"Lytt, del, delta og tenk nytt! Det gir gode, effektive løsninger. Jeg skriver om helse, samfunn og kommunikasjon." - Maria Gjerpe

"Lytt, del, delta og tenk nytt! Det gir gode, effektive løsninger. Jeg skriver om helse, samfunn og kommunikasjon." - Maria Gjerpe

Hvorfor du blir hekta på Pokémon GO og hvorfor dette er verdens mest suksessrike helseapp

2

Skrevet den 25. juli, 2016 av Maria Gjerpe

Del innlegget: TW FB

Det dere ser på bildet i denne posten er en skjermdump fra midnatt søndag, da min datter og jeg vandret rundt i Frognerparken sammen med hundrevis av andre unge og litt eldre en unge mennesker fra inn-og utland. Vi spiller alle PokémonGO, spillet som de siste uker har blitt lastet ned av millioner verden over og der du skal fange Pokémonfigurer mens du går.

Det er en helt spesiell stemning i Frognerparken denne kvelden. Rolig, noe latter, noen lavmælte «neeeei», mange som satt i klynger, mange som vandret alene, og nesten sneiet borti hverandre. Fredelig, ingen knuffing, ingen alkoholskråling og ikke noe bad-ass-oppførsel. I tillegg var de fleste Pokéstops (tårn med lykkehjul der du kan få premier) fylt med rosa-røde hjerter som fløt behagelige, beroligende ut av tårnene. De tiltrakk seg enda flere Pokémons vi alle kunne fange.

Ikke nok med at dette spillet er gøy og semisosialt, men de siste 6 dager har jeg gått 90459 skritt, det vil si nesten 6 mil. Det er mer enn det jeg normalt ville gått på 6 varme dager.

Her er det altså helsepotensial, og det er noe av bakgrunnen for at jeg ble nysgjerrig på appen, det er jo sånt jeg jobber med når vi i Direktoratet for e-helse utvikler løsninger for innbyggerne: Hvordan trigge mennesker til å gjøre noe som er sunt og bra?

IMG_7534

Det er mange små triks hentet fra forskning i blant annet fagene adferdspsykologi, nevrobiologi, nevropsykologi, kommunikasjon, relasjonsledelse som gjør at du blir hekta. Under utviklingen har de helt sikkert bedrevet Design Thinking og Lean start-up-metodikk for å sikre gode brukeropplevelser. Jeg kunne helt sikkert skrevet noen artikler som lenker til mye forskning som ligger som basis, men nå er jeg mer opptatt av å besvare spørsmålet:

Hva er det de faktisk har brukt av triks i spillet?

1. Lav brukerterskel 

Du kan være helt lysegrønn og aldri ha spilt et spill før, eller du kan være superengasjert og sofistikert. Spillet er uansett engasjerende. Dersom du er lysegrønn vil du uansett ikke vite hva du går glipp av, men kan ha det gøy med kun å samle de ulike Pokémons og er du superengasjert kan du sørge for at dine Pokémons blir fit for fight gjennom å trene dem og å fore dem med rett supermat (Stardust og Candys du kan bruke til å utvikle eller styrke figuren du ønsker). Ingen forkunnskap er nødvendig og ingen føler seg noensinne «dumme».

Alt for mange lager tjenester og applikasjoner en må gå på kurs for å forstå. Brukervennlighet og 0.5 mm brukerterskel er essensielt om en skal lykkes. Mennesker er late. Vi tar den enkleste veien. Vi liker heller ikke å føle oss dumme. Da snur vi ryggen til og synes de som får oss til å føle oss dumme, er dumme.

2. Relasjonsbygger

Fra første stund blir du invitert til å knyttet en relasjon til det som dukker opp på din skjerm og da altså selve applikasjonen. Det gjøres på flere måter.

  1. Du lager din egen avatar. En avatar er en figur som representerer deg gjennom hele spillet. Du velger alt fra øynenfarge til farge på sekken din. (Du må ha sekk. Alle som går lengre turer trenger en sekk.) Gjennom å gjøre valg og å skape deg selv, bygger du relasjonen til selve spillet: du har jo selv bygget den du ønsker være, ergo er du «med». Jeg har alltid lurt på hvordan det er å ha rødt hår og grønne øyne, så det har jeg i spillet. Feels good!

    FullSizeRender (3)

    Fig. Du skaper selv en relasjon der du føler deg kul gjennom egenlaget avatar.

