"Lytt, del, delta og tenk nytt! Det gir gode, effektive løsninger. Jeg skriver om helse, samfunn og kommunikasjon." - Maria Gjerpe

"Lytt, del, delta og tenk nytt! Det gir gode, effektive løsninger. Jeg skriver om helse, samfunn og kommunikasjon." - Maria Gjerpe

Hva er Marias Metode?

13

Skrevet den 26. august, 2012 av mariasmetode

Del innlegget: TW FB

Jeg reflekterer for tiden over hva jeg holder på

med og hvor jeg skal. Kanskje blir det noen poster framover om akkurat det: Marias Metode? Håper du holder ut, internettet! Det er ikke så ofte jeg stopper opp og formidler tanker om «bakenforrommet mitt». Som oftest dreier det seg om tøffe samfunnsdebatter eller mer stille refleksjoner rundt helsefilosofi.

Mange spør meg: Maria, hva er din «metode»? Fra innsikt til endring, oppsummerer mine tanker og min retning. Sølvtråden i Marias Metode er interessen for dialog, observasjon og å lytte-og deretter søke endring, selvsagt. En kamerat oppsummerte for meg. Han sa:

«Min opplevelse av deg er at du gjør ting i «bokser»: når du lytter så lytter du, når du snakker så snakker du og etterpå så reflekterer du over det og lærer noe nytt. Blir jo bra til slutt.»

Figur av Marias Metode: En sirkel med disse faktorer:  Kunnskap, Dele, Lytte, Reflektere, Lære, Kunnskap, Dele osv

Figur av Marias Metode: En sirkel med disse faktorer: Kunnskap, Dele, Lytte, Reflektere, Lære, Kunnskap, Dele osv

 

En kan ikke få endring, uten først å ha innsikt. Jeg tror på å lytte til andres erfaringer og å dele mine egne. Vi må finne fram til det limet som er nødvendig for at et samfunn skal være bærekraftig. Jeg tror det limet heter «tillit» og jeg tror vi har gått oss litt vill. Vi trenger å dyrke dugnadsånden og følelsen av et ansvar for et fellesskap. Vi trenger å endre systemer innenfra og ut, slik at de blir levbare og levedyktige. I debatter utvikler vi våre tanker og utfordrer vårt ståsted. Din stemme er viktig. Les mer om hva Marias Metode er under «Om Maria».

Bloggen er for meg en møteplass.

Her gir mange hvert sitt bidrag, slik at dette rommet kan eksistere og puste. Noen velger kun å lese, andre skriver ned sine tanker i kommentarfeltet og mange deler postene videre med sine venner gjennom epost, Facebook eller Twitter. Tusen takk! Uten dere og deres ønske om å dele tankene deres, tankene mine og erfaringene i kommentarfeltet, er Marias Metode lite.

Det dummeste

Det jeg synes er det dummeste med dette rommet, er at jeg har begrenset kapasitet og ikke kan svare alle som skriver og deler. Jeg lover dere likevel- alle kommentarer blir lest av meg! Det er antagelig mange andre som leser kommentaren din også. De delte drodleriene, små eller store,  får plass i hjertet mitt, rumler i magen min og trigger hjernen min. Igjen – takk! Hva det koster for mange, og hver enkelt av dere å formulere og skrive, vet jeg en del om. Ikke tenk på at det skal være så superbra formulert og overjordisk klokt. Få av oss er sånn. Det er ikke det viktigste. Jeg er ydmyk for det du legger igjen av din erfarerstemme.

Det er sjelden du får servert korte poster her inne.

Det har du sikkert allerede oppdaget. Kommentarfeltet reflekterer de lange postene og er ofte gode innspill i etterkant av en post. Jeg er heldig. På Marias Metode er det svært sjelden at det kommer ueffne kommentarer. Jeg sletter personangrep eller skitkasting på andre kommentatorer. Jeg sletter utsagn som strider mot norsk lov. Jeg har et redaktøransvar. Kritikk mot hva jeg skriver eller innvendinger og diskusjoner er helt fint. Om vi er uenige, så kanskje jeg risikerer å lære noe nytt?

Serien «Maria gjør saker hun ikke trodde hun skulle gjøre» er blitt mye lengre enn jeg trodde.

Fordi jeg etterhvert er blitt intervjuet her og der, både på direkten og på opptak, er det kanskje mange som tror at jeg synes det er utrolig artig å få ansiktet mitt på trykk og på skjerm? Selv tenker jeg ikke så mye på det, annet enn at jeg skulle ønske det var unødvendig. Jeg har aldri hatt noe ønske om å vise fram ansiktet mitt eller spre navnet mitt over internett. Det var bare noe som ble nødvendig etterhvert – å gå fra anonym blogger, til å sirkulere i all Google-evighet. Før, når det ikke var så mange av dere som snakket med meg og jeg ikke brukte så mye krefter på å forsøke å få ut budskap til andre steder enn på Marias Metode, var det selvsagt enklere å svare alle. Det har likevel vært viktig å prioritere å få formulert erfaringene og det jeg har lært av dere slik at flere får vite om hvordan verden oppleves for veldig mange, som kanskje ikke ellers ville bli hørt. Jeg vet ikke så mye om hva jeg kommer til å bruke kreftene mine på framover.

Innsikt må gi handling, som må føre til endringer.

Noen sier «Maria, du er så modig – hvor tar du motet fra å snakke «midt i mot «på denne måten? Å «stå fram» som syk med en sykdom det lukter svidd av?» Av og til kan jeg forstå spørsmålet, andre ganger ikke. Det er ikke så nøye hvem det er jeg snakker med eller til.

Autoritetsangst er et fremmedord. Folk er folk, uansett maktposisjon. (Alle har jo en gang vært fire år i kortbukse, tenker jeg.) Siden jeg ikke er så veldig redd, kan jeg vel heller ikke kalles modig? Det er selvsagt likevel ikke  alltid behagelig å løfte fram «nye eller andre tanker». Det har det aldri vært. For noen.

Hele jeg er en «urettradar» med en kjempestor urettknapp over halve meg. Når knappen blir trykket inn, føler jeg at jeg MÅ si i fra og komme med forslag til endringer. Sånn har det alltid vært for meg. Ganske slitsomt av og til opp i gjennom årene. Jeg vet også at det ikke er særlig strategisk smart eller et karrieremessig sjakktrekk  å snakke høyt om egen sykdom, i tillegg til å være kritisk til enkelte av mine kollegaer og eget fagfelt. Det var den urettknappen, da. Det er greit å ha noe å skylde på, sant?

 

Dersom du liker det du leser i denne posten og vil lese neste også, er det easy-peasy: 

– Abonner slik at du får neste post rett i mailpostkassen og kan lese når du ønsker. -> Klikk på boks på venstre side av bloggen!
Klikk «liker» på Marias Metodes side og vær med å del postene på Facebook!

Hilsen Maria

 

13 Responses to Hva er Marias Metode?

  1. katrine says:

    Hei Maria !
    Det er ikke så lenge siden jeg fant siden din på Facebook , men jeg liker godt det du har fått til:)
    Du tar tak i mye som er viktig ang helsevesenet , og ikke bare for de med ME heller 🙂
    Siden du har innsikt både som lege og pasient har du et veldig godt utgangspungt , og somkommer oss lesere til gode 😀 Du er både tøff og modig som greier dette fantastiske arbeidt .
    Du betyr mye for mange , og de fleste forstår nok at kreftene ikke rekker til til å svare alle .
    Det du skriver inneholder lite vanskelige faguttryk slik at alle kan ha glede av det , dessuten skriver du godt og fengende . At du bruker egen erfaring synes jeg er flott , det er nok ikke menga som ville skrevet så åpent om egen sykdom, men det er utrolig viktig at noen kan sette søkelys på bla ME . Det er vanskelig med sykdommer som ikke sees utenpå .
    Takk for at du står på <3
    Ha en fortsatt trivelig helg
    Katrine

  2. Maria Gjerpe says:

    Nå ble jeg veldig rørt, Katrine. Ikke mange tror det, at jeg egentlig er ganske lettrørt.

    Ofte opplever jeg at mange sier at jeg balanserer. Ofte er jeg jo også "tøff" og rettpå i mange diskusjoner og debatter og så tøff at mange kanskje opplever meg som en som kan bankes på i det uendelige uten at det gjør vondt. Det sårer og forundrer meg hvordan mange omtaler "ME-pasienter" eller "langtidssyke" i nedsettende og stigmatiserende ordelag.

    Jeg har jo noen motdebattanter og noen av dem vet jeg har hatt tøffe tider . Jeg er faktisk lei meg for det. Jeg vil ikke såre enkeltpersoner, like lite som jeg selv ønsker å bli såret.

    Jeg beskytter meg ved å tenke at "de skjønner ikke hvor sårende det er, og de er sannsynligvis i alle fall ikke ute etter å såre meg. Verden kretser seg ikke rundt MEG. Vær mindre selvbevisst!"

    Jeg beskytter andre ved å snakke om SAK, ikke person. Så langt jeg kan. Om jeg snubler håper jeg at andre sier i fra til meg! (noe jeg heldigvis også opplever at de gjør)

    Det er som å svelge den røde pillen-når en først har sett, nytter det ikke lukke øynene igjen for det som er urett. Jeg har ikke kunnet noe annet i det året som har gått, enn å delta i samfunnsdebatten med det jeg har å bidra med. Hva som skjer i året som kommer, vet jeg ikke.

  3. Berit says:

    Marias metode er for meg en sted hvor jeg kan lese meg til ny kunnskap, finne trøst i at vi er flere som kjemper, gjenkjennelse i å både være helsearbeider og rammet av kronisk sykdom. Spesielt setter jeg pris på fokus som ' hva hjelper? ', og spørsmål om forslag til løsninger.

  4. Anne M Sollien says:

    Liker kombinasjonen samfunn/ sykdom, spørsmål/råd.. Føler at dine blogger innebærer hele sirkelen du beskriver på en fin måte.Det vil alltids være fler spørsmål enn svar derfor slutter aldri sirkelen- heldigvis! Du er modig 🙂

  5. Gunhild says:

    Jeg liker metoden din! Har møtt lignende modell før, men den manglet Lytte og Dele. Å lytte er så utrolig viktig. Hvordan reflektere uten at du har forstått hva mot-/medspiller mener?

    Å dele er det som er vanskeligst, synes jeg. Hva, hvordan, hvor mye? Er min egen innsikt interessant for andre?

    Uansett; takk for at du deler! Din stemme er verdt å lytte til.

    Mvh Gunhild

  6. Rose says:

    "Bare endring fører til forandring"! For å kunne forandre noe trenger vi innsikt og kunnskap. Takk, Maria – for at du opplyser, informerer og samtaler med oss! Du er viktig <3

  7. Maria Gjerpe says:

    Takk for kommentarer og skulderklapp!

    Jeg kan ikke forstå at det er mulig å forstå noe som helst uten å lytte? Jeg snakker ikke om å ERkjenne, som kanskje er noe vi bare kan gjøre om vi selv er i den samme situasjon, med de samme forutsetningene som den andre. Det betyr at en erkjennelse kun er noe en kan gjøre om seg selv og sin egen situajson. Rart, ikke sant, at det likevel er så mange som mener de har rett til å defineres andre(s)?

    Når en har fått en innsikt og begynner å forstå hva det hele handler om, er det viktig å DELE denne erfaringen, uansett om innsikten er gjennom andres erfaringsdeling, eller egenerfaring.

    Hva skal vi med Vise Menn som sitter på toppen av et fjell og har innsikt? Det hjelper jo ingenting for noen andre.

    Som du sier, Anne M: det er alltid nye spørsmål!

    Din innsikt er interessant for andre og DEFINITIVT interessant for meg! Spesielt er det interessant når du klarer å ta et skritt tilbake, forsøke ørneoversikten og si noe om hva som hadde vært bra.

    Jeg er veldig FOR å lære noe av det som funker og gjøre mer av akkurat det!

    Takk for at du lytter-jeg (og andre) lytter også!

  8. håkon says:

    «En kan ikke få endring, uten først å ha innsikt.»

    Det er dessverre mulig og jeg er redd det skjer stadig vekk, men uten innsikten blir det ofte endring til noe verre. Vi ønsker at endringer skal føre til noe bedre.

    Jeg tror den viktigste mekanismen er å dele, for da vil flere reflektere. Innsikt som skapes på denne måten vil antagelig ha bedre forutsetninger som grunnlag for endringer.

    • Maria Gjerpe says:

      Du har som vanlig rett, Håkon! Setningen vært supplert med enda en.

      Dele, dele, dele! Dele sine egne erfaringer, sine løsningsforslag, dele videre erfaringen og forslagene andre kommer med-ja! Jeg sier det så ofte, at jeg ønsker folk skal dele, men er redd for å bli misforstått.

      Jeg har allerede skrevet en post om deling, og ser nå at jeg skal legge til litt til. Takk!

  9. ~SerendipityCat~ says:

    Flott post, Maria!

    Jeg som har fulgt "Marias Metode" i noen år (helt fra starten tror jeg), har selvfølgelig dannet meg mitt eget bilde av hva denne "metoden" er, og det samsvarer veldig med slik du setter ord på det her!

    Jeg tror at den delingskulturen som vi ser er fremtredende for de gode aktørene i sosiale medier også er en kultur du fremhever og benytter deg av. Deling for spredning av tanker, deling for gode refleksjoner, deling for kritikk. Den som i dag sitter i en krok for seg selv og er redd for å dele, redd for å bli kikket i kortene – den blir fort akterutseilt tror jeg.

    Dessuten er jeg imponert over at du klarer å engasjerer og lytte til og trekke med mennesker fra flere "grener" – enten det er helsepersonell, pasienter eller andre som interesserer seg for det mellommenneskelige. Det er godt jobba!

    • Maria Gjerpe says:

      Tusen takk for flott kommentar, Cat!

      Ja, vi har fulgt hverandre gjennom flere år. Du har jo blogget enda flere år enn meg. For en reise!
      Godt å høre at du synes "metoden" samsvarer med den jeg selv ser. Det er jo ikke så lett å se ting utenfra alltid…

      Du er en av de virkelig store, rause, uredde delerne, Cat. På alle måter. Jeg er ikke så god på å dele andres bloggposter. Ikke fordi det ikke er veldig mye bra som skrives, eller at jeg ikke er interessert, men fordi jeg ikke har kapasitet til å lese så mye annet enn det som kommer inn via Marias Metodes ulike kanaler. Der er jo du og andre bloggere mye, mye bedre enn meg!

      Det jeg først og fremst har hatt oppmerksomheten mot, er de som kommenterer i de ulike kanalene-og å forsøke løfte dem enda lenger opp og fram. Jeg håper jeg lykkes-i alle fall av og til 🙂

  10. Pingback: Hvorfor kommentarfelt er viktige | Marias Metode

  11. Pingback: Hvordan kommenterer, deler og abonnerer du på Marias Metode? | Marias Metode

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.