dog at etter at jeg klaget på et vedtak i forbindelse med en yrkesskade, så bruker NAV syv måneder på å svare. De svarer da at siden det er så lang ventetid hos spesialistene, så velger de å opprettholde vedtaket uten endring til tross for at jeg selv hadde lagt ved nye legeærklæringer. Dette vedtaket gjelder resten av livet mitt, så jeg venter gjerne på ny spesialist men får det altså ikke. På toppen av det hele gis det 14 dagers ankefrist på noe NAV har brukt 7 måneder på å behandle..

    Nå har jeg engasjert advokat. Min tanke går til dem som ikke har de ressurser jeg tross alt har, som gjør meg i stand til å kjempe MOT NAV!

  44. Janne says:

    Og så kom jeg på en ting til som irriterer meg frytelig:

    Kjære NAV, kjære Jens Stoltenberg og ikke så kjære Hanne Bjurstrøm,

    Jeg er syk, jeg er ikke arbeidssøker.

    Etter over 4 år som syk er jeg ikke arbeidssøker hver 14.de dag. Jeg blir tvunget til å lyve, for ellers får jeg ikke AAp-stønad.

    Før sommeren fikk jeg nok et trusselbrev fra NAV, der det sto at jeg mistet retten til stønad dersom jeg ikke oppdaterte CV-en min og la inn i NAV-profilen min minst tre jobber jeg kunne tenke meg..

    Jeg er som sagt syk. Som følge av skade har jeg mistet all status jeg hadde som mellomleder i en stor bedrift. Nettverket jeg hadde har sakte men sikkert løst seg opp, og økonomien er mildest sagt elendig i forhold til da jeg var i jobb.

    Jeg ønsket meg absolutt ikke denne situasjonen, men igjen jeg er syk og vil egentlig ikke kalle meg arbeidssøker fordi det hjelper dere å pynte på tallene deres.

    Hvis jeg noengang blir frisk nok til å jobbe, så har jeg jobbtilbud å gå til, men jeg er ikke frisk, jeg kan ikke jobbe. Jeg er syk og vil gjerne ha penger likevel..

    • gamle ugle says:

      Dette er jeg helt enig i. Det er faktisk mulig å være syk og for en kortere eller lengre periode ikke kunne jobbe, og da er man ikke arbeidssøker, annet enn i papirene. Man er rett og slett syk og sykemeldt, uansett hva politikerne kaller det.

    • May Iren says:

      Dette er en ting jeg også har irritert meg over. På punkt nr tre MÅ jeg svare at jeg ikke er forhindret fra å kunne arbeide pga sykdom. Svarer jeg at jeg er syk mister jeg etterhvert retten til penger… Dette er jo selvmotsigende!

      Jeg må også stå som arbeidssøker for å få penger, selv om jeg ikke har noen mulighet til å jobbe enda… (håpet å komme tilbake er der)

  45. Jeanette says:

    Hei! Jeg ser du har fått mange svar allerede. Men jeg håper det er greit at jeg tar meg den friheten å legge ut link til dette blogginnlegget på Facebooksiden – Navkamp opprettet 2010? Der vil du også garantert få maaange svar. Så flott at du ønsker innspill fra oss som er brukere av Nav, så mange takk for det!

    Mitt ønske er at det bør opprettes et eget Nav-ombud for brukerne. En person/gruppe i hver kommune som er politisk uavhengige som kan veilede de brukerne som sliter i systemet og som føler de "slåss" mot dårlig og urettferdig saksbehandling. Jeg har ingen store, negative saker ang Nav selv, da mine og min manns problemer har vært små, og har løst seg likevel. Men det har vært et stort irritasjonsmoment når det stod på. Det gikk mest ut på rot i systemet, papirer som ble borte osv. Dette er selvsagt alvorlig og må unngås. Har ellers ikke noe mer å komme med i denne omgang. Sender deg også en link til FB-Navsiden, så du kan lese litt selv der, om du ikke er kjent med dette fra før: http://www.facebook.com/groups/150302741665482/

    Mvh Jeanette

    • Anonymica says:

      Utrolig god ide med et eget NAV-ombud!

    • Trude says:

      Jeg vil strekke den ennå lenger enn et NAV ombud..Hvor er "Bistandsadvokaten" min? NÅr livet blir snudd totalt på hodet pga alvorlig sykdom. Du er alene, og har ingen til å tale din sak. Jeg har ikke lenger mental kapasitet til å sette meg inn i alle regler og forskrifter (ME). Når ikke engagn min saksbehandler klarer dette – hvorfor forventer og forlanger de at jeg skal klare det? Anbefaler alle som har ressurser til å hyre juridisk bistand i møte med NAV, for slik jeg oppfatter det er saksbehandler og NAV forvaltning der KUN for å ta fra deg, mistenke og mistro deg.

      • Mosse says:

        En bistandsadvokat som kunne rusket opp i systemet for meg når jeg har hjernetåke og ligger bundet til sengen ville vært en drøm.

  46. Irene says:

    5-6 år med en saksbehandler som ikke trodde jeg var fysisk syk, oppfattet meg for ressurssterk. "Attføringstiltaket" ble at jeg selv fremskaffet 50% vik. stilling (stillingsreduksjon) uten tilrettelegging eller info til arb. giver. Samme lokale saksbehandler/NAV kontor trenerte pensjonssøknaden da legen omsider omtrent tvang meg til endelig ta "time out" pga stadig forverring, slik at det tok nær et år før vedtak ble fattet ved NAV forvaltning, selv om NAV ikke hadde behov for ytterligere dokumentasjon. Måtte tigge om henvisning til NAV arbeidsrådgivning for kartlegging selv om dette var etter råd fra diagnostiserende nevrolog/sosionom. Et års ventetid der og saksbehandler var ikke interessert i et oppsummeringsmøte etterpå med dem og lege.. Mulig? Ja! Heller ikke utvist interresse for infoskriv om tilstanden fra spesialist og sosionom vedr. diagnose og anbefalte tiltak etc. Saksbehandler ble direkte ufin og sur da tema uføresøknad kom på banen, som om jeg var en stor trygdesnylter. Samme ved et par anledninger at jeg hadde vært så syk at jeg ikke fikk inn meldekort i tide. Spydig og nedlatende. Ingen tiltak utvist utover deltakelse på to korte møter(dette siste året) i løpet av 5-6 år. Opplever at NAV ikke klarer å se den kompleksiteten ME innebærer for den totale daglige aktivitet og helt separerer klemmen -arbeid/​hjem og fritid-. Om en ikke har bil kan transportbiten være noe av det som gjør at en ikke klarer jobben, da en bruker energien på det. Eller oppgaver i hjemmet er så belastende at en ikke klarer jobbe, eller vice versa. Derfor burde de har en mer sammensatt faggruppe, hvor de også hadde helseutdannede medarbeidere som f.eks ergo- og fysioterapeuter. (NAV ønsker helst jurister eller folk med en eller annen adm. org./sv grad. Dette vet jeg av egeneerfaring i systemet). Både lokalt og ved arbeidsrådgivningskontorene, hvor de så på helheten av sykdommens konsekvenser. Og samarbeidet burde vært bedre mellom utredende og oppfølgende helseinstanser og NAV. Og rettigheter til lindrende behandling eller avlastende tiltak burde være en selvfølge å få dersom det kan medføre at en klarer å stå litt i arbeid. Men er det vikariater eller engasjement, er medarbeidere med ME ikke på ønskelisten, da arbeidsgiver kun tenker kortsiktig. Så å få mennesker inn på arbeidsmarkedet med ME diagnose (de som kan klare dette) er en stor utfordring for NAV. Min erfaring er at NAV meldte seg helt ut, ville ikke bruke tiltaksmidler og ga helt blaffen. Men nå etter TV2 innslagene opplever jeg en litt annen tone når jeg snakket med NAV om diagnosen på telefon, det skal sies. Og det er først nå jeg endelig har turt å godta diagnosen og krype ut av skammens skap. Men fint å høre at noen her har fått god oppfølging av saksbehandlere som har orket og turt å tenke tiltak i en for dem sikkert utrolig ukjent, sammensatt og krevende problemstilling, heller enn være strutser. Lykke til! :-))

  47. Hei!

    Jeg har en lang historie, fått ME diagnose, har hatt det siden tidlig ungdomsår. Merket først plagene i 1975, kroppen begynte å oppføre seg annerledes, den ville ikke være med lenger.

    Kom først i kontakt med NAV eller arbeidsformidlingen i 1990 da jeg skulle prøve omskolering pga av at jeg ble syk som tannteknikker etter å ha jobbet med MMA(methylmetakrylater) 7timer pr dag i 5 og 6 dagers arbedisuke i 7år. Har bare blitt verre og verre og tæler mindre og mindre av påkjenninger. Jeg har ikke blitt forstått av leger og NAV og det har resultert i uønsket uførhet. jeg ønsket å omskolerer meg til noe jeg kunne klare og kansklje jobbe med i en halv jobb men NEI, dette var nok bare "tull" fra min side at jeg var så sliten. Har vært til yrkesskade utredning,først i 1989, siden i 2001 og nå i 2010 men får avslag på søknadene. Jeg skal anke å er mitt i det løpet nå, men NAV får det ikke til, jeg blir overlatt til meg sjøl, jeg må ta kontakt med leger, legene sier NAV må gjøre jobben. Jeg ønsker komme ut i jobb igjen og det eneste jeg har bedt om er støtte til bil fordi jeg pga av ME-sykdommen min blir jeg veldig fort sliten og en kort busstur er nok til at jeg ikke orker å gjøre det jeg skal uten at jeg da blir syk i flere dager etterpå. Jeg jobber med anke på 3.søknad om bil og vil ha hjelp av NAV men de klarer det ikke. Jeg er sliten av å hele tida må ta kontakt og "mase" for at ting skal gå videre. Nå¨venter jeg på en time for å prate og veilederen min skulle sende meg beskjed om time etter hun hadde oversikt over sin timeplan etter 15.nov. så håper snart det skjer noe.

    Jeg er så misfornøyd med Nav og mener systemsvikt er årsaken til at jeg ikke har fått den hjelpa jeg har krav på. De har flere ganger sendt meg feil pga at de ikke vet reglene. Jeg er sliten og syk hele tida. Det siste er nå en rotfylling 6 sept. som har forstyrret hele kroppen og jeg er ikke tilbake der jeg var før behandlingen. Belastningen med å møte et Nav som ikke fungerer gjør ikke livet noe bedre.

    Håper det snart blir en forandring!

    LYkke til med jobben .

    Hilsen Kristin Storbekken

  48. Anne says:

    Jeg er veldig fornøyd med min saksbehandler i NAV. Hun har mye erfaring, og er god til å informere. Jeg opplever også at hun forstår endel av de begrensningene jeg har fordi jeg er syk.

    Men når det handler om vedtak og utbetalinger fra Nav forvaltning, har det vært et rot uten like. Vedtak, men ingen utbetaling, det tok flere måneder(og masse telefoner) å få utbetalt uførestønaden.

    Feilutbetalinger, krav om tilbakebetaling et år etter, og med 14 dagers frist. Ingen mulighet til å få utsatt eller delt opp kravet, selv om kravet, etter hva jeg kan forstå, er feil. Sendte klage, det er 6 mnd behandlingstid, jeg ble truet med namsmann om jeg ikke betalte med en gang. Og det var en stor sum sett i forhold til hva jeg har utbetalt.

    En får følelsen av å være liten, bli behandlet som et uredelig menneske, og det ser ut til at Nav stiller mye høyere krav til syke mennesker, enn de stiller til seg selv.

    Må bare tilføye at jeg hele tiden selv har orientert Nav om det de bør vite, har informert og etterspurt når det har vært "rare" utbetalinger. Det viser seg at flere av de jeg har snakket med ikke har gitt korrekt informasjon tilbake.

  49. Elisabeth says:

    Hei!

    Jeg har ME-diagnose, men NAV har foreløpig ikke akseptert denne som forklaring på at jeg ikke fungerer i jobb/omskolering. Har vært i 4 forskjellige tiltak på 2 års periode, og blir for syk hver gang(holder bare noen uker selv m 1-2 dager pr uke). Jeg har også plager som EL-overfølsom, og det er noe som blir totalt oversett. Det er ikke godkjent "diagnose" og ergo mener NAV at det er psykisk og at jeg ikke har nok papirer(diagnose) på å søke uføre. Selvsagt er også fastlegen også med på det. Det er ganske frustrerende å møte denne arrogansen, og at man ikke blir hørt på eller trodd. så da må man ut i tiltak etter tiltak og innimellom til (igjen) psykisk utredelse/behandling. jeg har vært til utredelse/behandling til over 10 forskjellige psykologer/psykriater UTEN å få psykisk diagnose(bare lett/moderat depresjon)! mestringfølelse og motivasjon forsvinner mer og mer for hver gang. Legen har jo heller ikke mulighet for å dokumentere el-overfølsomhet. så vi er en gruppe mennesker som ikke "finnes". Først og fremst er det viktig at NAV(og leger) tar ME på alvor som en sykdom, og ikke innbilte plager. og tar EL-overfølsomhet på ALVOR.

  50. Nav må øke sin egen kompetanse og utvikle seg pedagogisk.De er ikke flinke til å sette seg inn i folk sin situasjon og påvirkningen sykdom,skader og ventetid har på individet og familien.De er rett å slett dårlige på empati og på å overholde etiske prinsipper.De er ofte ubetenksomme omkring både sin taushetsplikt og nebbete kommentarer til brukerne.

    Uansett hvor blid man kommer,med nær sagt hvilket som helst ærend,så skal man vente,måles og komme ut igjen som en nedslått.Mange dører og mange tomme ord…Lite handling.