  2. Spillet er ikke et spill, men integrert i din virkelighet. Den vanlige innstillingen (by default, som det heter) er at kameraet brukes når en Pokémon kommer nær deg. Gjennom at spillet bruker kameraet ser du bakgrunnen der du i selve spillet. Det gjør at du får en følelse av «virkelighet». Pokémonen dukker opp i din sofa, eller sitter på fanget ditt, eller du ser på kartet at den er rett i nærheten av der du står. Du får ikke en følelse av at det er et spill. Du får en følelse av at det er noe levende du interagerer med i kjente omgivelser. Dere kan nesten ta på hverandre! En Pokémon erter deg gjerne litt også dersom du ikke får tak i den med en gang.
  3. Du kan påvirke relasjonen mellom deg og Pokémon-figuren som du interagerer med. Det kan du gjøre gjennom å for eksempel gi den litt godis så den blir lettere å fange eller gjennom å selv klekke ut eggene du har samlet og som kan bli en Pokémon. Du må gå2, 5 eller 10 kilometer for å klekke eggene. Hvem får ikke en relasjon til noen du selv har ruget ut?
  4. Historiefortelleren forteller deg hvor bra du er og oppfordrer deg til å være med.

    Skjermbilde 2016-07-25 kl. 17.26.06

    Den kjekke historiefortelleren deg hvor bra du er

3. Trigger din hang til avhengighet

I dette spillet får du veldig raskt tanker og sterke følelser som gjør at det er supervanskelig å gå inn for dagen! Den beste måten å skape avhengighet på er å gi deg noe som stimulerer deg akkurat passe og at du veldig forsiktig blir lurt til å tenke «bare litt til». Det har utviklerne gjort gjennom lage spillet slik at du i bakhodet tenker: Kanskje dukker det opp akkurat den Pokémonen jeg mangler rett etter at jeg har gått inn? Kanskje kommer det plutselig 10 stykker på en gang her jeg er? Eller kanskje er neste Pokéstops et arnested for figurer jeg ennå ikke har sett? Hvordan har de fått til dette?

Dette har de gjort blant annet gjennom å skape:

  1. Konkurranseinstinkt. «Hvilket level er du på, da?» er ikke et uvant spørsmål når du treffer på andre som spiller. «Level» sier for eksempel noe om hvor god du har vært til å fange mange Pokémons, hvordan du har fanget dem, hvor mange du har samlet av hver art, hvor mange Pokéstops du har vært innom, og for de mer avanserte; hvilken strategi du har lagt deg på for å fore opp Pokémonene til å bli sterke. Klart det blir viktig for deg å finne ut av hvordan du kan få høyt level om du har fnugg av konkurranseinstinkt. På den annen side; om du er lysegrønn og er sammen med andre lysegrønne, som jeg er, er du ikke så opptatt av å legge strategier. Du bare trasker i vei og fanger så mange du kan.

    IMG_7503

    Fig. Du blir hele tiden trigget gjennom å få medaljer, belønninger og premier

  2. Mulighet for å oppnå status hos andre. Ettersom du blir bedre, får du mulighet til å velge deg et team å være på; det gule, det blå eller det røde. Teamene står sammen om å kjempe om ulike tårn og i disse tårnene trener de hverandre. For hard-corespillere er det å vinne et «tårn» og få rage med sin avatar på tårnet selvsagt viktig. Du er ikke lenger alene. Det menneskelige behovet for å høre til i en flokk blir også ivaretatt i Pokémon, dersom du ønsker være en del av et større hele.
  3. Godfølelse når du får tak i noe du ikke har fra før. Du forstår raskt at det er et tre-siffret antall ulike Pokémons, at disse er delt inn i ulike familier og at hver enkelt Pokémon er et individ med helt spesielle egenskaper. Dette forstår du fordi du blir gjort oppmerksom på dette ved at spillet kategoriserer figuren du fanger inn i familie og at du får opp navnet på figuren. Klart du raskt forstår at her er det mulighet for å samle så mange at familietrærne blir komplett. Det gir oss en følelse av å oppnå et mål, at det er en slags historie i spillet ved at elementene henger sammen. For de mer avanserte er egenskapene til den enkelte Pokémon viktig å forstå, sammen med hva som karakteriserer den når den er blitt sterkere og når de skal ut i kamp sammen med sitt team. Ikke nok med at du får en god følelse av å få tak i figurene, men på Pokéstops, som er plassert utover der det er severdigheter av ymseslag er formet som et lykkehjul. Når du er nær nok kan du snurre og få premier. Det trenger du for å komme videre i spillet.

    FullSizeRender (2)

    Fig. Godfølelse som stadig får deg til å jakte på nye godfølelser. Montasje: Usikkert opphav. Vet du?

  4. Tilpasse utfordringene til deg. Du vet aldri hvor lett eller vanskelig det er å fange Pokémon. Vanskelighetsnivået øker etter som du blir bedre i spillet slik at du alltid blir utfordret. Noen ganger vil du feile, noen ganger lykkes etter å ha forsøkt mange ganger og noen ganger vil du klare det med en gang. Noen ganger finner du mange på ett sted, andre ganger må du lete. Pokémonen forsvinner etter en viss tid, så du må klare det mens du har den der. Siden du har denne erfaringen med variasjon forteller hjernen din  deg «Bare prøv en gang til – kanskje det er DENNE gangen du klarer det», eller «Gå litt til – kanskje det er rundt neste hjørne det er masse Pokémons» og knytter denne tanken til den deilige følelsen du får når du kjenner at mobilen vibrerer og du kan se deg rundt etter en figur.
  5. Vibrasjon når en Pokémon dukker opp. Vibrasjonen skaper etterhvert en betinget reaksjon. Brr-brr-vibrasjon i hånden, en fysisk følelse forsterker opplevelsen av virkelighet og derved også avhengigheten. Hjertet dunker fysisk litt raskere, nervesystemet er litt mer våkent, pupillene endres. Hvilken Pokémon finner jeg nå og hvor er den?
  6. Du kan spille i det «uendelige» og det er ikke en viss fremgangsmåte eller -rekkefølge du må holde deg til. Du blir aldri «ferdig» og derfor er det også vanskelig å avslutte spillet, legge det fra seg og gå inn. Du kan ikke «runde spillet» og deretter ta en pause eller slutte. Du får høyere poengsummer når du når høyere nivåer, du får muligheten til å fange nye typer Pokémons, nye type premier som gjør at du kan gjøre nye ting og du kan kjempe på og trene på nye steder etterhvert som du samler flere poeng og når høyere nivåer.

Semisosialt og for alle 

Uansett om du er introvert, ekstrovert, utadvendt, innadvent, om du tar ledelsen eller om du følger, er spillet tilpasset deg. Hvordan går det an?

Jeg har vandret alene, sammen med en og sammen med flere. En skulle kanskje tro at det føles rart ut å gå rundt alene med mobilen, men det er det ikke. For det første går jeg ikke alene – jeg snakker med alle Pokémonene jeg møter. Det er helt sant! Jeg kjente meg overhode ikke alene. Når jeg møter andre med mobilen oppe, regner jeg med at de også spiller, så da er jeg med i deres gjeng uten å måtte forhold meg til dem. For en introvert; win-win!

Vandre sammen med andre og samtidig habåde overflatiske og dype, fortrolige samtaler mens vi har går eller sitter og spilt fungerer helt bra. Å fange en Pokémon med jevne mellomrom bryter isen på en fin måte og gir samtidig litt rom for å puste og reflektere innimellom. På rundturer rundt Sognsvann har jeg sett joggere fange poeng fra tårn de løper forbi og jeg har sett pappaer bøye seg ned til småguttene sine for å vise dem hvor på kartet neste Pokémon befinner seg akkurat nå.

Helt stille går det også an å sitte. En kafé jeg satt på var under ett tårn, en Pokéstop, der jeg kunne hente ned premier fra. Rundt slike tårn dukker det ofte opp Pokémons. Det er flere syke som har kommet med tilbakemelding om at spillet også er for dem, og at de ikke MÅ bevege seg mye for å kunne delta.

Muligheten til å kunne spille alene, sammen med (ved siden av) en  eller mange, uten at en av valgene er bedre eller verre enn andre valg, er en av de tingene som gjør dette til et spill som passer for alle personlighetstyper og til alle grader av funksjonsgrad.

Kløktig og klok bruk av grafiske elementer 

Som dere så ved innledningen; folk vandrer rolig, det er lavmælt prat og det til tross for at spillet innbyr til konkurranse og kamper om tårn mellom team. Noe av årsaken til dette er

  1. Farger og former på grafisk elementer. Bakgrunnselementene er preget av at fargene er nedtonede. Du ser et kart som er som en slags eventyrvei – altså ikke så realistisk som Google Maps, men likevel realistisk nok til at du ser det stemmer at veien er der.
  2. Bevegelsene er rolige. Bildene flyter, kantene er avrundede. Likevel skjer det små ting hele tiden; som grønne, små sprut av farger, eller tårn som beveger på seg, sakte, som gresstrå i vinden.
  3. Hver eneste Pokémon er et eventyr. De har personlighet, og den kan du se, både i bevegelser, former og farger. Det trigger nysgjerrigheten og du har lyst til å lese om dem. Ingen av dem oppleves som faktisk truende, slik jeg ser dem, men mer som små trassige 4-åringer en kan le litt halvskjult av og til.
  4. Hjerter. Hjarter. Vår tids kjærleik. Hvem kan motstå følelsen av at det regner hjerter på deg fra tårnene du passerer og der du både kan finne Pokémons og få premier. Enda bedre er følelsen når du vet at grunnen til at det drysser hjerter over deg der du går, er at noen andre har delt sin premie med deg og alle andre gjennom å legge inn en «lures».

Disse elementene gjør både at spilleren ikke blir kognitivt sliten, men heller velger å bli i spillet. Bevegelsene opprettholder en mild nysgjerrighet og oppmerksomhet hos spilleren selv når det ikke er en Pokémon i bildet og konkurranseinstinktet blir trigget. Nysgjerrigheten og empatien trigges gjennom hvordan Pokémon-figurene er laget som små individer du har en relasjon til.

Hvor lenge vil det funke?

Svaret på spørsmålet over er det samme som svaret på spørsmålet: «Gjennom hvor mange episoder kan en serie være populær?» Det kommer an på så mangt, men jeg antar at vi etter sommerferiene rundt om i verden tidlig vil se trendene for om det er en døgnflue eller om det vi har sett hittil er en puppe som blir en enda mer magisk sommerfugl. Potensialet for å utvikle spillet er stort. Det er pengesterke krefter som kan tjene mye penger, selv om selve appen er gratis og du kan spille gratis.

Uansett 
Evnen dette spillet har hatt til å trigge oss til å få ganske slitsomme greier, som inkluderer blåmerker, vannblemmer og gnagsår, til å være både morsomt, engasjerende for alle aldersgrupper er det vel verdt å analysere. Det jeg har gjort over her, er kun en begynnelse.

Ja, det glemte jeg nesten

Hvorfor spillet er verdens mest suksessrike helseapp? Fordi det får deg, uansett fysisk form og evner, litt opp og litt ut, og enhver bevegelse, mentalt, psykisk og fysisk er bra. Gutter fra mørke kjellerrom med gråsvarte ringer under øynene og svarte t-skjorter på hengslete kropper kommer opp i dagslyset eller skumringslyset, folk i dårlig fysisk form bruker elektrisk sykkel, syke setter seg på kafé, eller legger seg i gresset, joggere fanger i forbifarten. Folk er mer inne i Pokémon-appen enn de er i selveste Facebook-appen. Jeg vet i alle fall hvor jeg selv er mest fysisk aktiv og får positiv godfølelse. Men det er klart, denne kan jo brukes som app som ikke nødvendigvis fører til økt fysisk aktivitet. Det går an å jukse , det går an å kjøpe ferdige profiler med høye poengnivåer og vi kommer til å se steder i restaurant – og hotellbransjen som ligger i nærheten av Pokéstops og som kjøper «lures» som gjør at det tiltrekkes ekstra mange figurer.

Vil du vite mer om spillet finnes det et hav av nettsteder som forklarer og gir deg tips, som denne Ultimate Guiden til Pokémon GO (på engelsk) eller den norske guiden for nybegynnere og du kan få tips om hvordan du kan spare batterier, men du trenger ikke vite noen ting. Ta på deg dine beste sko, ta med drikke og gå ut, eller finn en gressplen i en park der du har en fin-fin Pokéstop, legg deg ned og vent på premier og Pokémons. Det tar mellom 1-5 minutter mellom hver gang du kan snurre lykkehjulet. God, frisk, sommerluft til dere alle sammen!

Helt til slutt:
Om du mener spill og sånn er bare tull; 1. Bruk skrittene du tar til å sikre penger til veldedighet gjennom å koble på appen Charity Miles mens du går, 2. ta en lytt til Jane McGonigal, TED-talker og spillutvikler.  Hun forlenger livet ditt her og nå med drøye 7 minutter.

2 Responses to Hvorfor du blir hekta på Pokémon GO og hvorfor dette er verdens mest suksessrike helseapp

  1. Ivar Hauff says:

    Bad ass og trigge? Trist amerikanskengelsk i et ellers velskrevet innlegg.

    • Maria Gjerpe says:

      Hei Ivar,

      Så bra du synes innlegget var velskrevet!

      Jeg håper du også fikk lyst til å prøve ut augmentet reality, eller utvidet virkelighet (https://no.wikipedia.org/wiki/Utvidet_virkelighet), som er det begrepet er oversatt med til norsk? Dette er teknologi vi kommer til å se mye mer av i fremtiden og som vil brukes ofte i helsefremmende tjenester.

      (Denne teksten er ikke ment å være vitenskapelig på noen måte, som du ser jeg har sagt noe om. Det kan komme i senere tekster/artikler. «Bad-ass» og «trigge» er nok ord yngre folk enn de eldre oftere bruker og er helt på sin plass i dette innlegget ved at de er med på å sette rammer og stemning. Alt i følge meg selv. Kom gjerne med noen andre forslag om du mener at disse ordene gjør at det blir vanskelig å fokusere på innholdet i teksten eller tar bort meningen med det teksten skal formidle. )

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *