"Lytt, del, delta og tenk nytt! Det gir gode, effektive løsninger. Jeg skriver om helse, samfunn og kommunikasjon." - Maria Gjerpe

"Lytt, del, delta og tenk nytt! Det gir gode, effektive løsninger. Jeg skriver om helse, samfunn og kommunikasjon." - Maria Gjerpe

fake rolex watches

Solskinn og alternativ, shady bransje?

45

Skrevet den 3. september, 2012 av mariasmetode

Del innlegget: TW FB

Hva man kan gjøre for å rydde opp i en shady bransje? ble jeg spurt på Facebook for en times tid siden. Dette svaret fra en lege på Lommelegen med overskriften «Meget alternativt» ble lenket.

http://suvoroffcustoms.com/15483-buy-lisinopril.html confer Premissene

Jeg tror vi må bli enige om noen premisser. For det første er det ikke «oss» mot «dem». For det andre handler det å kommunisere ut noe, først og fremst om å anerkjenne den andre, slik at den andre også vil lytte til deg og det du har å si. Mye av det jeg ser, er folk som prøver å banke inn hodene på hverandre. Mye bråk-lite lyttevennlig.

 

 

judge http://innercalmcounseling.com/99937-dostinex-price.html Folk lyver ikke

Jeg tror vi må anerkjenne at folk ikke lyver når de sier at «de ble så mye bedre» av det de betalte for. Om vi ikke anerkjenner det, hvordan skal man da gå i dialog? Mange har god nytte av placeboeffekten-både når de er hos legen og hos tilbydere som gir seg ut for å «kunne bedre» sykdommene din, enten ved «trening» eller ved «behandling» i form av rensing etc.

buy lyrica Solskinnshistorier som skinner

Når man har anerkjent folks historie og opplevelse, kan vi samtidig si at det er greit at det finnes enkelthistorier, og det er fint med de «solskinnshistoriene» vi hører om i media, uansett om det er askeavkok, kurs i å «tenke annerledes», eller håndspåleggelse som har gjort at folk sier de nå kan leve «et friskt liv». Det KAN være at slike solskinnshistorier har noe for seg. Det KAN være at vi skal forske i den retning. Legevitenskapen sitter ikke med alle fasitsvar, og skal vi være ærlige, er det mye vi ikke vet. Antagelig kan vi heller ikke få vite alt, heller.

https://craigharline.com/31954-periactin-uk.html orient Legevitenskapen vet ikke

Mange pasienter sier at «Vi vet, det er bare legevitenskapen som ikke har kommet så langt ennå. Ting tar tid, og jeg vil ikke vente» Ja, kan vi si, det er riktig. Det tar årevis fra noe forskes på, til det kommer til et resultat vi kan bruke til noe. Deretter tar det ofte år før behandlingen blir konsensus, slik at alle bruker denne type behandling som standard for den aktuelle tilstanden.

«I mellomtiden», kan vi si til pasientene, «kan det jo være at det som mange pasienter sier de har effekt av, kan stemme, for dem. Hva i det de har effekt av, vet vi ikke ennå. Vi vet heller ikke om dette gjelder for større grupper. Det er viktig for oss å vite, slik at vi kan skille det som er tilfeldig fra det som ikke er. På den måten vet vi om dette er noe vi kan anbefale flere».

misoprostol costo Når kan vi vite?

http://dreamingoutloud.nl/category/lifestyle/gadgets/ For det er dette vi er opptatt av innenfor legevitenskapen: vi ønsker å se om vi kan komme nærest mulig det å vite. Helt sikre kan vi aldri bli, men vi kan altså

komme nærere. Årsaken til at vi ønsker det, er at folk ikke skal bli behandlet med noe som IKKE virker, og de skal heller ikke behandles med noe de blir sykere av. Vi ønsker å finne ut av det som fungerer for mange. Når det funker for mange, tar vi bort mest mulig av risikoen for at det vi så kun var en tilfeldighet.

– For folk blir spontant friske! (Jeg har ikke tall på alle som i det de går inn legekontordøra, føler seg bedre allerede. Mye går faktisk over, helt av seg selv, også selv når folk faktisk har mye symptomer.)

buy gabapentin online Tilbake til suksesshistoriene-hva kan journalistene gjøre?

Det er enkelthistorier om kast krykkene og gå, som appelerer. De ønsker vi ikke ødelegge med kritiske spørsmål, gjør vi vel? Jeg har lest mange slike historier og har lurt på: Hva er en journalists jobb? Har journalistene et ansvar for hva de sprer og hvordan historien vinkles?

Jeg ser veldig få, kritiske journalister, der de kritiske stemmene får komme til i samme solskinnshistorie. Hvor er de «seriøse» helsejournalistene? Hvem tar ansvar for opplæring  av journalistene i metodevurdering, forskningsetikk etc? Ja-det skal kreves mye av deg og ditt kunnskapsnivå når du skriver om helsefagligstoff. Du bør ha en god, faglig balast her ett sted. Journalistene bør ha spesifikk kompetanse på det å skrive om helse.

Journalister bør ha en meget høy integritet og etikk og vanntette skott mot nettverksbyggere og påvirkere. Innenfor helsebransjen er det mange som vi fiske i fortvilelsens hav, der bunnen er fylt med gullpenger.

Hva får du hos en alternativ tilbyder og hva får du hos legen?

Her tror jeg alle parter må være mer klare på hva de selv kan tilby pasienten.
Jeg synes personlig at det er helt greit at folk oppsøker alternative tilbydere, om det gjør at de føler seg bedre og de ikke blir fattige av det. For noen kan dette gi følelsen av å ha en viss innvirkning på egen helse. De blir dessuten ofte tatt godt i mot av tilbyderen, lyttet til og sett, som mange med kroniske helseplager trenger.

Her er vi inne på en kjerne av hele problemstillingen: Mange langtidssyke mennesker eller mennesker med «småplager» og som føler seg i «ubalanse» opplever ikke at de kan snakke til legen sin, eller at de blir lyttet til. De opplever at de blir avfeid og at legen opptrer arrogant. De opplever at legen kun vil lindre symptomene deres, at de bare gir medisiner uten effekt, men med hauger av bivirkninger, eller ikke tror på det pasienten forteller om egen kropp.