    Det blir så uverdig at det blir vanskelig å kontakte nav.Fordi de som servicestasjon skal kunne yte service,men ofte er både uvennlige,uhøflige og gir uttrykk for never mind holdninger.Dette er noe som kan være tøft nok når det skjer engang.Men når man vil ta det opp og møter samme holdninger,da blir man slitt på helt unødvendig.

    Man kommer jo for å ta opp noe og har full rett til å bli behandlet verdig.

    Hvorfor er dette vanskeligere å praktisere i nav,enn andre steder i samfunnet?

    Alminnelig folkeskikk må de kunne koste på seg.

    Med vennlig hilsen

    A.Winther

  51. Kim says:

    Jeg ble 100% sykmeldt for første gang i Høsten 2006. Derette var jeg på Sunnås for min utredningsplan. Så Caotosenteret for min treningsopplegg. Av disse årene som gikk, opplevd jeg meget bra behandlet fra NAV side. Og ikke minst min fastlege som er en forståelse person for min kronisk smerte sykdom.

    Det jeg savnet fra NAV er at bedhandlingstid er for lang og dette går ut over oss som trenger mest ytelse av økonomisk grunn.

    Tusen hjertelig takk til NAV-medarbeidene.

    Hilsen

    Kim

  52. torill says:

    Hei

    Er det virkeligt sånn at det var bedre før,eller er det jeg som er blitt så gammel at har glømt.Jeg kan ikke huske å ha lest dagligt side opp og med med klager dengang det hette trygdekontoret.Jeg må virkeligt si at det har vært en sjokkopplevelse fra dag 1 i NAV.Kom inn i trygdesystemet i 2004 fikk en fantastisk saksbehandler,jeg følte meg trygg og godt ivaretatt var det noe jeg lurte på fikk jeg altid svar,husker når jeg fikk tilsendt skjema som skulle fylles ut da hang det en liten gul lapp med hvor jeg skulle skrive og et smileansikt,det smileansiktet varmet langt inn i sjelen,når man er langt nede er ikke altid det skal så mye til.Fordi jeg hadde bodd i Sverige i mer enn 3 år (1971-1977)måtte det sendes papir for å se om jeg hadde noen rettighetter der mens jeg var på rehablitering,papirer blir sendt,ca 2mnd etter får vi svar tilbake at jeg ikke hadde krav på noe og det var helt greit.Men hvor lenge var Adam i paradis,skal love at det ble krasjlanding fra dag 1 hos NAV.Det kommer brev fra NAV om at jeg nå hadde fått ny saksbehandler osv osv,syns det var trist at jeg ikke fikk samme som jeg hadde hatt og som kjente meg,men jeg hadde jo ikke noen dårlig erfaring så jeg kommer til mitt første møte hos NAV med godt mot og smil om munnen åpner døren går bort til damen i skranken presenterer meg og sier jeg vill snakke med min nye saksbehandler skrankedamen smiler snur seg og peker på noen datamaskiner sier at jeg må gå inn på den fylle ut bla bla jeg kjente bare alt blod forlot kroppen jeg hadde jo knapt sett en data langt mindre kunne jeg omm internett,jeg snur meg ser på skrankedamen med skrekk i blikket og spørr er den maskinen min nye saksbehandler,neida sier hun,men det er veldikt lett å betjene,jada det lett å strikka ei kofta og når du kan det,dette er altså mine første minutter hos NAV etterpå skulle vondt bli værre,et evigt rot papirene dine reiser på tur i Norge du må ringe rundt får å finne dem,jeg kan nevne noen her Haugesund Kopervik Sandnes Ålesund Oslo og noen til man kan bli galen av mindre.De nye saksbehandlerne vil jeg helst ikke snakke med,orker ikke legge ut om livet mitt til nye saksbehandlere hele tiden.Mangen av oss NAV-bruker kan sikker fylle ut en bok med opplevelser,jeg vill nevne en ting til,jeg nevnte papirer som ble sendt til Sverige,samme papirer måtte ned en gang til fordi jeg skulle over på ufør (eu regler) altså samme papirer ingen nye opplysninger de skal innhente,tro meg eller ei det tar 17 månder før NAV klarer å få de sendt,husker jeg var så sint at jeg ringte til NAV-Oslo svd utland og tilbød meg og sende over konvolutt m frimerke,man høre jo jemt over at det skal spares.Det tok 3 UKER så fikk jeg svar fra Sverige at de hadde mttatt papirene mine.Noen uker etterpå får jeg brev fra NAV at nå var papirene mine sendt og at det ville ta ca 16 MÅNDER før jeg fikk svar det vill si at det tar ca 3ÅR før jeg får svar,skal jeg være helt ærlig tror jeg ikke Sverige bruker så lang tid det er nok NAV som må rote med dem en stund,rot er jo det de kaller arbeid.Det gjør rett og slett vondt å lese så mange triste historier,jeg er 100%overbevist hadde dere alle fått møtt en saksbehandler som jeg hadde først ville mye vært anderledes,jeg er ham en STOR TAKK skyldig hadde ikke han bygd gunnmuren for meg,hadde jeg bukket under for lenge siden.Til slutt vill jeg ønske dere alle god bedring og lykke til videre i deres NAV kamper.

  53. Tone says:

    Jeg vil gjerne spørre Stortinget om hvorfor man som ferdig utredet, evt behandlet og langtidssyk straffes, og gjøres til fattig, med en inntektsreduksjon på 33%?

  54. Heidi says:

    Mine er faringer med Øvre Eiker NAV, har vært udelt positive. Jeg føler at jeg både har møtt forståelse og hjelp. Jeg ble sykemeldrt siste gang i 2004, og hadde en kjempefin arbeidsgiver i NSB som har fulgt veldig godt opp, også i samarbeidet med NAV.Da jeg fikk diagnosen og søkte tidsbegrenset ufør, på slutten av 2006, var eneste de ville, ha en utallese i fra en lege til. Og de bestilte, og ordnet alt i forbindelse med time til en nevrolog.

    jeg var egentlig bare glad for å få en uttalelse til, for jeg visst så lite om sykdommen, og ville gjerne være sikker. Så med to nevrolog uttalelser, så føler jeg at det er godt dokumentert,

    I vedtaket for tidsbegrenset ufør, var en av punktene at det skulle være halvårsmøter, som jeg selv måtte bestille time til.

    Jeg synes at det har vært greit å ha jevnlig kontakt med saksbehandlerene, det har gitt meg trygghet i forholder til NAV, og gjort at jeg føler det vi ikke er to motarbeidene parter, men at det har vært et samrbeid.

    Jeg var veldig opptatt av at jeg ville ha denne kontekten, spesielt med tanke på den dagen jeg skulle tilbake å prøve meg i en eller annen form for jobb, el evt omskolering.

    Jeg har også alltid få ha med meg samboer på alle møter.

