"Lytt, del, delta og tenk nytt! Det gir gode, effektive løsninger. Jeg skriver om helse, samfunn og kommunikasjon." - Maria Gjerpe

"Lytt, del, delta og tenk nytt! Det gir gode, effektive løsninger. Jeg skriver om helse, samfunn og kommunikasjon." - Maria Gjerpe

Rituximabstudien – ikke mulig å påvise effekt

51

Skrevet den 21. november, 2017 av Maria Gjerpe

Del innlegget: TW FB

Konklusjonen er klar: Det er ikke mulig å påvise effekt av Rituximab på det utvalget pasienter som deltok i multisenterstudien, kalt RituxME, Dette ble offentliggjort av Olav Mella på denne ukens ME/CFS forskningskonferanse i Oslo. Den vitenskapelige artikkelen vil sannsynligvis bli publisert i første halvdel av 2018.

Professor Mella presenterte hovedkonklusjonen fra RituxME i dag.

Forskerne ønsker fortsette

Dette betyr ikke at Haukelandteamet har mistet interessen for å fortsette å forske, dersom de får mulighet til finansiering. Fase 2 av CykloME, en delstudie der pasienter er blitt behandlet med cyklofosfamid, viser lovende resultater. Cyklofosfamid virker «bredere» enn Rituximab, og er også en immunmodulerende medikament. (EDIT: Cycklo har en kvalmefremmende effekt, og den viser seg klinisk å være sterkere hos ME-pasienter enn hos kreftpasienter. Det vil derfor være utfordrende å blinde en eventuell 3-fase studie.) Dersom de finner en måte å skille pasientene i gruppen gjennom biologiske markører, vil de vurdere å teste ut Rituximab på en mindre subgruppe. Mella undertreker at de ikke anbefaler pasienter å hverken prøve ut Rituximab eller cyklofosfamid gjennom private aktører, slik de alltid har påpekt.

Hypoteser på «hvorfor» og puslespill

Før det finnes biologiske markører vet vi ikke hvilke pasienter som befinner seg i diagnosegruppen. Kanskje finnes det subgrupper av pasienter innenfor de canadiske kriteriene? Kriteriene er likevel nyttig som en måte å kunne sammenligne resultater fra de ulike studiene.

Det kan også være at det er forskjell på de pasientene som ble tatt ut til de første fasene og til den tredje. Seleksjon i de ulike fasene kan være ubevisst skjev av en eller annen grunn. Det er kanskje mindre sannsynlig. Det kan være at Rituximab ikke virker på ME-pasienter diagnostisert etter canadakriterier i det hele tatt. Det kan også være at det kun er et lite fåtall av pasientene, en subgruppe, som responderer positivt på Rituximab, og at dette er så få at de «drukner» når studiene blir større. På den annen side skal nettopp større studier hindre støy og gi sikrere funn.

Til slutt er det også slik at ingen enkeltstudie kan gi endelige svar. Vi blir «aldri» ferdig, men etter som vi finner flere funn, kan vi bli sikrere og sikrere. Tenk på «sannheten» som et puslespill. Det er mange brikker som skal på plass for å kunne se hele bildet.

Edit: Forfatter Jørgen Jelstad har skrevet en bloggpost som også tar for seg ulike sider av studien. Anbefales som lesing. Lenke nederst i denne posten.

Bakgrunn for RituxME

Så litt om bakgrunnen for denne studien, for den som ikke kjenner til den. Denne studien er en såkalt 3-fasestudie, der forskerne først har gjennomført en pilot i 1 fase. I 2 fase gjennomførte de en randomisert, kontrollert undersøkelse (RCT) på 30 pasienter. I 3 fase, kalt RituxME, deltok 152 pasienter i en RCT, multisenterstudie der 5 sykehus samarbeidet. Studiene er stringent og protokollmessig korrekt gjennomført ved å stadig øke omfanget og kompleksitet gjennom ulike faser. Forskningsrådet godkjente og fant studiedesignet godt og sterkt, men ønsket i utgangspunktet ikke bevilge midler til ME-forskning da søknaden fra forskerne til en 3-fase studie først kom. Mer om det senere.

