"Lytt, del, delta og tenk nytt! Det gir gode, effektive løsninger. Jeg skriver om helse, samfunn og kommunikasjon." - Maria Gjerpe

"Lytt, del, delta og tenk nytt! Det gir gode, effektive løsninger. Jeg skriver om helse, samfunn og kommunikasjon." - Maria Gjerpe

fake rolex watches

Sterkere pasient – og brukerrolle

5

Skrevet den 8. mai, 2012 av mariasmetode

Del innlegget: TW FB

Det er mye bra med samhandlingsreformen! Samhandlingsreformen krever likevel i sin natur at vi snur opp ned på det vi tenker i dag. Er det tatt hensyn til dette?

Vi må tenke på hvem tjenestene skal være koordinerte rundt. Svaret er selvsagt pasienten! Når det skal samhandles, må det foregå et sømløst samarbeid rundt pasienten, der pasienten er likeverdig partner. For å forstå og gripe hvordan tjenestene skal bli best mulig, må vi spørre dem det gjelder.

Fargefoto:Maria Gjerpe- Fargede stener i en hånd

 

Pasienter mener mye om hva som er bra for en selv og hva de trenger.De er  ikke udugelige mennesker selv om de er syke! Når pasienter ønsker være mer aktive i egen helseprosess og hvordan helsevesenet skal være, bør de lyttes til.

De har mange svar og gir gjerne gode innspill til hvordan helsevesenet kan bli bedre. De langtidssyke med kroniske lidelser er den største utfordringen helsevesenet står overfor i tiden som kommer. Det er også de som samhandlingsreformen vil bety mest for og som reformen skal bryne seg på.

 

neurontin for social anxiety reviews Pasienten – en kunnskapsbank
Ved å lytte til og agere på tilbakemeldinger kan lavere kostnader, færre medisinske feil, bedre utfall av behandlingen og dermed også mer fornøyde pasienter og kunder bli resultatet. I det vi begynner å se på pasienten som den som lager problemer ved å komme med alle sine «sammensatte» plager, orienterer vi oss ikke mot løsninger. Det er helsetjenestene som må være sammensatte og det er tjenestene en skal samhandle rundt. Pasientkunden skal være i sentrum og tjenesten skal være der, for kunden.

cheap prednisone 20mg Pasienter uten tillit, på samlebånd
Å være syk og å møte systemet kan

være forvirrende og skremmende i seg selv. Det kan føre til avmaktsfølelse og følelse av tap av kontroll. Det er essensielt at syke kjenner seg trygge og at situasjonen har en viss grad av forutsigbarhet. En sykt menneske skal slippe å fortelle sin sykehistorie om igjen og om igjen eller å lure på hva som skal skje neste dag eller om legene virkelig snakker sammen. Har virkelig legen og helsesystemet oversikt over det samlebåndet pasienten ligger på som «et stykk pasient», snart er på vei til et annet samlebånd? Ofte hører jeg pasienter karakterisere sine leger som arrogante, krenkende og uten empati. Leger, som i utgangspunktet er villige til å vie år av sitt liv for å lære å ta vare på andre, møter sinne fra dem de skal hjelpe. Hvordan det kan henge sammen har jeg forsøkt å reflektere rundt i posten «Alle mennesker er like, er leger likere?» Kanskje handler det også om tid?

Samhandling=tid
«Samhandling» er et flott ord som gir gode assosiasjoner. Å samhandle krever tid, men også vilje til fordeling av makt, som vi diskuterer i posten «Makt og med virkning». Tid er en faktor hverken legen eller pasienten rår over. Pasienten er syk og jeg pleier å si at det ikke alltid er lett å presentere seg «Klart, tydelig, løsningsorientert – og passe syk» på få minutter, slik at en blir hørt og får god helsehjelp. Tid er noe de politiske beslutningstagerne må vise at de vil prioritere. Levelige tidsrammer er noe pasient og helsepersonell må gies om politikere mener alvor med bedre og mer effektive helsetjenester. Hører dere?

God kommunikasjon og tid til denne er økonomisk lønnsomt: Færre reeinnleggelser, bedre pasientcompliance og mindre uro hos pasienten og færre kontakthenvendelser til legen for oppfølgingsspørsmål – og ikke minst: økt tillit mellom partene i et likeverdige pasient/legeforholdet.

Samhandlingskanaler
God samhandling krever gode kommunikasjonsferdigheter hos den enkelte hjelper og gode kanaler å kommunisere gjennom. Gode IT-løsninger og lett tilgjengelige kommunikasjonskanaler, både for internt bruk og eksternt bruk er essensielt for å gjøre samhandlingsreformen brukbar. Pasienten selv skal ha muligheter til enkel tilgang på sine journalopplysninger og kommunikasjonen rundt eget løp. Kjernejournal er et nyttig verktøy i akuttsituasjoner.
I tiden som kommer vil vi finne informasjon om og mulighet til å sammenligne og helsetjenester i hele Norge på helsenorge.no Via denne helseportalen skal det bli mulig med timebestilling, reseptfornyelse og videobaserte polikliniske konsultasjoner. Dette tilbudet finnes i flere land i dag allerede, som i

Danmark, med sin Sundhet.dk

Det er mye å glede seg til på IT-fronten i Samhandlingsreformen! Det jeg savner å høre mer om, er hva som ligger av planer for utvikling av kommunikasjon og deltagelse i sosiale mediekanaler. Jeg tror deltagelse i sosiale mediekanaler blir viktig for å utvikle gode helsetjenester i tiden som kommer: «Hvorfor skal helsevesenet bry seg om sosiale medier?»
Følg Helsekonferansen som Helsedirektoratet arrangerer direkte på nett og på twitter under #helsekonf! Den pågår i dag og i morgen.

I programmet finner du oversikt. I morgen skal jeg innlede debatten om sterkere bruker og pasientstemme via en film som er laget. Debatten går kl 12.15. Spennende å se om den fører til nye tanker!

 

Edit: Må få lov til å sitere siste taler på første dags konferanse, Lars E. Hansen, direktør i Statens Helsetilsyn:
«Det er ikke lett å ha pasienten i sentrum, om en har satt seg der selv!»

Vil du se innlegget mitt på Helsekonferansen, kan du se det i denne posten: «Om å skyve pasientene foran seg.»

5 Responses to Sterkere pasient – og brukerrolle

  1. Når jeg leser det her innlegget, tenker jeg på 2 ting.
    Den ene assosiasjonen er dr. Jerzy Einhorn. Han var polsk overlevere fra andre verdenskrigen i Polen. Han var i godt voksen alder sjef for Radiumhospitalet i Stockholm. Han var ofte på tv og han gav oss mange kloke innspill. En god og klok kommentar gjorde han i den periode vi hadde mange sparetiltak i helsevesenet. Han sa at hvis helsepersonalet blir for hardt presset i underbemanning og store krav , da fanns det en risiko at personalet opplevde pasientene som en belastning og en byrde.
    Jerzy Einhorn lever ikke mer, men dere har kanskje hørt tales om hans son Stefan Einhorn. Det er også en klok mann, som også har skrevet flere inspirerende bøker.
    Den andre assosiasjonen er når du skriver om hvor viktig det er når man som behandler reflekterer over sine egne reaksjoner i kontakten med pasienten, og hvilke signaler man selv sender ut. Det var en meget viktig del av psykologutdannelsen jeg gikk på i Lund. Det er en spennende indre reise, selv om man iblant oppdager at man sagt noe dumt eller i hvert fall ikke noe veldig smart. Det er like vel veldig inspirerende, og hvis man har en riktig god vegledere har man sjanse for å bli veldig flink i jobben sin.
    Den her måten å arbeide på kan jeg virkelig anbefale, og jo mere man lærer seg, desto bedre kontakt kan man få med pasientene.

    • mariasmetode says:

      Klok kommentar!

      Ja, det er to viktige ting, minst, som kan føre til kompetent helsepersonell:

      Tid, rom og arenaer der helsepersonell og pasienter kan møtes som likeverdige.

      Faglig og menneskelig kompetanse og mulighet til å vise forståelse, empati og å se helhet.

      Begge disse tingene er ledelsens ansvar. For at ledelsen skal kunne ta dette ansvaret, må politikerne sørge for at retningen pekes ut, gjennom sine føringer og overføringer.

  2. mariasmetode says:

    Som jeg skrev et annet sted:

    «Hvordan se på helsetjenestene som tjenester som er der for oss, når vi trenger det og at det ikke er vi, som er langtidssyke, som kommer som et eneste stort problem som det er mye mas rundt?»

    Jeg tenker av og til på sammensatte tjenester som det å komme til en butikk og skal handle en vare. Som for eksempel det å gå på et apotek og kjøpe et plaster eller hente ut en resept.

    Jeg er ikke videre opptatt av hvordan plasteret eller medisinen er kommet dit. Jeg bryr meg heller ikke om logistikk, innkjøps hvor lang tid varen må bestilles i forveien slik at den skal være på apoteket når kunden kommer. Det er andres jobb. Min jobb er å ta med resepten, det vil si, fortelle hva jeg trenger, og deretter forventer jeg at varen som er der, bare er der.

    Dersom det er slik at varen er utsolgt, det vil si at andre ble prioritert før meg, er det selvsagt noe jeg må forholde meg til. Jeg forholder meg til rammene som er satt, men innenfor de rammene, forventer jeg at jeg får den hjelpen jeg skal ha. At tjenestene skal samhandles rundt _meg_.

  3. Pingback: Nominert til Velferdsprisen 2012 | Marias Metode

  4. Pingback: Om å skyve pasienten foran seg… | Marias Metode

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.