"Lytt, del, delta og tenk nytt! Det gir gode, effektive løsninger. Jeg skriver om helse, samfunn og kommunikasjon." - Maria Gjerpe

"Lytt, del, delta og tenk nytt! Det gir gode, effektive løsninger. Jeg skriver om helse, samfunn og kommunikasjon." - Maria Gjerpe

44

Skrevet den 15. april, 2012 av mariasmetode

Del innlegget: TW FB

vært annerledes.

Det er det som fungerer vi lærer mest av.
Har du opplevd gode møter med NAV eller arbeidsgiver, vil jeg veldig gjerne høre om dem. Det hadde vært fint om du kunne ha fortalt om hva som var bra og hvorfor.

Om du ikke har gode erfaringer, vil jeg gjerne at du deler dine tanker om løsninger likevel.

Eksempler på spørsmål å svare på kunne være:

 – Hvordan tror du det ville være fruktbart å bli møtt når du ble syk, ikke lenger var i stand til å stå i den jobben du hadde, eller når du ble arbeidsledig?

– Hva ville du ha ønsket deg for at systemet skulle hjulpet deg til å falle framover mot en løsning, i stedet for å havne på rygg og bli liggende?

– Er det lurt med rask saksbehandling og tett oppfølging? Ville du heller hatt tid til å

«områ» deg før en slik kontakt? I hvilken grad ville du selv «tatt ansvar»? Hva ville du vært villig til å gjøre for å komme tilbake i jobb?

– Om du er syk, har du fått tilgang på rett behandling, rehabilitering og attføring? Om du hadde det, tror du da at du ville vært i arbeid?

– Hvordan ønsker du at din arbeidsgiver skal møte deg når du blir syk og hvilke tiltak ville du akseptert?

Dette over er bare en rekke med spørsmål og det kan være helt andre ting du ønsker å dele.

Hvordan ser din drøm ut og hva ser du som gjennomførbart?
Må systemet endre? På hvilken måte?

 

Les gjerne kommentarfeltet til forrige post, Det selvsagte i trygdedebatten

 

(Som jeg alltid sier, jeg har ikke kapasitet til å svare på alle kommentarene, dessverre. Men de leses, de tygges på og de taes med videre, både av meg og av alle andre som leser hva du skriver – så de er viktige! Det er fullt mulig å IKKE skrive fullt navn. Det du skriver i «navn» vil alle kunne lese. Det er bare jeg som kan lese mailadressen din, og den misbrukes aldri, selv om det av og til hender jeg tar kontakt. Jeg lover!»

 

  1. Løse tanker:

    -Da jeg ble syk skulle jeg ønske meg EN kontaktperson. Eller kall det koordinator. I verste fase av feks ME er det kjempevrient bare å komme seg til NAV eller andre kontorer og især å sette seg inn i lover/ regler. Syns det kan være vrient fortsatt- etter 6 år!

    Mens årene går kunne jeg ønske en jobbsentral der jeg feks kunne jobbe 2 timer 4 dager i uka. Noen ganger feks 1 time 2 ganger i uka. Mange langtidssyke sitter inne med masse bra utdanning og enda mer bra livserfaring. Vi kunne fylle fler roller i samfunnet dersom arbeidslivet ble tilrettelagt for oss.

    • Maria Di Notte says:

      Jeg likte så godt det forslaget ditt om en jobbsentral. Tror at mange av oss hadde fått langt bedre livskvalitet om vi hadde fått bidra litt i samfunnet.

    • Anonym says:

      Dette var min første tanke også når eg leste dette -en koordinator/hjelper. Mange av oss har ikkje krefter og overskudd som syk til å få den hjelpen vi trenger. I stedet bruker du få krefter til å finne ut av alt mulig og kjempe mot et NAV som ikkje er der for deg, de jobber heller imot deg..Forferdelig slitsomt, og det gjør at du blir sykere og det blir en enda lengre vei å komme seg tilbake..

      Kortere saksbehandlingstid, stole på utredere og slutte å overprøve de og mistenkeliggjøre alle og enhver. Skremmende òg at de kan skjekke alt mulig, som helsejournalen, bankkontoer osv, at de har større fullmakter enn politiet.. Vi blir behandlet som potensielle kjeltringer alle, og det er å gå for langt. Må snu det og få nye regler på kor langt de kan gå..

      Må bli gitt tilstrekkelig tid for å bli bedre, og ikkje stadig mas og krav når det tapper deg for krefter. Tilrettelegging og tilbud om tilpasset arbeid når du er klar for det, og oppfølging..

    • L says:

      Har du hørt om Individuell Plan? Det har du krav på, og det samkjører kontaktpersonene dine i systemet. Fysio, lege, nav osv.

  2. ella says:

    Løsninger er bra! 🙂

    – Saksbehandling må gå raskere og en må kjapt bli tatt tak i uavhengig om planen i starten bare er å bli frisk(ere)!

    – KOmmunikasjonen mellom lege og NAV må bedres.

    – Koordinator, som nevt ovenfor, hørtes bra ut.

    – Det bør tilrettelegges for deltidsstudier ved høgskole og universitet for de som skal omskoleres/ heve kompetanse og har nedsatt kapasitet. (Har selv fått klarsignal til å studere ved flere anledninger, men fikk ikke tilrettelagt for deltid på noen av studiene som var aktuelle. NAV løftet ikke en finger og "advarte" meg heller ikke om at deltid neppe var mulig. Mange telefoner, emailer og møter med skoler senere måtte jeg innse at det ikke gikk. Veldig nedslående – og ganske uforståelig! Mange private studer er på deltid, men der må en betale titusenvis av kroner i tudieavgift. Dette er vanskeligere å få NAV til å godkjenne. Flere år med studier med denne prisen gjør så en går over grensen på hundre tusen som NAV opererer med)

    – Jobbsentral var en god ide!

