"Lytt, del, delta og tenk nytt! Det gir gode, effektive løsninger. Jeg skriver om helse, samfunn og kommunikasjon." - Maria Gjerpe

"Lytt, del, delta og tenk nytt! Det gir gode, effektive løsninger. Jeg skriver om helse, samfunn og kommunikasjon." - Maria Gjerpe

Hvorfor kommentarfelt er viktige

13

Skrevet den 31. august, 2012 av mariasmetode

Del innlegget: TW FB

Det aller, aller viktigste på Marias Metode er kommentarene! Jeg forsøker løfte dem opp og fram og lærer så mye nytt. Jeg tror at at andre som leser, opplever det samme. De er hele meningen, essensen, med bloggen. Kanskje er det en av årsaken til at Fritt Ord støtter denne bloggen? Det må bli en post om dette også, før jeg er ferdig med «å snakke innover». (I neste post tror jeg at jeg skal forteller dere om hvorfor jeg har takket ja til å skrive en bok om helsevesenet i sosiale medier.)

Men først: I tre år har jeg blogget og vært lidenskapelig sosiale medieplattform-bruker. Til sammen er det 8197 lange, gode refleksjonskommentarer her. Det er ikke lite!

Del, dele, deler!

Jeg sier det så ofte, at jeg ønsker folk skal dele, men er redd for å bli misforstått. Del dine egne erfaringer, dine løsningsforslag, og jeg vil dele videre våre erfaringer og forslag! Ja! Det jeg er opptatt av, og har vært genuint opptatt av siden jeg startet å blogge,  er at folk skal få en innsikt, gjennom å se og høre og gå i dialog med hverandre. Det går jo ikke, om ingen leser hverandres tanker og responderer på dem? Jeg vil at det skal skje endringer til det bedre. Jeg vil at vi sammen skal finne løsninger. Jeg vet at dere representerer en Kunnskapsbank, en generøs kunnskapsbank. Sammen kan denne kunnskapen styrke dette samfunnet som noe vi kan føle at vi hører til i, og er sammen om. Et eneste stort samfunns-intranett! Jeg håper dere fortsetter å dele så raust og generøst som dere har gjort hittil. På den måten bidrar vi jo litt hver. Tusen takk! Jeg ser på dem som små edelstener.

Det som er nam-nam

Det jeg liker aller, aller best, er når dere snakker til og med hverandre. Det synes jeg dere

som kommenterer her inne er veldig gode til. Det er jo ikke jeg som sitter i et panel og skal utspørres. Jeg bare igangsetter dialogen.
Takhøyden for kommentarer skal være lav her inne – så kast deg ut i det! Alle er verdifulle for noen. Når du legger inn en kommentar, liten, stor, kjempemegaklok, eller et hjertesukk, så er det sannsynligvis mange andre som leser den, nikker eller blir forundret og lærer noe nytt. Det er noe av det Marias Metode handler om for meg; ny innsikt, slik at vi kan gjøre og tenke nye ting som blir bedre.

Hvem jeg skriver for

Uten kommentarer og trykking på deleknapper lever ikke denne bloggen. Det er viktig for meg å få sagt. Mange ganger. Det er også viktig for meg å få sagt at jeg ikke forventer eller presser fram deling eller kommentarer. Selvsagt. Mange leser! En brøkdel av dere som leser kommenterer, mens flere deler på Facebook og Twitter. Det skal være lystdrevet eller engasjementdrevet. Jeg vet, kanskje mer enn de fleste, hva som kreves for veldig mange av dere å gjøre nettopp det og at noen har mer enn nok bare med å lese hele posten. Likevel: jeg skriver altså ikke for meg selv.

Hva denne bloggen ikke er

Dette er ikke en privatblogg, ikke en dagbokblogg, en sykdomsblogg eller en legeblogg, heller. Det kunne vært det, for det er ikke noe galt med det, men jeg valgte en annen vei. Jeg er bare meg: et engasjert menneske, og det er det. Jeg forsøker være pådriver for handlingsendringer. Jeg forsøker påvirke holdninger og tankesett gjennom hva jeg skriver og reflekterer-og ikke minst: Jeg gjør kommentarfeltet tilgjengelig som en møteplass og et refleksjonssted. Om dere vil bruke det.  På den måten kan andre få innsikt, som igjen forhåpentligvis fører til endringer.

Så lenge skuta kan gå

Så lenge mange nok vil lese og synes det er interessant eller viktig det jeg skriver, fortsetter jeg å dele mine tanker og mitt kommentarfeltrom. Det jeg sier, er at jeg håper dere deler dette rommet med meg og at jeg fortsatt skal kjenne støtte i lang tid framover til å fortsette.

