Fredagens minileder i Dagens Næringsliv ga meg hakeslepp. Er det mulig å være mer flåsete, sjikanøs og bygge opp under stigmatisering enn dette?
«Bare en håndfull rullestolbrukere bor i Studentsamskipnadens dyre rullestolstilpassede leiligheter. Det må da lønne seg å ansette en bærer til hver av dem?»
Kaffen i halsen, anyone? Hvordan kan man ha så liten forståelse for en helhetlig politikk som dreier seg om å få mennesker med langtidssykdom eller skade ut i samfunnslivet som deltagere på like premisser? Skulle ikke Dagens Næringsliv være en av de første som har interesse for å støtte dette målet? Flere og så mange som mulig, ut i arbeids- og samfunnsliv!
Like muligheter fordrer ulike tilpassninger
Under vignetten «Talent» lenger inn i bladet er Birgit Skarstein intervjuet i noe som ser ut som et portrettintervju. Hun er lam fra livet og ned og bruker rullestol. Inntrykket jeg sitter igjen med er at hun ikke ønsker at det skal være rullestoltilpassede studentleiligheter. Jeg er glad rullestolbrukere er mentalt friske, slagkraftige og våkne mennesker. Skarstein gikk ut i Journalisten samme dag og sier at DN har vridd saken. Birgit Skarstein har aldri ment at det ikke skal være tilpassede leiligheter. Hun har heller aldri avvist et slikt tilbud. Det hun vil, er å få lov til å leve et liv der hun ikke alltid må kjenne at hun er annerledes.
Jeg ønsker leiligheter som er tilrettelagt. Når jeg sier at jeg ikke ønsker å være annerledes, så ønsker jeg at leiligheter tilrettelegges, for da blir det ikke annerledes.
Dette intervjuet og måten det er vridd på, er et typisk eksempel på hvordan syke folk eller folk med funksjonshemminger som kjemper hardt hver dag og klarer å få ting til å fungere på en god måte, gjøres til Superheltinner og «brukes» til å si at:
jeg har skrevet så mange ganger om før, blant annet i Aftenpostenkronikken «Syk, sterk, stolt, sexy».Takk til deg, Birgit Skarstein, som ikke lar deg pille på nesa! Les resten av intervjuet med Birgit Skarsteing i Journalisten
i Oslo og Akershus. Hun uttalte da at at det var tilstrekkelig med 10% tilrettelagte boliger, da hun ønsket å se på studentene som én gruppe og tilskuddet til studentboliger generelt ikke økes. Kravet om universiell utforming er i utgangspunktet til 100% av boligmassen. Universell utforming krever bygningsmessige tilpassninger og er selvsagt dyrere enn uten tilpassninger.Her kan du lese om Regjeringens handlingsplan om et universelt samfunn innen 2025



Følg meg på Facebook
Følg meg på Twitter
Jeg tenker at Birgit Skarstein er en god representant for mennesker med funksjonhemming..hun har gjort det tydelig at vi er gruppe med like stor forskjellighet som resten av befolkningen.. Jeg blir stadig overrasket over hva mennesker kan lire av . " Billigere med en hver sin bærer!"
Alle trenger ikke gå til Gaustadtoppen..men vi trenger kanskje egentlig færre som må bære!
Flott at du løfter frem dette, Maria. Jeg tror det er bare slik folk kan bli gjort oppmerksomme på hvor mye dumt som sier og hvor mange dumme tanker som tenkes om folk med funksjonshemminger.
Det gjelder å holde tunga rett i munnen og å tenke seg om før en snakker, spesielt når en har så mye definisjonsmakt som en leder i Dagens Næringsliv har. Det holder ikke å komme etterpå å si at dersom mange reagerer, så var det sikkert feil å skrive det. En skriver ikke slikt dersom en ikke har holdninger som skulle vært vaska vekk for lenge siden.
Du vet, når noe gjentas ofte nok, uansett hvor idiotisk utsagnet er, BLIR det en sannhet.
Takk for kommentar, tantebe!
Birgit Skarstein representerer først og fremst seg selv, med sin funksjonshemming, tenker jeg. Jeg synes hun presentere seg flott!
Dette er det som er trøblete når syke blir framstilt som en representant for en hel gruppe: Det eneste gruppen har til felles er at de er syke eller har en funksjonsnedsettelse. Syke folk/folk med tilpassningsbehov er like ulike som "folk flest"
Håpløs kommentar om bæring av rullestolbrukere. Er det "billigere" å sørge for at funksjonshemmede ikke får tilgang til jobb og studier? For det er jo konsekvensen.