    ….Det jeg kom på i farta. Kanskje kommer det mer senere.

    ella

    • L says:

      Jeg har akkurat samme erfaring ang skole, og det er helt pyton! Har måtte slutte studier, og det føles forferdelig siden jeg vet at jeg "kastet bort" skattebetalernes penger. Høgskolen var overhodet ikke villig til å legge til rette for meg. Det var litt lettere å tilrettelegge teoriundervisningen, men likevel kreves mye obligatorisk oppmøte. Hvis jeg hadde fått lov å studere i mitt eget tempo, internettbasert og over tid så hadde jeg nå vært en mer attraktiv arbeidssøker. Men slik er det altså ikke. Min store drøm er å klare å gå i 50% stilling i en jobb jeg brenner for! Men da trenger jeg mer utdannelse.

  3. mariasmetode says:

    Takk – mange gode forslag allerede!

    Jobbsentral synes jeg er en god idé og er noe jeg har tenkt på løsninger for over tid. Har dere noen tanker om hvordan det skal organiseres, så tar jeg gjerne i mot dem!

  4. Graylady says:

    Da jeg bodde i en mindre kommune fungerte det flott med basismøter mellom trygdekontor, lege og aetat. Det var før NAV. I samråd med meg ble både behandlingsopplegg og attføringtiltak iverksatt. Jeg fikk bl.a, arbeidstrening, it- kurs og videreutdanning via internett på høyskolenivå. Dette fungerte bra og var i jobb noen år på 50% ufør.

    Da jeg måtte fra 50 – 100% ufør var det mye tyngre, større kommune, ingenting samarbeid og utmattende.

    Jobbsentral? Jo, høres jo greit ut, men minner meg om en del kommunale, foreninger og andre aktivitetssteder jeg har prøvd men ikke fått til. Noe via nettet kanskje? Ikke alltid så lett å komme seg ut.

  5. Simone Huxley says:

    Jeg ønsker meg også en måte å kunne jobbe det lille jeg KAN. Gjerne hjemmefra, nettbasert og fleksibelt ift. til at jeg har perioder hvor jeg er relativt sprek, mens andre perioder hvor jeg er helt sengeliggende. Dette kan jeg vurdere best selv, så å skippe byråkrati med legeerklæring er viktig. Kurs meg gjerne i ting jeg ikke kan, sånn at jeg kan få til noe, i det minste. Jeg vil jobbe! (Og for ordens skyld, jeg er varig ufør)

    • L says:

      Dette er jeg helt enig i! Det er forferdelig vanskelig å finne en arbeidsgiver som er villig til å ansette noen som bare virker litt innimellom. Jeg hadde heller ikke ansatt meg tror jeg. Og det er forståelig at det sees på som en ekstrabelastning og merarbeid.

      Men hvis arbeidsgiverne hadde vært litt mindre opptatt av effektivitet/produksjon, og heller kunne lagt ting tilrette med hjemmearbeid, internettbasert osv.

  6. Liv Torhild Emberlan says:

    Jeg hadde et veldig bra møte med Nav. Jeg fikk en fast person å forholde meg til hele tiden…..og som "så meg". Da jeg kom til Nav ble jeg tilbudt attføringspenger med den planen at det skulle gå videre til uføretrygd etterpå. Men jeg ønsket ikke gi opp….så selv om saksbehandleren nok ikke hadde den helt store troen på at det skulle gå…fikk jeg begynne på et langt studium som ville føre til et stillesittende yrke (psykolog). Jeg brukte 2 år på 1 år av skolegangen fordi jeg måtte ha så mye hvilepauser…men det ble bra lagt opp. Jeg haddestadige samtaler med min saksbehandler som var bare helt utrolig. Hun støttet meg på veien. Men til slutt…etter mange år-8 år sa hun stopp. Da var jeg fullstendig utkjørt og klarte nesten ikke stå på bena. Jeg fikk 100% uføretrygd,- og skuldrene senket seg faktisk….jeg hadde stått på så altfor hardt de årene jeg prøvde. Men jeg er så glad for muligheten og alle årene jeg fikk lov til å prøve meg….for jeg har forstått på mange at dette ikke er vanlig. Hadde alle fått en slik behandling på Nav, er jeg sikker på at det hadde vært færre på uføretrygd!

  7. Matrix says:

    Takk Maria

    Det er flere som var friske og NAV klart og syke dem.(er du frisk og blir du skilt så får du gratis hjerne rystelse hos NAV),prover du å ha kontakt med må minst vente 45mn noen ganger uten resultat,ansatte er en skuffelse(dem kan ikke loven en gang,uten respekt,veldig flinke til å kvite folk,noen kan ikke språk,……).

    Jeg måtte klage på feil regning 3 ganger på rad for å få stoppe det(6400 var gang)med barn hjemme.den tiden visst jeg at alt det her er håpløs.

    Heksegryta trenger ny ingredienser for å få den riktig kraften nå for at neste generasjon kan lage noe av den kraften

    Det er ikke lurt å tvinge folk til sofa og fire vegger,de blir eldre før tiden og dør step by step (er du smart hold deg i aktivitet du klarer å friske deg selv)

    Staten har dobbelt moral,prisene på bensin og matvarer går til himmel daglig mens de med minste lønn får små penger og mer jobb,(hva med sykehusene som prøver å få betale de pengene som de selv har misbrukt med mindre ansatte og mer jobb)

    Det er ikke rart om noen fenomener begynner å dykke opp 🙂

  8. Hege says:

    Jeg hadde en fantastisk arbeidsgiver. Da jeg ble syk ble arbeidsplass, arbeidstid og arbeidsoppgaver tilrettelagt optimalt. NAV var aldri involvert på min arbeidsplass, men anså at den hjelp og støtte jeg fikk fra arbeidsgiver gikk langt forbi det NAV kunne tilby.Jeg fikk derfor virkelig brukt restarbeidsevnen så lenge det gikk, og jeg skulle ønske jeg hadde klart å fortsette å jobbe. Dessverre ble helsen verre og ikke bedre, og det var med stor sorg jeg måtte oppgi arbeidslivet.

