"Lytt, del, delta og tenk nytt! Det gir gode, effektive løsninger. Jeg skriver om helse, samfunn og kommunikasjon." - Maria Gjerpe

"Lytt, del, delta og tenk nytt! Det gir gode, effektive løsninger. Jeg skriver om helse, samfunn og kommunikasjon." - Maria Gjerpe

fake rolex watches

Hva forskning er

13

Skrevet den 20. september, 2012 av mariasmetode

Del innlegget: TW FB

Du har sikker lest det før: «Forskning viser at…»og som de fleste andre har du tenkt at, ja, da, så -da er det vel sant, da? Så feil kan vi ta. På hvilken måte forskningen er utført er grunnleggende for hvor mange streker vi kan sette under svarene vi finner. Vil du vite litt mer om hva du blir bedt om å svelge?

careprost usa Det finnes ingen sannhet
Vi vil aldri kunne bevise at noe IKKE finnes. Vi kan bare vise at noe finnes og vi kan bare snakke om at noe er mer eller mindre sannsynlig «sant». Om du finner en studie som sier «ja» vil du kunne finne ni andre som sier «nei». Det betyr at dess flere studier vi har å sammenligne, dess større kvalitet på hvordan studien er utført, dess sikrere blir vi på at svaret vi har funnet stemmer og nærmer seg «sant».

index dostinex costo Hva placeboeffekt er
Når vi sier at noen får «placebo»i en vitenskapelig studie, mener vi at noen får et uvirksomt stoff, som ikke kan gi den effekten vi ønsker å undersøke. Om vi undersøker effekten av blodtrykksmedisiner, kan vi gi piller som ligner på blodtrykksmedisinene, men som ikke har effekt. Placeboeffekt er, folkelig sagt, den

effekten en får av at behandleren veldig sterkt tror på behandlingen pasienten får og når pasienten har stor tillit til behandleren og dermed også behandlingen han eller hun mottar. Placeboeffekten er velkjent og er en viktig del av enhver terapi, både skolemedisinsk og alternativ. Placeboeffekten kan måles, sees og en kan selv kjenne den, selv om den ikke har tilknytning til behandlingen. Vil du lese mer og ønsker en dypere kunnskap om placeboeffekt, foreslår jeg at du tar en kikk på nettsidene til skepdic.com.

https://duidefenselawyertampa.com/68660-nizoral-uk.html Hva noceboeffekt er
Noceboeffekt er det motsatte av  placeboeffekten. Vi sier ofte at noceboeffekten er den effekten en negativ forventning til behandlingen i seg selv gir, løsrevet fra den behandlingen personen får. Den kan også måles og kjennes og fører oftest til at forsøkspersonen får en dårligere effekt av behandlingen enn forventet.

aczone price create Gullstandarden i medisinsk forskning: Det klinisk kontrollerte forsøk
Når vi forsker på en medisin eller behandling, ønsker vi å undersøke hvilken effekt behandlingen i seg selv gir. Det sterkeste designet og som har størst kapasitet til å fortelle oss om hva som er sannhet, er det vi kaller en randomisert kontrollert studie, forkortet til RCT. Ved en RTC-studie forsøker vi i best mulig grad å skille ut effekten til den behandlingen vi ønsker undersøke fra kontrollgruppen. Med en kontrollgruppe mener vi de som ikke får den terapien vi ønsker teste ut. Det kan være placebo eller en annen type terapi vi kjenner effekten til og som vi ønsker undersøke om gir bedre eller dårligere resultater enn den nye vi vil teste. At studien er randomisert betyr at  deltagerne blir tilfeldig fordelt i den gruppen som får medisin og den som ikke får den. For å øke kvaliteten på studien ytterligere, utføres det vi kaller dobbeltblinding. Det betyr at hverken den som gir medisinen eller den som får den, vet om medsin er ekte eller ikke. Det er med på å hindre at en får respons kun ved forventningene om at en får medisin. Vil du lese mer om RCT, finner du en oversiktlig side på Norsk Helseinformatikks sider

overhaul http://thesciencegym.net/66330-cytotec-uk.html Signifikans
Både de som får ekte terapi og de som får placebo, har nytte av placeboeffekten. Det vi derfor vil undersøke er hvor stor forskjell det er mellom gruppen som har fått medisin og den som kun fikk placebo. Når vi ser på differansen, altså hvor mye bedre de som fikk medisin ble, framfor de som fikk placebo – så finner vi hvilken effekt terapien i seg selv har. Vi skal ha en viss størrelse på differansen før vi sier at resultatet er signifikant, det vil si at vi kan stole på resultat som nær «sant.» Vi sier at noe er statistisk signifikant når det er lite sannsynlig at resultatet har oppstått tilfeldig.