Den tanken at en med funksjonshemming kan uttale seg på vegne av andre som har det, kommer av en oss – dem-tekning der den som har en sykdom eller skade som har forandret måten en beveger seg eller løser andre oppgaver, er del av en uensartet "de" gruppe uten individer. Men definitivt annerledes enn "oss".
For å kunne likebehandle, må man behandle ulikt.
Idag er det en gjest på Karavanseraiet, som skriver om noe av det samme, om å gå omeveier for ikke å eksludere
Ja, akkurat-og dette begynner flere og flere å forstå. Heldigvis!
DNs minileder på fredag var fordummende og fordomsfull. Mer er det vel ikke å si.
Talent-artikkelen var heller ikke reflektert og innsynsfull, den heller, men den tok i det minste med behovet de aller fleste av oss har for å besøke andre. Og som student er det veldig greit å kunne delta både i kollokviegrupper og sosialt samvær hos andre studenter.
En annen utfordring er midlertidige behov som kan oppstå for alle og en hver dersom uhellet skulle være ute og en skader seg. Plutselig er hverdagen gips, krykker og kanskje rullestol. Det går over, men det er veldig upraktisk å bli utestengt fra eller innestengt i sin egen bolig lengre enn høyst nødvendig.
Takk for kommentar, Håkon!
Ja, de to f-er sier vel det meste.
Det er usigelig vanskelig å skulle forestille seg at en selv en dag kan komme i en situasjon der en trenger velferdssystemets hjelp og støtte. Jeg vil kanskje tro at den type mental hindring gjør at "vi" og "dere"-holdninger fostres. "Vi" er "vi" helt til "vi" en dag blir "dere".
Det er vel ikke noe nytt at resultatet kan bli ganske uspiselig, dersom det bare er økonomien som skal styre…..
Jeg syns dette er tullete skriverier av DN, men det er bare å se på debatten om nye krav til universell utforming av boliger, så ser man at lignende synspunkter kommer frem hos flere store aktører innen boligbygging.
Ellers bommer Journalisten litt i sin språkbruk når det snakkes om mennesker bundet til rullestol, det er i det hele tatt få medier som unngår å gå i den ene eller andre grøften (helter eller offer).
B. Skarstein har uttalt seg før om studentboliger, på en måte som var mulig å misforstå (Antar det var i Universitas, og senere sitert andre steder). Det er bra at hun går ut og prøver å klargjøre nå. Jeg tror faktisk at vi trenger noen som tør snakke for en hel gruppe, selv om det nok er større forskjeller mellom mennesker med nedsatt funksjonsevne enn det er likheter i mange tilfeller.
Så får vi tro flere får anledning til å ta høyere utdanning nå som regleverket i Lånekassen kan gjøre det lettere å få dekket de ekstrautgiftene studenter med nedsatt funksjonsevne gjerne har. Det kan fort bli behov for de tilrettelagte hyblene.
Mange bladfyker har bruk for rullestol til hodet for det virker som det er amputert et sted. Mange sjekker ikke kilder, meninger eller sammenhenger. slik at den egentlige meningen og innholdet blir snudd på hodet. Fremmedord blir ikke forstått eller feiltolket, og resultatet blir ofte bare tull som likevel kan absorberes som sannheter.
Rullestol ser jeg på som et meget nyttig verktøy for å kunne fungere så normalt som mulig, og det er ikke det eneste som kalles for hjelpemiddel. Jeg skulle selv ha sittet i rullestol omtrent i 2004og måtte forberede meg mentalt på det.
Når det gjelder en bladfyks forvrenging av fakta kan jeg nevne en beskrivelse av vannfilter. Vedkommende skrev at filteret var sølv-infisfert i stedet for infusert, og folk trodde at det dermed var giftig som om det var infisert med bakterier, mens sannheten var den motsattte. Sølvet dreper bakterier.
Ingen siviløkonomer har bygget en nasjon. Folk som Steven Hawking derimot?
Mhm. Hvordan kan vi finne nye løsninger når vi fortsetter å gjøre det samme, tenke det samme? Noen må stille de store spørsmål og tenke de lange tankene.
Ikke alle vet hvem Steven Hawking er, så jeg legger inn litt info:
http://no.wikipedia.org/wiki/Stephen_Hawking http://www.ted.com/talks/stephen_hawking_asks_big…
Du har ikke tilfeldigvis en kopi, scannet, el.l. av miniledere du henviser til?
Kan ikke du minne meg på det på FB, så skal jeg se om jeg har den ennå?