    Har jeg ikke klart å møte, har det holdt med en telefon for å utsette, og et par ganger har vi bare tatt ting over telefon, for å slippe at jeg skulle møte opp..

    Siden jaeg har følt tryggheten med å kunne samarbeide med NAV, har jeg ikke tenkt tanken på varig ufør, men i vinter/vår mente både lege og NAV, at jeg skulle søke, det i stedet for APP, siden de ikke var bedring etter 7 år.

    Alle søknader og vedak, har trekt ut i tid, og gått langt over tiden som var satt, men jeg har aldri mistet utbetalinger. Det har alltid blitt forlengelse av gamle vedtak,, fram til nye foreligger.

    Og en av de viktigste tingene, er at det er mulig å få tak i saksbehandler. Om jeg ringer, og saksbehandler ikke kan snakke med meg der og da. Kan jeg be om å bli ringt opp, og da skal de ringe inne to virke dager. Og det fungerer…

    Og sånn helt utenfor saken, så ser jeg at det har vært godt å få den varige uføre, som jeg i utgangspunktet ikke ville søke

    Selv om jeg taper noen "lapper" i mnd, og skal få det stramt nok, så følger det en trygghet, som ikke er god å forklare med å vite at nå har jeg ro rundt dette så lenge jeg skulle behøve det.. Jeg føler at jeg ble trodd med sykdommen, uten utprøving av restarbeidsevne, og uten problemer..Og jeg har en flott fastlege, som også hjelper

    Jeg slulle ønske at det var mange fler som kunne fått den hjelpen, jeg føler at jeg har fått.. For selvfølgelig skal det ikke være for lett å få ufør, men man skulle ikke behøve å bli sykere av det

  55. Lise says:

    Jeg har vært i NAV-systemet i snart 11 år, har en ME-diagnose, og har nettopp fått innvilget uførepensjon.

    I løpet av denne tiden har jeg møtt både gode og dårlige saksbehandlere, og synes det er synd at det synes å være tilfeldig om man blir møtt med normal folkeskikk eller det totalt motsatte. Forøvrig har jeg også måttet vente på vedtak, opplevd at saker har blitt trenert,at saksdokumenter har blitt borte, og gikk bl.a. et år uten noen form for stønad i påvente av behandling av en søknad.

    I den senere tid synes jeg å ane at det har skjedd en forandring til det bedre, også i forhold til disse "trusselbrevene" de sender ut – en litt vennligere tone. Men jeg ønsker meg bedre og litt mer "folkelig" formulert opplysning/informasjon.

    F.eks. opplevde jeg nettopp at mitt vedtak om AAP (under behandling av uføresøknad) ble stoppet en mnd. før vedtaket utløp. Dette fikk jeg beskjed om via et brev fra KLP. Da jeg så tok kontakt med NAV for å få vite

    hvorfor, fikk jeg en kort beskjed om at jeg var innvilget 100% uførepensjon fra en satt dato.

    Utbetalingsdato for ufør kom og gikk, og jeg har fremdeles ikke fått noe vedtaksbrev, eller noen beskjed om når jeg kan regne med å få utbetaling. Det er nå snart 2 mnd. siden vedtak ble fattet.

    Så litt bedre informasjon til brukerne, også når det gjelder vedtak i uføresaker hadde vært veldig velkomment.

  56. anonym nå says:

    1. De trenger å få system for hva som skjer ved sykemelding av saksbehandler. Jeg ventet et år på saksbehandling fordi den første ble sykemeldt på samme diagnose som meg, ironisk nok, og den jeg ble overført til, glemte meg bort.

    2. De må oppdatere reglene. Jeg vil freelance, men regel for hvordan meldekortet da skal fylles ut, finnes ikke, så jeg får ikke lov til å skrive tekster for salg om jeg da ikke har fått et oppdrag først og bare kan føre vanlige timer. Kan jo ikke føre timer for noe jeg ikke vet om jeg vil tjene på, og med det mister jeg sjansen til å prøve.

  57. Elin says:

    Hei. Hurra for deg Maria!! Du er blitt mentoren for mange, og jeg setter uendelig pris på det du gjør! Ikke glem å ta vare på deg selv midt oppi alt dette!!!

    Jeg har hatt en super saksbehandler som har hørt meg og sett meg siden jeg måtte kaste inn håndkleet for over 3 år siden. Hun har erfaring med ME fra før (heldigivs for meg!)

    MEN hun er jo ikke ene og alene det som utgjør NAV her jeg bor (Trondheim) så noe stopper desverre i systemet.

    Det største problemet mitt har ligget hos legen som jeg hadde da jeg ble syk -NAV har faktisk gjort jobben sin 🙂

  58. Trude Otterstad says:

    Savner skranker der jeg slipper å utbasunere til alle som sitter og venter hvorfor jeg er der.

  59. Mia says:

    MITT DRØMME-NAV

    Når jeg står i en av mine livs største kriser- syk og engstelig for å miste jobben/ kanskje bli ufør forventer jeg å bli møtt:

    Av et forståelig skrevet brev fra NAV hvor jeg finner lettfattelig informasjon om NAV, samt navn på min saksbehandler og tidspunkt for møte hos NAV. Brevet er underskrevet og gir meg en beroligende følelse av at jeg vil møte mennesker som er oppriktig interessert i å støtte meg.

    NAV representerer en vennlig, forståelsesfull holdning.

    Jeg blir gitt rikelig tid til å fortelle hva som er mine behov- uten å bli avbrutt.

    Saksbehandleren tar god tid til å forklare hva som er NAVs forventninger til meg og hvordan saksgangen hos NAV er.

    Alle ansatte hos NAV arbeider ut fra en filosofi om at "brukerens første møte med NAV er viktigste byggestein for å hjelpe bruker tilbake i arbeidslivet, der dette er mulig".

    I møter der fastlegen deltar er saksbehandler, som kjenner brukers behov godt, møteleder.

    Alle ansatte hos NAV arbeider ut fra en filosofi om at "Møter mellom bruker, lege og NAV skal foregå i en tone der alle tre parter er viktig for å finne en felles byggestein og jobbe ut fra." Saksbehandlere er godt kent med at leger er travle personer samt at leger er autoritetspersoner som mange pasienter i har problem med å kommunisere med på et likeverdig grunnlag.

    Siden ansatte i NAV arbeider med mennesker i krise arrangeres jevnlige kurs for ansatte vedrørende tema som "kommunikasjon med mennesker i krise og enkel psykologi/ pedagogikkemner" samt fagkurs forøvrig.

    NAV arbeider ut fra en filosofi om at "informasjon og forberedelse hos brukeren er nødvendig for at bruker skal føle trygghet". Dette innebærer at NAV har faste rutiner på at de i god tid før møter sender ut innkallelse med en personlig underskrift.

    NAV arbeider ut fra filosofi om at "Rask tilgjengelighet skaper trygghet og enkel kommunikasjon mellom NAV og bruker".

