I går hadde jeg et debattinnlegg i Aftenposten om kvinner, helse, forskning og så kalte diffuse plager. Gledelig å se at det fortsatt ligger som «mest lest». Det er kanskje et tema som vil komme til å bli belyst mer i tiden som kommer? Opprinnelig var innlegget langt lenger, og en noe lengre versjon kan du finne på bloggen «Hierarki og helsevesenet» Flere mener at den er bedre, så ta gjerne en kikk!
KVINNER SYKERE ENN MENN
Fra sykeseng og gjennom mail ble jeg intervjuet i kommende nummer av Minerva lowest price viagra om kvinners helse. Jeg sier blant annet:
VI ER ALLE PASIENTER NÅ
Minerva har viet hele den kommende utgivelsen temaet «Vi er alle pasienter nå». Flere mener mye om helse og sykefravær og innholdet er blant annet skissert slik:
Interessante problemstillinger. Minerva arrangerer gratis frokostmøte i morgen, 31.05 der de fleste av dem ikke er pasienter, men skal sitte i et panel og diskutere de som er pasienter under fanen «Vi er alle pasienter nå». Dessverre er det som vanlig – mye om oss, uten oss.
Invitasjonen er som følger:
Følg meg på Facebook
Følg meg på Twitter
Legger til: Om noen har lyst til å komme med kommentarer i dette kommentarfeltet, så forsøker jeg å legge inn denne posten på Facebookveggen for arrangementet.
Det kan jo være at flere er interessert i å lese hva dere tenker, selv om dere ikke kan være tilstede i salen?
Hei, Maria
Å leve med ein usynlig sjukdom er knalltøft.
Er overbevist om at det må prøvast for å kunne forstå. Slik er det jo med alle sjukdommer. Vi kan ikkje forvente at friske folk, skjønner oss.
Når eg møter andre lidelser, prøver eg å sette meg inn i det og kunne forstå, men veit at eg ikkje er tilstrekkelig.Vi kan lytte og vise at vi er der for andre som er i ein sårbar situasjon.
Når eg derimot møter mistenksomhet og uvitenhet med lege og Nav, blir eg fortvila.
Så fortvila at eg begynner å lure på om eg er lat og at dei muligens har rett. Men, så veit eg med meg sjølv at eg gjer ALT EG KAN, KVAR EINASTE DAG, med det resultat at eg ligger i smerte, feber, svimmelhet og kvalme og ønsker egentlig at eg kunne få ligge i koma. Eg lider!
Skulle ønske legen min kom og såg meg, men eg er ikkje intresant nok, har ikkje ei prioritert diagnose, derfor har eg lege heime sidan oktober mnd. i fjor, uten nokon form for oppfølging eller lindring. Då eg er for dårlig til å køyre bil eller reise på behandling (t.d.fysikalsk), må eg berre ligge her.
Å, vere sjuk er ein ting, ein annen ting er at eg nesten alltid har dårlig samvittighet fordi eg ikkje strekker til meir. Eg ser kor barna og familien rundt meg lider på mine vegne.
Skulle eg ha 1-2 timer der eg føler bedring og velger å gå ut, er folk raske til å kommentere det.
Lever med konstant håp, fortvilelse og ønske om å leve livet.
Eg er/var ein veldig sosial person som trivest best blandt mange mennesker, vere i full aktivitet, gå turer i naturen, kunne reise og leve livet.
Slik har eg det som ME-pasient. Håper helsemyndighetene kan jobbe meir for at vi skal bli høyrt. Vi er ikkje sytepaver. Eg vil ikkje ha medfølelse, men forståelse der alle rundt meg godtar at eg er sjuk.
Ha ein fin dag
Åheisann for noen spørsmål. Mange synspunkter her – og ikke så mange positive erfaringer dessverre.
Jeg føler disse spørsmålene faktisk viser enda mindre tillit til pasienten enn det helsevesenet vanligvis gjør.
Vel – legen er fagpersonen på sykdommer, JEG er fagperson på min kropp. Det er tross alt jeg som lever med den døgnet rundt. Legen ser den jo høyst 15 min på en god dag noen ganger i året om man orker å mase. På mine dårlige dager er jeg ikke en gang i stand til å kontakte noen lege.
Synes det hadde vært utmerket om man fikk velge utredning selv – da hadde man kanskje blitt utredet og ikke ventet og sett… Behandling også, om det finnes noen behandling noe sted som kan tilføre noe positivt eller gjøre pasienten selvhjulpen, friskere og i stand til å jobbe litt.
Som pasient føles det faktisk som man blir fratatt all makt, verdighet og respekt. Så nei, for mye makt kan det neppe være.
Om det er en sutrekultur er jo vanskelig å vite – det hadde man kanskje funnet ut av om pasientene fikk full utredning når de ble syke. Dog tviler jeg på at friske mennesker vil sutre på seg noen sykdom.
Normale resaksjoner blir sykeliggjort altfor ofte – men har aldri møtt medpasienter som har sykeliggjort det – det kommer fra legestanden selv.