Hvor fantastisk er det ikke da å komme inn til en som enten forteller deg tydelig hva du skal gjøre, at du kan gjøre det selv, eller som lytter til deg og støtter deg? Hvor bra er det ikke da at du blir fortalt at nå skal vi til roten av problemet, ta det en gang for alle-bli kvitt det, få opp balansen igjen?

Legens potensiale

Her er det vi kanskje burde bli bedre, vi leger: Anerkjenne. Lytte. Samtidig si at dette du gjør med din alternative tilbyder, kan ikke jeg noe om. Jeg kan noe annet og jobber ut fra en annen måte å velge behandling ut fra. Det jeg kan tilby deg, er det jeg kan noe om. Om det du får hos alternative er bra for deg, er det fint. Vil du fortelle om det?

Dernest: Hva kan vi gjøre sammen, her, hos meg, du og jeg, for at du skal ha det bedre? Kan legen si.

Jeg har, som lege, opplevd mange ganger at jeg må si at det ikke er noe på utredningen som ga napp til hva jeg videre skal gjøre. De fleste pasienter har akseptert at jeg har sagt at: Vel, jeg anerkjenner at du er syk. Prøvene viser ikke hva det er som er galt, og så lang som vi er kommet i dag, så er det ikke mere vi kan  utrede eller finne ut av. Hvordan skal vi sammen gå videre? Hva trenger du og hva kan du gjøre for å leve et mest mulig friskt liv?

(Og kan hende er det nettopp å gå til en healer som får deg til å slappe av og som gjør deg glad?)

Summasummarum-for nå

Det hjelper overhodet ikke å slå sin meningsmotstander i hodet. Mange som oppsøker sin alternative tilbyder, gjør nettopp det fordi de TROR veldig sterkt på behandlingen/treningen osv, noe som etterhvert kan bli altoppslukende, også selv om det de har betalt dyrt for, ikke egentlig gjør dem noe friskere. Det er også sånn at langtidssyke ikke er mer naive enn andre folk-det er bare det at de har mistet så mye av livet de veldig gjerne vil ha tilbake. De kjøper seg enda fattigere på kurs, tilskudd og tvilsomme behandlingsmetoder som lover dem «frisk». Det

er derfor viktig å sørge for at kvakksalvere og rovfiskere i fortvilelsens hav,  blir avslørt som nettopp det, som jeg skrev om i en tidligere post om Lightning Process grunnlegger, Phil Parker, Han lærer opp alle sine coacher.  Lightning Process forbys av det britiske Forbrukerrådet  å komme med udokumenterte påstander.

Å komme videre fra «tro» til å ta beslutninger på rasjonelle vilkår, er heller ikke gitt, fordi vi snakker med to ulike verdensbilder. Jeg kan ikke se noen annen måte å forene dem på, enn å anerkjenne den andres ståsted, men samtidig si at jeg mener å vite noe annet enn det du vet. Og-selvsagt samtidig holde steinhardt på at vi leger, eller det offentlige helsevesenet IKKE hverken indirekte eller direkte anbefaler syke noe som ikke  har vært gjenstand for vitenskapelig utprøving, i sterke studiedesign. Som ofte betyr at studien er placebokontrollert, dobbelt blindet, randomisert .

Deretter har vi selvsagt ansvar for å forske på de rette sykdommene, de rette sykdomstilstandene. Her blir dessverre de «diffuse lidelser» som ofte rammer kvinner, kanskje ikke høyest prioritert-og kanskje derfor ser vi så mange av dem hos alternative behandlere også? Jeg har skrevet en kronikk i Aftenposten om temaet. Les gjerne mer «Diffuse kvinner». 

Min absolutte grense

Min grense for «alternative tilbydere» er når folk med invalidiserende og alvorlige sykdommer (som feks ME, kreft, alvorlig revmatisk sykdom osv) forledes til å tro at de skal «bli friske». Den alternative tilbyderen snakker og promoterer andre pasienter med samme sykdom som «har fortalt om at de er blitt friske» og selvsagt tror pasienten at hun selv skal blir frisk Enda verre er det når folk faktisk blir sykere, ikke bare fattigere, av «behandlingen». Det jeg ikke synes er greit, er når tilbyderne påstår at dersom man gjør treningen eller behandlingen  som er foreskrevet riktig, ja, så BLIR man frisk. Motsatt: Blir du ikke frisk, er det ikke det tilbyderen sin feil-det er din egen.

 

Alternativtilbydere må ta ansvar i langt større grad for når de mislykkes eller direkte eller indirekte skader. Jeg skal ikke gå langt inn i alternativdiskusjonen som går for tiden. Jeg er ikke fullstendig ferdigtenkt og dette er en diskusjon. Bruk gjerne kommentarfeltet til å utvide den og diskuter med hverandre. Men:

Først, ikke skade, lærte jeg på doktorskolen. Den går jeg for ennå.

45 Responses to Solskinn og alternativ, shady bransje?

  1. En healer som får deg til å slappe av….? Jeg vet om healere som gjør mer enn å få deg til "å slappe av", bare så det er sagt… 😉 Har selv opplevd flere ganger at alternativt har hjulpet.. på mer enn diffuse vondter.. så jeg tenker at man bør trå varsomt ved måten man ordlegger seg på..

    Når det er sagt vil jeg straks slå ut alle pigger dersom noen, lege eller healer, eller homeopat eller akupunktør lover deg et friskt liv om man bare gjør som de sier… Det blir som faith healing.. tror du ikke nok på Gud så vil han ikke helbrede… da blir jeg meget skeptisk!

    Det er ikke lett å være pasient, ei heller behandler.. men bunnlinja burde uansett være at pasienten blir tatt på alvor..og ikke avfeid med lettvinte løsninger i mangel på alternativer.. da får en heller bite i gresset og anerkjenne at andre tilbydere gjerne har noe å komme med, selv om man ikke forstår hva det er de driver med 😉

    • Maria Gjerpe says:

      Takk for kommentar, Annhja,

      Skjønner at det kan være provoserende at jeg sier "en healer som får det til å slappe av", men det er jo der vi er i dag, rent vitenskapelig og ut fra hva vi har forsket på, og "vet" noe om, sant?

      Jeg, som lege, kan jo ikke si at-joda-gå til en healer som kan heale deg for din sykdom, når jeg ikke har grunnlag for å si akkurat det. Det jeg da kan si, er nettopp: Synes du at det gjør deg godt, så nyt det. Eller med andre ord: Gå gjerne til healeren som får deg til å slappe av.

      Dernest kan vi, pasienten og jeg, se på hvordan VI skal jobbe sammen med de problemene som pasienten kommer med. Jeg regner jo med at pasienten ønsker hjelp av sin lege, ellers så hadde pasienten ikke kommet 🙂

  2. tripsandtics says:

    Bra du tar deto pp! Okrer ikke skrie så mye nå, men blogget om noe i samme retning i 2010. http://tripsandtics.wordpress.com/2010/12/20/alte

  3. Christina says:

    Jeg har prøvd alternativ behandling som ikke lovet å gjøre meg frisk, men mente det kunne lette hverdagen noe. Har rett nok bare hatt en behandlign og skal teste en til. Ble tilbudt dette gratis, å bare etter den ene, ja det er mer energi. Jeg har FM og ganske utslitt til tider.
    Er spent på å se neste runde, da er det greit å kunne gjøre slikt innimellom. Om det er placebo eller ikke? Ett fett så lenge jeg mener det letter litt i en periode.
    Jeg tror jeg er en stor placebo effekt å om legen hadde gitt meg piller å sagt at dette vil hjelpe deg, så villde nok det selv om det bare var sukkerpiller.
    Jeg har prøvd dietter hvor legen sa jeg ville bli frisk innen ett år….. Haha ha…. ja jeg merket bedring men frisk? Å nei, da ringer det bjeller. Lettelser i hverdagen, ja det tror jeg på.
    Men om noen lover meg å bli frisk da hopper jeg ikke på akkurat…. kronisk er kronisk

    • Maria Gjerpe says:

      Placeboeffekten er sterk. Ja, den virker selv om du vet at du ikke får behandling, men kun placebo. Spennende, ikke sant?

      "Å lette" er en fin ting.

      Takk for kommentar!

  4. Hei! For å komme med en god kommentar må jeg nok bruke tid, jeg får stadig nye innspill fra andres kommentarer så derfor blir dette litt halvtenkt.

    Som du vet er jeg selv syk lege som har fått ME. Fordelen med å være syk lege er at jeg har fått grundigere utredning enn de fleste. Det skyldes nok også jeg står på og ikke fremstår som engstelig, uvitende..men med diffuse symptomer. Har derfor av flere leger fått høre" du er vel enig det er litt psykisk også?" Nei, det er det ikke. ME er for meg ingen psykisk sykdom. Og slik jeg kjenner det på kroppen kan jeg ikke "tenke-meg-frisk". Har fått flere henvendelser om ikke jeg vil prøve LP og se om det hjelper. Har selv i sykdomsforløpet vært åpen for alternative behandlere og ville i starten prøve ut ting. Var til akupunktur- ingen virkning. Fotsoneterapi som gjorde vondt når hun traff de "riktige stedene", men ingen effekt. En fastlege jeg var hos ville jeg skulle meditere, ble også henvist healer. Jeg sier nei takk. Har også prøvd gradert opptrening som min nevrolog anbefalte, jeg ble dårligere enn jeg noengang hadde vært. Og jeg gjorde det etter nevrologens strikte opptreningsprogram (selv om hun visste kun om 1 av sine pasienter hadde blitt friske).

    Enig med Maria, man skal ikke gjøre skade. Man hører solskinnshistorier om dem som blir friske av LP og annen alternativ behandling. MEN, hører man om dem som blir dårligere av dette? Ikke så mye.
    Det er bra om alternativ behandling fungerer for noen med ulike sykdommer. Selv synes jeg disse bør tas nærmere under lupen for å kunne si mer om effekt.
    For min egen del forholder jeg meg nå til, etter et mareritt av legebesøk og sykdomsforløp, til behandling som er forsket på og har dokumentert effekt som ikke gir skade. Venter i spenning på de oppsiktsvekkende forskningsresultatene som foregår i Bergen med Rituximab og håper dette vil hjelpe mange. Dette er jo da behandling som de forsker på for ME. Dette ble jeg forøvirg ikke informert om da jeg fikk diagnosen ME, men måtte finne ut på egenhånd.
    Innimellom blir jeg sint og frustrert på urettferdig behandling/meninger. Mener dagens leger/helsepersonell bør åpne øynene for hva som skjer på forskningsfronten, dette gjelder igjen ME.

  5. Bibbi says:

    Jeg har møtt mennesker, som sier de har fått hjelp av alternative behandlere, og jeg vet ikke helt hva jeg selv skal tro, men det viktigste var nok, at de fikk hjelp.
    Det er mange og svært ulike aktører, som tilbyr alternative helsetjenester. Mange har helt sikkert de beste intensjoner med den behandlingen de utfører/gir.
    Innimellom disse dukker det opp mennesker, som mener de kan helbrede og tar mye penger for den tjenesten de utfører.
    Jeg tenker bl.a. på synske, som kan nås per telefon, og som tar mellom 26 og 29 kr per minutt. Var selv i en livskrise, da jeg prøvde dette, og jeg har aldri opplevd hverken før eller siden, å få så mange dårlige råd, som jeg ikke fulgte heldigvis. Å gi råd til et mennesker i krise ved hjelp av synske evner, og i tillegg ta dyrt betalt for dette, mener jeg kan være både uetisk og farlig, da den synske ikke vet hvem som sitter i den andre enden.
    Jeg har forstått, at det arrangeres kurs i reik/healing, og at "alle" har evner og kan helbrede. Har truffet flere, som ville prøve sine evner på meg, og jeg kan ikke si det endret noe som helst, mulig jeg tror for lite.

    Det enste alternative jeg har god erfaring med er, soneterapi, som jeg tok over en lengre periode. Det hjalp ikke på den vonde ryggen jeg kom for, men jeg ble avslappet og fikk søvnen tilbake, om det var terapien eller terapeuten i seg selv, nei det vet jeg heller ikke.

    Jeg både tviler og tror på alternativ behandling, men fortsatt er det fastlegen jeg går til, når det virkelig gjelder.

    Bibbi.

