Sent i går kom jeg, som mange andre, over lenken til bloggen og navnet til mannen i 30-årene som er siktet for drap på Sigrid. Jeg leste igjennom en del i bloggen, så på YouTubekanalen hans og så bildene av ham på nettet. På ett av dem gliser han mens han holder en svær slaktekniv. Det gjør inntrykk. Andre har helt sikkert sett og lest det samme.
Det er minst to ting jeg har tenkt på etter dette.
ham at hun er redd, slik at han får overtaket, ikke ta for mye igjen, slik at han blir provosert – inntil hun innser at han er hinsides fornuft: At hun ikke har en sjanse.
Med stor fare for å fjern-og feildiagnostisere: Ut fra hva den siktede skriver på bloggen, er det mange ting som tyder på at denne mannen er psykotisk. Han hører stemmer og tror han er utsatt for et komplott og har forfølgelses(paranoide)tan
jeg har sett mange allerede snakker.
Det er mye og voldsomt for oss nordmenn, det som skjer, både 22 juli, og nå Sigrid, som mange har fulgt tett.
Vi må ikke bli redde for andre mennesker! Vi skal likevel være klar over vår sårbarhet.
Kanskje skal vi bruke den erkjennelsen til å ta ekstra godt vare på oss selv, ekstra godt vare på de vi er glade i?
Kanskje skal vi bruke den til å ta et fugleperspektiv og se mellom fingrene med det som virkelig ikke betyr all verdens?
Kanskje skal vi nyte livet og det å leve litt mer enn før, selv om vi alle vet at livet ikke er for amatører?
Hvil i fred, alle urolige sjeler. Hvil i fred alle vi mistet. La oss likevel feire livet.
iPhoto: Maria Gjerpe. Fargefoto av hvit due på brostein.
Jeg vil presisere: Jeg er ikke noe særlig for forhåndsdømming. Domstolene dømmer.
I dag hadde Dagbladet et sladdet bildet av den siktede på forsiden. Dette bildet er så likt de bildene som ligger på nett av den siktede og opplysningene i reportasjen om mannen er så samsvarende, at jeg finner det svært lite sannsynlig at vi ikke snakker om den samme mannen.
Hadde jeg ikke sett at politiet har bekreftet at dette er den siktede, hadde jeg heller ikke lagt ut denne refleksjonen. Jeg ser at det brøt ut en hatstemning og fordømmelse og 8 kilo stigma etter at Sigrid ble funnet og to ble siktet. Denne stigmatiseringen rettet seg også mot psykisk syke generelt. Jeg håper å motvirke noe av dette.
Følg meg på Facebook
Følg meg på Twitter
"Dersom det er rett, at mannen er psykotisk, er jeg redd for at alle som har psykisk sykdom eller som sliter med en urolig sjel blir puttet i samme «Galepakken»."
Jeg kan ikke mene noe om han er psykotisk eller ikke. Men på dagbladet.no kan man lese at denne mannen er tidligere vurdert tilregnelig med personlighetsforstyrrelser. Jeg vil bare ha presisert at det ikke er typisk for personlighetsforstyrrende å være slik som den antatte drapsmannen. Vi så i AAB-rettsaken at fagpersoner, pårørende og de som selv har en schizofreni eller aspergerdiagnose var kjapt ute med å presisere at de ikke er som ABB selv om de skulle ha samme diagnose. Ingen hadde det samme behovet for å presisere det samme om personlighetsforstyrrelser. Det er altså ikke slik at personlighetsforstyrret=drapsmaskin heller. Jeg synes fagpersoner har et ansvar med opplyse om dette, men det er visst aldri noe tema. Stigmatiseringen hva personlighetsdiagnoser angår har ikke akkurat blitt mindre det siste året. INGEN, uansett diagnose, vil bli assosiert med drapsmannen. Psykotisk eller ei. Mennesker puttet i den store sekken personlighetdiagnoser er også søte, rare, ekle, redde, plagsomme og hyggelige som alle andre.
Tusen takk for en viktig presisering og tillegg!
At siktedes facebookprofil ikke ble stengt tidligere, er noe jeg håper politiet lærer av, for vi ser jo i denne og andre saker hvor lite det er som skiller siviliserte mennesker fra de rene udyr. Vi har nettopp vært gjennom 22. juli-rettssaken, men folk ønsker likevel straks å lynsje denne mannen. Vi lever i en rettsstat, men det er det mange som allerede har glemt.
For øvrig skal vi være litt forsiktige med å anta altfor mye i denne saken. Ut fra de opplysningene som har kommet ut, står det ikke klart for publikum hva som egentlig har skjedd. Kan hun ha blitt påkjørt av en psykisk ustabil mann som ikke tok sine medisiner og dermed fikk fullstendig panikk og handlet irrasjonelt? Jeg vil ikke anta dette eller noe annet, og vi skal i hvert fall ikke fantasere over at hun har opplevd det ene eller det andre i sine siste timer. Fakta kommer tidsnok frem i denne saken.