    Siden NAV har stabile, gode rutiner og skaper et tillitsforhold mellom den faste saksbehandler og brukeren vil behov for ekstra kontakt være lite. Men når spørsmål oppstår har brukeren saksbehandlers og kontorpersonalets direkte telefonnummer og kan oppnå kontakt og få et raskt svar på sitt spørsmål.

    NAVs filosofi er at "ved å skape forutsigbart i vårt system- skapes tilit hos bruker og vi tilstreber å møte brukeren med respekt og interesse. Sammen med helsetjeneste skal NAV og bruker finne den beste metode for å støtte brukers vei tilbake i arbeidslivet- eller til et best mulig liv ut fra brukers forutsetninger"

    NAV har faste rutiner for saksbehandling og informerer bruker at feks "saksbehandlingen kan påregnes å være 4-6 måneder". Ved å ha en peiling på behandlingstid vet kunden hva som kan forventes.

    "Velkommen til NAV. Du snakker med Tonje. Hva kan jeg hjelpe deg med?"… slik er tonen hos mitt Drømme-NAV der jordnær, enkel psykologi er hovedfokus*

  60. Anonymica says:

    1) Viktig at man har en fast saksbehandler, og at man får tilgang til denne via tlf og mail.

    2) Viktig at man har rett til å skifte saksbehandler! Uten for mye styr.

    Jeg opplevde at min saksbehandler visst null forståelse for at jeg var for syk til å komme på et møte på NAV. Hun manglet i det hele tatt forståelse for ME og begrensningene man får. Jeg klaget til slutt oppover, og ba om ny saksbehandler. Da fikk jeg brev fra hennes sjef, om at jeg måtte komme på et møte hos dem for å forklare hvorfor jeg ikke ville ha denne saksbehandleren, før de ville vurdere saken!

    3) Holdningene i NAV og hos den enkelte saksbehandler er alfa og omega. Mistenkeliggjøringen må vekk. Som syk trenger man støtte!

    • Anonymica says:

      Må tilføye at jeg til slutt fikk bytte saksbehandler. Uten noe møte. Men måtte skrive lange brev og forklaringer og flere telefonsamtaler først. Ble satt mange hakk tilbake i sykdommen pga alt styret.

      Har også opplevd at saksbehandlere ikke ringer tilbake, og at man ikke får snakke med sin saksbehandler.

      Det er negativt når sentralbordamen skal vite alt om hvorfor man ringer, og når det er for komplisert å forklare dette i korte ordlag (uten å gå inn i hele saken), nekter hun å sette over, eller hun skriver beskjed om at pasienten "nekter å forklare hvorfor". Dette burde vært unødvendig.

  61. mariasmetode says:

    Tusen takk for alle innspill! Det er på tide for meg å samle dem sammen til noe jeg kan presentere.

    Jeg har opplevd litt for mange ganger at brev sendt fra NAV er nærmest uforståelige.

    Her er en fin artikkel om nettopp det:

    "De viktigste tekstene har ikke forfatter"

    http://www.nffo.no/nyheter/de-viktigste-tekstene-

  62. Husfruen says:

    Hjelpestønad for ME syke barn

    Jeg er ME syk og har tre ME syke barn (9, 12 og 14 år, vært syke i opp til 7 år nå). Nå må jeg antagelig velge mellom:

    1) bruke julen på å forberede sak om avlslag på krav om hjelpestønad for Trygderetten

    2) Akseptere et uforståelig avslag for å kunne gi mine barn et glimt av høytidsopplevelse

    Jeg ønsker meg følgende av NAV:

    • Aksept av at ME er en alvorlig sykdom med forverring som vanlig følge av overbelastning. Vi påpeker stadig at barna blir svært syke av overaktivitet og at aktivitets krever løpende oppfølging (barna våre klarer ikke å begrense seg selv, de overdriver alltid til de er fullstendig sengeliggende). NAV legger likevel til grunn at det ikke er stor risiko for alvorlige sykdomsutbrudd. Alvorlig ME har blitt sammenlignet med kreft i sykdommens siste fase. Det ga meg stor respekt for kreftsykdommen. Et barn som ligger isolert i ukesvis med store smerter ute av stand til å bevege kroppen må kunne regnes som «alvorlig sykdomsutbrudd»

    • Forståelse for hva sykdommen ME faktisk er, hvilke symptomer og problemer den gir. NAV fokuserer kun på utmattelsen. De betrakter det at barna ikke klarer å komme seg opp fra senga som at de «trekker seg tilbake til eget rom». Iflg NAV gir dette god avlastning for oss foreldre, som da kan reise på tur eller gå på jobb. I så fall må trenger vel ingen foreldre å være hjemme med f eks influensasyke barn? I hvert fall ikke hvis barna er så syke at de ikke klarer å reise seg fra senga? Jeg har blitt informert om at saksbehandler ikke trenger ha spesifikk kunnskap om alle lidelser. Men hvordan skal de kunne gjøre riktig vurdering uten et minimum av kunnskaper? Jeg driver med smertelindring og pleieoppgaver pluss jobber aktivt for å holde oppe motet (les: Forebygger selvmord) når barna er sykere. Det har aldri falt meg inn å gå på kafe

    • Kunnskap om ME syke sin (ofte fantastiske) evne til å mobilisere. NAV legger stor vekt på uttalelsen fra en psykiater som besøkte barna 2,5 time ifm ME utredningen. Da fremstod barna som forholdsvis friske… selvsagt. Manglende skoleoppmøte til tilrettelagt tilbud er en langt mer relevant indikator, særlig siden våre barn sannsynligvis er skolens best motiverte elever. For våre ME syke barn er den en stor glede å komme seg ut av huset og «oppleve litt av livet». Når de ikke klarer det er de svært syke.

    • Mulighet for utvidet klagfrist når klager er syk. Jeg balanserer på svært stam line for å klare å ivareta mine syke barn uten selv å bli sykere. All dokumentasjonen og alle brevene vi må sende NAV er en meget stor ekstra belastning som gang på gang gjør meg sykere. Hvorfor kan NAV bruke «uendelig» med tid på alle sakene mens vi som faktisk er syke – veldig strengt, dette er innskjerpet av Tryderetten – må forholde oss til relativt korte frister? (Forsøkte en gang å be om utvidet frist. Fikk ikke svar på det brevet)

    Ser at du drukner i innlegg, Maria. Så imidlertid ikke noen som tok opp temaet hjelpestønad for ME syke barn. ALL MULIG LYKKE TIL I MORGEN. Takk for jobben du gjør og for at du finnes! Du er et lys i mørket. PS: Vi får faktisk støtte fra NAV. Det er nivået og argumentasjonen jeg er dypt uenig i.

  63. Evelyn says:

    For et par måneder siden flyttet jeg og samboeren min sammen til en ny plass. Han hadde fått seg en ny jobb, og jeg håpet jeg ville gjøre det samme, men det ble litt vanskeligere enn jeg hadde trodd.