  9. Siri-Mari says:

    Tidlig diagnose, og tidlig info og oppfølgning fra NAV er det jeg kunne trengt. Er ikke det det klassiske?

  10. jeanett says:

    Lever for 8400 kr på Nav hvorav 4600 kr går til husleie.

    Jeg er i deltidsjobb, og det jeg tjener i lønn trekkes fra på Nav slik at jeg sitter igjen med Nav sin sats.

    Kan dessverre ikke leve på lønn alene da den ikke er tilstrekkelig.

    Løsning for min del er at Nav utbetaler penger månedlig uten unnskyldninger på hvorfor de ikke gjør det noe som igjen medfører at jeg må bruke svært mye tid på å være på nav for å oppklare dette samt sykemelde meg fordi jeg da ikke får råd til å dra på jobb.

    At jeg kan få anstendig sum å leve for i måneden slik at jeg ikke får det psyksike stresset og presset om å snu hver 50 åring for å få det til å gå rundt.

    På den måten vil jeg kunne holde motvivasjon oppe for å komme meg i 100% stilling.

    Medarbeide meg istedet for å motarbeide meg.

  11. Motarbeidelse ho legene, overkjøring i helsevesenet, tidspress hos legen.

    Jeg vill hatt en helhetsvurdering av min historie for å få svar. Men jeg får ikke det.

    Blir ikke trodd at du er så syk som du sier og jeg klarer heller ikke legge det fram under press, jeg trenger tid og oppfølging over tid.

  12. bibbi says:

    Hei Maria,

    jeg liker ideen om en jobbsentral. Selv har jeg sosial angst, og det vanskeliggjør det å jobbe ute blant andre.

    Så jeg hadde ønsket meg en mulighet til å jobbe, via nett, hjemmefra.

    Ser det er nevnt av noen til her.

    Takk for intiativet du tar. Det er viktig.

    En fortsatt god dag til deg.

    Bibbi.

  13. Kommenterte på det forrige innlegget før jeg oppdaget at du hadde avsluttet debatten.

    Jeg var inne på det jeg mente var problemet. Jeg jobber nå etter å ha vært i attføring. I de to årene hadde veilederen min veldig store problemer med å skaffe arbeidstrening til meg, og det var ikke p.g.a. mangel på innsats.

    Selv har jeg mange års erfaring med at arbeidsgivere ikke vil ansette de som er litt utenfor den vanlige standarden. Det er ingen grunn til at jeg ikke skal arbeide, men når de ser på alle uføre og oss med sosiale utfordringer som spedalske, er det ikke så mye NAV og attføringsbedrifter kan gjøre for å overbevise dem. Jeg jobber nå og fikk denne jobben på egenhånd, men det er bare et vikariat, og det er lenge mellom hver gang jeg møter litt forståelse hos mulige arbeidsgivere.

    Men for de som ikke kan jobber hjelper det selvsagt ikke at verken NAV eller helsevesenet vil lytte. Ellers er det vel alltid problematisk at ulike kommuner har ulike vurderinger.

  14. Jeffern says:

    Medarbeidelse istedet for motarbeidelse: Bravo, jeg kunne ikke vært mer enig!
    Dette å kunne jobbe hjemme/hjemmefra, til tider jeg kan greie er også noe som kunne bidra til at jeg kunne få utnyttet min restarbeidsevne. NAV har gitt meg et kurs på trekvart år for at jeg skulle kunne starte for meg selv, siden ingen arbeidsgiver kan forholde seg til en person som ikke vet når han kan jobbe.
    I opplegget inngikk at jeg skulle få støtte til å etablere egen bedrift, men når kurset var ferdig la de lokket på.
    Slik støtte kommer ikke fram på statistikker og resultatlister, slik kurset jeg gikk på gjorde.
    Har de gått inn for et helhetlig tiltak, som i mitt tilfelle, bør de gjennomføre. Å skape slik usikkerhet gjør folk sykere!
    Konklusjonen for tilfeller som mitt bør være at NAV bør stå for sine egne opplegg, komme fram til løsninger i samarbeid med brukeren selv og andre innvolverte, som helsevesen og evt. arbeidsgivere.
    Når alle er enige om hvordan ting skal løses, bør NAV stå som ansvarlig for at opplegget/tiltaket gjennomføres. De bør være de siste til å trekke seg ut!

    • ella says:

      KJenner meg igjen i det at NAV nevner at både det ene og det andre kunne være aktuelt, men så skjer det ikke noe mer… Eller de endrer kurs, eller lar det renne ut i sanden.

      Det er hverdagen til folk de NEVNER noe om og det setter i sving mentale prosesser av en eller annen karakter hos de fleste. Når det ikke er noe hold i det tapper det energi, kan skape usikkerhet, skuffelse, avmakt og tilslutt behov for å beskytte seg og holde seg distansert i forhold til det hele. Det er ingen tjent med, det bør være et pluss at en er aktiv i sin egen sak og tar på alvor og tenker igjennom forslag som kommer.

      Løsningen må være, slik som det sies ovenfor, NAV bør ta mer ansvar og holde tett kontakt dersom noe av opplagte grunner må endres.

  15. Løysning må vere at veilederen din må ha kunnskap nok om sju kdommen din. Skulle ønske for mitt tilfelle at legenavarb.giver hadde så mykje kunskap at dei hadde stoppa meg, då eg prøvde å jobbe igjen.

    Eg er lett å lokke, er posetiv og vil så gjerne.Når du føler at forventningane rundt deg seier "sjukmeldt i 3 mnd. til no så tenker eg det skal gå bra"

    Når det største ønske du har het i livet er at du skal bli frisk og komme tilbake i jobb, så er det lett å la seg påvirke.