Viktig biobank

Forskerne opprettet klokt nok en biobank som andre kan bruke i sin forskning. Materialet er hentet fra 6 ulike studier, 311 pasienter diagnostisert etter canadakriteriene, 255 friske. Materialet er godt karakterisert og forskerne har mye data om pasientene. Det gjør biobanken svært attraktiv. Så lang er det publisert to studier ut fra biobanken. Den første publiserte artikkelen viser funn som tyder på at et enzym, Pyruvat Dehydrogenase (PDH) er nedregulert og gir opphopning av melkesyre i stedet for energi.  PDH er et svært sentralt enzym i regulering av energibalansen. Den andre publiserte artikkelen viser at cytokiner hos pasienter med ME diagnostisert etter Canadiske kriterier gjenspeiler sykdommens alvorlighetsgrad. I tillegg foregår det i tilknytning til RituxME en multisenterstudie der Katarina Lien ser på en interessant utvikling av melkesyre hos pasientene etter repetert ergospirometri, en annen studie som skal se på endotelfunksjonen hos pasientene og en tredje som ser på mage/tarm-problematikk hos ME-pasienter.

Rituximab kan ikke vise effekt – kan kognitiv terapi det?

Nei, kognitiv terapi har det heller ikke vært mulig å vise har overbevisende effekt på sykdommen hos den pasientgruppen de har undersøkt i større studier, selv om forskerne i PACE-studien initialt hevdet dette. Andre forskere gikk her råmaterialet fra PACE-studien i sømmene. En lang dragkamp fulgte og gjennomgangen og kritikken ble viet et helt spesialnummer. Redaktøren konkluderte og karakteriserte studien som et lærebokeksempel på dårlig forskning. Debatten mellom forskerne og kritikerne av hvordan studien er utført og hva den betyr raser fortsatt. Det hindrer likevel ikke at konklusjonen er at kognitiv terapi ikke har overbevist som behandling som gjør ME-syke fysisk friskere. Kognitiv terapi har den samme, og milde, effekten på kreftsyke, MS-syke og ME-syke, nemlig at den kan være bra for å understøtte livsmestring når en er syk. For den som trenger slik bistand. Det er altså ikke vist at kognitiv terapi er behandling som gjør ME-syke fysisk friske.

Kognitiv terapi kan ikke vise overbevisende effekt – kan «stressteorien» støttes?

Her i Norge prøveforeleste  Vegard Bruun-Wyller (VBW) i 2007 for sin doktorgrad om temaet «Betydning av stressfaktor og psykiatrisk komorbiditet ved kronisk utmattelse». VBW fremsatte den gang teorien om «sustainable arousel», det at kroppen ikke klarer «slå seg av» og har siden jobbet i denne retning. I tillegg har VBW gjort et stort og godt stykke arbeid som har gitt biologiske/genetiske funn hos ME-pasienter. Han velger koble disse funnene til teorier om psykologiske mekanismer der «personlighet» troner på toppen, dersom jeg forstår ham rett.

Klonidin er et medikament som demper signaler fra det sympatiske nervesystem. Hypotesen var at dette ville gi symptomdemping. RCT-en NorCAPITAL fra 2014 skulle ved uttesting av Klonidin derfor nettopp bekrefte Bruun Wyllers teorier om «vedvarende stressrespons». I tillegg ble en rekke andre undersøkelser utført. 120 ungdommer deltok, inklusjonskriteriene var alder 12-18 år og med tilbakevendende utmattelse i tre måneder eller mer.

Denne studien, på lik linje med RituxME, kunne heller ikke vise til overbevisende funn. Teorien om at ME-pasienter har en vedvarende stressrespons ble ikke bekreftet. Tvert om fant forskerne blant annet ut at klonidin kunne ha en negativ effekt på den fysiske helsen til ungdommene.

Forskning lever i beste velgående og med full fart

I 2015 kom det velrenommerte Institute of Medicine (IoM) med sin rapport etter gjennomgang av et stort antall studier. IoM understreket fra sin side at pasientene i stor grad var både misforstått og feilbehandlet og at ME er en medisinsk – ikke en psykiatrisk eller psykologisk – sykdom.

