Hva som gjennomsyrer mitt engasjement, er å lytte til brukerstemmer som stemmer med innhold og relevans. Her sies ting rett fram og vi møtes på en mer likeverdig arena. Her finner vi mennesker med klare, kloke tanker som kan formidle dem. De er viktige i en demokratiserende prosess av for eksempel helsevesenet, som er den debatten jeg selv deltar i. Vi snakker oss varme om brukermedvirkning, synlighet og åpenhet. Jeg er opptatt av kommunikasjon og brukerstemmene som uvurdelige erfarere.
Stine Camilla Bjerkestrand er utviklingsredaktør i Tidsskriftet for Den Norske legeforening og skrev tidligere denne uken debattinnlegget «Makt uten ansvar», der hun tar til orde for en
større grad av ytre kontroll og sanksjonsmuligheter og etisk refleksjon blant bloggerne.
I sitt innlegg «Makt uten ansvar» forleder Stine Camilla Bjerkestrand oss til å tro at internett er et lovløst område. Det er ikke riktig. Vi har lover som regulerer norske bloggeres markedsføring, sjikanering, personvern, trusler og grenser for ytringsfrihet på nett som ellers i det offentlige rom. Leserne trenger ytterligere sanksjonsmuligheter og bloggerne trenger fora for etiske refleksjoner, konkluderer artikkelforfatter. Jeg mener hun bommer på mål.
I dag har jeg et innlegg i Aftenposten som svarer Bjerkestrand «Kontroll og kritikk, eller fornuft og folkeskikk?»
Les, del og kommenter? Ja, takk – alle gode ting er tre.
Følg meg på Facebook
Følg meg på Twitter
Jeg er også opptatt av å bruke internett til å få fram brukerstemmer, men fokusert på psykisk helse. Som psykolog har jeg lært ufattelig mye av å lese blogger og debattinnlegg på internett forfattet av mennesker med egenerfaring. Før vi snakker om kontroll mekanismer mener jeg det er viktig å se på alt vi kan lære. Jeg har prøvd å samle brukererfaringer på mitt nettsted http://www.dinpsykologonline.com og har også på dette nettstedet publisert et åpent brev til kollegaer hvor jeg oppfordrer dem til å gjøre bruk av denne informasjonen til å bedre psykisk helsevern. Det er helt klart en maktubalanse i favør av systemet og fagfolk, og derfor er det plenty av rom for at brukerne kan få mer makt uten at noen burde føle seg truet av den grunn. En ting jeg har merket meg er at det som regel ikke er bloggere som sjikanerer, men folk med sterke fordommer og manglende kunnskap og egenerfaring som kommenterer på debattinnlegg i avisene. Her blir av den grunn mye av debatten svært uinteressant. Kanskje avisene kan ta et oppgjør og finne løsninger på dette problemet.
Tusen takk for en fin kommentar!
Jeg er glad for at flere fagfolk ser mulighetene som ligger i dette landskapet. Vi kan ikke bidra med så mye,uten å forstå hvor den andre er og hvor den andre vil.
MariasMetode recently posted..Om å skyve pasienten foran seg…
Jeg velger å kommentere innlegget ditt i Ap her.
Å lage blogg tar ikke mange minutter og hvem som helst som har gyldig epost-adresse kan opprette en. Epost er like lett tilgjengelig. Man forplikter seg til å følge norsk lov, men gjøres ikke etisk bevisst. Jeg tror det ville vært lurt om det fantes en blogginnføring som handler om å hvordan man skal oppføre seg på nett. Denne kunne komme opp når man lager blogg eller som standard informasjon på bloggportalene. Hvis man omtaler en annen blogger; skal man samtidig lage en lenke til henne eller skrive navnet hennes som søkerord (tag)? Er det lov å kopiere andres innlegg og lime inn i egen blogg? Osv. Det er en rekke slike problemstillinger som dukker opp når man starter å blogge og ikke lett å forstå helt av seg selv. En ser derfor til hva andre gjør og følger kutymen bloggvennene skaper. Det er lett å tråkke feil.
Jeg ser det skrives mye om bloggemakt. Jeg synes det er litt rart, for slik jeg ser det har ikke bloggere makt, men innflytelse. Og innflytelse får man ikke av ingenting. For å komme i den posisjonen må mange velge å følge en og engasjere seg i det en skriver over tid. En må selv sørge for å bli lagt merke til. Og dem som leser må spre ordet. Slikt kommer ikke av seg selv.