    For mitt tilfelle har sjukdommen endra seg frå verst til verre

  16. Inger Johanne says:

    Det mest positive jeg opplevde, var da Aetat brøt attføringen min på for kjapt grunnlag, (som det kom fram seinere da alt var for seint)og DER stod jeg. Da hadde Trygdekontoret rask tilgjengelighet og jeg fikk hurtig hjelp så jeg fikk søkt om uførepensjon temmelig fort. Jeg mener de hadde faste møter med kommunelegen som også var fastlegen min. Opplevde at ting gikk smakk-smakk-unna. Jeg slapp en mellomperiode med lite penger takket være Trygdekontorets effektivitet.

    Hvis Aetat ( de var jo delt denne gangen) hadde hatt like kjapp tilgjengelighet, eller dette med kjapp tilgjengelighet hos Trygdeetaten hadde blitt overført i prosessen med NAV, ville hele attføringssaken min blitt ryddet opp i i tide, og jeg ville sikkert fullført utdannelsen jobbet i halv stilling enda.

    • Inger Johanne says:

      Uttrykte meg litt feil. Om effektiviteten hadde blitt overført NAV, ville ikke hjulpet akkurat meg, men andre.

  17. King of pain says:

    Beste løsning er å passe på seg selv og holde seg frisk,den dagen du blir syk ikke forvente at arbeidsgiver eller NAVIA skal være glad for det,er du uheldig og må du på sykehuset det er enten bøttekott eller korridor pasienter blir slengt i med bakteriene varmeste velkomst eller må du vente på dødens kø,har du fått psykisk sykdommer siste nytt at det er flere pasienter som har rømmet fra sykehuset og går vill med fantasien,blir du uføretrygd du må regne med under fattigdom.
    Ungdommer trenger mer muligheter ikke svikte dem og tvinge dem og starte livet med student lån ,flere som sliter med å få sted å bo med det bolig markedet,trenger mer orientering og hjelp,
    politikere må se igjen på det lønnsoppgjør og gir folk det de fortjener som de gjør for seg selv og de forvalterene som justere lønning dem etter det de ønsker seg.
    Det er ikke rart at menn blir syk om han er blakk før lønning har kommet,på hvilken moral skal du utføre den tunge jobben din dagen etter(snakker om enslige),vi vet alle her at det må være to inntekter for å klare seg eller må du være politikker eller kriminell

  18. mormor says:

    Hvis man har en restarbeidsevne man kan bruke er hurtig saksgang OG samarbeid mellom de ulike instanser som har med deg å gjøre helt avgjørende. Og en saksbehandler!!! Hele systemet må bli mye enklere å forstå!!! Og å nå fram i!!!

    Jeg er 100% arbeidsufør,men for noen år siden brukte jeg restarbeidsevnen min i en 40% stilling, og avklarte alt i et møte med Nav i god tid før jeg hadde oversteget 1 G, som jeg kunne tjene uten å miste noe.

    Problemet var bare at verken de elle KLP fortalte meg at jeg måtte gi selvstendig melding til KLP (kommunal landspensjonskasse), hvor jeg hadde tilleggspensjonen min fra. I min naivitet trodde jeg at de samarbeidet og ga opplysnnger til hverandre. Det lå et brev sammen med årsoppgaven fra KLp der det ble gjort oppmerksom på at dersom man var uføre- eller alderspensjonist hadde de andre regler enn Nav.

    Jeg ringte KLP og sa jeg hadde jobbet sånn og slik, og sendte dokumantasjonen de trengte. Da var saksbehandlingen kort, gitt, for etter to uker fikk jeg et krav på 35.000 kroner.

    Det var rett i kjelleren og takk for meg i den jobben, dette ble for vanskelig.

    For snart tre år siden ble jeg enke. Det skjedde uventet og var et stort sjokk. Sorgen var blytung, men jeg kjempet meg etter hvert tilbake til hverdagen.

    Det er litt over ett år siden jeg begynte å jobbe litt igjen, som vikar i en bolig for beboere med ulike bistandsbehov. Veldig givende, og ikke tungt fysisk. Jeg stortrivdes. Jeg har jobbet fra jeg var 16 år, tatt utdanning etter hvert, men har alltid tenkt at arbeidsglede er livsglede.

    Arbeid er så mye; tilhørighet, fag, lønningspils, julebord, gode kolleger etc.Ikke minst er det sosialt.

    Jeg var tidlig ute denne gangen, sendte brev til Nav og Klp, samt hadde mange telefoner for å være på den sikre siden. Det hjalp så lite!! Av en inntekt på 125 000 i året trekker Nav og Klp tilsammen 90 000, og det er visst det at jeg er enke som gjør det så vanskelig. Da kan jeg også bare tjene 1/2 G før de trekker i pensjon. Jeg venter fremdeles på svar fra klage jeg sendte til Nav i nov. 2011. Jeg er visst spredt over 4 steder i Nav, og sist jeg tok tak for å høre hvor saken min sto oppga jeg fødsels og personnummer 7 ganger på 30 minutter. Det verste med dette…og all ventingen…er at man ikke får tak på de personene som har saken min.

    Så nå har jeg gitt opp…igjen!!! Uansett hva jeg gjør, blir det galt. Jeg føler meg jaget ut av arbeidslivet. All denne tappende negative energien man bruker på telefoner og dokumentasjoner må unngås!!! Nå gjelder det å få alt på plass igjen…jeg trenger som andre å vite hva jeg har å leve av i måneden. Og jeg kan få alle pensjoner tilbake og tjene 1/2 G i nabokommunen uten å miste noe av uføre og etterlattepensjonen min. Forstå det den som kan???

    Mye liggger i rask saksgang, god tilgjengelighet på gode hjelpere i systemene, forutsigbarhet (ikke minst økonomisk) og samordning av regler mellom Nav og andre ytelser man måtte ha. Jeg har en restarbeidsevne, og jeg bidrar gjerne, men da må jeg ha en enkel vei å gå i forhold til de jeg får ytelser fra. Og jeg må få få raske svar.