    Fra før av hadde jeg bare jobbet ved siden av studiene, og hadde derfor ikke tent opp nok penger til å få arbeidsledighetstrygd. Jeg måtte derfor søke sosialstøtte.

    Første gangen jeg var inn på det lokale NAV kontoret ble jeg møtt med en sur stemme som lurte på hvorfor jeg flyttet, og om jeg trodde det ville være enkelt for meg å få meg jobb i byen så kunne jeg regelrett drite i det.

    Etter mye om og men fikk jeg komme inn til en saksbehandler. Han var heldigvis mye blidere og imøtekommende og hjalp meg å fylle ut søknadsskjema.

    Etter 3-4 uker med venting og spising av nudler fikk jeg svar. Jeg hadde fått innvilget søknaden min og skulle få over 8000 i måneden med husleie og strøm. Kravene var at jeg skulle søke på jobber og levere inn kontoutskrifter og dokumenter på jobbsøkingen min hver 14. dag. Den 31.oktober var jeg inn med nye papirer. Jeg ventet og ventet men fikk aldri pengene mine. Jeg ringte NAV kontoret mitt, men saksbehandleren min var ikke til stede ( de har allerede byttet saksbehandler 1 gang). Den 17.november ringer han opp igjen, og sier han ikke har fått papirene mine før nå. Det var visst min feil at NAV har rotet de vekk. På grunn av det får jeg ikke de pengene jeg skal bruke til mat. Han sa i forrige uke at han skulle sette over penger til husleie, men det har heller ikke skjedd. Jeg får heller aldri tak i han på telefon, og får heller ikke kommet inn til han om jeg møter opp personlig. Jeg må visst avtale møte, og ja, på telefon!

    Jeg har nå ingen penger å leve for, og blir dratt mer og mer ned i driten. Det er ikke vits i å ringe. Saksbehandleren min er jo aldri der, ellers så er det en kontordame som ikke vet noen ting om hvorfor jeg ikke får pengene mine.

    Jeg søker jobber for harde livet og håper jeg kommer ut i arbeid snart. Jeg unner INGEN som sliter å få hjelp av NAV. Sliter du ikke nok fra før av, så hjelper NAV deg.

  64. Anonym says:

    Heisann, NAV er et rent lite mareritt for mange har jeg etterkvart skjønt, så òg for meg i sin tid. For øyeblikket går det greit, men skal snart søke ytelse på nytt, aner ikke utfall selvfølgelig..

    Ble alvorlig syk av en kronisk sykdom for elleve år siden, og gikk på rehabiliteringspenger en lang periode. Måtte søke på nytt og på nytt omtrent annenhver mnd.. Så ble det søknad om TU (tidsbegrenset uførestønad) siden det ikke gikk å ha rehab.støtte mer. På den tid var jeg sengeliggende over svært lang tid og alvorlig syk, innimellom dødssyk. Barna mine måtte skrive for meg søknad og anke på avslaget da det kom. (Ingen fortalte meg at de var pliktet å hjelpe og at de kunne komme hjem til meg om jeg ikke klarte komme dit.)

    Og avslaget kom.. Det virker som om det er mer regelen enn unntaket at vi får avslag. Som om de vil presse oss til å gi opp rettigheter vi har.

    Jeg hadde en saksbehandler som løy for meg, de unnlot òg å fortelle meg rettigheter. De brukte nesten ett år på å behandle søknad om TU før avslaget kom. Jeg fikk få uker på å anke..På den tid skulle jeg søke opp enda fler spesialister som hadde sin ventetid.

    Jeg fikk etterhvert medhold. Men savner

    en person å forholde seg til når du er syk, og i kontakt med NAV, ikke stadig skifte av saksbehandlere, og de har ikke tid å hjelpe deg eller bryr seg lite eller sitter som konger på haugen og bestemmer om du skal ha et liv eller ikke.

    Å bli stillt krav om at du skal møte opp på et kontor tredje hver mnd. (når du har fått innvilget TU) mtp at du skal ut i arb. livet igjen.. når du har en så alvorlig og invalidiserende sykdom. STRESS og KRAV hele tiden, når det du trenger er RO og FRED og TID for å bli bedre, så du kan HÅPE på å komme tilbake til et arbeidsliv en gang.

    Du blir rett og slett så ødelagt av den behandlingen, og skjønner de ikke at du blir verre av dette og at sjansene for å komme tilbake i arbeid blir enda mindre??

    Arbeidsavklaringspenger.. Så gikk det over i det..

    Meldekort.. For en som er så syk, levere inn meldekort annenhver uke..hallo?? Det er et så hån mot syke folk! Da har du ligget så syk i en seng i årevis, og du får enda ikke uføretrygd.. ARBEIDsavklaringspnger..! (Når jeg nå skal søke ytelse igjen, er det etter over 12

    Skal ikke si så mye mer, de får tenke litt.. Har aldri i verden noe som helst tro på at det som alle har skrevet over her vil hjelpe noe som helst. De har feilet så totalt med NAV. Så er det stadig nye ting den etaten blir pålagt, som nå sist, dette med fradrag for store sykd. utgifter.. Skal bli spennende å se hva som skjer der.. De har vel nok å ordne opp i, det fører bare til verre situasjon for oss som brukere.

    Skulle så inderlig håpe jeg ikke måtte ha noe som helst med den etaten å gjøre, det er ikke menneskelig sånn som mange av oss blir møtt! Likevel, det er de du blir avhengig av på et vis når du blir syk, arbeidsledig, ufør. Min drøm er at den "skuta" kommer på rett kjøl snart, at det kommer kompetente folk som kan styre, og kompetente folk som skal møte oss som dessverre må ha noe med etaten å gjøre..

  65. Oppgitt says:

    Jeg er ME-pasient, bruker og ansatt i NAV. Som veileder står jeg nederst i et stort hierarkisk system. Jeg er NAVs ansikt utad. Min hovedoppgave er å veilede brukere på en slik måte at både hensynet til bruker og samfunn blir ivaretatt. I møte med bruker skal jeg ut fra brukers egen kompetanse om seg selv og sin situasjon kunne veilede og informere om rettigheter og muligheter. Sammen med bruker skal vi finne frem til hvilke løsninger som er mulig for å nå organisasjonens målsetninger. Dette krever at jeg har tid nok til å holde meg faglig oppdatert, at jeg til enhver tid sitter inne med den kompetansen brukerne har behov for. Samtidig krever det at jeg har tid til å møte brukerne, være tilgjengelig.

    Min erfaring som veileder er at tiden ikke strekker til for å kunne utføre jobben min kvalitativt godt nok. Brukerundersøkelser, også innlegg her inne, bekrefter bare min oppfatning om at tilgjengelighet og kompetanse er et skrikende behov. Ikke bare fra brukernes, men også fra ”innsiden” av systemet. I en hvilken som helst annen bedrift vil tilbud følge etterspørsel som et ledd i å nå organisasjonens målsetninger. Dette er også vesentlig for å kunne opprettholde kundens tillit. Hvorfor blir ikke da kunden (i dette tilfelle brukerne) hørt? Hvorfor settes det ikke inn tilstrekkelig med ressurser for å etterkomme kundens etterspørsel?