Jeg ser du skriver "Vi som ønsker å nå ut med et samfunnsaktuellt budskap, regulerer hverandre i en stadig pågående etisk diskusjon gjennom bloggkommentarfeltet, twitter og facebook." Ideelt sett er det slik, men dette krever at man bruker veldig mye tid på sosiale medier. Og likevel har en ikke kontroll på hva som blir sagt eller hvor en blir diskutert. Dermed kan en heller ikke korrigere misforståelser eller regulere seg selv. Kanskje har en skrevet noe en ikke burde eller kanskje burde en argumentert/forklart bedre, men dersom en ikke blir gjort oppmerksom på at en diskuteres blir denne muligheten borte. Det "etiske fora" er ikke nødvendigvis tilgjengelig. "Å delta på samme arena som kritikken publiseres" er altså noe man ikke nødvendigvis kan, fordi man ikke gjøres oppmerksom på at det finnes, eller hvor. Evt at man ikke har mulighet til å delta pga at sykdom/livet generelt tar tiden.
Når det er sagt så synes jeg kronikken «Makt uten ansvar» av Stine Camilla Bjerkestrand henvender seg til en snever gruppe og at hun burde klargjort hvilken gruppe hun skriver om. Det ER stor forskjell på en 13-årings hobbyblogg og en fag-/samfunnsengasjert blogg skrevet av en voksen person. En kan ikke forvente det samme – så lenge grunnprinsippene holdes (norsk lov).
melivetpaaslep recently posted..Ikke alle sykdommer er sosialt aksepterte
Takk for en god kommentar, Medlivetpaaslep!
Ja, hvem som helst kan opprette en blogg. Det er jo også noe av utfordringen i å skulle lage et slags regelverk, eller samle alle i en etisk diskusjon eller fora.
Hvem skulle sørge for å samle alle disse og hvordan skulle en slik "plakat" formes? Og hvordan går det når det etterhvert blir slik at noen tilrøver seg definisjonsmakt og skal bestemme hva som er greit og når du er godkjent eller ei, som en blogg man kan stole på?
Allerede nå er det jo enormt mye nettverksbygging og omåggjøre å holde seg inne med de rette menneskene. Hvordan ville de bli når vi etterhvert må holde oss inn med de toneangivende bloggene for å få et slags kvalitetsstempel, slik at folk vil lese bloggene våre?
Jeg tror det vil ende dårlig. Jeg tror det vil kneble de mindre konservative stemmene. Og er det ikke de vi trenger mest – de som kommer med nye tanker og refleksjoner, som ennå ikke er stuerene?
Det ER lett å tråkke feil, men det heldige i en bloggerverden er at du vanligvis ikke blir lest så raskt etter at du har startet å blogge. Det betyr at du kan lære det saker underveis, ved å observere andres reaksjoner, hvordan andre gjør det osv. Deretter finner man sin vei og sin stil.
Å overvåke hva som sies om deg på nett, finnes det flere verktøy for. Jeg gjør det selv. Det betyr at jeg VET at andre snakker om meg. Det er noe jeg må håndeter på en måte som er bra for meg.
Det å selv stå for noe, vise det gjennom blogg og annen deltagelse på sosiale medier, gir andre et bilde av deg over tid, selv om jeg erkjenner at det er vanskelig å bryte gjennom sladder, her, som andre steder. Det er ikke så mange som ønsker snakke om deg, om du ikke deltar med en viss "tyngde", det vil si debattere rundt temaer som er kontroversielle og mener saker og har en viss aktivitet.
Jeg er helt enig med deg. Det handler (foreløbig, blant norske bloggere) om makt. Det handler om påvirkningsmulighet gjennom å kunne snakke fritt. Den er jeg veldig ivrig etter å bevare og beskytte.
- så, dette var det jeg tenkte rundt det du sa
MariasMetode recently posted..To underlige ledere i Tidsskriftet
Hvordan finner du ut om noen diskuterer deg, eller bloggen din, dersom ingen tipser deg eller lenker til deg?
En får altså ikke større innflytelse enn andre lar en få og for de fleste bloggere og andre engasjerte er det et større "problem" å ikke få oppmerksomhet/bli lest enn å bli det.
Det handler også mye om nettverksbygging, som du er inne på, og dermed er det mange som ikke når fram: Ikke fordi de ikke har gode budskap som ikke kan underbygges og argumenteres for, men fordi de ikke mestrer nettverksspillet. Jeg kan skjønne at folk vegrer seg for å delta når det krever at man er med overalt til enhver tid. Og jeg tror det er mange konfliktskye der ute som synes det er tryggere å skyte fra sofaen enn å være tydelige og synlige selv. Den ukjente faktoren her er hvorfor folk trekker seg: Er det fordi de er tomme for argumenter eller fordi kapasiteten er slutt?
Poenget mitt er muligens at vi alle trenger hverandre og at makten/påvirkningskraften vi har er avhengig av andre. Den kommer ikke av seg selv og på mange måter får man et resultat som matcher innsatsen og evnen til nettverksbygging.
Tenker jeg.
melivetpaaslep recently posted..Ikke alle sykdommer er sosialt aksepterte
Man kan opprette søk på det man ønsker gjennom tjenester på internett, deriblant ditt eget navn.
Jeg er enig med deg og sier det ofte; jeg er ikke annet enn min mening og mine refleksjoner når jeg blogger og takker ofte de som deler videre. Den som kommenterer og deler videre poster med andre og mine refleksjoner, er den som bestemmer om det jeg skriver og dere andre kommenterer er interessant og lesverdig.
Jeg er ikke skråsikker på at jeg er enig med deg i koblingen mellom nettverk og innsats, altså. Om du har et budskap mange er enig i og klarer formidle det på en forståelig måte, blir du raskt lest og "fanget" opp. Det var hva som skjedde med denne bloggen. Jeg fikk raskt mange svar og mange som ville dele det jeg skrev. Dette kan jo ikke ha vært fordi jeg er så genial – tvert om; jeg fanget og skrev om det som mange andre var opptatt av, men ikke kunne formulere selv.
Etterhvert er det jo mange som "følger" Marias Metode, både på twitter og facebook.
Jeg antar "følgerne" følger med fordi de er interessert i det jeg skriver om og kommentarene som kommer i etterkant? Jeg har jo mange ganger "brukt" kommentarfeltet som en arena der andre kan snakke om sine erfaringer, nettopp fordi jeg mener at brukermedvirking og erfarerstemmer er så viktige. Jeg vet erfaringene blir lest og det er jeg glad for!
Det koster mye krefter og en vilje til å stå i vanskelige debatter over tid og å være "synlig". Ikke noe å misunne og for min del er jeg glad når jeg ikke lenger trenger gjøre akkurat det, for da er det bare blomster og skjønn musikk å spore
MariasMetode recently posted..Nominert til Velferdsprisen 2012
Takk for dette innlegget. Jeg har ikke flere ord akkurat nå …
Ingrid Johanne Vaalu recently posted.."Repetisjon uten refleksjon"
Bruk f.eks. Google Alerts til å få varsler på e-post. om noen skriver om deg. I de fleste bloggverktøyene har man også varsler om noen linker til deg (trackbacks). For de som vil ha mer kunnskap om blogging: Gjør som folk før deg, søk og les. Les om blogging, søk etter "metablogging" (mange gode bloggdebatter har vært), lær deg verktøyene skikkelig, se på hva andre gjør. Lær selv, ikke vent på at noen skal gi deg en bruksanvisning!
Leste og likte kronikken din veldig godt, Maria. Jeg har av kapasitetsgrunner måttet holde meg unna denne debatten. For meg virker det som om noen har et større kontrollbehov enn andre, og dessuten at de mangler kunnskap om de verktøy som allerede finnes.
Jeg er helt sikker på at internett generelt og sosiale medier generelt er en demokratiseringsarena vi ikke har sett maken til. Ordet "empowerment" tenker jeg på.
Takk, takk, Cathrine!
Jeg er helt på linje med deg og krysser fingre for at de nye mediene blir brukt med fornuft og møtt med nysgjerrighet. Tillit avler som oftest tillit og indre strukturer fører som oftest til selvsjustis. Grensen for hva som er ok i sosiale medier er like flytende som den er i det "virkelige liv" og er under pågående justering og finpussing. Samtidig varierer den jo avhengig av hvilket miljø vi beveger oss i.