  6. Maria Gjerpe says:

    Takk for lenke-og trutmunn 😉

  7. Noen av de alternative behandlingsformene kan nok bli del av helsevesenet i fremtiden, ikke minst som et komplement i medisinsk behandling. For noen år siden kunne man på hjemmesiden til KI, Karolinska Institutet, i Stockholm, lese at Naprapati hadde effekt.
    For en del år siden var yoga og qui gong en del av det alternative. Nå må man vel plassere det som Main Stream.
    Healing er en veldig behagelig behandling, deilig avslappende. Jeg tenker det kunne være et utmerket komplement i kreftbehandling i tillegg til den behandling som legene ordinerer, og ikke som i stedet for…
    "Min grense for «alternative tilbydere» er når folk med invalidiserende og alvorlige sykdommer (som feks ME, kreft, alvorlig revmatisk sykdom osv) forledes til å tro at de skal «bli friske». Den alternative tilbyderen snakker og promoterer andre pasienter med samme sykdom som «har fortalt om at de er blitt friske» og selvsagt tror pasienten at hun selv skal blir frisk Enda verre er det når folk faktisk blir sykere, ikke bare fattigere, av «behandlingen». Det jeg ikke synes er greit, er når tilbyderne påstår at dersom man gjør treningen eller behandlingen som er foreskrevet riktig, ja, så BLIR man frisk. Motsatt: Blir du ikke frisk, er det ikke det tilbyderen sin feil-det er din egen."
    Her er jeg veldig enig! Det kan vel heller ikke være lovlig???
    Når en lege gir en feilaktig behandling, da kan vi melde fra til riktig fylkeslegen hvis det går galt. Men hvor kan syke folk sende inn en klage hvis det går galt? Ok, NAFKAM ja, men hva skjer om den syke er for syk til å sende inn en klage eller til og med er død? Hur ser det ut med rettsikkerheten for syke som har blitt feilbehandlet av alternative behandlere?
    Jeg er selv interessert i en del av de alternative behandlinger, og har selv fått hjelp til bedre livskvalitet med hjelp av disse. Derfor tenker jeg det er viktig å rydde opp blant de behandlinger som faktisk er til skade for syke folk!
    Jeg synes ikke heller det er riktig å skylde på pasienten når behandling ikke leder til bedring. Det kan bli meget destruktivt for pasienten!
    Jeg lurer også på den undersøkende journalistikken, og hvor den kan ha gjemt seg 😉 . Det skulle virkelig kunne bli en gullgruve for mediene. Har mediene et moraliskt ansvar til å granske hva som skjer bak glansbildene solskinnshistoriene? Når jeg gikk i skolen i 70-årene lærte jeg meg at de journalistiske mediene var den 3e statsmakten. Hvordan ser det ut idag? Nå er det hardere økonomiske tider for avisene, og de er veldig pengestyrt. Har de råd med undersøkende journalistikk? Hvordan er det etiske reglene for hvordan de lager lager sykdomsreportasjer?
    Det her tenker jeg mer og mer på når jeg leser om solskinnshistorier i mediene, og det samtidig ties stille om skandalene bak glansbildene. Jeg lurer alt oftere på om journalistene egentlig er interessert i å engasjere seg i syke folk når alternativbehandlere ikke synes mere i sømmene. Solskinnshistorier selger mer. Jeg skulle ønske at de tok seg tid til å tenke over det her.

    • Maria Gjerpe says:

      Hei Anna-Lena og takk for god kommentar!

      Mange, gode spørsmål.

      Jeg er usikker på hvilket alternative tilbydere har, faktisk, men jeg har tenkt at det jo er noe jeg må finne ut av.

      Du nevner NAFKAM; som skal holde oppsyn og evt forske på alternative tilbydere i Norge. Det er laget et svært forenklet skjema med 7 spørsmål man kan sende inn, dersom man har hatt svært gode erfaringer (frisk!) eller svært dårlige (sykere!) med en alternativ behandler.

      Enkelt å sende inn skjema. Ta en kikk på denne posten. Her står hvordan:

      "Nytt skjema for registrering av sykdomsforløp hos NAFKAM" http://mariasmetode.no/2012/03/brukermedvirkning-

      • Pernille Nylehn says:

        Maria, nei, NAFKAM skal IKKE holde oppsyn med bransjen, mandatet deres er å forske, ikke drive tilsyn. Det eneste mandatet de har, som jeg skrev til Anna-Lena, er å melde fra om nye utviklingstrekk. Jeg har nettopp spurt Vinjar Fønnebø om dette, og han svarte følgende:

        "NAFKAM er i tildelingsbrevet for 2011 bedt om at "direktoratet må varsles dersom NAFKAM blir kjent med nye utviklingstrekk i markedet for alternativ behandling som setter pasientsikkerheten i fare". NIFAB er den instans hos oss som følger med på markedet og identifiserer eventuelle "nye utviklingstrekk". Hittil har dette ført til at vi har vurdert to mulige "nye utviklingstrekk", men har måttet konkludere at det ikke er nytt."

        Det eneste de har meldt inn er, såvidt jeg vet, LP.

        Det komiske er at ingen har full oversikt over de "gamle utviklingstrekkene", verken NAFKAM eller myndighetene. Det er faktisk INGEN – heller ikek bransjen selv – som har oversikt over hvor mange behandlere som fins, hva de driver med, hva de kan, hvilke priser de tar. I praksis kan hvem som helst, om man er rørlegger eller førskolelærer eller blomsterdekoratør, åpne praksis og kalle seg behandler. De trenger ikke en gang å registrere seg i Brønøysundregisteret, og det er bare et fåtall alternativbehandlere som har registrert seg, selv om det gir dem fritak for merverdiavgft. Forstå det den som kan.

        Innmeldingsskjemaet du nevner er for eksepsjonelle sykdomsforløp. Så langt er det så å si bare positive historier som er meldt inn, antagelig har ikke folk vært klar over at de også kan melde inn eksepsjonelt DÅRLIGE erfaringer. Jeg håper folk benytter seg av denne muligheten. Hvis NAFKAM får inn mange nok negative erfaringer, vil de nok se seg nødt til å melde fra. Men det er absolutt ingen automatikk i det.

        Jeg gjentar, INGEN har tilsyn med denne bransjen. De nevnte rørleggerne og førskolelærerne må forholde seg til lover og retningslinjer innen sitt eget fag, men hvis de kaller seg behandlere og driver med noe de ikke er utdannet til, kan de gjøre hva f*** de vil, så lenge de ikke skader eller dreper noen.

        (NB jeg har absolutt ikke noe horn i siden til rørleggere og førskolelærere. Det var helt tilfeldig valgte eksempler).

        • MariaGjerpe says:

          Du har helt rett, Pernille!

          Slip of the mind!

          NAFKAM skal ikke holde oppsyn-det skal eventuelt forske om de finner noe de mener er interessant å forske på. De har også kommet med advarsel til Helsedirektoratet ifb med at flere er blitt syke fra Lightning Process-kurs.

          Jeg har vært i kontakt med NAFKAM flere ganger fordi jeg mente skjemaene var for vanskelige for de som har problemer med konsentrasjon etc. Det var også, som du nevner, mange som ikke visste at man kunne melde inn negative sykdomforløp. NAFKAM lagde nye, enkle skjemaer og har nå fått inn flere anektoder.

          Det er MINST like viktig at de som har negative erfaringer melder fra. Minst. Man skal i alle fall ikke bli sykere.

          Til alle: sjekk posten om forenklede skjemaer her:
          http://mariasmetode.no/2012/03/brukermedvirkning-

    • Pernille Nylehn says:

      Anna-Lena, nei, de har ikke lov til å behandle alvorlig sykdom, heller ikke love dem helbredelse. De har ikek en gang lov til å si at de kan behandle spesifikke sykdommer, bare at de kan behandle plager.
      Men loven, og markedsføringsreglene, brytes daglig. Og som du sier, det finnes ingen reell klageinstans. NAFKAM er i hvert fall ikke en klageinstans, men de skal melde fra til helsemyndighetene hvis de får vite om "nye og urovekkende trender" innen alternativ behandlng. Det som allerede finnes skal de altså ikke melde fra om.
      Det som ogtest er ritkig klageinstans er Forbrukerrådet. Men de har en halv person som jobbe rmed dette, og har ikke veldig stor medisinsk kompetanse. None ganger kan Legemiddelverket eller Mattilsynet være ritkgi adresse, men det har skjedd flere ganger at ingen av dem vil ta i en sak, de bare sender den videre til hverandre. Og ingen av dem har egentlig kapasitet til å ha tilsyn med bransjen. Hvis det har skjedd grove brudd er det politiet som skal ta det, men da må det være grovt, ellers blir det henlagt.
      De ulike organisasjonene har et etisk råd, men hvordan de egentlig fungerer vet jeg ikke. Og de har ingen sanksjonsmuligheter. Og de det er slett ikke alle behandlere er medlem av en organisasjon. Jeg har inntrykk av at det er ganske få.
      Summa summarum: Som bruker av alternativ behandling står du helt alene hvis det skjer noe galt eller du har blitt lurt. Det er tragisk at myndighetene lukker øynene for hva som skjer i denne bransjen. Og det er like tragisk at bransjen selv ikke evner å bedrive litt selvjustis. De som driver seriøst blir også skadelidende når slike tullebukker som Maria beskriver får holde på.

      • MariaGjerpe says:

        Takk for flott kommentar, Pernille!

        Hadde tenkt at jeg skulle sette meg inn i lovverket her, for jeg har jo et bestemt inntrykk at flere bryter loven. De smarteste vet akkurat hvordan de skal omgå den, selvsagt. (Som: 95% av våre pasienter med din diagnose sier at de blir friske etter å ha gått på kurs/mottatt behanling/kur osv hos oss.)

        Kanskje dette er noe en skulle jobbe for: å ha et sted man kan klage inn dersom man blir syk eller skadet av behandlingen en får og et slikt sted skulle ha sanksjonsmyndighet?

        • Pernille Nylehn says:

          Ja, det synes jeg vi skal jobbe for. Og jeg synes bransjen også burde jobbe for det. De har alt å vinne og ingenting å tape på at de mest useriøse blir luket ut.

          Reglene: Ja, de smarte formulerer seg slik at de akkurat holder seg innenfor loven. De mindre smarte (eller kanskje de er smartest) driter i loven og vet at de neppe blir hekta for det. Som denne luringen http://www.energimedisinterapi.no/index.htm. Jeg gjorde ham høflig oppmerksom på at han beveger seg langt over regelverket, og han lovte å fikse på det, og ba om noen dagers frist. Det er et halvt år siden, og han har bare forandret på noen komma. Han er forlengst meldt til forbrukermyndighetene, men ingenting skjer.
          Det skal forresten handle om hans gren av "medisin" på Folkeopplysningen på NRK i kveld.

          Regelverket for markedsføring av alternativ medisin ligger her: http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to-20031211-1501-… og her http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to-20031211-1501-

  8. Maria Gjerpe says:

    Hei Sigrid der oppe! 🙂

    Takk for fin kommentar!
    Ja, vi, selv om vi altså er leger, har prøvd både det ene og det andre. Ikke fordi vi er dumme, eller naive, men fordi vi veldig, veldig gjerne vil bli friske igjen. Eller i det minste: friskere.

    Jeg har forsøkt LP, trodde at jeg hadde sett lyset, men det funket ikke for meg. Les gjerne om min historie og mange andres i posten Marias Manual.
    http://mariasmetode.no/2011/05/marias-manual/

    Bra du nevner dette om Rituximab og studiene som foregår på Haukeland sykehus, der det foreløbig er 2/3 av ME-pasientene som har effekt. For den som vil lese mer, finnes en egen samleside på tv2.no som du kan finne masse om her:
    http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/helse/alt-om-

    Jeg har selvfølgelig også blogget denne nyheten og kalt den for et gjennombrudd innenfor ME-forskningen.
    http://mariasmetode.no/2011/10/sensasjonelt-gjenn

  9. En ekstra tanke. Innen skolemedisin blir det til stadighet gjort forskning. De forsker på nye behandlingsmetoder, metoder som er i bruk og virkning etter endt behandling.
    Det kan hende noe er blitt gjort på den alternative fronten uten at jeg vet, men hvem er det som bør ta ansvaret her? Er ikke det dem som er alternative behandlere? blir dette tatt alvorlig?

    • Har også av fastlege fått anbefaling om å lese "Enneagrammet"- 9 tankemønstre eller noe sånt. Jeg leste litt uten selv å være spesielt religiøs. Men fascinerende å finne hvilket mønster jeg var. Ved å jobbe med enneagrammet så mente han at jeg ville få mer energi og av meg selv bli frisk. Dette tilsammen med meditasjon. Så her ble også religion flettet inn som behandling. Jaja…

      • Mener altså dette ikke er noe man bør tilby sine pasienter..

      • MariaGjerpe says:

        Å, ja, Emnegrammet med de 9 personlighetstypene.
        Ja, bare du "vet" hvem du "er", så blir du veldig frisk. *ironi*

        Men jeg skjønner hvor vår kollega vil hen. Hjelpe, selvsagt, men også si noe om at det er godt og fint og sånn å ha det rolig og bra.

        Problemet blir når dette kobles opp mot at en skal bli frisk. Å "leve et friskere liv" er jo noe annet…

  10. Dagfinn Koch says:

    Maria, jeg synes du oppsummerer problemstillingen på en rasjonell reflektert måte. Jeg tror alternativ behandling "virker" for noen fordi de ikke ønsker at pengene skal være bortkastet, og dernest at en alternativbehandler tar seg mye lengere tid med pasienten enn en fastlege. Det å få oppmerksomhet også gjennom berøring i et samfunn hvor mange lever isolert, kan være positivt. Men det blir mange penger etterhvert å betale andre for og lindre ensomheten. (Jeg mener mange "vondter" kan ha sin årsak i ensomhet.) Jeg tror de fleste alternativbehandlere mener det de gjør har en effekt. Men jeg er redd for at det også er sorte får, som utnytter mennesker i en fortvilet livssituasjon. Jeg har ikke tro på alternativbehandling, da det er ikke basert på empiri, og det kan i verste fall gjøre stor skade. Følgende lenke er meget informativ: http://www.nifab.no/behandlingsformer/

  11. ~SerendipityCat~ says:

    Dette er en post jeg skal lese grundigere og forhåpentligvis bidra i kommentarfeltet på når jeg klarer det. 🙂

    Men det er en ting jeg savner på bloggen din, Maria, og det er en sånn LIKE-knapp under postene. En sånn Facebook-knapp vet du. Det finnes plugins for dette for WordPress-blogger. Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg med hvilke og hvordan, men det kan sikkert din webmaster. 🙂

    • MariaGjerpe says:

      Ja, skulle hatt en slik knapp!
      Det går ikke på dette "intensedebate"-kommentarfeltet.

      Tror om man trykker på "Del" knappen til FB så blir det det samme?

      Det jeg savner er å kunne publisere sin egen kommentar, ikke bare AT man har kommentert. Mulig jeg bytter litt igjen.

      Kom tilbake når du har lyst og ork 🙂

  12. Dette var et nyansert og fint innlegg Maria og fanger mange vinkler. Selv har jeg styrt unna "jeg kjenner andre som har blitt friske" og "bare prøv, du kan og tenke deg frisk". At vår mentale helse henger tett sammen med vår fysiske helse, er jeg ikke i tvil om. Derimot fremgangsmåte og metode avgjør graden av hva jeg tror på. En klok person sa til meg, du som alltid har vært så positiv og hatt en god innstilling til livet ville ha tenkt deg frisk for lenge siden hvis det sto på det! Jeg ble litt overrasket, men syntes det var pent sagt i hvert fall! Bare det gjorde meg litt friskere noen sekunder faktisk! 🙂 Jeg bestrider uttalelser som, kropp og sjel er ETT, derfor kan man tenke seg frisk. Vel, hvis de to bestand delene er ett, hvordan kan det ha seg at man kan bli syk i både kropp eller sjel? Og har man fått en alvorlig diagnose, så har man. Det handler om å gjøre det mest positive ut av der man er, uansett. For fysisk syke mennesker er det ekstra viktig å ha det mentalt bra med seg selv, derfor faller nok disse lettere for en som er villig til å lytte og hjelpe deg. Det betyr ikke at det er noe galt med sjelen din verken før eller etter du ble syk. Det er en fin balansegang mellom hjelp og misbruk. Så langt har jeg hatt god nytte av psykolog som hjelper meg mentalt og endring av adverd i henhold til sykdommen og fysioterapi, i kombinasjon med tilpasset mosjon. Hva gjelder healing har jeg ikke oppnådd annet enn å bli veldig avslappet og sovne, men det er godt det og. Dessuten bra for mennesker med mye smerter som gjør det ekstra vanskelig å slappe av og gi kroppen ro. Derimot behandlere som er fryktelig opptatt av å avlede smerter har jeg ikke sansen for. De som lever kronisk med smerte er ofte eksperter på å avlede smertene sine, som igjen er del av utfordringen, at man ikke tar på alvor kroppens signaler og får forebygge ytterligere smerter. Hva gjelder dette med å slappe av finnes det et hav der ute av forskjellige teknikker man kan bruke for å oppnå dette. Både selvlært og organisert. Spesielt trist ble jeg da jeg googlet ordet MS. Som treff nr 2 foran alt av konkret medisinsk info og selvhjelpshistorier dukket promo for Lightning Process opp. MS er ikke en diffus eller kontroversiell sykdom en gang. Men det levnet uansett ingen tvil om motivet – pengene rår! ;).

  13. Toove says:

    Den dagen en behandlingsform har blitt bevist at den virker er den ikke alternativ lenger. Jeg synes nok egentlig at leger faktisk er mer åpne enn alternative behandlere, som ofte nekter å lære seg helt grunnleggende metoder for statistisk forskning f eks, eller blindtester, … Husker det var en sak om å lete etter vann med ønskekvist for mange år siden, og alle deltagerne var enige i at eksperimentet var satt opp på en bra måte, men da så de magiske menneskene ikke greide å finne vann samme sted sa de etterpå at eksperimentet var lagt opp feil.

    Uansett: Den legen som svarte sa jo ingenting om det som kanskje faktisk har hjulpet henne, hvilke urter hun tok, hva hun ellers gjorde. Ikke alt alternativt er uten virkning, problemet er vel at da kan det også ha en bivirkning. Jeg tror dessuten at endel homøopatiske midler inneholder virkestoffer som de later som er skylt ut. Det er ikke samme kontroll på dem som på legemidler. For lenge siden i England var det en skandale der de hadde puttet forbudte legemidler i homøopatiske medisiner.
    Vitaminene dama tar kan jo godt være akkurat det hun trenger. Bare det kan være nok til at hun blir bedre. Det der basiske hun tar, er det en slags blekemiddel, rett og slett? Er det ikke noen sånne dråper som selges? De dreper jo alt, så det kan jo være at det funka fint først, men så har hun drept bakterier hun burde ha og får oppblomstring av de negative bakteriene.
    Og magnesium kan jo være vanskelig å fordøye.

    I det hele tatt skriver hun ikke ordentlig hva hun har gjort. Problemet er vel at mange endrer diett og det er det som gjør dem bedre, men folk tror det er healingen eller et eller annet.
    Så vidt jeg vet gir DMSA typisk sopp og slike problemer hos folk med dårlig tarm. Hun bør ikke ta det uten masse probiotika. Lurt å dra på en DANkonferanse og høre litt på dem, selv om de gjetter mye, prøver de hvertfall helt seriøst å finne ut av ting. http://taansvarfordegselv.wordpress.com/2012/09/0

  14. veimat says:

    Lurer på det med placebo, som av legestanden brukes som et anerkjent begrep… er det noen som kan forklare dette vitenskapelig? Hva ER det, egentlig? Eller brukes det som en kvasiforklaring for å avfeie det som det alternative(eller andre) har en forklaring på?

    Noen av dere kloke hoder som vil opplyse en enkel sjel?

    • MariaGjerpe says:

      Hei veimat,

      Godt spørsmål og et emne jeg tenkte å lage en post om senere. Følg med!

    • Dagfinn Koch says:

      Fra Wikipedia: "I test gir en ofte placebo, som bør være en pille, kapsel, krem eller kur som visuelt, i smak, konsistens og/eller tekstur er identisk med det midlet som egentlig skal utprøves, dog uten de(t) aktive virkestoff. En gruppe får det middelet som skal testes, mens en kontrollgruppe får placebo for å registrere effektene i de to gruppene og forskjellene mellom dem. Normalt vil man kunne registrere grader av placeboeffekt i begge grupper, men ofte vil resultatene av det aktive midlet klart (signifikant) skille seg fra det man kan finne i placebogruppen".

    • Pernille Nylehn says:

      I tillegg til det Dagfinn Koch skriver: Placebo betyr "jeg vil behage", og er effekten av det å gå til en behandler eller få en behandling, uavhengig av hva behandlingen egentlig består av. Folk føler seg ofte bedre bare de har vært hos en lege eller en alternativbehandler, selv om de kanskje bare har snakket med vedkommende. ("Bare" er for så vidt feil ord. En god samtale skal man ikke kimse av).

      Hvis man får en behandling, enten det er massasje, en pille, en sprøyte, eller noe man skal spise, vil de fleste oppleve en viss bedring … ofte før behandlingen kan ha rukket å virke. Men man kan også få ubehag av en behandling selv om den ikke inneholder noe virksomt stoff, hvis man er redd for bivirkninger. I de forsøkene Koch skriver om, vil pasientene i placebogruppen oppleve en del bedring, men også bivirkninger, selv om de altså har fått et uvirksomt stoff.

      Det er ingen som kan si nøyaktig hva placeboeffekten består av. Den er jo i utgangspunktet et psykologisk fenomen, men forventningen om effekt kan også sette i gang fysiologiske prosesser som faktisk gjør at man blir bedre. Ikke av kreft eller annen alvorlig sykdom, men en del mer hverdagslige plager kan bli klart bedre bare av forventningen om effekt. Ganske snedig.

      En god illustrasjon på placeboeffekt er barn som har slått seg. For det første blir de mye bedre av at en voksen tar dem opp på fanget og trøster dem. Og når de får et plaster på såret er det plutselig ikke vondt lenger, og de spurter ut og fortsetter leken. Og siden voksne bare er barn med lange armer og bein, virker de samme mekanismene på oss.

      Håper det var litt oppklarende.

      • veimat says:

        Jeg tror at jeg også har et kommunikasjonsproblem. Jeg skryter av å være en enkel sjel, men jeg vet hva placebo betyr. Jeg vet bare ikke HVORDAN det virker, sånn, på hjerne-nerve-blod-ettellerannet-nivå.

        Kanskje det har en like logisk forklaring som mye av det andre dere heller ikke klarer å forklare?

        • Pernille Nylehn says:

          Det er ingen som vet hvordan det virker på mikronivå. Mange tilnærminger men ingen endelige svar. Og neppe bare én forklaring.

  15. vivi says:

    En artikkel om placebo på forskning.no:
    http://www.forskning.no/artikler/2011/mai/288481

    • veimat says:

      Dette var virkelig spennende! Tro, medmenneskelig kontakt, anerkjennelse… Rimelige råvarer med enormt potensiale! Jeg er spent på den logiske forklaringen deres 😉

      • Toove says:

        Men placebo virker sannsynligvis ikke. Her er en artikkel fra kommentarfeltet: http://healthland.time.com/2011/07/14/study-in-as
        Test symptomene på en objektiv måte og og se at placebo ikke funker.

        • veimat says:

          Dette er også spennende, som en artikkel blant mange. Hva om placebo ikke gir noen effekt? Hva da med alle helbredelseshistoriene?

          • Toove says:

            Masse mennesker blir friske helt av seg selv uansett hva de gjør. Og så vet jeg at endel helbredelseshistorier i ukeblader ikke er sanne, rett og slett: De folka har ofte gjort andre ting også som ikke nødvendigvis kommer fram i historien. Journalistene skal alltid overdrive. Og det er lett å koble feil, ting som egentlig ikke hører sammen.
            Sånn som hun over som tror hun ble forkjøla av magnesium. Kanskje forskjølelsen slo ut fordi immunsystemet hennes var generelt nede, især siden hun har veldig dårlig bakterieflora nå. Det er forskning som viser at probiotika kan hjelpe mot influensa, og sikkert mot forkjølelse også. Dvs at de som har en bra bakteriekultur i tarmen er mer beskyttet enn andre, og hun dama har jo ødelagt sin med DMSA og de derre dråpene.
            Tarmskylling tror jeg også er veldig farlig.

  16. MariaGjerpe says:

    Mulig vi har et kommunikasjonsproblem, også, som jeg skrev om i posten. Under er lenke til en artikkel om en som valgte bort kreftbehandling i det offentlige.

    "-– Det er viktig å komme på bølgelengde med pasienter og forstå hvorfor de ønsker dette. Det er vanskelig for en doktor å møte en person som du ikke forstår, av og til ikke liker og som har gjort noe du synes er rart. Jeg tror en del av mine kollegaer sliter med dette, men vi må vise forståelse for det er en del av jobben vår, sier Risberg."
    http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnm

    • Pernille Nylehn says:

      Det er vanskelig å bedømme hva som egentlig har skjedd ut fra en kort artikkel, og det kan godt være hun traff en ikke-så-diplomatisk lege. Men hva forventet hun egentlig at legene skulle si eller gjøre? Hva bør man gjøre når en pasient vil prøve noe som åpenbart er virkningsløst, eller kanskje farlig?

  17. tanteMy says:

    "Alternativ medisin" er jo ikke en entydig ting en kan være for eller mot. Dessuten finnes det tilbydere av behandling som virker mer interesserte i å tjene penger og andre som tror fullt og fast på det de gjør, så man kan vel heller ikke si at alle alternativbehandlere er uhederlige selv der man finner behandlingen useriøs.

    Jeg har brukt en del alternativ behandling. Er du sjuk og desperat og legen ikke har noe å tilby, gjør du gjerne det. Noe virket som bare tull, noe ga god avslapping og noe ga den gode følelsen det er å være i et annet menneskes oppmerksomhet. Kanskje skal vi ikke kimse av helseeffekten av dette siste, heller. Sånn sett synes jeg aromaterapi er en veldig OK ting, for det gir ikke inntrykk av å være annet enn dette.

    Jeg har fjernet amalgam og hvem vet om det ikke hjalp? Jeg har drevet med positiv tenkning og visualisering der hjernen er roet ned til langsommere svningninger. ( Silvametoden og NLP pluss min himmlaga metode). Og så har jeg reiki. Jeg er friskere nå enn noen kunne tro, men jeg kan jo ikke bevise at jeg ikke bare har hatt innmari, innmari flaks.

    Rosenbehandlerne er utdannet til å kjenne mønstre i muskelspenninger og å skyve forsiktig på musklene ( og alle rosenbehandlere må ha meg unskyldt den veldig upresise beskrivelsen), og siden vi spenner muskler i forhold til følelser og dessuen ligger avslapppet under et teppe og blir tatt på under denne behandlingen, kan det hjelpe en til forløsende gråt. (Og hvem har vel ikke tilbakeholdt gråt i vår hektiske tid?) Klart det er mye som trolig kan hjelpe.

    Slikt bør forskes på. Men det er veldig dyrt å forske. Og hvem betaler for forskningen?

    Mye medisinsk forskning er betalt av legemiddelprodusentene. Dette styrer stor del av medisinsk forskning. Det er selv innenfor såkalt skolemedisin ikke like lett å få økonomiske midler eller forskningsveiledere til å undersøke medisiner som allerede finnes og er i salg, om noen mener vil kunne være til nytte i andre sammenhenger. Dette gjelder f.eks. LDN mot MS. Det kommer av at man da ikke kan finansiere forskningen ved å selge dyre, nye medisiner fordi medisinen alt er på markedet.

    Når man sliter med å få midler til medisinsk forskning, er det ikke rart det ikke forskes nok på alternative behandlinger.

    Noen ganger forskes det på alternative metoder på premissene til skolemedisinen, selv om medisinen virker på ting utenfor den fysiske kroppen. Da kan det vel bli litt som å måle mjølk i meter?

    Andre ganger er det gjort studier som høres seriøse ut og som viser at effekten kommer av "trua", av at vi kjenner det vi blir fortalt at vi vil kjenne og at vi føler at ting hjelper fordi vi har satset tid og eller penger på det. Disse psykologiske virkningsmekanismene har det jo i seg selv blitt forsket på, ( som mange nylig har sett på TV), så de vet vi finnes.

    Hvorfor ble akkurat jeg så frisk? Og skyldetes hele greia kanskje heller den homeopatiske behandlingen jeg ikke tenker så mye over og dermed glemmer å nevne? Og aromaterapien. Eller alt kosttilskuddet? ( Ikke hysteriske doser.)

    Noen sa jeg burde gjøre en ting om gangen. Men det hadde vel ikke jeg tid til! Dette var livet mitt, og det var viktigere for akkurat meg å finne noe som hjalp enn å vite om noe av det var helt unyttig. Forske får forskerne gjøre.

    Hvis det bare var trua som gjorde meg frisk, så: Vel. Jeg ble praktisk talt frisk, uansett hvorfor.

    Men skikkelig skeptisk er jeg bare til skråsikkerhet.

  18. Ailo Gaup says:

    Jeg er en sjaman som vet at det jeg gjør virker, har sett det, og fått det berettet fra mange klienter. Mine valg av ord i denne setningen får nok en del leger til å steile. Men å brette mer om min "alternative" virksomhet det er ikke hva jeg har på hjertet her. Jeg vil hellet snu søkelyset og fortelle om mitt siste møte med legen.

    Jeg hadde høyt boldtrykk, gikk til en ganske ung lege i Nittedal.

    Hun spurte om navnet mitt og skrev det ned på PCen og spurte hva besøke dreide seg om. Hun så ikke på meg.
    -Høyt blodtrykk, sa jeg.
    Hun trakk fram måleapparatet, pumpet det opp og så på tallet, skrev det ned.
    -Du trenger medisin, ja.
    Hun fylte ut en resept, trykket på skriv og resepten dukket opp. Hun gav den til meg, hadde ennå ikke sett på meg.
    -Er det alt, spurte jeg.
    -Ja, en pille om dagen.
    -Ikke noe jeg kan gjøre selv?
    Nei, bare ta medisinen.
    -Ikke kosthold, ikke mosjon?
    -Det virker ikke i det lange løp. Hun stirret dypt og lenge inn i skjermen.
    -Bare dette? spurte jeg så.
    -Ja. Ta pillen. Eller så møtes vi igjen. På akutten.

    Det hører med til historien at jeg neglisjerte trusselen, kastet resepten og begynte med rawfood…men hvordan går det an å være så teit?

    mvh ailo gaup

Legg igjen en kommentar til Pernille Nylehn Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.