Takk for at du tok deg tid til å kommentere, A.M. Det satte jeg stor pris på. Jeg setter også pris på at du er kritisk til posten. Det gjør at jeg må reflektere enda en gang.
Jeg var veldig i tvil om jeg skulle poste denne bloggposten. Jeg var i tvil om formuleringen av noe av innholdet, men ikke budskapet.
Jeg ser det du ser: Vi folk jager i flokk, så fort vi får mulighet. Det er hovedårsaken til at jeg skrev posten. Jeg vil ikke se på at det skjer, uten å peke på det.
(Jeg mener jo selvsagt at det er forferdelig og forkastelig å drepe andre, at det ikke finnes unnskyldninger for slikt. Forklaringer, kanskje, men ikke unnskyldninger.)
Vi lever i en rettstat. Det er domstolene som skal dømme, ikke flokken.
Jeg tror mange tenker og ser for seg scenarioet jeg så for meg. Jeg tror at det å tørre å kjenne på sin egen frykt, gjør at den ufarliggjøres. På den måten går det også an å kjenne på andre følelser, tenke andre tanker. Som jeg sa til en venn i natt, og som jeg antydet i posten; jeg håper at det var et uhell. Jeg håper hun ble påkjørt, at hun ikke kjente noe, at hun falt og besvimte, at hun døde momentant.
Jeg håper at denne og andre saker, som vi antagelig vil kunne følge tett i vår tid med de nye mediene, ikke fører til denne lynsjestemningen jeg har sett flere ganger. Jeg håper at det at en person gjør noe som ikke er akseptert, ikke fører til at en hel gruppe mennesker med et fellestrekk blir stigmatisert. ( Ikke det at jeg tror akkurat det noensinne vil opphøre. Dette har vi hatt med oss gjennom hele vår historie. Men det er lov å forsøke å motarbeide?)
Ikke alle med psykiske helseproblemer dreper, nei. Jeg anbefaler innlegget "Hvem dreper?" av presidenten i Psykologforeningen, skrevet etter at Olsen-utvalget leverte sin utredning: http://www.psykologforeningen.no/Foreningen/Nyhet…
Takk for lenke, Sigrun!
Hei Maria!
Jeg lurer ofte på hvorfor folk skriver som de gjør i kommentarer på nettaviser og andre nettfora… Hva er det med folk, egentlig? Noen tror visst de kan skrive hva som helst på nettet.. De hadde ikke sagt det samme til folk hvis de hadde stått ansikt til ansikt…Noe å tenke på, kanskje?
Jeg leser og følger med bloggen din, Maria. Du tar opp mange interessante tema! tusen takk for den jobben du gjør!
Ja, det lurer sannelig jeg også på!
Det er som en slutter å være et medmenneske fordi en slutter å se den andre, på den andre siden av skjermen, som et menneske. Tror jeg.
Jeg tror også at det har noe med følelsen av å ikke kunne bli sett, bli plukket ut, stå til ansvar, som trigger slikt hos noen. På samme måte; når vi har på oss samme uniform alle sammen, om den er i militærgrønn eller russerød, er en liksom fritatt fra det meste. Vi blir som en eneste, stor gruppe, der ingen kan stilles til ansvar.
Rart, det der. Hvordan vi går i flokk, hvordan vi alle, også dyr, har hakkekyllinger, noen vi skal tråkke ned. Som om det gjør oss tryggere og sikrere. Kanskje vi vet at når noen er under oss, så er vi i alle fall ikke på bunnen selv?
Jeg har tenkt mye på dette, for jeg har vært psykotisk selv. Jeg er så å si frisk nå, Men jeg tror at det er bare en måte å motvirke stigma mot psykisk syke, og det er at vi snakker åpent og ærlig om det.
I min sykehistorie, for eksempel da jeg var i den verste psykosen, så kunne det hende jeg ble sint. Men det var aldri i mine tanker å være voldelig, og slett ikke å drepe noen. Jeg har også møtt mange folk med schizo-lidelser, og som du sier er de mennesker som alle andre, bare mer forvirret. Gode, snille mennesker med et stort hjerte.
At folk velger å kanalisere hatet sitt mot syke mennesker synes jeg er trist. Hat er ikke ok, hat er noe som dreper langt flere folk enn det psykisk syke gjør. Tenk om mennesker hadde lært seg å tenke godt om folk. Tenk om folk hadde tenkt: "Ville jeg sagt det samme ansikt til ansikt som jeg nå vil si på nettet?" Folk må gjerne snakke om mer varme og kjærlighet i samfunnet, men jeg foretrekker at de viser det i praksis.
God kommentar, på alle måter, Javisst.
Takk.