    Politikerne har bestemt at det ikke skal innvilges ekstra midler til NAV over statsbudsjettet. Dette har medført at NAV må nedbemannes. For å kunne belyse alvoret i ressurssituasjonen velger jeg å dele ”min historie” og tanker jeg gjør meg i tilknytning til dette.

    Jeg har selv fått min funksjons- og arbeidsevne nedsatt på grunn av sykdommen. I løpet av de siste månedene har jeg fått føle på kroppen en begrensning som føles mer enn urettferdig. Etter to års delvis sykmelding mottok jeg varsel om oppsigelse, i tråd med Arbeidsmiljølovens regler og Statens Personalhåndboks retningslinjer for sykmeldte ansatte. I møte med arbeidsgiver opplevd at fokus er snudd fra å tenke hvilke tilrettelegginger som er hensiktsmessig og nødvendig for å beholde min restarbeidsevne innad i arbeidsstyrken, til å bli et tema knyttet til økonomi, budsjett og ressurser. På grunn av budsjettkutt med nedbemanning som resultat, står jeg i fare for å gå fra et budsjett til et annet i NAV systemet – fra en kombinasjon av trygd og lønnet arbeid som veileder, til å bli en 100% trygdemottaker. Jeg har forståelse for at NAV som alle andre bedrifter er avhengig av sine ressurser for å kunne utføre det arbeidet de er satt til å gjøre. Men… Hvordan skal NAV klare å ha en troverdighet til egen visjon om å ”gi mennesker muligheter”, oppnå organisasjonens målsetting om ”flere i arbeid, færre på trygd”, om de selv ikke klarer å ivareta sine egne ansatte med nedsatt funksjonsevne?

    Jeg stiller avslutningsvis følgende spørsmål:

    Om organisasjonen sliter med å oppnå egne målsetninger, om brukernes tillit ikke er til stede, bør ikke da organisasjonsmodellen gjennomgås på nytt? Er hensynet til brukerne ivaretatt slik fordelingen av ressurser er pr i dag?

  66. Carl S Bjurstedt says:

    Jeg har – takk og pris – ikke selv hatt behov for kontakt m/ NAV annet enn i helt banale saker.

    Men jeg har kjente som har det, og ved enkelte anledninger hjulpet dem i forhold til noe av det jeg oppfatter som store problemer i NAV:

    – manglende respekt for, eller kjennskap til, regler for saksbehandling, dokumentasjon, frister som følger av forvaltningsloven.

    – en tilfeldig og rettsikkerhetsstridig holdning til dokumentasjon, der mistanke regnes som bevis og begrunnelse for å dra inn goder. Som igjen får store konsekvenser for klienten. (Dette dreier seg ikke om ME, men om LAR.) Og – som når den håpløse saksbehandlingen blir konfrontert med reglene i FVL raskt gjør om tvilsomme vedtak, men like vel forsetter å komme med påstandene muntlig når klienten ikke har vitner…

    Sett utenfra ser jeg en etat preget av dårlig ledelse, for mye intern rekruttering (de med utdanning, bl.a. sosionomene, har jo i stor grad rømt NAV etter sammenslåingen) og manglende opplæring der en dårlig kultur har fått utvikle seg over år. Delvis med som nissen på lasset fra arbeidsmarked og trygdeetatene.

    Men det hører med til bildet at også mye gjøres bra og mange ansatte gjør en god jobb under svært vanskelige rammevilkår. Bare de datasystemene de må sloss med gir meg ståpels…

  67. Sara says:

    Trenger bedre informasjon, klarer informasjon, raskere behandlingstid, mer tilgjengelighet og veiledende lege som er spesialisesrt på det de uttalere seg på.

  68. May Iren says:

    -Det hadde vært en fordel om de som sitter på servicetelefonen og evt setter over tlf til riktig nav-kontor kan det gjeldene regelverket…

    Har ved fler anledninger fått forskjellige svar til det samme spørsmålet. Dette er ikke holdbart og skaper frustrasjon!

    -Tilbake-ringing garantien på 48 timer fungerer heller ikke helt.

    På det verste har jeg opplevd å måtte vente i 2,5 mnd på at nav-kontoret skulle ringe tilbake. De har kun registrert tre purringer fra meg. …men det burde jo holde…

  69. Rokh says:

    Jeg mener Nav holder på å gjøre en stor feil for ME syke barn når det gjeler pleiepenger.

    Vi har i 1.5 år mottatt pleiepenger. Nå blir vi fratatt de med henvisning til en trygderettkjennelse fra 2007.

    Nav forvaltning har selvstendig har gjort en strengere fortolkning for ME syke uten at det er politisk diskutert.

    Det er naturlig at Nav sin rolle kommer frem i lyset.

    • Nav støtter seg på en trygdekjennelse som har mange feil når de nå avslår søknadene. Trygdekjennelse 2007 – 072700

    • Foreldre og leger blir ikke trodd når det gjelder den individuelle tilstanden til barnet fordi tilnærmet alle barn over 12 år faller utenfor pleiepengeordningen sålenge diagnosen er ME.

    • Nav har gjort en innskjerpning og fortolkning som ikke er politisk diskutert.

    • ME syke er mye sykere enn det en tidligere har antatt. Det er ny kompetanse på området. Nav støtter seg til en dom fra 2007 som er meget svak med tanke på når sykdommen blir svært alvorlig.

    • Nav har tidligere innvilget søknader uten problemer. Nå gir de avslag pga ny fortolkning hos Nav forvaltning og at den gamle trygderettkjennelsen er pusset støv av.

    • Pasientene tåler omstilling dårlig. Trenger faste rutiner og faste personer rundt seg.

    • Utgiftene overføres til foreldre. Det er stort sett kun økonomien som gjenstår å ruinere når livet til ditt barn er det.

    • Det er ingen omforent behandling for sykdommen ennå og det er ingen hjelp å få i helsevesenet fordi det ikke finnes bot for sykdommen og jfr. Sintefrapporten. Det har vi foreldre akseptert, men vi aksepterer ikke å ta regningen for å gi pleie og omsorg også.

    Kostnadene med disse barna er å gi foreldrene støtte og tilrettelegging for å gi pleie og omsorg i hjemmet. Pasienten har ingen andre som kan hjelpe dem.

    Vi mottar ingen dyre behandlinger.

    Vår lege og vi ser at det er helt nødvendig at vi er hjemme og gir pleie og støtte 24 timer i døgnet.

    Det er tøft å ikke bli trodd at dette ikke dreier seg om en svært alvorlig situasjon og sykdom. Vi har krav på å bli indivudelt behandlet.

    Vi som foreldre har tatt sykdommen til vår datter på alvor og har satt oss godt inn i sykdommen og knyttet til oss ekspertise. Det får vi honnør for hos fastlegen. Hos Nav får vi avslag fordi vi har unngått at vår datter må ha sonde. Vi har stått på døgnet rundt. Når det stopper opp er det livstruende. Vi gjør en sterk forebyggende jobb i tillegg til å gi nødvendig pleie.

    Sykehusinnleggelse og sykehjem gjør at ME syke blir enda sykere. Det er viktig at foreldrene får beholde økonomien sin i denne vanskelige situasjon. Det er viktig å opprettholde en god familiesituasjon.

    I vårt avslag om forlengelse av pleiepenger har Nav forvaltning henvist til en trygderettkjennelse nr 2007/072700 hvor det konkluderes med at ME syke barn har rett til pleiepenger i det øyeblikk de mottar sondenæring.

    Stønad i 2010/11, men ikke forlenget vedtak nå.

    Det jeg har spurt meg selv om er hvorfor har vi fått innvilget pleiepenger i 2010 og til nå i 2011 med samme diagnose. Nå henviser de plutselig til trygderettkjennelsen.

    Nou

    Jeg har en teori at avslagene stammer fra en ryddejobb i diffuse fortolkninger i forbindelse med NOU 2011: 17. ”Når sant skal sies om pårørendeomsorg” ”Fra usynlig til verdsatt og inkludert”

    6.9

    Klage- og ankesaker

    Det er få klage- og ankesaker på området. Det er derfor ikke hensiktsmessig å foreta en nærmere vurdering av disse.

    Dette er en usannhet. Jeg vil anslå at det er mange klager i systemet. Klage og Anke Nord har ikke siste 6 mnd. omgjort et eneste avslag på pleiepenger som Nav forvaltning har gjort kan jeg lese i en avis.

    Hentet fra ME registeret v/Sidsel Kreyberg:

    ME er en sykdom som fortrinnsvis skal håndteres hjemme, i trygge og vante omgivelser.

    Denne dommen må underkjennes umiddelbart som retningsgivende for NAV da den åpenbart underslår alt som er av faglig uenighet rundt ME og dermed fratar foreldrene deres rett til valg av medisinsk kompetanse for sitt barn.

    En sammenligning med de tilstandene som er listet opp som alvorlige nok til å kvalifisere for pleiepenger skal brukes som en veiledning i sykdomstilfelle som ikke er nevnt i denne listen, heter det, og her står f eks alvorlig funksjonshemning – hvilket man må kunne si at gjelder en 14-åring som er sengeliggende i månedesvis.

    Dette omgår retten altså ved å formulere det slik: hun foretrekker å ligge, som om det å ligge er noe selvvalgt. I praksis er dette en total underkjennelse av hva ME er for slags sykdom.

    Her insinueres det at vi har å gjøre med en 14-åring som ikke gidder å stå opp.

    Det skilles mellom "kritiske perioder" kontra "varig pleiebehov" og vises til at ingen av delene er oppfylt her.

    Hva ligger i dette, skal hun ikke motta pleie i påvente av at pleiebehovet skal bli varig? Betyr det livsvarig?

    Hva skal man da si om et barn som har en ustabil sykdom som svinger mellom alvorlig og kritisk syk, en tilstand med uviss prognose, en lidelse med ukjent årsak? Skal man nøye seg med å si at den ikke er oppført.

    Hvordan defineres en stabil periode ved ME? Hvor langvarig skal den være? Hvordan vurderes dette når ME er en ustabil tilstand i utgangspunktet, som forverres ved alle typer belastninger og når tålegrensene presses? Dette tar dommen ikke stilling til.

    Hvordan defineres en stabil periode ved ME? Hvor langvarig skal den være? Hvordan vurderes dette når ME er en ustabil tilstand i utgangspunktet, som forverres ved alle typer belastninger og når tålegrensene presses? Dette tar dommen ikke stilling til.

    http://nb-no.facebook.com/notes/me-registeret/ple

    Dette mener jeg;

    Vi foreldre kan ikke lenger akseptere at vi ikke får beholde pleiepenger for å gi (livs)nødvendig hjelp, pleie og omsorg for vårt ME syke barn når helsevesenet ikke kan eller gjør det.

    Det er vi pårørende som ER helsevesenet for de ME syke barna.

    Det kan vi være, men vi må få beholde vår økonomi.

    Det at vi nå mister pleiepengene fra Nav er en stor ansvarsfraskrivelse fra staten sett i lys av at det ikke finnes behandling eller andre gode offentlige pleieløsninger for barn som er rammet av ME. Vi har ingen valg, vi må fortsette å ta oss av barna og ta kostnadene.

    I prinsippet tar en ifra barna rett til behandling og en rett til å velge behandling.

    Det som kan gjøres på kort sikt er å få riikshospitalet /universitetssykehuset til å reviderer sin liste til Nav jfr rundskrivet 9.11 og ta med de ME syke barna på listen. Det er fullt mulig under begreper som alvorlig funksjonshemming ol slik at Nav forvaltningen trygt kan innvilge pleiepenger når diagnosen er ME.

  70. Pingback: Hei Løvebakken! | diagnostisert

  71. therese austvik says:

    Jeg har hatt samme saksbehandler og synes det er veldig betryggende. Men jeg møter stor motgang ang tilleggsstønaden til barnetilsyn. Nav mener at den stønaden kan man bare få så lenge man er under utprøving i arbeid. Hva gjør man som bruker når det lille man får utbetalt i aap gjør at det er vanskelig å ha råd til barnehagen,men Nav mener fast bestemt at jeg skal gjennomføre langvarig behandling? Det er jo her det blir helt feil holdning hos Nav. Økonomien tilsier at jeg egentlig bør ta datteren min ut av barnehagen,men da kan jeg jo ikke opprettholde og gå på behandling. Helseproblemet mitt er både fm og me,så å ha lille jenten hjemme vil forverre min situasjon. Hvor er det rettferdig overfor barnet at ikke Nav vil hjelpe med å la barn få gleden av å gå i barnehage/sfo istedenfor at de blir tvunget til å være hjemme med kronisk alvorlig syke foreldre? Nei Nav hjelper ikke mer enn høyst nødvendig,vel ikke alltid da heller dessverre? Hvorfor? De krever at vi skal gå til behandling men ønsker ikke legge til rette for det…og hva skjer om man ikke kan fylle kravet med å gå til behandling? Jo da mister man retten til aap-utbetaling!! Her er det stort behov for endring.

  72. Pingback: Tillit til NAV

  73. navref says:

    Hvordan gikk det med Stortingshøringen du var med på?

  74. MariasMetode says:

    Huff…der stakk du fingeren rett inn der "poster som sikkert skulle ha vært skrevet, men ikke er det" ligger.

    Det gikk veldig bra! En lydhør forsamling som jeg tror tok med seg noen av poengene. Det var en lang og bra diskusjon i etterkant og alle ble oppfordret om å lese hva som står i denne kommentartråden. Jeg kaller slike kommentartråder for en "kunnskapsbank".

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.