"Lytt, del, delta og tenk nytt! Det gir gode, effektive løsninger. Jeg skriver om helse, samfunn og kommunikasjon." - Maria Gjerpe

"Lytt, del, delta og tenk nytt! Det gir gode, effektive løsninger. Jeg skriver om helse, samfunn og kommunikasjon." - Maria Gjerpe

Intervju på NRKP1, Her og nå. Trygdedebatten er blitt en farse.

29

Skrevet den 11. april, 2012 av mariasmetode

Del innlegget: TW FB

Trygdedebatten er blitt en farse, der jeg ikke vet om jeg skal le eller gråte. Ulike begreper og ulike stønadsmottagere sauses ned i samme gryte og debatten blir forvirrende.

 

Foto: Maria Gjerpe. Fargefoto med rød lampe: Sending - stille

 

Jeg ble intervjuet

på NRK P1, Her og nå i går ettermiddag. Podcasten ligger nå ute, for den som vil lytte. Hele programmet er interessant, men om

du bare vil høre hva jeg fikk sagt på de få minuttene jeg hadde til rådighet, så kan du det.

 

Du vil komme rett til intervjuet med meg om du trykker på lenken under!

Intervju med Maria Gjerpe, NRKP1, Her og nå. «Trygdedebatten er en farse»

 

Setter pris på diskusjon og tilbakemeldinger. Denne debatten er komplisert, men kan gjøres enklere.

 

 

29 Responses to Intervju på NRKP1, Her og nå. Trygdedebatten er blitt en farse.

  1. Karina says:

    Kjære Maria Gjerpe.

    Er så utrolig takknemlig for det du gjør Maria. Er så riktig alt du sier her. Er helt enig at vi brukere skal være med som "rådgivere" i utviklingen. Jeg går selv på AAP. Jeg har vært syk i over 5 ÅR nå, og kjemper veldig for å få meg en jobb. Føler at jeg får mye støtte i fra nav, men at ting tar så utrolig lang tid å få gjennomført. Både i form av bl.a. opptreninger, fysio.,for at man skal holde seg noe oppegående. Man mister helt tro på seg selv til slutt. Det er den erfaringen jeg sitter med.

    Karina

    • mariasmetode says:

      Takk for kommentar, Karina!

      Vet du, jeg tror mange har samme erfaring som deg. Mange møter gode saksbehandlere, som selv er "fanget" i et system av byråkrati og som selv kjenner på fortvilelse over situasjonen. Jeg vil anta at mange saksbehandlere, som selv ikke har fått opplæring hverken i kommunikasjon eller hvordan håndtere egne opplevelser i møte med andres frustrasjon, har en tøff, daglig jobb. Jeg vil også anta at mange av dem etterhvert skrur av sin empatiske evne – nettopp for å beskytte seg selv.

      Det virker for meg som om NAV bruker alle sine ressurser på byråkrati og regler, framfor å bruke tiden til å samarbeide om videre vei.

      Alle mister etterhvert troen i et slikt system!

  2. Beate says:

    Hei,

    dette er jo et tema jeg har vært opptatt av svært lenge. Akkurat nå har jeg bare lyst til å vise videre til andre som har skrevet og snakket om temaet på en måte jeg tror du vil finne ekstremt inspirerende. Dette er folk med mye kunnskap og faglig tyngde som du kan putte på i "enie med meg"-boksen, samt bli inspirert av på alle måter.

    Den ene er Ebba Wergeland, lege, forsker og jobber med arbeidsmedisin. Hun har vært en stor inspirasjonkilde for meg i mange år. http://www.ebbawergeland.no/

    Den andre er en jeg oppdaget i går, og da tenkte jeg på deg. Det er et TED foredrag, han har flere, alle er verdt å høre på og alle kretser rundt det samme: Hvordan stramme regler gjør oss mindre klokere, og han kobler dette også til leger og til legeutdannelsen. Det han sier kan også fint kobles opp til NAV.

    http://www.ted.com/talks/barry_schwartz_using_our

    • mariasmetode says:

      Tusen takk, Beate!

      Jeg skal kose meg med lenkene du la inn når jeg kommer meg på bena og hodet er på plass igjen. Greit å ha noe å glede seg til 🙂

    • Geir Amsjø says:

      Barry Schwartz var veldig bra Beate!