Det ser det ut til at det er. Siden oppstart for 6 måneder siden, har Facebooksiden som hører til Marias Metode har akkurat nuh! 1148 som følger den.
Les gjerne postene om
Hva Marias Metode er og
hvordan du kommenterer, deler eller abonnerer på den nye bloggen!

Se edit under bildet!

Fargefoto: Maria Gjerpe. Tre personer som sitter og har på seg gummistøvler i ulik farge.

 

EDIT og et etterord:

Noen spurte meg: men er det noen vits i da? Skjer det noe etter at en har lagt igjen en kommentar? Nei, kanskje ikke? Ja, kanskje?

Jeg vet ikke hva som skjer når du legger igjen en kommentar i andre blogger, eller hva bloggeier gjør med dem. Det jeg gjør med dem er blant annet dette:

Jeg lager foredrag der jeg forsøker formidle til andre om hvordan de som skriver her inne har det og hva dere synes er gode løsninger. Jeg har skrevet en rekke saker i avisene, også med bakgrunn i det dere har delt. Det kan dere lese om i «presseoversikten» .

Når jeg er blitt invitert et sted, enten for å snakke med helsepersonell eller Stortingspolitikere, har jeg spurt dere først om hva jeg skal ta med fra dere. Dere har svart meg-jeg har bragt videre. Jeg er bare meg og det er det jeg kan gjøre. Noen helt konkrete eksempler er disse:

Syk, sterk, stolt, sexy er en samling av mitt inntrykk av det dere fortalte meg av opplevelser de første to bloggeårene.

67% av alle ME-syke liker ikke barn, som siden er blitt brukt som kunnskapsbank for de som skal lage nye mestringskurs.

Hva trenger du og hva kan du bidra med? – som resulterte i to kronikker 

Invitert til Stortinget-vi du bidra?  som resulterte i det jeg sa her, Nav er skuta som ikke kan synke

Kronikkene er svært godt lest og godt delt. De er ment som holdningsskapende elementer. I tillegg har jeg delt videre mye av hva dere har fortalt om opplevelser i en fagbok for medisinstudenter som kommer forhåpentligvis, ut i løpet av året.

Er det noen vits, da?

Kanskje, kanskje ikke? Jeg vet ikke hvor jeg skal gå videre i tiden som kommer. Når jeg skriver denne editen, har posten ligget ute i 15 timer uten en eneste kommentar. Hvordan skal jeg tolke det? Disse postene jeg har hatt i det siste, er en åpen drodling og veikart-smaking for meg. Det siste året, med så mange åpne, lange debatter i ulike arenaer, er tøffe å ta. Det er upopulære temaer å snakke om. Jeg får uvenner, dyttes inn i bokser jeg ikke hører hjemme i, tolkes og blir forsøkt karakterdrept osv. Det er mer enn ubehagelig. Jeg ER tøff, alltid vært det, har en sterk psyke, tåler en god støyt og mye motstand, ser lett løsninger,  men jeg har også en grense for hvor mye jeg er villig til å gi. Det må være mening i det jeg gjør-og den meningen må jeg kjenne er der, også for meg. 🙂

Jeg er en person som er mye mer opptatt av å finne løsninger, enn å dvele ved det som ikke funker, selv om det kanskje ikke ser sånn ut for alle, alltid.

__________

Dersom du liker det du leser i denne posten og vil lese neste også, er det easy-peasy: 

1. Abonner slik at du får neste post rett i mailpostkassen og kan lese når du ønsker.
-> Klikk på boksen på venstre side av bloggen der det står «Få nye innlegg på epost».
2.  Klikk «liker» på Marias Metodes side og vær med og del postene på Facebook.

Hilsen Maria

13 Responses to Hvorfor kommentarfelt er viktige

  1. Frk. W says:

    Hei
    Du driver en flott blogg og jeg leser den når hodet er med 😉
    Kommentarene er også en viktig lesning for meg – det gjör at jeg får idéer, tanker og kunnskap om så mye mer enn bare min lille verden.
    Både det du og kommentatorene skriver er inspirerende og tankevekkende lesning.
    Stå på!

    Og ha en fortreffelig weekend

  2. @Revetal says:

    Jeg er en av dem som har abonnert for å være sikker på at jeg ikke har gått glipp av noe av det du skrive .Så viktig har denne muligheten til handlingsendring fakstiskt blitt. Du er kreativ ,ikke fastlåst i bare ett emne pluss at du greier å utfordre dine lesere slik at vi må stille oss selv noen spørsmål og gjøre oss opp egne tanker om det du fremmer i teks.

  3. @Revetal says:

    Skriv tekst her!

  4. Jojja says:

    Jeg synes du har gjort en fantastisk jobb, på så mange områder. Vet ærlig talt ikke hvor jeg hadde vært nå om jeg ikke hadde kommet inn på bloggen din for noen år siden.