Det finnes en rekke forskningsartikler som viser funn hos ME-pasienter diagnostisert med ulike kriterier. Etter å ha vært tilhører på forskningskonferansen i Oslo denne uken, er mitt inntrykk at forskere virkelig har blitt opptatt av og interessert i feltet. Det hersker en spent forventning over et nesten «åpent felt» der det er mye å forske på. Det forskes på alt fra pasienter og pårørendes opplevelser i helsetjenesten, rehabilitering, til genetiske studier, studier av energimetabolisme, biologiske markører, immunologiske faktorer og fekal transplantasjon. Det vil neppe overraske noen at den pasientgruppen vi har gitt diagnosen etter canadiske kriterier i dag, vil vise seg å feile ulike ting og derfor trenge ulik type medisinsk behandling.

Det å flytte fjell tar lang tid, krever fokus og at forskere er etterrettelige, deler data og er åpne for resultatene de finner, samtidig som de er i stand til å reflektere rundt resultatene og bygge videre på dem.

Raushet og respekt for stor fortvilelse

Pasienter, pårørende og behandlere som ønsker hjelpe sine pasienter, er fortvilede. Ikke uten grunn. Dette er en av veldig få kliniske studier hittil, altså studier som ser på behandlingsmuligheter. Rituximabstudien, fase 2, fikk mye oppmerksomhet. Den viste at 67% av pasientene hadde effekt. Slikt har vi aldri tidligere sett. Svært lovende for forskningsfeltet og jeg karakteriserte den selv som et sensasjonelt gjennombrudd i ME-forskningen.

Det har vært et urolig debattklima gjennom mange år rundt forståelsen av ME. Det er fruktbart å være uenige og diskutere, men personangrep og sverting av meningsmotstanderen er ikke greit. For meg personlig, og som utdannet lege med forskningsforståelse, var det å ha denne type debatt i seg selv svært overraskende da jeg startet blogge i 2009. Er det virkelig noe å debattere at vi trenger mer og bredere forskning, at vi må vite hvem vi forsker på og at en ikke må tukle med tallene? Enhver lege som er opptatt av kunnskap vil fremsnakke slike perspektiv.  Jeg skrev om dette i en tidligere post jeg kalte «Blodtåke».

Etter å ha vært tilstede på forskningskonferansen har jeg et klart inntrykk av at debatten er konstruert og at det gjennom disse årene kun er noen få som skaper mye støy så det ser ut til at hele fagfeltet er kaotisk. Slik er det ikke.

Jeg vet at pasienter og pårørende mister respekt og tillit. Det er ikke bra. Jeg regner med at slike «debatter» mellom helsepersonell og forskere (og gjerne også synsere fra andre fagfelt) der vi ser personangrep og insinuasjoner også skremmer vekk forskere fra feltet. Det er heller ikke bra.

Det positive er å jobbe for forskning

Det er selvsagt forferdelig trist at vi ikke nå sitter med en behandling som kan hjelpe alle de millioner syke verden over. Ingen kliniske behandlingstudier hittil, ikke Rituximab, kognitiv terapi eller Klonidin, har i større studier kunnet vise effekt på sykdommen slik at de syke blir friske eller langt friskere.

Det ble lagt ned en stor grasrotinnsats gjennom crowdfunding. 05.12.2012, dagen da Forskningsrådet i utgangspunktet avslo søknad om midler til RituxME ble ideen om å selv samle inn midler formidlet. Forskningsrådet mente studiedesignet var stødig og godt, selv om de ikke kunne prioritere midler til ME-forskning. Jeg startet og gjennomførte MEandYou i min første, friske tid. 5000 donorer fra mer enn 49 ulike land klarte skaffe 3.1 millioner forskningskroner på drøye 90 dager. En rekord. Langt fra nok penger, men det gjorde at flere baller begynte å rulle og studien ble til slutt finansiert med mange, ulike kilder. Du kan se/høre/lese om dette i en TEDxTalk  Jeg er uendelig stolt over pasientgruppen. Fy søren. Der er det mye mot, mestring og styrke.