  3. Inger Johanne says:

    Jeg synes du fikk med mye på den korte tida, og formulerte deg godt. (Og ikke bare hadde du kort tid, journalister vil alltid ha med det personlige, som: "Hvordan er det som lege å være syk". Typisk. Men greit for oss å høre om det også.)

    Selv om du sikkert tenkte du ville ha med mer, så tenker jeg at det viktigste er å bli hørt litt, fange folks interesse for en annen synsvinkel enn den stigmatiserende og ensidige. Så har du gjort det mer sannsynlig at flere vil lese kronikker, bliogger og intervjuer om dette temaet seinere.

    Man blir ikke friskere av stigmatisering, fikk du forklart. Jeg tror faktisk mange tror at stigmatisering kan skremme folk fra å utnytte trygdesystemet. Men jeg tror det like gjerne kan få uopplyste mennesker til å tenke at da vil de også ha litt av kaka, såkalt "NAVing".

    Som du, er jeg opptatt av å ta brukere med på råd. Jeg ser en utfordring der: En bruker er ingen generalist. Brukere forstår best dem som ligner en selv, enten i symptomer eller situasjon, og kan i likhet med andre ukyndige komme til å undervurdere andres plager. Jeg har sittet i høringsgrupper og vet at f.eks. mennesker med mye smerter eller tretthet og de som har problemer med å kommunisere klart og tydelig i samme tempo som andre eller uten hjelpemidler f. eks.,lett kan bli underrepresentert fordi å sitte i en slik gruppe er for krevende. Eller de får ikke kommet godt nok til orde. Det er det en utfordring å legge til rette for.

    • mariasmetode says:

      Takk, Inger Johanne, for vettug og klok kommentar.

      Jeg ser diskusjonen også går på FB-pagen min. Jeg følger den fra bakrommet. Mange gode innspill, som må til før vi finner en endelig løsning.

  4. Avil says:

    Eg kjem til å tenke på at det også er ein svart/kvitt-inndeling i denne debatten, mellom "dei verdig trengande" som ofre, og "snyltarane" som øydelegg for alle. Det ER fleire nyansar. Du har dei handikappa som gjerne vil jobbe, men som opplever at det offentlege ikkje tilbyr tilstrekkelege ressursar for å gjere det mogleg, du har langvarig sjuke (t.d. smertepasientar) som er redde for å demonstrere delvis arbeidsevne i periodar, i tilfelle dei då skal bli pressa ut over det som er leveleg i dårlegare periodar, du har redsle for å mislukkast, redsle for å bli sjukare, mange, mange sider. Eg forstår godt tanken om "coach-avdelinga".

    På eit vis er jo eg der. Eg er psykolog, arbeider med eit NAV-prosjekt som heiter "raskere tilbake", der pasientar får tilbod om gratis psykologhjelp dersom lege/pasient/psykolog har tru på at slik hjelp vil få pasienten frisk på tre månader.

    Me jobber med lettare psykiske lidingar, men ikkje sjelden kjem me inn på sorg, redsle, bekymring knytt til sjølve systemet, det å "ta seg saman" som langvarig sjuk, versus det å "lære seg å leve med livet slik det er no", og ein mengde andre tema, der systemet i seg sjølv også kan opplevast stivbeint og skremmande.

    • mariasmetode says:

      Hei Avil og takk for kommentar!

      Mange gode innspill du kommer med og mye av dette er jeg veldig enig i.

      Jeg har skrevet en kronikk en stund tilbake, vet ikke om den blir publisert, men den tar opp langt flere nyanser enn i dette intervjuet og innhar mange av de nyansene du nevner her.

      Om den ikke blir avispublisert, legger jeg inn teksten på blogg i løpet av de nærmeste dagen.

  5. Susanne says:

    Jeg blir overrasket hvor lite de på nav setter seg inn i hver enkelt saker. De svarer uten å vite hva brukerne egentlig driver på med. F.eks i går fikk jeg telefon fra nav… Der dem overhode ikke er inneforstått hvor syk jeg faktisk egentlig er. Så sier h*n på telfonen : På aap penger stilles det krav til aktivitet eller behandling. ( Jeg har hvert på aap, først rehabliteringspenger i noen år nå ) . Da svarer jeg høflig tilbake at jeg sitter på toget på vei til kontroll av hjerte nå. Jeg er på livsvarig behandling for å definere det sånn.

    spennede å høre om dem egentlig har noe å tilby meg. Jeg kan ikke ta hva som helst av evnt jobb. Og restarbeidsevne er vanskelig å finne da jeg i perioder er bedre enn andre. Det fungerer ikke, som du sier, det er viktigere med lover og regler enn personens tilstand og behov.