purchase neurontin Pasientutvalg
For å kunne bruke resultatene av forskningen til noe, må en vite hvem det er vi har forsket på. Når jeg har tatt i mot pasienter i akuttmottak på sykehus og det står «akutt abdomen» på innkomsttavla vet jeg ikke mer enn at dette er pasienter med sterke smerter i magen og at disse smertene

har utviklet seg i løpet av timer. Årsaken kan være alt fra en sprukken hovedpulsåre til en graviditet utenfor livmoren. Dersom jeg ønsker å finne behandlingsformer for denne store pasientgruppen er det viktig at jeg deler den opp slik at de som har en sprukken aorta kommer i en gruppe og de som har en graviditet utenfor livmoren kommer i en annen. Slik er det i annen forskning også. Det er veldig viktig at pasientene vi forsker på når vi utfører en studie er mest mulig like, slik at vi med større sannsynlighet kan si at på akkurat denne pasientgruppen har denne terapien denne effekten. Jeg er spesielt opptatt av forskning på ME-pasienter og at disse blir skilt ut fra de som har kronisk utmattelse av andre årsaker. Uten dette vet vi ikke hvem vi kan bruke resultatene på. Det har vært veldig vanlig at store og ulike pasientgrupper blandes i en og samme studie. Det kan være deprimerte, ME-pasienter, utmattelse av andre årsaker, fibromyalgipasienter osv. Da blir det vanskelig å si noe om hvilken behandling som passer for de ulike gruppene.

http://daviddaman2.com/author/daviddaman2/page/13/ Studiens størrelse
Pilotstudier er ofte en studie som undersøker hvorvidt det er interesante funn å gå videre med i en større studie. Dersom pilotstudien er liten, kan den likevel brukes til å si noe om en sterk tendens, så lenge designet er et RCT. Dersom studien er liten OG har en svakt design, som en intervjumetode (se lenger ned i teksten), kan den egentlig fortelle oss lite fordi dataene blir så usikre. Dess større studie, dess sterkere design med høyere kvalitet, dess mer sikre er vi på resultatet – og motsatt.

Metastudier og multisenterstudier
Når vi ser på mange studier samtidig og vurderer dem opp mot hverandre, sier vi at vi har en metastudie. Se etter metastudier om du ønsker å finne mest mulig sannsynlige svar og ikke bare enkeltstudier. En enkelt studie vil også ha større verdi dersom den er en multisenterstudie, det vil si at det er mange ulike forskningsgrupper på ulike steder som utfører den samme studien og følger den samme protokollen, det vil si beskrivelsen av måten studien utføres på. Om de kommer fram til samme resultat, øker sannsynligheten for at vi har funnet «sant».

iPhoto: Maria Gjerpe. Stearinlys, hvite, røde, på rekke i en hule.

Kvalitativ og kvantitativ intervjumetode
Intervjumetoder søker å fange opp detaljer, variasjoner og opplevelser hos deltageren ved en studie, framfor målbare faktaopplysninger. Disse regnes for å være av lavere kvalitet, nettopp fordi vi ikke kan ta bort alle variablene som jeg snakket om i RCT. Den kan likevel være nyttig, blant annet til å undersøke fenomener. Tradisjonelt har den hatt liten plass i medisinsk forskning der en ønsker finne ut effekt av behandling.

Vi snakker ofte om to hovedmetoder. Kvantitativ metode bruker vi når vi skal måle verdien av et utsagn eller hvor mange som har effekt. Vi vil også se om vi kan avkrefte det vi ønsker undersøke. Her bruker vi intervjuer og spørreteknikker som er strukturerte og skjematiske, det vil si at alle deltagerne får de samme spørsmålene. Fordelen er at vi på denne måten lettere kan sammenligne svarene. På den annen side kan vi også finne at noen vil svare strategisk og ut fra forventninger og det blir en feilkilde i seg selv.