Valgfrihet over grenser? JA det burde det være. Det ville hjulpet mange både pasienter og statskassene.
Kunnskap om psykiatri kan man kanskje la psykiateren ta seg av og ikke hvilken lege som helst.
Og om alle spesialister og leger samarbeidet om en pasient så ville det blitt så mye enklere for alle sammen – ikke minst legene.
Trur jeg skal være ganske kort etter å ha lest "kvinner sykere enn menn"
Det er trukket en del slutninger her som kan synes kjappe og som etter min mening går under synsing.
Noen ganger klarer jeg bare ikke gjennkjenne meg selv i de såkalte "konklusjonene" som er eller påstandene om en vil.
Så kanskje jeg ikke bor på samme planet??!! hvem vet?
Nå diskuteres kontantstøtte, og må da si at vel jeg studerte og fikk barn samtidig og kontantstøtte redda nok økonomien den gangen.
Så diskuteres at fravær er økende for gravide – hvor er fornuft.
Ender vel opp med at det er stigmatiserende å bli gravid å føde barn til verden….
Ja når passer det å få barn?
Så sent at den biologiske klokka tikker og du starter å bli infertil…
Så tidlig at ingen vil ansette deg fordi du er en risiko for økt fravær på arbeidsplassen – og spesielt om du er aleneforelder – skjult diskriminering!
Gir avkall på barn fordi karriere er det som gir status og/og eller en mulig unnskyldning om at det egentlig er forsent fordi du er eggløs….?
Ja vil faktisk hevde at den vestlige verden er i ferd med å sykeliggjøre alt som faktisk er normalt og normale reaksjoner på flere områder.
Til slutt – menner begynner også å bli mer deltagende hjemme og får økt ansvar og belastning. Så tipper at menner kan føle seg vel så diskriminerte til tider…
vel, vel…
ett stor diskusjonsområde, men ofte mye ringargumentasjon også…hmmm…
mhj recently posted..Matintoleranse knyttes til mange plager
Mye fokus på forebyggende helsearbeid fra helsemyndighetene, supplert med fokus på at man har ansvar for egen helse, tror jeg kan føre til uhelse. Vi er på ville veier hvis alle ser på seg selv som pasient – hele tiden. I "gamle dager" sa vi at en frisk person var en som ikke var godt nok undersøkt. Nå virker det som "alle må undersøkes for å bli syke". Hvis undersøkelsene viser noe unormalt er det fordi man ikke har vært nok fysisk aktiv og ikke spist sunn mat. De av oss som har andre årsaker til sykdom er mindre interessante. I 2007 ble det publisert en studie om sykdommers prestisje (se kort omtale http://tidsskriftet.no/article/1605869 ). Lurer på hvilke svar vi ville få i en tilsvarende ny undersøkelse.
At "Vi er alle pasienter nå" ikke har paneldeltagere med fartstid som pasient (med unntak av en ansatt i en pasientorganisasjon) er provoserende. Så provoserende at jeg ikke vil delta som tilhører. At de skal gi svar på om pasienten har for mye eller for lite makt leder tanken til debatt i Legetidsskriftet for kort tid siden.
Lisbeth Myhre recently posted..Unge uføre – hindrer en tidlig psykiatrisk diagnose mulighetene for rehabilitering med arbeid som mål?
Takk for kommentarer, alle sammen!
Kanskje neste paneldebatt inkluderer pasientene selv i større grad? Det hadde vært fint.
Maktfordeling er en nødvendighet for å bygge og forbedre dagens helsetjenester. Det er ikke noe vi kommer unna og det er et gode. Det betyr ikke at legen ikke skal ha sitt domene og pasienten sitt. Det betyr at en skal gå inn i et likeverdig partnerskap.
Å skulle snakke OM pasienetene UTEN pasientene er i mine øyne litt bakstreversk, faktisk. Litt 2009, liksom.
Som Lars E Hansen, direktør i Helsetilsynet sa på Helsekonferansen: Det er ikke lett å sette pasienten i sentrum, om en har satt seg der selv.
MariasMetode recently posted..Hierarki og helsevesen
Så mye om oss uten oss… Det inngir ikke akkurat tillit.
Når det gjelder ME, føler jeg at det er en sykdom som en må oppleve for å forstå. Selv om min eldste har hatt ME i 12 år,dukker det stadig opp nye symptomer og ting som utløser dem. For å sette det på spissen, så kan pasientene diskutere om legeutdannelsen er god nok… Muligens mer relevant.
Opptakene fra frokostmøtet ligger ute på YTube og anbefaler selvsagt å se disse to
Her var det faktisk litt både og!
Selve debatten: http://www.youtube.com/watch?v=6un6D0_Lv0Y
Innleggene til panelet: http://www.youtube.com/watch?v=ORoD_FfQY9k&fe…
mhj recently posted..Norsk Forskning: Prosjektbeskrivelse for studien «Genetisk disposisjon for kronisk utmattelsessyndrom/ Myalgisk encefalopati (ME)» ved Haukeland universitetssykehus