  6. Susanne says:

    jeg blei for et års tid siden fortalt at de trang en psykologisk vurdering av meg .. ???? Da blei jeg paff, men sa ja vel. Og det KUNN fordi jeg en gang var innom psykitrien. jeg er fysisk syk, ikke psykisk syk. Jeg har normal angst i forhold til at jeg er alvorlig hjerteoperert.

  7. Geir Amsjø says:

    Veldig enig med deg i alt her Maria, og jeg synes ideen med coacher er god. Gode coacher bruker lytting, intuisjon og menneskekunnskap og de dømmer aldri. Men dette baserer seg jo på en måte på det stikk motsatte av organisasjonsformen i NAV. NAV er basert på regelverk og målstyring med liten mulighet for skjønn. Dette systemet synes å være i konstant metning. Denne troen på at det er mulig å lage et vanntett regelverk i stedet for å bruke lokal kunnskap og innlevelse kolliderer kraftig med coache-tanken, desverre. Noen må svelge alvorlige mengder med kamel om dette skal se dages lys.

    Anbefaler foredraget til Barry Schwartz som Beate viste til på det sterkeste:
    http://www.ted.com/talks/barry_schwartz_using_our

  8. gamle ugle says:

    Mye jeg kan være enig med deg, etter å ha hørt opptaket.

    Jeg gjør meg noen refleksjoner over det du sier om å være lege og pasient. Jeg er selv høyt utdannet som terapeut og har nok psykologisk kompetanse, spesielt på område relasjoner, utover det en vanlig lege har. Noe legen min vet og er bekvem med. Jeg blir møtt med respekt, og det er helsefremmende.

    Det bringer meg videre til det du skrive om coacher. Her kjenner jeg stor faglig motstand i meg selv. Ikke for at dette kanskje kan være noe som noen vil synes er ok. Men selv kjenner jeg mange, inkludert meg selv, som ville betakke seg for det.

    Syk eller på andre måter avhengig av NAV kan alle bli, uansett utdanning og status forøvrig.

    Det jeg savner er et NAV som tåler mine kunnskaper, min selvinnsikt og som ikke utsetter meg for håpløse skjemaer og mistillit. Som spør meg – hva trenger du? Og som når jeg svarer at jeg trenger kontormøbler tilrettelagt for meg, sørger for det. Noe som burde være en enkelt sak, spør du meg.

    Jada, jeg har fått møblene, men det tok 1 1/2 år det, og mas og kjas fra min side. Praktisk hjelp – ja takk, sier jeg. Psykologisk invadering – nei takk.

    • mariasmetode says:

      Helt enig – en "coach" skal ikke drive psykisk innvadering av noe slag! Det skal absolutt ikke være en lettbent "tenk positive tanker og det positivte gror".

      Jeg tenker meg en slik coach-tjeneste mer som en som sørger for å bli kjent med den enkeltes ressurser og mothaker – for nettopp å finne ut av at det denne personen trenger er feks kontormøbler som er tilpasset seg.

  9. Susanne says:

    en coach kan være bra, men ikke for personer med reele psykologiske diagnoser. Da kan det gjøre ting værre, så skjønner deg med psykologi utdannelse at coach stritter litt i mot deg. Fordi det er viktig at coachen ikke blir brukt feil, og på feile pasienter/ brukere. Men fint for noen som er litt usikre, og trenger en push i livet sitt 🙂 .

    • gamle ugle says:

      Tror ikke det bare handler om det du kaller reeelle psykologiske diagnoser dette. Tror snarere det handler om å ikke sette folk mer i avmakt enn nødvendig. Mange opplever mye av de systemene som NAV er en del av som det motsatte av empowerment og ganske uverdig. Jeg tror på større valgfrihet, og en utvidet forståelse av aktivitetsbegrepet. Og selv om arbeid kan være bra, ja så er det ikke universalmedisin det heller.

      Unngå avmakt og opplevelser av maktmisbruk og krenkelser. Behandle folk med verdighet.

    • mariasmetode says:

      Enig, som sagt over til "Gamle Ugle" – her tenker jeg ikke på en coach som skal drive psykisk rettet arbeid. Det blir helt, helt feil!