  19. NN says:

    Hei Maria.

    Det er barna mine, ikke meg, som er syke. Noe av årsaken til noe av sykdommen er sannsynligvis utløst av et dramatisk samlivsbrudd mellom barnas far og meg, for mange år siden. Faren valgte etterhvert å avvise barna, men tiden frem til han gjorde det endelig var også vond. I hjelpeapparatet kalles dette konflikter mellom foreldre. Det er uhåndterbart – da det ikke var mulig å få møter med oss begge sammen, og vi hadde ulik fremstilling av situasjonen. Skole og andre forholdt seg ikke til vanskelighetene barna opplevde, selv om det ga dramatiske funksjonstap som viste seg på skole og ellers. I etterpåklokskapens lys ønsker jeg at skole og eventuelle andre (helsesøster, lege, BUP osv) hadde vært tydelig på barnas parti, og sagt tydelig fra om hva som ikke er greit at barna skal finne seg i. Jeg hadde ønsket at de hadde turt å ta parti – ikke for meg, men for barna – og ikke vegret seg mot å forholde seg til mine barn.

    Jeg har vært på mange titalls møter. Hørt mange titalls fagpersoner snakke om sin bekymring, om hvor vanskelig dette er. Det gjør noe med både voksne og barn å høre hvor bekymret folk er, uten at noen har noen virkelige forslag til løsninger. Og uten at de forsøker å inngi tillit til at vi får inntrykk av at de visste hva de drev med. Tvert imot var det motsatt – de møtte oss med tunge ansikter med bekymrede miner, og dette ble verre, ikke bedre. Hadde noen smilt, sagt at " dette greier dere jo forbausende flott", eller " så hyggelig å møte dere, – jeg vet ikke hva jeg kan bidra med som dere ikke har tenkt på selv, men om du kommer på noe vil jeg gjerne være til hjelp". Da, – da hadde vi kunnet rette ryggen et øyeblikk, og trodd at det går nok bra. Kanskje dette kunne gjort en forskjell?

  20. Edvinmedvind says:

    Jeg tror at Nav-ansatte, som kanskje har de beste intensjoner, er akkurat som oss vanlige mennesker. Og de har mange de skal prøve å hjelpe, med det resultat at de blir overarbeidet og stresset. Det uunngåelige skjer, papirrot og mye kaos i hodet. (Er ikke lett å få til noe konstruktivt med for mye stress.)

    Pluss dette på med et byråkrati som er mer opptatt av skjemaer enn å utarbeide løsninger. Navansatte føler dermed at skjemaveldet må opprettholdes, og det blir mindre tid til å snakke med brukeren om hva som må til for å kunne jobbe, og til å kunne utarbeide løsninger i lag.

    I tillegg har Nav-ansatte absolutt ingen oversikt over arbeidsmarkedet, og det ender enten i ingen jobb eller et eller annet unyttig tiltak. Og ting tar tid…

    Et grunnleggende problem i Norge er at alt skal være så fordømt effektivt i arbeidslivet. Ingen vil ansette folk som ikke kan jobbe under sterkt press. Jeg ville mye heller ha hatt en svakere statlig økonomi hvis vi kunne hatt bedre livskvalitet og et lettere arbeidsmarked som tok vare på sine arbeidstakere.

    Erna Solberg mener jeg har et lite poeng, og det er at det hadde vært greit med noen som kunne feie gaten, plukke søppel eller lignende. Men da er ikke pisken rette veien å gå. Det bør heller være en coach eller motivator som hjalp folk til å komme seg på jobb, men som samtidig passet på de forskjelliges begrensinger.

    I tillegg burde de fått litt ekstra "lønn" i tillegg til trygden hvis de viste initiativ. Det behøver ikke være mye, bare litt sånn at det føles som en har gjort en innsats for samfunnet og seg selv. På den måten så får man renere gater, forhåpentligvis lykkeligere navbrukere, og antageligvis mange positive effekter av at folk kommer i aktivitet. De som virkelig er 100% ufør skal naturligvis få slippe.

    Det var mitt bidrag til debatten 🙂

  21. Yzma says:

    Hei Maria!

    Vil først takke for at du setter oss kronikere på dagsorden. Har vært innom sidene dine innimellom, men er en av de syke som i perioder har mer enn nok med meg selv, så jeg har ikke gitt lyd fra meg så langt.

    Er den heldige innehaver av en kropp med mb. Bechterew, plages i perioder med regnbuehinnebetennelser. Er stort sett møtt med respekt i helsevesenet (kan det ha noe med at det er en "mannediagnose" å gjøre?) , tåler ikke tnf-alfahemmere, så sykdommen går sin skjeve gang. Jeg klarer å jobbe halv stilling, resten av tiden er jeg uførepensjonist. Har høyskoleutdanning, men får ikke brukt den pga. sykdommen. Har en enkel jobb hvor det er flott at jeg er der, men ingen krise om jeg er borte. Fridagene går med til trening, trening, hvile, trening…

    Ironien i det hele er at det er min oppgave å følge opp sykefraværet i bedriften. Når jeg kommer tilbake fra et sykefravær, bruker jeg gjerne flere timer på å fylle ut diverse skjemaer til NAV. Jeg forundrer meg over at jeg må fylle ut alt fra organisasjonsnummer til ansettelsesdato gang på gang. Så lenge det foreligger sykmelding, har jo NAV fått beskjed fra legen? Burde det ikke la seg gjøre at arbeidsgiver logger seg inn og krysser av de dagene de ønsker refusjon for? De nye reglene for oppfølging av langtidssykmeldte gjør heller ikke oss kronikere særlig mer ettertraktet på arbeidsmarkedet, er jeg redd. Møte med arbeidsgiver og lege etter sju uker, hva forventer man? At arbeisgiver kjøper meg ny stol, så er mine sorger over??? At man har svaret på 30 års sykehistorie på et ti minutters telefonmøte? Alle disse reglene må sjefen min sette seg inn i på grunn av meg, og det gjør meg rett og slett forlegen, selv om vi er svært åpne rundt min tilstand. Det forundrer meg at regelmakerne har oversett oss kronikere i utformingen av sykefraværsoppfølgingen, det ser ut til at de har tenkt at sykdom oppstår, behandles og pasienten blir frisk…

  22. Brent Barney says:

    Det var en liten utfordring. Hva som fungerer kan være ett pokkers så plundrete spørsmål å svare godt på. Mye lettere å huske negative episoder.

    Egentlig har jeg mye å takke NAV for, selv om jeg også har endt med høylydt korreksjon.

    Direkte e-post kontakt med hovedkontakt har vært ett veldig pluss. Selvfølgelig også at svarene bar preg av at brevene ble lest, at det var en klar interesse for min velferd.

    Hovedkontaktens personlige egenskaper kan være svært avgjørende. Likeså samarbeidsatmosfæren på det lokale NAV-kontor. Saksbehandlerne i bakgrunnen ser ofte ikke sin egen rolle som puslespillbit i NAV’s streben etter å få folk på beina.

    Det fungerte når jeg ble sendt på forkurs hos et privat firma som samarbeider med NAV om skolering/arbeidstrening av ”klienter”. De listet ut at jeg nok muligens ikke hadde kapasitet til å stå i ett 4 års skoleløp. Den sterke viljens slitasjeskader ville ikke blitt avslørt om ikke min historie var blitt tatt alvorlig. Selvfølgelig fikk jeg kjeft av min hovedkontakt på NAV for å ha lurt henne til å tro at jeg var friskere enn jeg var, men det var jo bare bra fordi jeg lærte noe om hvor dyktig jeg levde meg inn i skuespillet: ”Opp med hodet raske gutt”.

    Det fungerte når jeg fikk ”back-up” av kommunens helseteam, de fjernet de hverdagslige bekymringene som naturlig nok bygger seg opp over tid når mer eksistensielle bekymringer nager. Søknader her, regninger der, møter i mente. Det var godt å få slikt av skuldrene. Under en kritisk strømregningkrise fikk jeg tilbakemelding av teamets leder: ”jeg skjønner at dere blir frustrerte når vi som skal hjelpe dere blir frustrerte”. Men så var det sosialenheten de søkte å få noe fornuftig kontakt med da. Mitt inntrykk er at det generelt sett befinner seg litt flere forstandige hoder blant de som kommer fra det som tidligere var trygdekontoret.

    Litt sånn grunnleggende så kan jeg vel si at det er når jeg har blitt hørt, akseptert, respektert og forstått at ting også har fungert i positiv retning, eller i det minste bremset litt på den onde spiralen som all uforstanden holdt i gang. Bytte av fastlege var verdifullt.

    NAV sliter med sitt, men jeg tror det i svært mange tilfeller også er grunner til å trekke inn helsevesen/psykiatri når NAV diskuteres. I tilfeller som mitt eget, hvor ”problemet” er lite akseptert, kan man bli fristet til å forenkle det hele med å si at NAV blir sittende med svarteper der helsevesen/psykiatri svikter. NAV er langt i fra det første sted man oppsøker når man får problemer med helsen, man har gjerne stanget hodet rundt i helsevesenet ett år eller tolv først.

  23. Oscar says:

    I arbeidslivet i dag er det mange personer med kroniske sykdommer. Disse personene har vært i arbeidslivet i både 10, 20, 30 og noen i sågar 40 år.

    Felles for disse personene er at de har valgt å være i arbeid framfor å motta uføretrygd. Det store spørsmålet er hva som har fått disse til personene til å velge å være i arbeid.

    Ett eller annet forskningsinstitutt burde intervjue et utvalg av disse personene.

    Funnene fra en slik intervjurunde kan brukes i NAV sitt arbeide med de ”nysjuke” dvs de som står i fare for å falle ut av arbeidslivet.

    Hilsen en arbeidende 62-åring som fikk diagnosen barneleddgikt som 14-åring

    • Yzma says:

      Mine refleksjoner rundt dette er at man skal ha en god porsjon flaks og finne en arbeidsgiver med stor takhøyde. NAV er dessverre lysår etter, og har tilbudt meg kurs i norsk og CV-skriving. "Standardbrev" var forklaringen når jeg spurte hvorfor jeg fikk disse generøse tilbudene. Jeg var syk, men fikk rett og slett panikk og skaffet meg full jobb for å komme ut av systemet. For å gjøre en lang historie kort: Det gikk ikke.

      For min del teller det mye at jeg kan være borte et par dager/en uke for å hente meg inn igjen. Det er også viktig for selvfølelsen at jeg har en ordentlig jobb, og ikke bare sysselsetting. Jeg må dessuten ha litt frihet, slik at jeg kan gå en liten tur eller gjøre helt andre ting innimellom for å løse opp stive ledd.

      Å gå på jobb gjør meg glad og tilfreds, men det skal også sies at det er dager jeg går på jobb selv om kroppen er helt vrak. Jeg går på jobb disse dagene av lojalitet til arbeidsgiver, fordi man må, og det kan jo hende at kroppen er bedre neste uke, hvem vet?

      Skal holde meg i arbeid så lenge det går, men den dagen det IKKE går forventer jeg at jeg kan få uførepensjon uten å bli kalt snylter.