Det er veldig mange som er skuffet og fortvilet nå. Den følelsen deler jeg. Derfor er det så viktig å løfte blikket; Denne studien og arbeidet rundt den var, ER viktig. Uansett resultatet fra den kliniske utprøvingen. Studien har ført til at en biobank ble opprettet, slik at mange kan forske videre. Dette har foreløpig ført til 2 positive studier som jeg har lenket til over. Flere studier kommer. Ikke minst har aktiviteten rundt Rituximabstudiene ført til at store forskergrupper verden over har fattet interesse for feltet. Det forskes mye internasjonalt og aldri har aktiviteten vært større. Ofte hører jeg fra pasienter at det er blitt en litt annen holdning når de møter helsetjenesten i dag enn for få år tilbake. Pasientgruppen som helhet har endelig begynt å få oppmerksomhet og dedikasjon, selv om de riktig store forskningsmidlene fortsatt mangler.

Så – Ikke mist håpet! Ta vare på hverandre. Lev livet best mulig, her, nå. Støtt forskningen på feltet. Forskerne VIL fortsette forske. Vi VIL finne svar.

Edit: Forfatter av boken «De bortgjemte», Jørgen Jelstad har også blogget om resultatene, «ME-studien på Rituximab er negativ». Anbefales når du ønsker dybdeinformasjon, andre vinklinger og refleksjoner.

51 Responses to Rituximabstudien – ikke mulig å påvise effekt

  1. Pingback: Rituximab non è efficace nella ME/CFS – paolomaccallini

  2. Tore Nyborg says:

    Takk for en godt skrevet informativ artikkel.

  3. Cathrine says:

    Tusen takk for at du kom så kjapt på banen med en god og grundig bloggpost! Det er veldig fint å ha noe å vise til, noen som klarer å forklare dette skikkelig.

    • Maria Gjerpe says:

      Takk for det, Cathrine. Jeg kunne velge mellom å gå dypt inn i denne studien, eller forsøke sette dette funnet inn i sammenheng med andre funn. Jeg valgte det siste.

  4. Eva says:

    Tack för info! Är det bekräftat att Rituximab inte fungerar bättre än placebo eller var det att man inte nådde de 50% som var målet som gör att studien bedöms som negativ?

    • Maria Gjerpe says:

      Hei Eva,

      Det kan jeg ikke si noe om nå, men det vil bli redegjort for i artikkelen, når den kommer i første del av 2018.

      • Eva says:

        Tack för ditt svar! Jag tolkade att du använde uttrycket «nullstudie» som att Rituximab inte har visat sig ha signifikant bättre resultat i jämförelse med placebo, är det riktigt eller menar du något annat när du skriver nullstudie?

        Har tidigare fått information om att det även skulle finnas en målsättning för studien som innebar 50% respons (vilket var orsaken till att jag ställde min första fråga). Nu framstår det dock som att detta inte är riktigt utan snarare ett missförstånd.

        Tack återigen för ditt inlägg!

  5. Herdis Davidsen says:

    Det vil bli viktig å se på forskjellene når det gjelder inkludjonskriterier mellom fase-2 og denne studien. Det kan bidra til å identifisere subgrupper mht. hvem som bør få prøve Ritux eller Cyklofosfamid. Så må vi bare håpe på snarlig behandling for alle!

    • Maria Gjerpe says:

      Takk for kommentar Herdis.

      Det flotte med flere forskerøyne og interesserte på feltet er nettopp at vi begynner se studier på ulike biomedisinske/biologiske markører.

      Leddgiktpasienter bruker Rituximab som en del av sin behandling, men Rituximab virker kun på de seropositive pasientene.

      Leddgiktpasienter deler vi inn i subgruppene seronegative og seropositive. Alle har leddgikt. Hos de seropositive kan man påvise en biologisk markør. På samme måte som for leddgiktpasienter, kan det være slik for ME-pasienter også. Det vet vi ennå ikke.

      Forskerne som påviste Rituximab som medikament virksomt for leddgiktpasienter har uttalt at de ikke ville kunne klare dette i en studie dersom de ikke på forhånd hadde kunne skille pasientgruppen ut fra biomarkører.

  6. Tusen tack för en klok sammanfattning. Idag gråter vi alla, men imorgon är en ny dag och då tar forskarna och de sjuka nya tag.

    • Maria Gjerpe says:

      Anja,
      denne pasientgruppen viser en stoisk ro og et ufattelig mot og håp, til tross for mye motstand og uforstand. Jeg er stolt.

      Ja. Forskningsfeltet er heldigvis nå langt mer fylt av forskere som er interesserte. Det er bare til å ta fatt på nye oppgaver. Slik er jo forskning. Man bygger sten for sten og negative funn er også funn, samtidig som de negative funnene får en til å reflektere i litt nye retninger.

  7. Villblomsten says:

    Takk Maria

    ( så utrolig trist .. )

    • Maria Gjerpe says:

      Villblomsten,
      Ja. Det er trist. Det er veldig trist fordi det har blitt forsket så lite, og spesielt er det gjort svært få behandlingsstudier.

      Når vi vet at det er lite midler på feltet, ville det selvsagt vært fantastisk om en nå kunne bekreftet en behandling som virksom for mange ME-pasienter.

  8. jorunn says:

    Takk dette trengte jeg å lese akkurat nå. Er bare så trist og lei meg akkurat nå. Litt oppmuntring ble dette tiltross for et negativ forsknings studie.

    • Maria Gjerpe says:

      Jorunn,

      Ja, det har skjedd og skjer mye på forskningsfronten nå. Vi krysser fingre og forskerne jobber hardt for å finne løsninger som hjelper pasienter til å bli friske.

  9. Antikris says:

    Tusen takk for informativ artikkel! Og for at den kom så kjapt!

    • Maria Gjerpe says:

      Takk, Antikris.
      Forsøkte å skrive raskt, under forskningskonferansen, da jeg vet mange som var hjemme var spente. Da ble det ikke alt i nærheten av perfekt, men heldigvis har folk kommentert på rettelser underveis i kommentarfeltet. Det er jeg takknemlig for.

  10. Adrian says:

    Har selv tatt behandling privat med Ritiximab, uten bedring. Vet om mange med samme utfall, så ble ikke overrasket over å høre at responsraten ikke var så høy som håpet.
    Likevel utrolig, utrolig fortvilende! Forskning tar jo så lang tid – og som syk er det så vanskelig å forholde seg til 🙁

    • Maria Gjerpe says:

      Ja, Adrian, forskning tar alt for lang tid når en selv er syk.
      Samtidig er det så mye en skal finne ut av – og så veldig, veldig lite midler til dette feltet med forskning på en livsødeleggende sykdom.

  11. Anna-Pia Häggkvist says:

    Veldig flott oppsummering av et litt nedslående resultat….Din innsats Maria gjør en forskjell❤

  12. Geir says:

    Takk! Lykke til! Disse pasientene og vi som pårørende trenger håp om at det vil komme behandling som fører dem tilbake til livet!

    • Maria Gjerpe says:

      Geir – ja, det er ikke å ta for hardt i.

      Heldigvis opplever jeg, og mange andre med meg, at forskningsfeltet nå virkelig begynner å bli interessant for mange flere enn for kun få år tilbake. Når mange nok leter, vil de til slutt finne.

  13. Cathrine says:

    Takk for rask og god oppsummering av trist resultat, men likevel med håp for videre forskning og ‘fred’ i de ulike leire.

    • Maria Gjerpe says:

      Cathrine – det er nok veldig få som skaper disse skinndebattene med personangrep. Jeg har skrevet om noe av det jeg synes er problematisk her: http://bit.ly/2znWTcv

      På forskningskonferansen jeg var på denne uken var det uenighet, men fred og fordragelighet og nysgjerrighet på hverandres vinklinger. Flere sa i plenum som avslutning at det å lytte til andres forskning gjorde at de nå stilte spørsmålstegn ved egen. Slik utvikles vi.

  14. ing-marie says:

    Vad jag förstod så var det en lägre dos som gavs i Fas 3 Studien än i Fas 2, kan inte det vara en orsak till att man fick sämre resulat än Fas2?
    Tänk om det är doseringen som är avgörande, då är det verkligen negativt att man tappar tron på RituME?

  15. Silje says:

    Jeg vil tro at å halvere vedlikeholdsdosene er årsaken til at dette ble en negativ studie. utrolig synd å endre doser i en 3 fase studie 🙁
    Jeg har selv tatt Rituximab privat og er ikke overrasket over studieresultatene. Tilnærmet ingen av de som har gått privat har hatt effekt, og man ser mye bivirkninger av denne type medisin!
    Spent på fremtiden, krysser alt jeg har for at de finner noe som kan hjelpe oss.