Kvalitativ metode bruker vi når vi ønsker å forstå et fenomen, mer enn å måle det. De gir ofte svar på hva, hvorfor, hvordan, men lite hvor mange blir friske, har effekt osv. I denne metoden bruker vi ofte semi-strukturerte intervjuer. Her har forskeren på forhånd forberedt et sett med spørsmål som utgjør en skissert ramme. Utspørringen foregår mer som en samtale og en erfaringsutveksling, og ikke som svar på spesifikke spørsmål. Egnede spørsmål å få svar på med en slik metode kan feks være «Hvorfor skifter pasienter lege»

Kognitiv dissonans
Jeg har fulgt med på serien «Folkeopplysningen» på NRK med programleder og  fysiker Andreas Wahl.  Der har jeg lært noen begrep jeg ikke kjente til fra før av psykolog  Jan-Ole Hesselberg Ett av dem er kognitiv dissonsans. Sosiolog og blogger  Cathrine Eide Westerby har skrevet om dette og klippet en god definisjon:  “Resultatet kan skyldes det psykologiske fenomenet «kognitiv dissonans», et ubehag vi ubevisst gjør en hel del for å unngå. Jo mer tid og/eller penger vi har investert i noe, desto større behov har vi for å konkludere at vi har gjort en riktig vurdering. På den måten blir noe sant fordi vi så veldig gjerne vil at det skal bli sant.”

Edit: Jeg fikk tilsendt denne artikkelen om placebo og kognitiv dissonans fra Jan-Ole på twitter i dag. Han har hatt mye lenger tid til å skrive og jobbe med temaet, så her er det bare å dykke inn!

«Forskning» er ikke forskning
Jeg har forsøkt å skrive denne posten på en måte så flest mulig skal henge med og jeg har forsøkt å unngå fagspråk. Det er mye, mye mer jeg kunne skrevet om forskning, men denne posten er lang nok! Jeg håper jeg i alle fall har fått formidlet dette: Det dere ser her, er at «forskning» ikke bare er forskning. Det er viktig at de rette metoder brukes for rett formål. Randomiserte, dobbelt blindede, kontrollerte studier har helt klart større verdi om en skal finne ut av hva som virker eller ikke virker av en gitt behandlingsterapi. Der vi bruker intervjumetoder vil derimot vise hvordan pasienten selv opplever behandlingsterapien, men de sier lite om hvorvidt terapien har målbar effekt eller ei.

EDIT:

Rart med det, det er jammen en utfordring å skrive for den som er blank og ikke kan noe om vurdering av forskning fra før. Jeg glemmer selv det jeg tenker og reflekterer når jeg vurderer en studie. Jeg legger derfor inn gode kommentarer fra dere som gjør posten bedre:

Hvilket tidsskrift studien er publisert teller
Når man vurderer forskning er det jo også ofte vanlig å se på i hvilket tidsskrift studien er publisert, og hvilken rangering dette tidsskriftet har.

Fagfellevurdering
At forskningen blir vurdert av flere andre forskere før den får bli publisert, trekker selvfølgelig opp seriøsiteten. Det finnes tidsskrifter hvor man selv betaler for å få publisere – da trekker det ned i vurderingen.

For den som ble interessert og har lyst til å lære mer, finnes det mange bra bøker du kan lese mer om innføring i vitenskapsteori og vitenskapelige metoder. Enjoy!

Denne videoen anbefales på det aller varmeste om du vil lære litt mer om forskning på en forståelig måte!

Den er tilgjengelig fram til 03.10

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/864107/

13 Responses to Hva forskning er

  1. Dagfinn Koch says:

    Veldig flott og forståelig gjennomgang. For å være pirkete: Dette beskriver naturvitenskapelig metode. Metafysikken/åndsvitenskapene tar for seg problemstillinger naturvitenskapelig metode ikke kan gi svar på. Men er like fullt vitenskap. Noe forenklet: Naturvitenskapen kan si noe om hvordan verden er skrudd sammen, mens åndsvitenskapene sier noe om hvordan verden oppleves. Som foreksempel estetikk.

    • gamle ugle says:

      Støtter dette, det gjelder både åndsvitenskaper, estetikk og samfunnsvitenskapelige metoder, som jeg kjenner til selv.
      Og tror det er grunn til å ønske seg mer forskning, f.eks. innen psykologi / psykiatri, av kvalitativ art, dvs. ikke naturvitenskapelig art. Føyer til at kvalitativ forskning er så mangt, i tillegg til det som beskrives her og som jeg oppfatter som en naturvitenskapelig tilnærming til kvalitativ.

      Det er synd at media er litt ensidig i forskingsformidlingen sin. Naturvitenskapet er flott til sitt formål, men ikke til alt menneskelig.

  2. ~SerendipityCat~ says:

    Dette synes jeg var en oversiktlig og grei gjennomgang av de viktigste begrepene i forskning og spesielt da medisinsk forskning.

    Det er viktig at vi alle vet noe om dette, spesielt med så mange "forskning viser…" som det er i media.

    Kvalitativ metode som intervjuundersøkelser er en metode jeg som sosiolog sikkert har hatt mer med å gjøre enn dere som er leger og driver med medisinsk forskning. Det finnes gode måter å intervjue og behandle intervjudata på som er svært nyttige på mange områder, gjerne i kombinasjon med spørreundersøkelser og statistiske analyser, men det er jo neppe så aktuelt når man skal teste om en medisinsk behandling virker da. 🙂 Beklager sidesporet, ble bare litt revet med, metode er et fag jeg synes er veldig spennende.

  3. ~SerendipityCat~ says:

    En annen ting jeg kom på: Når man vurderer forskning er det jo også ofte vanlig å se på i hvilket tidsskrift studien er publisert, og hvilken rangering dette tidsskriftet har. Fagfellevurdering – at forskningen blir vurdert av flere andre forskere før den får bli publisert, trekker selvfølgelig opp seriøsiteten. Det finnes tidsskrifter hvor man selv betaler for å få publisere – da trekker det ned i vurderingen.

  4. Maria Gjerpe says:

    Takk for gode kommentarer fra dere begge, Dagfinn og SerendipityCat!

    Ja, jeg har nok hatt forskning på medisinske tilstander som ME når jeg har skrevet denne post. Fagfellevurdering burde jeg selvsagt tatt med! Huh. Det er jo et hav man kan si om forskning…

  5. Maria Di Notte says:

    Dette var jammen bra skrevet Maria 🙂

    I tillegg til disse punktene pleier jeg å være kritisk til om konklusjonen er i samsvar med det datagrunnlaget faktisk viser.

  6. Egil Madsen says:

    Hei Maria, du skriver jo så flott at selv jeg forstår alt.Begrepet "Forskning viser" er jo verdiløst fordi det brukes jo om alt mulig,og ikke minst umulig,men jeg tror de færreste tenker over dette.

  7. Eva Jacobsen says:

    Det vi dessverre også må ta med her er at mye av forskningen fra USA nå har blitt relativt verdiløs grunnet en uventet konsekvens av forskningspraksisen der. Det utprøves for tiden veldig mange medikamenter og til det trengs det mange deltakere som møter kriteriene for inklusjon i studiene. Det er vanskelig å få tak i nok deltakere. Store pengesummer står på spill for de farmasøytiske selskapene og de har derfor begynt å betale betraktelige summer for hver deltaker som forskerne inkluderer i studiet. Noen forskere fristes til å tøye kriteriene og inkluderer folk som ellers ville blitt ekskludert. Deltakerne på sin side fristes med betaling for å bli med og mange prøver ut flere medisiner samtidig og feilrapporterer symptomer for å passe med kriteriene.

  8. Gerd Berge says:

    Hei Maria, Du skriv godt, som alltid.
    Har du lest boka "Mistakes were made, -but not by me". Den kjem mellom anna inn på det med kognitiv dissonnans. Absolutt lesverdig.

  9. @Revetal says:

    For en hvermannsen er dette helt uvurderlig Maria. Takk for at du skriver folkelig og unngår fagtermer og oversetter vanskelige ord. Har ikke angret enda på at jeg har abbonert på dine blogginnlegg :O). Blir hver gang litt klokere.

  10. MariaGjerpe says:

    Tusen takk for alle kommentarer! Jeg skal legge inn flere av innspillene dere kommer med, for de var nyttige og viktige ting å tenke på når en skal vurdere forskningsstudier. Det er slike ting jeg ikke en gang har tenkte på at jeg tenker på, så tusen takk for våkenheten.

    Akkurat nå vil jeg gjerne anbefale denne videoen, som er tilgjengelig fram til 03.10:

    Denne videoen anbefales på det aller varmeste om du vil lære litt mer om forskning på en forståelig måte!

    Den er tilgjengelig fram til 03.10
    http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/864107/

  11. Pingback: Svak fremstilling av studie på Lightning Process for ME og CFS | Marias Metode

  12. Pingback: ME-pasienter: Forståelig, frustrert håpefull pasientgruppe | Marias Metode

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.