    Lærer mye nytt og mange ganger gir du meg andre innfallsvinkler. Jeg liker å lære nye ting og det får jeg her.

  5. annemors says:

    jeg leser gjerne og ofte.
    Og kommer vel til å fortsette med det. tenker jeg.
    Men har jeg ikke et hjertesukk eller noe fornuftig å komme med, blir det ikke noen kommentar.
    Erfaringer bør deles, enig der, men det er en terskel som må forseres, før tastene trykkes. Det er alltid noen som ikke våger.
    Gleder meg til fortsettelsen.
    Ha en flott kveld

    • MariaGjerpe says:

      Hei annemors,

      Det er nok en terskel, ja, og den kan være veldig høy. Nettopp derfor setter jeg og andre så stor pris på det som skrives. Vi vet at det har kostet og at det antagelig er viktig at det blir sagt.

      Ønsker deg en god dag 🙂

  6. katrine says:

    Hei Maria 😀
    Jeg leser ofte blogg postene dine .
    Jeg er heller ikke så flink til å kommentere. Men om jeg har noe fornuftig å si kan jeg nok det 😉
    Komentarfeltet er viktig slik at en faktisk kan få respons fra de som leser . Både positivt og negativt .
    Deling av erfaring er viktig i en slik blogg som du har her . Det er mange som kan ha nytte av det selv om de ikke legger igjenn kommentarer selv .
    Dialog er utrolig viktig. Andres meninger og erfaringer er med på å bygge videre på ditt flotte arbeid . Slik at du får innsikt fra flere , ikke bare egen erfaring .
    Stå på Maria du gør en super jobb
    Klem

    • MariaGjerpe says:

      Hei katrine!

      Takk for skulderklapp 🙂

      Det er helt vanlig, det, at kun en brøkdel kommenterer, og det er helt i orden! Jeg vil heie ekstra på de kommentarene som kommer inn på Marias Metode: for de er det mange, mange tusen av.

      Tusen takk for alt som er delt her inne og som jeg har kunnet ta med videre gjennom disse tre årene!

  7. Lars says:

    Maria,
    din stemme og blogg er viktig for mange og kanskje spesiellt for de alvorlig ME-syke som ikke kan forsvare seg mot de påstander og usannheter som spres av LP-coacher, leger som snakker om stressteorier og deres like. Etter at Birgitte ga seg med sin blogg, hadde det vært fint om du kanskje dekket det som skjer med den bio-medisinske forskningen noe mer enn det du gjør…jeg synes det er rart at norsk media ikke får med seg at forskere/klinikere på Harvard, Stanford, Columbia etc. har et helt annet syn på ME/CFS enn det som forfektes av de fleste i den norske legestand…

    Vi trenger en eller flere biomarkører for å få slutt på den uverdige debatten om ME, og inntil det kommer er din saklige og trygge stemme helt uvurderlig for alle oss bortgjemte.

    klem, Lars

    PS. jeg så utvekslingen på twitter med på fredag/lørdag. Jeg skjønner det koster, men ikke la deg «kue», du er et lys i mørke. Jeg håper flere avis-redaksjoner vil huske «vær varsom plakaten» når de skriver om ME, men det kan virke som mirakel historiene selger bedre…

    • Maria Gjerpe says:

      Hei Lars og takk for kommentar og veldig fin støtte 🙂

      Birgitte hadde en flott blogg, der hun la mye forskningsnytt og annet. Hun la den ned i februar, men det hun la ut er mulig å lese ennå: http://me-nyheter.info/

      Jeg har valgt å ikke være en "ME-blogger", selv om det er den sykdommen jeg har. Jeg har valgt å blogge om politiske temaer, om systemer, om kommunikasjon i systemene-og ikke minst: gjort et forsøk på å løfte bruker-og erfarerstemmer slik at de blir hørt.

      Det gjør jeg fordi jeg tror at de sitter med mange løsninger. Jeg er veldig for et effektivt og godt helsevesen fordi det er bra for alle.

      Jeg lar twitter være twitter og lar folk få synse så mye de orker. Det jeg vet, er at alt som blir sagt på nett, blir på nett. Historien vil vise hvem som har "rett" 🙂

      Forskning, det tar tid og alt for lang tid for oss som er utålmodige, selvsagt. I mellomtiden er det ingen som eier noen sannhet om noe som helst, bortsett fra den sannheten vi eier om oss selv, da.

      Takk for klem-det varmet, Lars!

      (Et PS: Jeg fjerner alle egennavn jeg finner i kommentarfeltet og fjernet hos deg også. Håper på tilgivelse for det. Jeg tenker at det er best sånn. Om du da heller vil slette hele kommentaren, så rop ut!)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.