    • Maria Gjerpe says:

      Silje; det blir rene spekulasjoner om en høyere vedlikeholdsdose ville gitt annet svar, men dette er nok noe forskerne selv har stilt spørsmål ved. Kanskje vil dette komme med i artikkelen når den blir publisert som noe de diskuterer?

      Mella formidlet på forskningskonferansen at siden medikamentet er så kostbart var det også en faktor som spilte inn på valgene de tok, dersom jeg oppfattet ham rett.

  16. Mats says:

    Hei

    Takk for oppsummeringen. Er det planlagt noen nye studier utifra funnene som er gjort på svikt i funksjonalitet i motokondrie?

    Kunne en randomized placebo-controlled sulfuraphane-studie (fra brokkolispirer) f.eks være aktuell? Eller andre matvarer man vet styrker/reparerer mitokondrie? Trenger jo ikke å være så veldig dyrt heller.

    Mvh
    Mats

  17. Silje says:

    Så du godtar ikke kommentarer som går på åpenbare kritikkverdige forhold om studien? Det faktum at de har halvert vedlikeholdsdosene skal ties ihjel mener du? Spesielt.

    • Maria Gjerpe says:

      Hei Silje. Jeg holder ikke tilbake kommentarer, kommentarfeltet mitt er åpent og alt legges rett ut, men det hender at spamfilteret gjør det. Denne gangen skjedde det, uvisst av hvilken årsak.

      Det er imidlertid svært sjeldent filteret holder tilbake kommentaterer som ikke er spam og det er sjeldent jeg selv sjekker manuelt. Det er årsaken til at din første kommentar ble hengende en liten stund, ikke fordi din kommentar på noen måte ble oppfattet som «farlig» og må «gjemmes bort».

  18. Maj says:

    Er der nogen som er blevet mere syge af rituximab behandling?

    • Maria Gjerpe says:

      Hei Maj,

      Det har jeg ikke innsikt i. Dersom det er tilfelle, vil nok dette bli rapportert i selve artikkelen, som er antatt å komme i første halvdel av 2018.

  19. Har veldig sans for ditt utgangspunkt og dine holdninger til ME-spørsmålet. Helt enig i at debatten er ubalansert og profesjonskamp som ingen pasienter tjener på.
    At kognitiv terapi ikke kan reparere ME er for meg en litt for bastant konklusjon. Jeg har selv hatt ME og har reparert meg selv med egenutviklet kognitiv metode i mangel av ytre hjelp. Bestemte meg i kjølvannet av det for å starte som behandler så jeg kunne hjelpe andre. Må dog påpeke at metoden både har likheter og store ulikheter til annen kognitiv terapi.
    Har fulgt med i debatter og studier i over 15 år, som behandler med mange ME-pasienter i disse årene. Hypotesene er mange og gode, men jeg savner fokus på hva ME egentlig er og hva årsaken er. I stor grad handler tiltakene som hittil er forsøkt om symptombehandling slik jeg ser det.
    Selv bedriver jeg årsaksbehandling hvor det å dempe symptomer er en mindre viktig del av bildet. Samtlige av mine ME-pasienter har blitt bedre og noen helt bra. Spennet av pasienter er stort fra alle grader av ME, fastslått av spesialister. Både barn, ungdom og voksne.
    Mitt hovedfokus er å lære pasientene å skifte fra sympatikus til parasympatikus ved hjelp av viljen både kognitivt og somatisk i de situasjonene de til enhver tid befinner seg i. Alt i den hensikt å styrke immunforsvaret og kroppens evne til å rehabilitere seg fra den infeksjonen ME i utgangspunktet er. Ved bevisstgjøring på hva som styrer infeksjonsnivået både psykisk og fysisk klarer pasientene med trening selv å skifte nervesystem og dempe symptomene. Jeg snakker da hverken om yoga eller mindfullness, men tvertimot fjerning av årsaker til at ME-symptomer blir forsterket i forskjellige situasjoner.
    Hvis forskerne kunne tatt utgangspunkt i teorien om en infeksjonstilstand som er kronisk og hatt nervesystem-skifte som fokus både kognitivt og medikamentelt så hadde det vært en lovende retning å gå i. Jeg velger bevisst å fortsette å utvikle min metode og rekrutterer behandlere for etter hvert å kunne tilby mange flere behandling som viser seg å være lovende.
    Om skolemedisinen vil være med så er de velkommen, men jeg ser at det tar tid å bygge posisjon nok til å nå frem. Hvis jeg kan vekke litt interesse hos deg så kanskje det kan bidra til en positiv utvikling.
    HVis du ikke ønsker å legge dette innlegget ut så er det helt greit for meg. Viktigst er om jeg kan skape litt interesse hos deg for eventuelt å kunne være med å bidra til en dreining i en retning som har vist lovende resultater.

    • Maria Gjerpe says:

      Hei Jørn,
      Takk for lang kommentar.

      Først – Jeg kommenterer den (nyeste) forskningen som er gjort, etter gode, forskningsmessige retningslinjer, som randomiserte, placebokontrollerte studier på temaet.

      Her er det ikke overbevisende funn om at kognitiv terapi har bedre effekt på ME-pasienter enn på andre pasienter med kroniske sykdommer; det vil si at den for noen kan fungere godt som mestring i en vanskelig situasjon. Det er også slik at de små funnene en finner, også i seg slev er gjenstand for debatt, så vi sitter igjen med lite håndfast her. Les gjerne bloggposten igjennom og lenkene jeg har lagt inn for å sette deg inn i feks den «store studien som skulle vise at kognitiv terapi fungerer» – PACE-studien.

      Dessverre liker forkjempere for kognitiv terapi vri på sannheten og sier ofte slike ting som «Det eneste som har vist seg ha effekt på ME er kognitiv terapi.» Som du ser er dette i beste fall å lure pasienter. I verste fall vil det kunne føre til at pasienter får et falsk håp om å bli friske og når de ikke blir det, føre til at pasienter får skyldfølelse. Det bekymrer meg og det bør bekymre alle som behandler pasienter.

      Dernest – Dersom du mener at du har resultater som er lovende – er det fantastisk. Mange millioner kroner og mange forskere leter jo etter svar. Millioner av pasienter vil gjøre mye for å bli friske. Jeg synes derfor du har et faktisk ansvar for å gjøre tallene dine tilgjengelige og å forske etter stringente kriterier, slik at a) Vi kan se om resultatene er signifikante b) Andre kan replisere studien og derved gjøre funnene sikrere. Hva dette feltet trenger mye mindre av, er udokumentert synsing. (Beklager å si det så direkte, det kan være du er inne på noe, men slik er det med utvikling. Kun forskning og kunnskap flytter dette, og andre, medisinske fjell. )

      Til slutt – Som jeg også har sagt i en annen kommentar: Alle kommentarer legges rett ut på bloggen. Jeg har ikke noe behov for å drive sensur. Det hender spamfilteret stopper kommentarer det synes er mistenkelige. I løpet av de 8 år jeg har blogget, har jeg slettet to kommentarer. Den ene en drapstrussel (ikke mot meg), den andre en nedsettende kommentar om en av de andre som deltok i kommentarfeltet. Her skal folk oppføre seg skikkelig og holde seg så mye som mulig til sak.

  20. Anita Victoria Eliseussen Ingvaldsen says:

    Godt å høre fra deg igjen. Og takk for at jeg fikk hjelpe deg med å oversette tekster du trengte på engelsk. Det var en glede oppi smerten. Fikk med meg flere som donerte fra andre land.
    Du har vært så utrolig flink og takker deg så for den jobben du har gjort og fortsatt gjør. Tusen tusen takk. Stor klem fra Anita VE.Ingvaldsen.

    • Maria Gjerpe says:

      Kjære Anita,
      Tusen takk for at du hjalp til med oversettelsen av tekster. Det var fantastisk og gjorde at jeg kunne nå ut til mange land. Mange kom til meg med tekster og videoer de på eget initiativ hadde oversatt. Mitt budskap i MEandYou var at alle kunne gjøre det de kunne gjøre med de de hadde for at vi nådde målet om å sikre finansiering til fase 3 av Rituximabstudien

      Det er helt utrolig at det for eksempel ble en pressemelding på 11 språk. Det sier mye om det internasjonale engasjementet om å forske på ME.

      MEandYou – pressemeldinger på 11 språk

  21. Mette Eggehagen says:

    Har selv hatt diagnosen ME i 25 år som nå er gjort om til MS de siste to årene. Kognitiv terapi har ikke hatt noen effekt på meg. Er opptatt av årsakene til ME og også MS, som jeg tror er to sider av samme sak. Jeg er overbevist om at årsaken er viral, Epstein Barr, div. herpesvirus i tillegg til miljøbelastninger m.m. og at det er fullt mulig å bli frisk ved kostholdsomlegging og målrettet behandling av de underforliggende årsakene. Har vært min egen «forsker» i alle disse årene og fått tilbake mye av livet ved hjelp av det overfornevnte. Hadde stor tro på Rituximab, så veldig synd for alle som ventet spent. Til syvende og sist må vi alle ta ansvar for egen helse og ikke miste troen på at det er mulig å bli frisk.

    • Maria Gjerpe says:

      Takk for kommentar, Mette.
      Ja, det er mye vi ennå ikke vet om denne sykdommen, og ja, det er mange likheter mellom de MS og ME. En dag finner vi ut av dette. I dag vet vi mye mer enn hva vi visste for fem år siden.

      Jeg pleier si at det er om å gjøre å holde fast på håpet, leve livet så godt en kan, her. Nå. For uten håp er det ingenting.

  22. Pia Anette says:

    Kære Maria
    Hvordan har du det selv idag?
    Har du det stadig godt efter rituximab behandling?
    Min datter har nu fået de to første doser i Norge privat og er meget dårlig,er i syv sind om vi skal fortsætte behandlingen. Det er kun blevet værre indtil videre.
    Tak for din indsats på området

    • Maria Gjerpe says:

      Hei Pia Anette,
      Takk for omsorg og skulderklapp.

      Det er trist å høre om din syke datter. Jeg håper forskerne snart finner ut av noe som kan hjelpe mange syke til å bli friskere eller langt friskere.

      Hverken forskerne eller jeg anbefaler at noen oppsøker privat klinikk for å få satt Rituximab. Det betyr ikke at jeg ikke har stor forståelse for valget til den som gjør det. I tillegg til at en ikke har oversikt over hvilke bivirkninger Rituximab kan ha på ME-pasienter, er det også en stor påkjenning for den syke å både reise og å få Rituximab. Det kan føre til forverring i deg selv.

      «Hvordan går det, Maria» er et spørsmål jeg for lenge siden bestemte meg for ikke å besvare av ulike årsaker. Siden jeg fikk så ofte spørsmål om dette, lagde jeg en bloggpost du kan lese her:

      Til den som lurer på hvordan det går

      Når det gjelder mitt profesjonelle arbeidsliv er jo den oversikten åpen for alle som vil se og den finner du her: https://www.linkedin.com/in/mariagjerpe/

      Ønsker dere alt mulig godt – og hold fast i håpet. Uten håp er det lite. Hils din datter med en varm klem.

  23. Paul says:

    Trist for alle som har trudd og håpt på denne studien. Har fylgd med på dette lenge og synest det vart for tidleg gjeve eit altfor positivt inntrykk. Får håpa at ein for framtida er litt meir varsame med det. I ditt innlegg vert og dette med kognitiv terapi teke opp. Det har vel ikkje noke med denne studien å gjera. Er godt kjend med ueinigheten om årsak m.m. Det er ødeleggande for mogelegheit en til å finna ei løysing etter mitt syn. Det er berre trist å lesa om dette, og følest meir som hakk i plato.

    • Maria Gjerpe says:

      Hei Paul,

      Jeg har valgt å lage en superkort oversikt over det vi vet på feltet ut fra de kliniske behandlingsstudiene vi har gjennomført her i Norge. Det er jo min bloggpost, den som ønsker lese den, kan, og andre bloggere kan velge å fokusere på andre ting og temaer.

      Inntrykket du sitter med er det vanskelig å gjøre noe med, men det som har vært skrevet om og rapportert fra er selve forskningen, resultatet fra de ulike fasene av forskningen på Rituximab og erfaringene pasientene hadde fra tidlig fase. Å holde tilbake informasjon ville være underlig.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *