iPhoto i farger av Maria Gjerpe: rosa peon
Skjønnvurderinger i NAV? Betyr det at den som er best på å fremme sin sak, får mest honning? Den som er klar, tydelig, løsningsorientert og passe vanskelig vekker mest hjelpelyst?
NAV skal være et system som bistår de som trenger det, når de trenger det, på den måten de trenger det. Det skal gjøres på den mest hensiktmessige og effektive måten. Det er klare og flotte ambisjoner for dette, slik du kan lese om i min post «NAV er skuta som ikke kan synke»
Å utøve skjønn
Det er flott med konstruktive forslag om hvordan endre systemet slik at det hjelper flest mulig til å leve verdige liv. I gårsdagens Dagens Næringsliv kom Venstre med et forslag om å endre på systemene i NAV
«- Venstre-toppen ønsker å endre systemet slik at Nav i større grad kan bruke skjønn framfor kun å forholde seg til sosialtjenesteloven, arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven og de forskrifter og rundskriv som følger med. «
Jeg tror at om vi skal sette i gang med dette nå, på den måten som skisseres av Venstre, vil det være som å male roser utenpå en rusten bil. Ser pent ut fra utsiden og lager tilsynelatende en god løsning. Det nytter ikke bare endre en liten bit i et komplisert system. Vi må endre systemet.
NAV – samfunnets pilar
Velferdsystemet står og faller på et velfungerende NAV. Et velfungerende NAV står og faller på at de ansatte, saksbehandlerne, trives i jobben, har kompetanse og verktøy til å utføre den. Det ser ut til at det feiler stygt på mange av disse parameterne. Ideelt sett er det jo slik at skjønnsvurderinger skal føre til tilpassede og rette løsninger for den enkelte. For å få like muligheter, må vi også behandle ulikt. Det er ikke sikkert at den ene trenger akkurat det samme som den andre – heller tvert i mot. Derfor kan fornuftige skjønnsvurderinger være riktige, slik jeg har skrevet om i debattinnlegget i Dagbladet «NAVigatøren» tidligere. Ta deg gjerne tid til å lese den!
Likevel; først må vi sørge for at den som skal utføre et slikt skjønn har kompetanse til det og at lover og regler er tilpasset skjønnsvurderinger.
Tillitbygging – NAVs hovedsatsning
Et av hovedsatsningen til NAV i tiden som kommer må være å øke tilliten i befolkningen. Brukerne må kunne stole på at de får rett hjelp, at de ikke kjenner seg motarbeidet, at de ikke blir kvernet inn i et stort system som ikke har plass til menneskemøter. De må kjenne at det er mennesker i systemet som VIL at de skal lykkes. Det kan OVERHODE ikke fortsette slik det er nå: med en følelse av at du er en prikk i et system, der du aldri får møte et menneske, som du har den minste følelse av vet hvem du er, hva du kan, hva du vil og hva du er i stand til. For alt for mange NAV-brukere er følelsen som vekkes «avmakt». Dette er et samfunnsøkonomisk gjørmehull vi må ut av. Her holder det ikke å strø sand over.
Mennesker og det udefinerte «kjemi»
Mennesker er mennesker og kjemi stemmer ikke alltid like godt. Om du og saksbehandler på NAV overhodet ikke kan samarbeide, må dere holde ut med hverandre likevel. Når mennesker får makt over et annet menneske, som en skjønnsvurdering innebærer, må dette menneske ha kompetanse på mange felt.
Krise og sorg
For å hente fram det beste i seg selv på jobb, for å kunne utføre den godt, trenger ansatte på NAV jevnlig å øke sin kompetanse på å forstå og møte mennesker i krise og sorg. De trenger høyt faglig nivå på sine kommunikasjonsferdigheter for å hindre egne overføringer til brukeren, slik at brukeren blir utsatt for «trynefaktoren».
Lover og regler
Den enkelte saksbehandler trenger å få økt kompetanse på de lover og regler som gjelder i dag, slik at de vet hvordan de skal brukes til det beste for brukerene og kan formidle dette videre. Min erfaring er at mange opplever at deres saksbehandler ikke kan lovene som gjelder og heller ikke opplyser om rettigheter brukerne har.
Rettsikkerhet og NAV-ombud
Brukerne må oppleve at deres rettsikkerheten er intakt. Rettsikkerheten til den enkelte skal ivaretas av muligheten til å kunne klage til et overordnet organ, som skal vurdere om man har fått de rettighetene man har krav på, samt at saksbehandlingsreglene er blitt fulgt. NAV behandler selv sine egne klager. Om det er noe du fortsatt vil klage på, kan man bruke Domstolene og Sivilombudsmannen, som vil se på om saksbehandlingen i seg selv er forsvarlig. I mellomtiden brukes mye krefter en ikke har når en er syk, tiden går og det er vanskelig å få utbetalt midler til livsopphold. Hva er galt med et overordnetog lett tilgjengelig organ man kan henvende seg til? Det en i alle fall ikke har krefter til når man er syk, er å skrive lange brev med en uendelig lang liste med ekstra bilag som skal legges ved. Det bør være noen som bistår de syke når de trenger denne juridiske hjelpen. De syke er syke. Det er derfor de ikke er i jobb. Slik det er nå, er det de som har ekstra mye ressurser, enten i seg selv, eller ved hjelp av sterke pårørende, som har mest gjennomslagskraft. Det er ikke vår sosialdemokratiske system
verdig.
Helse vurderes av helsepersonell
NAV-saksbehandlere må vite hvor grensen for sin kunnskap går. De må vite at det er helsepersonell som vurderer pasientens helse. Ofte hører i alle fall jeg om NAV-kontorer som overhode ikke forholder seg til pasientens mangeårige legens uttalelse om pasientens helse. NAV-legens rolle og makt bør vurderes og evalueres. Arbeidsutprøvinger må være hensiktsmessige. Dette krever det også kunnskap og tett samarbeid med brukeren for å kunne vurdere.
TTT – tid, tid, tid
I bunnen av alt dette, for å kunne ta i bruk kompetansens, både hos brukeren og hos NAV-hjelperen, trengs det respekt for at det trengs tid. Det tar tid å opprette tillit, det tar tid å finne løsninger, det tar tid å finne veien tilbake. Om ikke systemet i sin natur er laget slik og politikerne ikke forståre dette veldig, veldig enkle og selvsagte, vil vi rosemale rustne biler i all framtid.
Jeg har skrevet flere poster om NAV på Marias Metode. Her er noen av dem:
Navigatøren – din samarbeidspartner hos NAV – debattinnlegg i Dagbladet
NAV er skuta som ikke kan synke
Datanerder og ombud til NAV
Rett og sikkerhet som NAV-bruker
Et NAV i hjulet
Les også gjerne kommentarrekken på min Facebookvegg! Der er det, som vanlig!, mange, flotte, reflekterte kommentarer både fra brukere og folk som jobber i NAV.systemet eller har tilstøtende funksjon.
Følg meg på Facebook
Følg meg på Twitter
Jeg har også skrevet på Facebookveggen som Maria linker til over om at skjønn krever et basis i et godt regelverk og en minimumsforståelse i hva man som saksbehandler ikke har greie på. Hvilket krever en grunnutdannelse. Hvorfor er det ikke krav om bachelorgrad ( eller treårig høyskole, som det het i gamle dager) for å jobbe i NAV med annet enn enkelt sekretærarbeid o.l.?
Og ikke bare saksbehandlere, men NAV sine egne leger overprøver spesialister og fastleger. Men har vi grunn til å tro at det er fordi NAV sitter med den høyeste kompetansen her? Nei. Det. Har. Vi. Ikke. Alltid. Og dette er alvorlig, det! Posisjonen til NAV sine leger er litt bukken for havresekken, også.
Men når det pekes på at systemet i NAV er for rigid, så er de likevel inne på noe. Jeg har selv vært følge til noen som ble innkalt til et møte hos NAV om en sak som alle, inkl klienten og saksbehandler skjønte hadde gått ut på dato. Men møtet måtte holdes, for det stod i reglementet.
NAV sine beryktede standardformularer, ofte inneholdende utsagn som at man kan miste goder om man ikke gjør så og så, som man, ved å kontakte dem får vite at man kan se bort fra, og andre standardformularer som truer og håner mennesker i en ulykkelig situasjon, viser vel også NAV sin rigiditet.
Så, jo, da. Vi må nok dit at det skal kunne være rom for skjønn. Men dit er det langt. Som Maria skriver: Man kan ikke male roser på en rusten bil.
Hei! Lurer litt på hvordan du vet at folk ikke har utdanning i NAV ? Hva baserer du dette på ?
Takk for kommentar Inger Johanne,
I flg tall fra nav.no, er det av 19 000 medarbeidere i NAV 2 500 ansatte med mastergrad, i tillegg har 4 000 bachelor eller enkeltfag. ( http://www.nav.no/Om+NAV/Jobbe+i+NAV/Dine+mulighe…
NAV søker og ønsker høy kompetanse hos sine medarbeidere, http://www.nav.no/Om+NAV/Jobbe+i+NAV/Dine+mulighe… men jeg er usikker på hvilket kompetansenivå den som møter NAV-kunden i 1.linjen har.
Det er i grunn ikke den faglige kompetansen innenfor enkelte fagfelt som jus, samfunnsvitenskap og økonomi hos enkelte av ansattegruppene hos NAV generelt jeg etterspør i denne posten.
Det er kompetansen på kommunikasjon, på å møte egen usikkerhet, på sorgprosesser og hvordan møte folk i krise, på regler og lover relatert til den enkelte NAV-kundes sak osv som er essensiell for at NAV-kunde og ansatt skal lage det tillitsrommet som er nødvendig for å komme fram til gode og tilpassede løsninger som funker.
At systemet er for rigid, at folk kjenner seg som pakker, og ikke som mennesker og at de mister verdighet og styrke ved å forholde seg til NAV- systemet slik det har fungert, er ingen hemmelighet.
Er det ikke helt utrolig at det nærmest er umulig å få direkte kontakt med eller å treffe sin egen saksbehandler?
Jeg tenker at nesten uansett hvor strenge reglerog byråkratiske føringer man har i en jobb, vil skjønn spille inn, iallfall i møter mellom mennesker. Om det er gråsoner i en problemstilling, vil førsteinntrykket av navklient eller ens forestillinger om gruppen han/hun tilhører, påvirke. Det er jeg ganske sikker på. Jeg har vært vitne til at personer med overbevisende rett-frem-argumentasjoner for sin situasjon og bein i nesa får lettere svar og hjelp enn individer med sosial angst som ikke evner å presentere seg selv godt. Logisk, siden det tross alt er mennesker de møter, og det er lettere å forholde seg til selvsikre personer enn usikre og tilbaketrukne personer. Men disse tendensene hos oss mennesker bør nav-ansatte bli ekstra oppmerksomme på. De må nesten snu på hodet sine naturlige tilbøyeligheter: De som vekker minst sympati/ overbeviser minst, er ofte de som trenger hjelpen mest!
Hei Melinda, ser hva du mener men jeg tror begge trenger hjelpen likevel like mye! Begge bør kunne få den hjelpen de trenger.
Hva er det som styrer nav og dens ansatte? Er det behovene til den enkelte, rettighetene til den enkelte eller økonomiske kriterier lagt opp av politikere? Hva mener du Maria?
nav ansatte skal ha kunnskap om lover, regelverk og rettigheter. For å kunne bruke de til det beste for den enkelte individ (som er med til å skape samfundet) må nav ansatte samarbeide i mye større grad med helsefaglig personell. Helsefaglig personell må være mere innstilt på dette samarbeidet.
Hvis kun en eneste ting skulle forbedres med NAV, så sats på kompetanseheving hos den enkelte saksbehandler. Jeg kunne ikke vært mer enig. Spesielt innen helsefag, kommunikasjon, psykologi, motivasjon og regelverk/jus. Hvis folk visste hvor lav kompetanse NAVs saksbehandlere har, ville de bli mørkeredde.
Joda, saksbehandler er for eksempel nyutdannet bachelor i sosiologi. Det ser jo bra ut på papiret. Men relevant kompetanse en svært mangelfull. Hun kan for eksempel minimalt om mennesker i sorg og krise. Hun aner ikke hvordan folk med sosial angst, panikkangst eller depresjon ser ut eller oppfører seg, hvor ulikt psykiske lidelser kan komme til uttrykk. Men det kan vel ikke være så vanskelig å se! – så de som ikke ser syke ut, må "ha vondt i viljen", dvs trenge litt disiplinering. Likevel er hun av Staten gitt makt til å bestemme om man skal ha noe å leve av. For en NAV-bruker i krise er en slik saksbehandler det svarteste mareritt. Staten, som skulle være Tryggheten, Sikkerhetsnettet, møter deg med en representant som rett og slett torturerer.
Slikt kan umulig skje ofte? Jeg skulle veldig gjerne sett en representativ brukerundersøkelse for NAV.
Hei Jos, jeg mener ikke at de som ikke klarer argumentere for seg skal få mer økonomisk hjelp enn de som klarer det. Men jeg tror likevel behovet for hjelpen er enda større hos de som er mer usikre og mindre selvsikre. Ofte har disse mindre nettverk, færre som støtter de ellers, tilleggsbelastninger som gjør at økonomiske vanskeligheter blir enda verre for de, og enda mindre muligheter til jobb/praksis.
Ekstra viktig for de mest sårbare, er selve behandlingen av nav-ansatte. En som har sosialt nettverk og selvfølelse tross situasjonen han/hun er i, kan lettere riste av seg negativ behandling eller nedverdigende holdning fra andre, og bevare troen på seg selv uansett.
Ensomme/deprimerte/angstfulle mennesker med lav selvfølelse vil derimot lettere ta slik behandling innover seg slik at det blir en tyngende belastning. Jeg stod nær en person med angst og depresjon, som ofte hadde sammenbrudd/tunge dager etter nav-besøk (inkl mer selvmordstanker). Dette handlet mer om følelsen av å være mindreverdig og en følelse av at hvorvidt hun levde og hadde mat og husly ikke betydde noe for andre mennesker.. enn hvor mye penger hun fikk.
Da er det litt vondt å tenke på at de som ikke risikerer en slik reaksjon kanskje behandles bedre, fordi de fremstår mer positivt. Og ja, om jeg skulle velge bare én av gruppene som skulle bli behandlet medmenneskelig og verdig, ville jeg valgt de mest sårbare, de som trenger aller mest en utstrakt hånd. Men selvfølgelig ønsker jeg helst at alle behandles med verdighet!
Jeg er mot trynefaktor, men for menneskelig skjønn Det krever selvfølgelig høykompetente ansatte, på mange felt. Dette virker som en utopi, med så mange ulike problemstillinger folk kommer til NAV med. Jeg tror derfor hele systemet trenger vurdering. Tror vi bruker alt for mye ressurser på et komplisert regelverk som forkludrer både for ansatte og det vi kaller brukere.
Jeg tror NAV kan være en prøvelse for mange, uansett rang og stand. Selv var jeg i gang med doktorgrad da jeg kom i kontakt med NAV. Og for å si det sånn, særlig høy i hatten føler man seg ikke som bruker der. Å be om hjelp kan være veldig tøft selv for såkalt ressurssterke, som nok kan forstå systemet, etter hvert.
Å ha kompetanse på områder som angår dette er heller ikke lett, i møte med systemet. Hører om mennesker som har jobbet som ingeniører i årevis som blir evnetestet, folk som har pedagogisk utdanning og ryggproblemer blir sendt til vernede verksteder (som er flott for dem det passer for) osv osv.
Verdighet må gjelde alle, uansett utdanning og varierende og ulike ressurser.