  24. King of pain says:

    Livet sirkel
    Rike folk betaler 0 i skatten mens andre betaler mer en half parten og når de blir syke (first price varer med barber blad i potesalat)NAV ordner for dem at de havner (ikke alle) med god fysisk og psykisk tilstand til søster firma inkasso.
    Hvorfor kan de ikke forske NAV-reformen før at den trer i kraft,trengte 5 år for å vite at den er dø fra fødselen.
    Lurer på hvor mye koster de folka som lager systemer som ikke koster,det er her hvor store fiskene finnes ellers syke folk som bli tvunget til NAV er bare små fisk som vil ha svar på de dø født reformene og hvorfor skal de betale for andres feil 🙁 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?a

  25. MaritaBliss says:

    Jeg har vært syk siden tidlig tennårene, jeg har aldri kunnet jobbe, og jeg er så dårlig at jeg ikke kan se for meg at jeg kan gjøre det på en stund i noen som helst normal setting.

    Jeg fungerer i hverdagen min, jeg klarer å lage meg mat og stelle leiligheten min. Noen dager klarer jeg å gå på kaffè, være med venner eller gå meg en kort tur.

    Jeg er heldig som har et FANTASTISK tilbud i byen (Larvik) jeg bor, nemlig Verket.
    http://www.verketlarvik.no/
    Der har jeg tett kontakt med de ansatte, og jeg har skrevet en frivillig kontrakt med dem og jobber der med foto og grafisk design i mitt eget tempo. Jeg elsker jobben jeg klarer å gjøre der.

    Men det jeg ser med det jeg gjør der er jo at det hadde vært utrolig vanskelig for meg å kunne fungert i en jobb 🙁 dessverre..

    Jeg føler ofte at det er så vidt jeg klarer det, likevel skal jeg være på såkalt arbeidsavklaringpenger, jeg må fortelle NAV annenhver uke at jeg ikke er syk, og at jeg ikke er i aktivitet for de vil ikke bruke Verket for oss som er på aap.

    Hadde NAV kunne brukt Verket som en arbeidstrening hadde de kunnet sett hva jeg kan klare og jobbet ut i fra det. Men det vil de ikke gå med på.

    Det ble litt mer negativt enn jeg mente det til, men det er vel strengt tatt lite positiv med NAV.

    NAV burde vært mer menneskelig, mer samarbeidsvillige.

    For min del burde de bruke Verket til å kunne se hva jeg får til og ikke får til, men neida..

    Bloggen din er fantastisk Maria, takk for at du tar deg tid til å dele dine tanker ♥

  26. mariasmetode says:

    Hei alle sammen!

    Takk for at dere deler med meg, med andre syke og med tilfeldig forbipasserende. Jeg synes at kommentarfeltene vitner om syke mennesker og mennesker som trenger hjelp som leter etter løsninger på hvordan få ting til å bli bedre.

    Jeg er, som dere vet, selv syk, og har ikke kapasitet til å svare hver enkelt. Noen av dere kommer jeg til å kommentere etterhvert – alle kommentarere blir lest!

    I dag har jeg en artikkel både i nett- og papirutgaven i Dagbladet. Den kan du lese mer om i denne posten. Kommenter, kom med forslag og del med andre!

    http://mariasmetode.no/2012/04/navigator/

  27. king of pain says:

    Jeg tror ikke at Bill Clinton sliter så mye som syke folk(flere var skatt betalere før),eldre(fryser i hjel med omsorg svikt),helse industri,ungdommer(fra student lån til bolig lån),lav lønn ,militær i Afghanistan ,
    Har noen en gang prøvet å finne ut hvor bli av de pengene som Bill har fått og hvor bli investert,om de pengene bli investert av skattbetalere eller bare renter skulle ha dekket flere av dem nå.
    Det ser ut at politikere bruker hele energi og tiden på hvordan de skal MELKE oss(enten høyre skatt eller dyrere bus billetter) ,de har blitt veldig profesjonelle på det her for å vise at dem spare til budsjettet som de har rotet selv.
    har politikker ikke rå og må de spare små penge eller for å lure oss og blir populær i mellom med å handle fra Sverige,jeg ser det at de er stolt å støte de to butikkene som har mer inntekt i hele Bergen eller klarer de ikke de prisene som de selv løper fra 😉
    Bestemt å ikke være med på det de kaller for valg 🙁 aldri mer

  28. king of pain says:

    Det eneste jeg kan bidra med de politikere og den måten de behandler syke,eldre og unge folk er å ikke stemme i Valg.
    Jeg lurer på hva som skjer på de møtene de har som sikkert bare matten og drikke kan dekke flere Nav problemer,
    politikere må ha respekt for den jobben og ikke skandalisere det med sex og narkotika for at folk ikke mister tro og verdighet på det systemet som fungerer som NAV.

  29. Navn says:

    Stort sett er jeg fornøyd med NAV. Jeg oppfatter det dog som et stort problem når de krever svar i løpet av 24/48 timer, men selv bruker mange måneder på ting. Det burde være motsatt: Brukeren (som er syk) får noen måneder på å svare, velge tiltak, søke, skaffe dokumentasjon og så videre, mens NAV svarer tilnærmet umiddelbart. I vedtaksbrev er det som regel ganske klart at dette kan personen ha ordnet på 15-20 minutter, og da kunne de gjort det samme dag som man søkte i stedet for året etter.

    Er klar over at dette problemet skyldes at det ikke er nok NAV-ansatte, men det er jo noe det kan gjøres noe med.

  30. anonym says:

    Det er vanligvis ikke folkene som jobber i NAV som er verste problemet, men heller reglene de må arbeide etter og delvis også holdningene hos en del arbeidsgivere. Så langt jeg har sett, finnes ingen offentlig tilgjengelig statistikk på hvor stor del av de som mottar arbeidsavklaringspenger som lykkes med få fast arbeid.

    Det er vanligvis ikke folkene som jobber i NAV som er verste problemet, men heller reglene de må arbeide etter, og delvis også holdningene hos en del arbeidsgivere. Så langt jeg har sett, finnes ingen offentlig tilgjengelig statistikk på hvor stor del av de som mottar arbeidsavklaringspenger som lykkes med få fast arbeid. Samtaler med flere i samme situasjon omtrent samme historie som mine opplevelser.

    Man blir plassert i et såkalt arbeidstiltak likegyldig om det kan føre til fast arbeid eller ikke. Det blir ikke sjekket at virksomheten faktisk går så godt at de har råd til å ansette en person til. Noen blir plassert i tiltak i statlig virksomhet, men de har ikke lov til å ansette noen uten at stillingen blir utlyst offentlig. Og i så fall kan ikke en person på arbeidsavklaringspenger regne med å få jobben. Men politikerne forventer av privat næringsliv skal gi fast ansettelse til folk som er på arbeidsavklaringspenger etter noe prøvetid. Forstå det den som kan.

    Målet er å holde folk i aktivitet, ikke at de skal få seg fast lønnet jobb. I den perioden tiltaket varer, får man ingen lønn, kun godtgjøring fra NAV. Hvis man er heldig, blir mesteparten av reiseutgiftene dekket. Man kan heller ikke reise utenlands uten avklaring med saksbehandler på NAV. Hvis man reiser likevel, får man ingen penger fra NAV i den aktuelle perioden. I motsetning til vanlige arbeidstakere, har man ikke rett til ferie eller sluttattest. Uten sluttattest, har man ingenting å føye til på CV heller. Skulle du tvile på denne tolkningen av Arbeidsmiljøloven, kan du også ringe til Arbeidstilsynet for å få den bekreftet.

    Arbeidsgivere i privat næringsliv tar gjerne imot folk i et arbeidstiltak. Etter noen måneder skal det vurderes om fast ansettelse kan være aktuelt. Og dette er folk som vet om arbeidssøker eventuelt har redusert arbeidskapasitet før de tar imot den arbeidssøkende. NAV kan friste med lønnstilskudd for en begrenset periode. Så er det slutt. Arbeidsgiver må altså bestemme seg for eventuell fast ansettelse før avtale om lønnstilskudd blir gitt. For mennesker som ikke har full arbeidskapasitet, avviser naturlig nok arbeidsgiver ønsket om fast ansettelse. Etter noen måneder må de likevel betale full lønn og det er ulønnsomt. Da er det lettere å avslutte arbeidsforholdet og få inn en ny kandidat på samme betingelser. Der er jo mye bedre for arbeidsgiver å ha gratis arbeidskraft noen måneder, selv om det betyr bruk og kast av mennesker.

    NAV-systemet krever at disse må fortsette med stadig nye tiltak uten slutt, uten å reflektere stort over eventuelle hindringer til ansettelse. Det betyr en økonomisk tredemølle gjennom stadig nye tiltak uten håp om snarlig slutt. Det er veldig ødeleggende. NAV-systemer er veldig klientifiserende i stedet for å gi folk nyttig hjelp. Alt de kan gi av hjelp, er arbeidsformidling (jobbannonser), arbeidsmarkedstiltak, yrkesrettledning og utbetaling av trygder. Det er i grunnen alt.

    For de som har prøvd flere arbeidsmarkedstiltak, blir det veldig vanskelig å forklare til stadig nye arbeidsgivere hvorfor bare er kort tid på ett sted og ikke får fast jobb. Sa kan de sjekke vedkommende sin selvangivelse på nettet. Har vedkommende lav inntekt, vet jo arbeidsgiver at denne personen sliter. Slike folk er mange ikke interessert i. Til faste jobber bruker de heller rekrutteringsselskaper til å sile ut "minusvariantene" av arbeidssøkere.
    NAV-systemet prøver omtrent alt som sannsynligvis ikke vil virke. Alternativer som kan virke, tas ikke i bruk.

    Det etableres omtrent ingen arbeidsplasser for folk på kanten av arbeidslivet. Unntaket er de med psykisk utviklingshemming og veldig alvorlige funksjonsnedsettelser. En person på arbeidsavklaringspenger får heller ikke lov å til å bruke noe tid som selvstendig næringsdrivende, ikke en gang bare en del av uken. De som eventuelt måtte prøve dette, mister med en gang ytelser fra NAV. Det israelske kibbutz-systemet kan tilby folk både jobb og bolig, selv om lønnen ikke er noe å skryte av. Det kunne sikkert virket her hos oss også. Det er langt mer attraktivt enn å leve som en av NAVs "minusvarianter", og stadig møte så mye nedlatenhet og mistenkeliggjøring at selvbildet for lengst har raknet.

  31. anonym says:

    Et PS til min kommentar ovenfor:

    Grunnen til at man ikke har rett til ferie og sluttattest er at Arbeismiljøloven ikke gjelder for folk på arbeidsavklaringspenger. Pussig ikke sant? Arbeidsgivere kan gjøre omtrent som de vil…

  32. annecy says:

    Forleden dag purret jeg paa NAV . Jeg kontaktet mitt NAV kontor , der kunne de ikke hjelpe meg . Jeg ble henvist videre fem ganger etter aa ha forklart hva saken gjaldt fem ganger. Den siste saksbehandleren skulle sende meg et skjema til utfylling ( som jeg etter 14 dager fortsatt ikke har mottatt ) Hun avsluttet med aa si : Du faar ta opp med politikerene at din enkle sak har blitt saa komplisert for NAV.

  33. annecy says:

    Det er valg om litt over et aar. Politikerene mener tydeligvis at det er en god valgssak aa stigmatisere personer som mottar ydelser fra NAV .

    Ulykker og sykdom kan plutselig ramme oss alle . De fleste trenger penger fra NAV hvis de mister arbeidsevnen . Du som er frisk og rask i dag er kanskje ute av stand til aa arbeide i morgen.

  34. annecy says:

    Konklusjon: Stem ikke paa feil parti hvis du vil ha et bedre NAV.

  35. Pingback: Hvorfor kommentarfelt er viktige | Marias Metode

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.