      Folk som må be om hjelp for en periode har jo definitivt ikke nødvendigvis hverken vondt i viljen eller psyken.

  10. Inger Johanne says:

    Coach er vel ikke beskyttet tittel? Jeg har vært utsatt for et par håpløse coacher. Det virker som bakgrunnen er så ymse. Og likedan kan det være med menneskekunnskap og selvinnsikt. Så har jeg også vært borti noen flinke.

    Jeg gikk lenge med udiagnostisert MS, og trodde også selv plagene mine hadde psykisk årsak og prøvde tappert å finne ut av dem ved hjelp av coach. Det er derfor jeg uttaler meg etter erfaring med så mange coacher. Og forresten: heldigvis oppsøkte jeg en psykiater som sa: "Dette er ikke psykisk." Fagfolk er fagfolk.

    • mariasmetode says:

      Godt sagt, Inger Johanne, og du underbygger mine poeng lenger opp i kommentarrekken.

      (Dessuten synes jeg det er betegnende det du sier om din egen tilstand- vi legger veldig raskt ansvaret på vår egen "psyke" når sykdommene debuterer med så kalte diffuse symptomer. En gang kommer det vel en bloggpost om det også ;-))

  11. Jørgen says:

    Takk for et veldig positivt bidrag i debatten om NAV, trygd osv. Jeg er veldig enig i at utspillene som kom i påsketider ikke førte med seg så mye konstruktivt og hvert fall ikke når man ikke kan skille mellom de ulike brukergruppene.

    Jeg har selv vært på aap i en del år og både positive og negative erfaringer med NAV. Når det gjelder målet om coacher som du snakket om under intervjuet kan jeg si at NAV har mange av det ved uavhengige både private(innleide) og offentlige sentra. Jeg tror de jobber med alle slags folk for å få en stabil situasjon, om målet er jobb, jobb med lønnstilskudd eller værnet bedrift.

    Takk for fint innspill

    Mvh

    Jørgen

    • mariasmetode says:

      Hei Jørgen og velkommen til bloggs og takk for kommentar!

      Ja, jeg har sett at NAV leier inn coacher. Jeg synes det blir for tilfeldig. Hvem er det som kvalitetssikrer disse og hvordan bestemmes hvem som skal få benytte dem? Jeg vil at dette skal være en systemordning.

      Det kommer en utdypende post om dette jeg tenker senere 🙂

  12. Maria, som vanlig har du gode synspunkter!

    I regjeringens jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne (http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/rapporter_planer/planer/2011/jobbstrategi.html?id=657116 ) er ett av tiltakene:

    "Nye stillinger i Arbeids- og velferdsetaten som arbeidslivscoacher.

    Regjeringen foreslår i forbindelse med jobbstrategien å opprette en ordning med arbeidslivscoacher i hvert fylke. Deres oppgave vil være å støtte arbeidsgivere som møter utfordringer knyttet til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne, samt bidra med støtte for å hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Dette er stillinger som blir knyttet til arbeidslivssentrene i fylkene."

    Det blir spennende å se om arbeidslivscoacher kan bedre situasjonen.

    • mariasmetode says:

      Tusen takk, Lisbeth 🙂

      Aha! Så bra 🙂 Gode tanker kommer ofte ikke alene. Da gjelder det å se på hvilken myndighet og hvilket ærende disse coachene skal ha. Som du ser over, og som jeg er opptatt av: det er ikke slik at disse coachene skal invadere stønadsmottagerne, men være lyttere og virkeliggjørere sammene med de syke.

      Da blir det fort feil…

      I tillegg skulle jeg altså ønske meg en slik funksjon hos NAV selv, for å bistå alle grupper.

  13. HanneM says:

    Jeg har over lengre tid forundra meg over endel ting rundt NAV. Mener å huske at et viktig aspekt med å slå sammen trygde- og arbeidsetaten var å kunne tilby funksjons- og yrkesvalghemmede arbeid. Mange fra denne gruppa gir uttrykk for at de ikke får hjelp til å komme seg ut i jobb, selv om de både ønsker det og er i stand til det, dersom det blir lagt bedre til rette for det.

    På samme tid er det andre som av ulike årsaker sliter med å være i jobb. Likevel blir de sendt ut på ulike former for arbeidsutprøving, for enkelte dreier det seg om mange slike runder. Igjen er det kanskje sånn at tilrettelegginga ikke alltid er den beste, og man går på smell etter smell.

    Det er også ei annen gruppe som bekymrer meg. Det er unge mennesker som "faller ut" av skolen, ofte er årsaken ikke alltid helt åpenbar. Mange av dem blir heller ikke fanga opp av NAV, selv om det sikkert finnes jobber som passer for dem.

    Jeg skjønner at NAV har mange ulike grupper mennesker de skal ta seg av, men det uroer meg at etaten ikke er i bedre stand til å ta seg av disse menneskene.

    Når det er sagt, vil jeg til slutt si at min personlige erfaring med NAV er udelt positiv. Det gjelder de gangene jeg har trengt hjelp i forbindelse med rehabilitering/arbeidsavklaring/uførhet. Jeg har møtt mennesker med både empati og annen innsikt. Det synes jeg er viktig å få fram, for man hører ofte om alt som ikke fungerer – og det er viktig å få retta opp i – men det er tross alt mye som fungerer.

  14. mariasmetode says:

    Det er riktig – det var intensjonen med NAV, og intensjonen er god!

    Dessverre ser det jo ikke ut til at NAV er i nærheten av å nå sitt mål – ennå. Det er, som du sier, viktig for oss, som brukere, å si ifra om det som funker og det som ikke funker så bra. Bare på den måten kan tjenesten bli bedre. For det er jo det vi vil: bedre tjeneste, som innebærer å lytte til oss som trenger hjelp, slik at vi skal bli sterkest mulig. Mange tror at de vi som trenger hjelp vil ha er mere penger, større sjanse for å "slippe unna". Mitt inntrykk er at det store flertall skulle ønske de ikke var i situasjonen der de var avhengig av hjelp, men tvert om har forsøkt mye for å unngå NAV.

    Likevel; har man vært utsatt for NAVs uendelige byråkrati, og ofte arroganse, gir en jo til slutt litt opp. Hva er vitsen med at jeg forsøker si noe om hvordan min situasjon er, når ingen er interessert i å høre mine erfaringer eller meninger?

    Jeg håper virkelig, og tror faktisk også, at "brukermedvirkning" blir mer en ett fyndord i tiden som kommer.

  15. Trine D. says:

    Hvert år dropper titusenvis av unge ut av skolen og kommer seg aldri videre i hverken livet eller arbeidslivet.

    Hvorfor?

    Menneskets hjerne har utviklet seg i over 50 millioner år. I over 49 999 900 av disse årene har vi overlevd takket være våre praktiske kunnskaper og egenskaper.

    Først i de siste 50-100 årene har teoretiske kunnskaper blitt et nødvendig "onde".

    Hvorfor forventer vi at alle våre ungdommer plutselig skal ha evner og ønsker om å bruke tiden på det skrevne ord?

    Kroppen vår er skapt til å brukes. Ikke til å sitte foran et skrivebord 8-12 timer per dag.

    Hjernen vår er skapt for å finne løsninger. Ikke skapt for å sitte i timesvis for å lese om hva andre mener eller tror de har funnet ut.

    La de som ønsker det sitte på en skole og lære det de ønsker – men ikke press alle inn i denne snevre verden av teori!

    La de som har kreativitet og hjerne og evner og ønsker om å gjøre noe annet slippe til!

    Bruk like mye penger på disse ungdommenes evner som dere bruker på å de med teoretiske evner.

    Ett år på videregående koster den norske stat ca 100 000,- kroner PER ÅR – PER PERSON!

    Kan dere vær så snill å bruke like mye på alle landets ungdommer?

    1-2 år i opplæring eller reell praksis i bedrift er billigere for staten enn å sende noen ut i mange års teoretisk utdanning der 90 % av det de lærer aldri kommer til nytte!

    Når skal man våkne opp og se hvor mye skade dere gjør?

    Reform 94 og alt det som gjør at dere skviser ut de som har medfødte evner til utvikling, oppfinnelser, løsninger, kreativitet, nyskapning og det vi mennesker har av egne arvede evner og anlegg!

    10-15 000 unge og unge voksne hvert år fratas muligheten til en fremtid.

    Linker til denne artikkelen ligger inne på: http://luksusfellen.info/tag/utdanning/

  16. Pingback: Det selvsagte i trygdedebatten | Marias Metode

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *